Psykisk helsearbeid for voksne

Her får du oversikt over ulike andre aktører og tilbud som supplerer kommunens tilbud. Det faglige grunnlaget som utviklingen av kommunens tilbud og hjelpen til den enkelte bygger på, beskrives, før det gjøres rede for utvalgte tema som er viktige for alle innbyggere som har psykiske helseutfordringer. Deretter beskrives hjelpetiltak og satsningsområder fordelt på hovedforløpene, som er en kategorisering av alvorlighetsgraden av helseutfordringene.

For å tydeliggjøre innsatser knyttet til ulike behov, brukes inndeling i 3 forløp:

Hovedforløp 1: Milde og kortvarige helseutfordringer
Hovedforløp 2: Kortvarige alvorlige og langvarige/moderate helseutfordringer
Hovedforløp 3: Alvorlige langvarige helseutfordringer

Et grunnleggende prinsipp er at alle innbyggere skal ha likeverdig tilgang på kommunens ordinære tjenestetilbud, når behovet tilsier det. Samtidig må særskilte tilbud, slik som psykiske helsetjenester, gis når det er behov for tjenester utover de ordinære tilbudene.

I kommunalt rus- og psykisk helsearbeid er det den individuelle kartleggingen sammen med innbyggeren som søker hjelp, og vurdering av funksjonsnivå knyttet til rus- og psykiske helseutfordringer som ligger til grunn for vurdering av behov og tiltak. Det vil være glidende overganger mellom de ulike forløpene, og den enkeltes behov og situasjon kan raskt endre seg. Dette krever tjenester som er preget av lett tilgjengelighet og fleksibilitet.

Aktører og tjenester

Psykisk helsearbeid til voksne omfatter hjelp til innbyggere over 18 år som har psykiske helseutfordringer. Psykisk helsearbeid utføres av mange aktører, både frivillige, organisasjoner og det offentlige i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Lag og organisasjoner: Å delta i frivillige og ideelle organisasjoner, selvhjelpsgrupper eller andre tilbud, kan bidra til god psykisk helse, ved å gi mening i livet, styrke en positiv identitet og bidra til økt samhørighet, ved at en aktivt deltar i samfunnet. Mange lag og organisasjoner har tilbud som er åpne for alle. Sandnes kommune samarbeider med ulike organisasjoner som utgjør et vesentlig supplement eller alternativ til hjelp fra kommunen.

Fastlege er for de aller fleste første kontaktpunkt ved psykiske helseutfordringer og hjelper mange. De kan følge personer og familier over tid og bidra til helhetlig hjelp. Fastlegen er også en viktig samarbeidspart for kommunale helsetjenester og tjenester fra spesialisthelsetjenesten.

Kommuneoverlegen har det øverste medisinskfaglige ansvaret for psykisk helsefeltet i kommunen og bistår virksomhetene med medisinskfaglig rådgiving. Myndighet til å fatte vedtak om tvungen legeundersøkelse ligger til kommunelegen.

Mestringsenheten har ansvar å vurdere, tildele og gi psykiske helsetjenester til voksne over 18 år. Tilbud er både for innbyggere som har begynnende psykiske helseutfordringer og for innbyggere med alvorlige, langvarige og sammensatte psykiske helseutfordringer. Mestringsenheten har utviklet sine helsetjenester i tråd med kunnskapsbaserte modeller og nasjonalt anbefalte tiltak. Hjelp fra Mestringsenheten er gratis, uten ventetid og baserer seg på hvilken type hjelp den enkelte ønsker og har behov for. Det er ikke krav om henvisning fra lege, eller diagnoser for å få hjelp.

Samordningsenheten tildeler helse- og omsorgstjenester til voksne som ytes fra EHR (Enhet for hjemmetjenester og Rehabilitering), EFF (Enhet for Funksjonshemmede) og Enhet for sykehjem. I dette ligger også vurdering av tjenester til eldre med sammensatte behov.

Helse- og omsorgstjenestene i Sandnes yter tjenester til innbyggere uavhengig av diagnoser og møter mange som har psykiske helseutfordringer. Alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten må derfor ha grunnleggende kunnskap om psykisk helse.

Legevakten gir akutt medisinsk nødhjelp til personer som oppholder seg i Sandnes. Jæren Øyeblikkelig Hjelp er organisert under legevakten og gir akutt døgntilbud til innbyggere med kjente diagnoser, også rus og psykisk helseutfordringer.

Spesialisthelsetjenesten har ansvar for psykisk helsevern i sykehus og DPS (distriktspsykiatriske senter). Dette gjelder både utredning, poliklinisk behandling og døgnbehandling. Lov om psykisk helsevern gir anledning til å anvende tvang i særskilte tilfeller.

NAV og Boligtjenesten yter ikke helsehjelp, men er viktige aktører for å gi helhetlig hjelp til innbyggere med psykiske helseutfordringer.

Faglig grunnlag

Mestringsenheten har et felles faglig grunnlag for hjelpen som gis til den enkelte og for utviklingen av nye tilbud. Dette verdibaserte grunnlaget heter Recovery, og bygger på omfattende forskning som viser at innen psykisk helse er verdiene håp, identitet, samhørighet, mening i livet og selvhevdelse/empowerment, avgjørende for den enkeltes bedringsprosess. Mestringsenhetens tilbud er recoverystøttende og har derfor fokus på å hjelpe den enkelte med å styrke disse verdiene i sitt liv.

Gjennom et systematisk arbeid som har pågått siden 2012, har Mestringsenheten jobbet med å styrke recoveryverdiene i sine tilbud og i hvordan innbyggerne blir møtt og får hjelp. Det er også sentralt at innsatsen rettes inn mot å hjelpe innbyggere med å delta i samfunnet.
Recoverygrunnlaget er helt i tråd med satsningen i alle tjenester i Helse og velferd som legger vekt på mestringsperspektivet og «hva er viktig for deg?».

Psykisk helse for voksne - felles for alle forløp

I dette avsnittet beskrives tematiserte utfordringer og innsatser som gjelder for alle innbyggere med psykiske helseutfordringer uavhengig av forløp eller situasjon. Avsnittet henger også sammen med kapittel om befolkningsrettede helsefremmende tiltak, men er mer konkret.

Bolig

Å ha et godt sted å bo er helt grunnleggende i menneskers liv. FNs menneskerettigheters artikkel 25 beskriver betydningen av bolig som grunnleggende for den enkeltes levekår sammen med tilgang til mat, klær, helsetjenester og utdanning. Sandnes kommune har jobbet systematisk med boligsosialt arbeid over flere år, men fortsatt er det innbyggere som er uten bolig.

En god bolig handler både om selve boligen og den støtten som trengs for bo over tid. Det er et mål i Sandnes at flest mulig skal bosettes i ordinære boliger i ordinære bomiljø. Hjelpen som ytes skal bidra til selvstendige liv. I tillegg har kommunen omsorgsboliger og institusjonsplasser for innbyggere med alvorlige psykiske lidelser.

Utfordringer

Det er behov for å øke kapasiteten på egnede kommunale boliger til innbyggere med rus og/eller psykiske helseutfordringer. Det er innbyggere med ROP-lidelser eller samtidige rus- og psykiske helseutfordringer som oftest er bostedsløse og som har få tilbud i det private leiemarkedet. Kommunens ansvar for å fremskaffe egnede boliger er derfor i særlig grad knyttet til disse gruppene.

Eksisterende tiltak

• Sandnes kommune - Boligsosial handlingsplan har strategier og tiltak for å øke
  boligporteføljen. Planen revideres i 2023.
• Det er startet opp utviklingsarbeid for å sikre at prinsippene for Housing First skal ligge til
  grunn for all bosetting.

Videre satsninger

• Videreføre satsninger i boligsosial plan og investeringer til boligsosial kapasitetsøkning i hht
  Handlings- og økonomiplanen for å nå målet om nullvisjon for bostedsløshet. 
• Videre utvikling av kompetanse og samarbeid innen Housing First som grunnleggende
  prinsipp og metode i kommunens bosetting av alle innbyggere som strever med å bo.
• Styrke nabolagsarbeid
• Sikre at kommunen ivaretar ansvar og oppgaver som ligger til ny boligsosial lov.

Arbeid, aktivitet og deltakelse

FNs bærekraftsmål artikkel 8 viser at det er avgjørende for alle mennesker å ha et verdig arbeid. Recovery-forskning viser at opplevelse av samhørighet er en viktig faktor i gode bedringsprosesser. Samhørighet handler blant annet om å delta i aktiviteter, arbeids- og samfunnsliv og ta utdanning. Det handler om å ha roller som gir positiv identitet og bedre sosiale vilkår. Å legge til rette for dette krever samarbeid mellom dem det gjelder; frivillig sektor, arbeidsgivere, NAV og tjenester innen psykisk helsearbeid. Det er behov for å utvikle og ta i bruk metoder for å styrke innbyggeres tilknytning til arbeid og aktivitet og utvikle gode lokalsamfunn der alle kan delta.

Utfordringer

Brukerplan (2018) og andre kartlegginger viser at om lag 25 prosent av de som mottar psykisk helsetjenester er i ordinært arbeid. Nær 60 prosent av de kartlagte har midlertidige eller varige trygdeytelser. Om lag 30 prosent har ikke meningsfull aktivitet i hverdagen. Psykiske helseutfordringer er en hyppig årsak til at unge blir uføre.

Eksisterende tiltak

• Ordinære ordninger og tiltak i NAV, blant annet arbeidspraksis, jobbmentor, VTA mv.
• IPS-Ung – et samarbeidstiltak mellom NAV og Mestringsenheten med mål om at unge voksne med rus og eller psykisk helseutfordringer kommer i ordinært arbeid.
• Recoveryhjelpa, et tiltak i Mestringsenheten der erfaringskonsulenter hjelper innbyggere å
  finne meningsfull aktivitet, eller å bli frivillige, i lag og organisasjoner i samfunnet.
• Prosjekter og innsatser i samarbeid med ideelle organisasjoner: Blant annet Crux Ung, Blå
  Kors og A-larm
• Frivillighetsdialogen, er treffpunkt som arrangeres av Mestringsenheten, der frivillige og
  ideelle organisasjoner som har tiltak på rus, psykisk helse og integreringsfeltet møtes for
  samarbeid og samskaping av nye tilbud.
• Samarbeid med Jæren Recovery College
• Prosjektet sosiale tjenester i Sandnes, der NAV-veiledere er til stede i noen av
  Mestringsenhetens avdelinger og gir direkte hjelp, råd og veiledning.

Videre satsninger

- Sikre at alle som arbeider med innbyggere som har psykiske helseutfordringer sammen med innbyggeren selv, kartlegger ønsker, behov og muligheter for aktivitet og arbeid og bidrar til realisering.

- Prosjektet Inkludert, et samarbeidsprosjekt mellom Blå Kors og Mestringsenheten, der målet er å tilby arbeid og aktivitet uten kriterier for inntak.

- Aktivitetsprosjekt for samordning av aktivitet i Mestringsenheten, der målet er å tilby
aktivitet som behandling for rus og eller psykiske helseutfordringer, inkludert høyintensitetstrening, hverdagsaktiviteter og hjelp til deltagelse i samfunnet.

- Ungdomsgarantien i NAV

- Ta i bruk nye kunnskapsbaserte modeller og utvikle nye tilbud basert på innbyggernes behov.

Helhetlige tjenester for voksne

Utfordringer

Virksom hjelp krever ofte samarbeid med andre tjenester i og utenfor kommunen, frivillig sektor, med arbeidsplasser, familie og nettverk. Revisjoner i kommunen viser at det er utviklet  gode strukturer for helhetlig hjelp til innbyggere med rus og eller psykiske helseutfordringer, likevel må samhandlingen styrkes for å gi rett og helhetlig hjelp. I enkelte saker er det utfordrende å finne fram til den beste helhetlige hjelpen for personer som har psykiske vansker som tilleggsutfordringer til/samtidig med somatisk lidelse eller psykisk utviklingshemming. Videre kan overganger fra tjenester til barn og unge til voksen-tjenester være utfordrende, både for den unge, for de pårørende og for tjenestene. Kommunen har fokus på å fortsette, og videreutvikle, samarbeidet om helhetlig koordinert hjelp.

Eksisterende tiltak

• Organisering i robuste virksomheter med tydelige målgrupper.
• Rutine for samordning av tjenester gir tydelige ansvar og mindre rom for å skyve innbyggere mellom tjenestene.
• Samarbeidsavtaler for å sikre overganger mellom tjenester i Oppvekst og Helse og velferd.
• Sosiale tjenester- samarbeidsprosjekt mellom Mestringsenheten og NAV, der NAV gir NAV-tjenester i Mestringsenhetens avdelinger.
• Fokus på individuell plan og samarbeidsplan – Målsettingen er at alle som har enkeltvedtak
  om rus og eller psykisk helsehjelp får en plan, for å kvalitetssikre dokumentasjon og
  koordinering av tjenestene.
• Samling for fastleger med informasjon om kommunens tjenester, i tillegg til jevnlige
  nyhetsbrev.
• Helsefellesskap - kommunen deltar i organ for samarbeid mellom spesialisthelsetjenester og
  kommuner. Alvorlige psykiske lidelser og rus er et prioritert område med egen
  tjenestemodellgruppe.
• Psykrussan – faste samhandlingsmøter mellom kommunen og sykehuset for å løse
  utfordrende saker, informere hverandre og legge grunnlag for samarbeidsprosjekter.
• Deltagelse på kommunens tjenesteinfo-dag der virksomhetene kan bli bedre kjent med de
  ulike tjenestene.

Videre satsninger

• Tiltak for å utvikle felles kunnskapsgrunnlag og forståelse i kommunale tjenester som yter tjenester til innbygger med psykiske helseutfordringer, herunder kompetanseutvikling i traumebevisst omsorg.
• Sikre systemkunnskap – kunnskap om hverandre gjennom arenaer for deling. Vurdere nye
  arenaer/metoder for å dele kunnskap om hverandre.
• Kompetanseutvikling i tråd med Strategisk kompetanseplan i Helse og velferd og
  virksomhetenes kompetanseplaner.
• Implementere nye vedtatte rutiner for samhandling mellom kommunale tjenester for voksneog politiet.
• Revidere og følge opp rutiner for samhandling mellom Enhet for hjemmetjenester og
  rehabilitering, Enhet for funksjonshemmede, Samordningsenheten og Mestringsenheten
  rundt innbyggere med rus og psykiske helseutfordringer.
• Sandnes kommune skal satse på samhandlingsmodellen «Bedre tverrfaglig innsats», BTI, der alle tjenester som samhandler med barn, unge og foreldre bidrar.
• Årlig samhandlingstreff med spesialisthelsetjenesten.
• Samordnede tjenester – sikre implementering og oppfølging av nye lovkrav for samordning av tjenester.
• Ta i bruk nye kunnskapsbaserte modeller og utvikle nye tilbud basert på innbyggernes behov.

Brukermedvirkning og samarbeid med innbyggere om hjelpen

I tråd med verdigrunnlaget i Helse og velferd skal all hjelp og mål planlegges sammen med den det gjelder med utgangspunkt i «Hva er viktig for deg?».
Mestringsenheten benytter Feedback informed treatment, FIT, i samarbeid med innbyggerne som mottar hjelp, og justerer hjelpen ut fra tilbakemeldingene. Erfaringskonsulenter og helsepersonell med egenerfaring, bidrar til økt fokus på brukermedvirkning og recovery. Mestringsenhetens erfaringsråd har representanter fra organisasjoner innen rus og psykiske helse og bidrar med fokus på brukermedvirkning på systemnivå. Helse og omsorgstjenestene behandler klagesaker, deltar i forvaltningsrevisjoner og lokale og nasjonale tilsyn, og bruker disse til læring og utvikling av tjenestene.

Utfordringer

Det er behov for videre kompetanseheving om FIT for ansatte i Mestringsenheten. Det er også behov for å jobbe videre med å definere rollen og oppgavene til erfaringskonsulenter. Individuell plan og samarbeidsplan er viktig for å ivareta brukermedvirkning, og det jobbes videre for å øke bruken av disse. I noen tilfeller gir Mestringsenheten, ut fra en faglig begrunnelse, hjelp til innbyggere som ikke ønsker hjelp, også med tanke på å ivareta samfunnsvernet. Spennet mellom brukermedvirkning og faglighet/ansvar kan være utfordrende.

Eksisterende tiltak

• Brukerråd og erfaringsråd i virksomhetene og politisk oppnevnte råd for medvirkning.
• Individuelt tilpasset hjelp etter innbyggers ønske, behov og mål.
• Legge til rette for økt bruk av ansvarsgruppemøter, individuell plan og samarbeidsplan.
• Fortsette å bruke tilbakemeldinger fra tilsyn og klagesaker i videreutvikling av tjenestene.
• Fortsette å ansette helsepersonell med egenerfaring og erfaringskonsulenter
• Fortsette å bygge kompetanse i bruk av FIT
• Tilbud om nettverksmøter
• «Hva er viktig for deg?» ligger som grunnlag i alle tjenesteytinger

Videre satsninger

• Videre utvikling av tiltak i tråd med verdiene i Helse og velferd
• Fortsette kompetanseheving og videre utvikling av FIT
• Alle virksomheter utvikler systematisk brukertilbakemeldingssystematikk
• Øke bruken av nettverksmøter
• Mestringsenheten deltar i intern og ekstern forskning om innbyggeres opplevelse av hjelpen
og bruker resultatene i videre utvikling av tilbudene.
• Jobbe videre med å definere rollen som erfaringskonsulent
• Vurdere å ansette erfaringskonsulenter/ ansatte med erfaringskunnskap i andre virksomheter enn Mestringsenheten.
• Styrke fokus og utvikle tiltak for å legge til rette for økt selvstendighet og økt psykisk
helsekompetanse for å forebygge og mestre helseutfordringer, herunder kunnskap om normalreaksjoner, i alle virksomheter.
• Ta i bruk nye kunnskapsbaserte modeller og utvikle nye tilbud basert på innbyggernes behov.

Pårørende, venner og familie

Pårørende, venner og familie er en viktig ressurs for innbyggere som opplever psykiske helseutfordringer, samtidig som det å være i familie eller venn kan være krevende. Sandnes kommune anerkjenner at pårørende kan oppleve en belastende livssituasjon og har behov for hjelp for sin egen del. Noen har behov for tilgjengelig informasjon om tilbud og muligheter for å bidra til god hjelp. Andre har behov for kunnskap og hjelp til å håndtere utfordringer og stress.

Utfordringer

Sandnes kommune har fått tilbakemeldinger om at pårørende i større grad ønsker
pårørendesamtaler og grupper for pårørende, gjennom tilbakemeldinger fra
pårørendeundersøkelser, innspill i erfaringsråd mv.

Eksisterende tiltak

• Nettside med informasjon om tilbud til pårørende og hva som er vanlige belastninger og
mestringsstrategier.
• Veileder for ansatte om gjennomføring av pårørendesamtaler og rutine for gjennomføring av
pårørendesamtaler
• Lett tilgjengelig hjelp via Infohjelpen (telefon, e-post eller oppmøte), og tilbud om å delta i
kurs i mestring av bekymring og stress
• Samarbeid med pårørendeorganisasjoner for å samskape nye tilbud
• Pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse deltar i Erfaringsrådet i Mestringsenheten
• Tilbud om pårørendesamling for pårørende til innbyggere som mottar mentaliseringsbasert
terapi

Videre satsninger

• Satsning på nettverksarbeid gjennom at flere ansatte i Mestringsenheten får utdanning i
metode for nettverksmøter og flerfamiliearbeid.
• Det sikres kompetanse og ressursperson for nettverksarbeid i alle avdelinger i
Mestringsenheten
• Gjennomføre og benytte kunnskap fra pårørendeundersøkelsen Ivaretatt? og andre kilder for tilbakemeldinger fra pårørende i videre utviklingsarbeid.
• Sikre barn som er pårørende til innbyggere med psykiske helseutfordringer kartlegges og får nødvendig informasjon og eventuelt hjelp etter behov, gjennom at retningslinjer og tiltak for «barn som pårørende» etterleves.
• Ta i bruk nye kunnskapsbaserte modeller og utvikle nye tilbud basert på innbyggernes behov.

Særskilt om eldre og psykisk helse

Sandnes kommune, i likhet med Norge som helhet, vil få sterk vekst i antall eldre fremover. Prognoser for planperioden viser at antall innbyggere over 67 år øker fra 9 600 i 2023 til om lag 15 000 i 2035. Det er et mål at eldre skal leve selvstendige, aktive liv og bo hjemme så lenge som mulig.

Alle tiltak som finnes for voksne gjelder også for eldre, se kapittel om befolkningsrettede tiltak og om voksne generelt. I dette kapittelet fremkommer det som særskilt gjelder eldre eller er særlig relevant for eldre.

Utfordringer

Eldre rapporterer generelt om god livskvalitet, og andelen i befolkningen som har et høyt nivå av psykiske helseutfordringer faller med alderen. Samtidig kan en være sårbar for ensomhet og redusert sosial støtte i alderdommen. Eldre er en gruppe som oftere enn andre opplever tap i form av nære relasjoner, tilknytning til samfunnet, eller knyttet til egen helsetilstand som igjen kan gi økt sårbarhet for depresjon, særlig blant de høyere aldersgruppene. I hovedsak er dette normalreaksjoner og det kan være nyttig å iverksette tiltak for å øke helsekompetansen i befolkningen.

Et samfunn som er inkluderende på tvers av alder og legger til rette for sosial deltakelse og aktivitet vil styrke opplevelsen av livskvalitet og forebygge psykiske vansker. Tiltak som støtter opp under dette er viktige.

Depresjon og til dels angstlidelser er de vanligste psykiske utfordringene for eldre, og kjennetegnes ved nedstemthet og uro, svekket konsentrasjonsevne, samt forandringer i energinivået, søvn, appetitt og vekt. Disse symptomene ligger i en gråsone mellom normale aldersforandringer, demens og somatiske sykdommer.
Det er behov for å sikre nødvendig kompetanse for å fange opp eldre som står i fare for å utvikle depresjon i omsorgstjenestene.

Eksisterende tiltak

• Alle tiltak i planen som gjelder for voksne, gjelder også for eldre.
• Tilrettelegging av ulike aktivitetstilbud, for eksempel trening for eldre og Generasjonslekene bidrar til å øke eldres livskvalitet og indirekte til forebygging av psykiske helseutfordringer.
• Eldre og seniorsentre er viktige møteplasser for eldre og bidrar til aktivitet og sosial tilhørighet.
• Jæren recovery college tilbyr kurs for å styrke innbyggeres helsekompetanse. Samarbeidet videreføres.
• Avlastningstilbud for pårørende til personer med demens. Herunder fleksibel lavterskel avlastningstilbud i Lysthuset.

Videre satsninger

• Videreutvikle kommunens nettside «Senior i Sandnes» som har lett tilgjengelig relevant informasjon om tilbud og tjenester for eldre i Sandnes.
• Planlegge og gjennomføre informasjonsvirksomhet med mål om å øke helsekompetanse (egenomsorg) i befolkningen og inkludere temaet i eksisterende satsninger. Dette inkluderer også arenaer der eldre møtes, for eksempel «Hva er viktig for deg dagen», «Friskliv 75» eldresenter, mv.
• Videreutvikle møteplasser og sosiale arenaer for eldre i tråd med «Sandnes blir eldre» sammen med frivillig sektor og næringslivet.
• Videreutvikle konseptet «Aldersvennlig samfunn» i Sandnes.
• Videreutvikle tjenester for eldre i tråd med omsorgsplanen «Sandnes blir eldre».
• Styrke fokus og utvikle tiltak for å legge til rette for økt selvstendighet og økt helsekompetanse for å forebygge og mestre helseutfordringer, herunder kunnskap om normalreaksjoner, i alle virksomheter.
• I utvikling av nye tilbud innen psykisk helsearbeid, vektlegges tilgjengelighet for alle.
• Sikre robust fastlegeordning
• Tilby kompetanseutviklingstiltak for fastleger om selvmordsforebygging
• Sikre at ansatte i omsorgstjenester for eldre har tilstrekkelig kunnskap om psykiske helseutfordringer blant eldre for å gjenkjenne og bidra til bedring.
• Samarbeid med eksterne fagmiljøer for å bidra til bedre tilbud og kompetanse på risikoområder, for eksempel å forebygge vold og overgrep for voksne og eldre.
• Vurdere utprøving av «aktivitetsvenn/besøksvenn» til eldre med psykiske helseutfordringer i samarbeid med frivillige. Målet bør være at de skal kunne delta i andre arenaer.
• I nytt sykehjem skal det tilrettelegges for at eldre med store sammensatte helseutfordringer ofte i kombinasjon med utfordrende adferd får et helhetlig tilbud.
• Ta i bruk nye kunnskapsbaserte modeller og utvikle nye tilbud basert på innbyggernes behov.

Særskilt om innvandrere/flyktninger og psykiske helse

Sandnes kommune bosetter flyktninger på bakgrunn av IMDi`s anmodning og i tråd med politiske vedtak. Antall og landbakgrunn varierer alt etter verdenssituasjonen og behovene. Per nå er det mer enn 900 flyktninger som får oppfølging av flyktning-tjenestene. I tillegg bor det mange innvandrere i Sandnes som kommer som arbeidsinnvandrere, for å gjenforenes med familie/ gifte seg, eller av andre grunner. Det bor over 20 600 innbyggere med innvandringsbakgrunn i Sandnes i 2023.

Noen har opplevd krig, tap eller traumer før de kom til Norge og selve migrasjonsprosessen kan påvirke helsen. Noen innvandrergrupper kan være sårbare i forhold til sosioøkonomisk status og deltakelse i samfunn og arbeidsliv. Det er derfor grunn til å ha oppmerksomhet på at helsefremmende tiltak inkluderer innvandrere, at ordinære tjenester er tilgjengelige og samtidig ha særskilte innsatser/tiltak til flyktninger og innvandrere i enkelte faser eller situasjoner.

Sandnes kommune er per 2023 ikke vertskommune for asylmottak. Kommunen er vertskommune for midlertidig registreringshotell for fordrevne fra Ukraina. Kommunen har etablert ordning for å sikre nødvendig akutt helsehjelp til beboerne der. Flyktninger som bosettes med AMOT, Alternativ mottaks-ordning, sikres nødvendig helsehjelp.
Sandnes kommune har et godt utbygd tjenesteapparat til flyktninger, der helsekartlegging inngår som en del av mottaksfasen.

Utfordringer

Generelt vil god integrering der innvandrere får innpass og deltakelse i lokalmiljø, samfunn og arbeidsliv, være helsefremmende og forebygge utenforskap og psykiske utfordringer. God integrering er en oppgave for Sandnes-samfunnet som helhet; frivillig sektor, næringsliv og for kommunen. Se også kapittel 2.

Det er viktig at flyktninger og innvandrere utvikler egen kompetanse om mulige reaksjoner i migrasjonsprosessen, og hvordan en kan forstå og ha verktøy til å håndtere sin situasjon, (helsekompetanse/egenomsorg).

Tilbud til innvandrere og flyktninger som trenger psykisk helsehjelp tilrettelegges slik at alle har lik tilgang til helsetjenester og kan nytte seg tilbudene. Dette medfører blant annet høy bruk av tolketjenester.

Eksisterende tiltak

• Tilbud og tjenester for alle innbyggere gjelder også innvandre og flyktninger.
• Det er utviklet tydelige rutiner og ansvarsforhold rundt flyktningers helsetilbud, «Migrahelse»
• Helsekartlegging og helsesamtaler for å kartlegge situasjon og behov
• Introduksjonskurs for flyktninger for å forebygge psykiske helseplager som følge av traumatiske hendelser gjennom å styrke egen helsekompetanse.
• Individuelle tjenester etter behov.

Videre satsninger

• Alle tiltak for barn og voksne i Plan for psykisk helsearbeid, gjelder også innvandrere og flyktninger
• Mestringsenheten søker sammen med partnere i Norge og Skandinavia om deltakelse i et utviklingsprosjekt om relasjonell velferd for innvandrere og flyktninger. Å bygge gode lokalsamfunn og samarbeid/samskaping med innbyggere, frivillige og organisasjoner står sentralt.
• Utvikle FLEXid i Barne- og familieenheten med mål om å drifte foreldre-FLEXid-grupper i tillegg til grupper for ungdom.
• Sikre kapasitet i tjenestene når økt antall flyktninger bosettes
• Videreutvikle kunnskap om migrasjon og psykisk helse for flyktninger i tjenestene
• Tilpasse tjenestene slik at de blir tilgjengelige for flyktninger og innvandrere, blant annet i forhold til språk og hvordan en gir informasjon om tilbud. Gjelder også digitale tjenester.
• Videreutvikle tilbud i traumebehandling for flyktninger (forløp 2).

Hovedforløp 1

Hovedforløp 1 er milde og kortvarige psykiske helseutfordringer, som for eksempel nyoppstått angst eller depresjon av mild til moderat grad, selvskading uten samtidig personlighetsforstyrrelse, bruk av illegale rusmidler uten klar funksjonssvikt, høyt alkoholforbruk som skaper problemer uten å oppfylle krav til skadelig bruk.

Kommunen har hovedansvar for å yte helsehjelp til innbyggere med milde og kortvarige psykiske helseutfordringer. Hjelp fra fastlegen er viktig, men ikke tilstrekkelig for å nå mange nok, tidlig nok. Mestringsenhetens tilbud supplerer fastlegens arbeid, og Rask psykisk helsehjelp er hovedtilbudet til innbyggere med milde og kortvarige psykiske helseutfordringer. I tillegg kan mange få tilstrekkelig hjelp ved å benytte tilbud fra bruker- og pårørendeorganisasjoner, Jæren Recovery College, frivillige, lag og organisasjoner.

Utfordringer

Det har vært betydelig økt pågang til tilbudene i Mestringsenheten de siste årene. Dette kan medføre utfordringer med å tilby hjelp uten ventetid. Det er i tillegg stort press på fastlegeordningen og ordningen er underdimensjonert i forhold til innbyggertallet. Det er en utfordring å gjøre tilbudene kjent for innbyggere og for andre tjenester.

Eldre er en gruppe som oftere enn andre opplever tap i form av nære relasjoner, tilknytning til
samfunnet, eller knyttet til egen helsetilstand. I hovedsak er dette normalreaksjoner og det kan være nyttig å iverksette tiltak for å øke den psykiske helsekompetansen i befolkningen.

Eksisterende tiltak

• For å sikre lett tilgjengelig informasjon om hjelp kan innbyggere kontakte Infohjelpen i
Mestringsenheten via telefon, e-post eller oppmøte og få rask dialog og hjelp.
• Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) gir kortvarig behandling i form av veiledet internettbehandling, kurs og workshops, aktivitet og samtaleterapi, som alle bygger på kognitiv terapi, ofte i samarbeid eller i tillegg til andre tilbud i lokalsamfunnet.
• Kommunen samarbeider med Jæren Recovery College (JRC). I JRC kan en delta i kurs og
workshops, for å styrke sin egen eller andres recoveryprosess.

Videre satsninger

• Delta i RPH nettverk for kompetanseutvikling og delta i Helsedirektoratets RCT studie om
bruk av veiledet internettbehandling.
• Planlegge og gjennomføre informasjonsvirksomhet med mål om å øke psykisk
helsekompetanse (egenomsorg) i befolkningen og inkludere temaet i eksisterende
satsninger. Dette inkluderer også arenaer der eldre møtes.
• Informasjon om normalreaksjon på traumer og påkjenninger med mål om økt
helsekompetanse, spesielt tilpasset flyktninger.
• Vurdere behov for å starte opp flere kurs i RPH for å møte behovet til innbyggerne.
• Fortsette og videreutvikle samarbeidet med Jæren Recovery College.
• Vurdere utprøving av «aktivitetsvenn/besøksvenn» til eldre med psykiske helseutfordringer i
samarbeid med frivillige. Målet bør være at de skal kunne delta i andre arenaer.
• Ta i bruk nye kunnskapsbaserte modeller og utvikle nye tilbud basert på innbyggernes behov.

Hovedforløp 2

Hovedforløp 2 er kortvarige alvorlige psykiske helseutfordringer, og langvarige og moderate psykiske helseutfordringer, som for eksempel akutte psykoser med god prognose, langvarige mildere depresjoner eller angstlidelser, mindre alvorlige personlighetsforstyrrelser eller spiseforstyrrelser, tidsbegrenset skadelig bruk av alkohol, illegale rusmidler uten avhengighet, skadelig bruk av alkohol uten markert funksjonstap.

De fleste som mottar kommunale tjenester i forløp 2 har langvarige moderate psykiske helseutfordringer. Langvarige utfordringer kan gi konsekvenser når det gjelder å opprettholde arbeids- og aktivitetstilknytning, sosiale nettverk, bolig og økonomi. Innbyggere som har utfordringer med relasjoner og følelsesregulering, benytter seg ofte av mange tilbud. Helhetlig hjelp og koordinering er viktig.

Utfordringer

Det har vært utfordrende å gi innbyggere med relasjonelle utfordringer kunnskapsbasert og nyttig hjelp. Det er derfor valgt å satse på mentaliseringsbasert terapi, og denne satsningen må det bygges videre på. Nasjonale undersøkelser og rapporter har konkludert med at innbyggere med rus- og eller psykiske helseutfordringer ikke får god nok oppfølgning knyttet til fysisk helse, og det blir viktig å videreutvikle tjenestene slik at en sikrer at dette er ivaretatt.

Eksisterende tiltak

• For å sikre lett tilgjengelig informasjon om hjelp kan innbyggere kontakte Infohjelpen i
Mestringsenheten via telefon, e-post eller oppmøte og få rask dialog og hjelp.
• Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) gir kortvarig behandling i form av veiledet internettbehandling, kurs og workshops, aktivitet og samtaleterapi, som alle bygger på kognitiv terapi, ofte i samarbeid eller i tillegg til andre tilbud i lokalsamfunnet.
• Enkeltvedtak med fokus på innbyggers mål, ønsker og behov for hjelp.
• Ressursteamet i avdeling psykisk helse gir hjelp i hjemmet til innbyggere som i
utgangspunktet har store hjelpebehov, med mål om at innbygger får et mer selvstendig liv.
• IPS ung er et samarbeid mellom Mestringsenheten og NAV Sandnes, der jobbspesialister
hjelper innbyggere med rus- og eller psykiske helseutfordringer inn i ordinært arbeid eller
utdanning, samtidig som de får behandling fra Mestringsenheten.
• Aktivitetstilbud i Mestringsenheten, der målet er å gi meningsfullt innhold i hverdagen og
øke deltagelsen i samfunnet.
• Prosjektet sosiale tjenester i Sandnes, der Mestringsenheten og NAV Sandnes samarbeider
om å gi innbyggere med rus- og eller psykiske helseutfordringer hjelp knytta til gjeld,
budsjett, forvaltning og digitale tjenester fra NAV der de er.

Videre satsninger

• Kompetansehevende tiltak knyttet til økt kompetanse innen psykisk helsehjelp, boligsosialt
arbeid, tverrfaglig forståelse og familieperspektivet.
• Kompetansehevende tiltak innen mentaliseringsbasert terapi.
• Øke kompetansen om traumebevisst omsorg
• Øke bruk av individuell plan og samarbeidsplan (en oversikt over samarbeidende tjenester og koordinering).
• Housing First satsning sammen med NAV og Boligtjenesten.
• Helhetlig helse, et prosjekt med fokus på å knytte innbyggere med fysiske helseutforinger i
tillegg til rus- og eller psykiske helseutfordringer tettere opp mot fastlege, og hjelpe dem med å ivareta sin helse.
• Ta i bruk nye kunnskapsbaserte modeller og utvikle nye tilbud basert på innbyggernes behov.

Hovedforløp 3

Hovedforløp 3 er alvorlige, sammensatte og langvarige psykiske helseutfordringer, som for eksempel alvorlig depresjon, alvorlige bipolare lidelser, schizofreni, alvorlige personlighetsforstyrrelser, medikament eller rusavhengighet.

Mestringsenheten har over tid bygget kompetanse og har ansatt høyt kvalifisert helsepersonell i omsorgsboliger, der innbyggerne som bor får et individuelt tilpasset helhetlig helsetilbud ut fra enkeltvedtak. FACT Sandnes gir et helhetlig helsetilbud til innbyggere med samtidig rus- og psykiske helseutfordringer, og er et samarbeid mellom Mestringsenheten og Helse Stavanger. Sandnes kommune klarer i all hovedsak å ta imot utskrivningsklare fra sykehus og DPS innen frist.

Utfordringer

Tjenestene er avhengige av høy kompetanse hos de ansatte for å kunne tilby kunnskapsbasert hjelp til innbyggere med sammensatte utfordringer. Det er utfordrende å rekruttere kvalifisert helsepersonell i flere yrkesgrupper.

Eksisterende tiltak

• Individuelt tilpasser hjelp i hjemmet, omsorgsbolig eller institusjonsplass utfra enkeltvedtak med fokus på innbyggers mål, ønsker og behov for hjelp.
• Ressursteamet i avdeling psykisk helse gir hjelp i hjemmet til innbyggere som i utgangspunktet har store hjelpebehov, med mål om at innbygger får et mer selvstendig liv.
• FACT Sandnes et samarbeid mellom Helse Stavanger og Mestringsenheten om oppsøkende helhetlig hjelp.
• Omsorgsboliger og institusjonsplasser for innbyggere med omfattende tjenestebehov.
• Sosiale tjenester i Sandnes (samarbeid med NAV) Prosjektet sosiale tjenester i Sandnes, der
Mestringsenheten og NAV Sandnes samarbeider om å gi innbyggere med rus- og eller psykiske helseutfordringer hjelp knytta til gjeld, budsjett, forvaltning og digitale tjenester fra
NAV der de er.

Videre satsninger

• Samhandlingsseminar mellom Mestringsenheten, Sandnes distriktspsykiatriske senter (DPS)
med fokus på unødvendige innleggelser og samarbeid mellom nivåene.
• Øke bruk av Individuell Plan og Samarbeidsplan
• Nytt prosjekt for IPS (individuell jobbstøtte) i Fact Sandnes der målet er å tilby innbyggerne
arbeid, arbeidsrettede tiltak og ulike aktivitetstilbud med mål om å delta aktivt i samfunnet, i
større grad enn tidligere.
• Kompetansehevende tiltak innen mentaliseringsbasert terapi, møte med
aggresjonsproblematikk (MAP).
• Videreutvikle Housing First-metodikk slik at dette ligger til grunn i alle bosettinger for innbyggere som strever med å bo.
• Fortsette å gi individuell tilpasset hjelp
• I nytt sykehjem skal det tilrettelegges for at eldre med store sammensatte helseutfordringer
får et helhetlig tilbud.
• Ta i bruk nye kunnskapsbaserte modeller og utvikle nye tilbud basert på innbyggernes behov.
• Sandnes kommune skal arbeide bredt og systematisk for å sikre rett kompetanse på rett
sted.