Psykisk helse for barn og unge

For å tydeliggjøre innsatser knyttet til ulike behov, brukes inndeling i de tre hovedforløpene og et forebyggende forløp 0:

Hovedforløp 0: Tidlig innsats
Hovedforløp 1: Milde og kortvarige helseutfordringer
Hovedforløp 2: Kortvarige alvorlige og langvarige/moderate helseutfordringer
Hovedforløp 3: Alvorlige langvarige helseutfordringer

Et grunnleggende prinsipp er at alle skal ha likeverdig tilgang på kommunens ordinære tjenestetilbud. Samtidig må særskilte tilbud, slik som psykiske helsetjenester, gis når det er behov for tjenester utover den oppfølging og tilrettelegging helsestasjonstjenester, barnehage og skole skal gi.

Kommunen har tidlig innsats, inkludering og medvirkning som hovedmål og strategi. Hjelpen skal gis med utgangspunkt i barn og unges behov og ønsker for oppfølging og hjelp.

Utover det tilbudet vi har i barnehage, skole og helsestasjoner tilbyr Ressurssenter for barn og familier psykiske helsetjenester til barn, ungdom og veiledning til foreldre.

Her får du en oversikt over andre aktører som supplerer kommunens tilbud:

Aktører og tjenester

Psykisk helsetjenester for barn og unge omfatter hjelp til barn og unge under 18 år. Det jobbes forebyggende i helsestasjonstjenester, barnehager og skoler. Psykisk helsearbeid utføres av mange aktører, frivillige, organisasjoner, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten for barn og unge.

Trygge foreldre og kvalitet i barnehage, skole og helsestasjonstjenester er viktig for god psykisk helse. I kommunens tidlige innsatsarbeid er foreldrestøttene tiltak og kvalitet i barnehage, skole og helsestasjonstjenester viktig.

Kommunen har ansvar for å gi psykisk helsehjelp til barn og unge med milde til moderate vansker. Barn og unge med langvarige og alvorlige vansker har rett på utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men vil også ha rettigheter og behov for kommunale tiltak.

Lag og organisasjoner

Gode fritidsaktiviteter, selvhjelpsgrupper eller andre aktivitetstilbud kan bidra til god psykisk helse. Dette gir mestring og mening i livet, styrker en positiv identitet og bidrar til økt samhørighet. Frivillige lag og organisasjoner har tilbud som er åpne for alle barn og unge. Sandnes kommune samarbeider med ulike organisasjoner som utgjør et godt supplement eller alternativ til tjenester fra kommunen.

Barnehager og skoler

Barnehager og skoler er viktige for alle barn og unge og for forebygging av psykiske
helseutfordringer. Høy kvalitet, kunnskapsbasert praksis og felles standard er viktige områder. Barn og unge uavhengig av omfang av psykisk helseutfordringer skal bli ivaretatt gjennom utviklingsstøtte og en inkluderende praksis i barnehage og skole. Felles kvalitetsplan ivaretar satsinger i barnehager og skoler med fokus på laget rundt barnet/eleven, medskaping og inkludering. Barn og unge er viktige medspillere sammen med de foresatte. Barnehage og skole har et ansvar for å bygge trygge, inkluderende fellesskap og for å tilpasse lek og læringsarenaer til barnas behov.

Helsestasjonstjenester

Helsestasjonstjenester består av jordmortjenesten, helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Denne tjenesten er helt sentral for utvikling av og for å gi gode psykisk helsetjenester til gravide, barn, unge og foresatte. Helsestasjonstjenester er grunnpilaren i kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid for god psykisk helse. Helsestasjonstjenester gir helsehjelp i forløp 0 og forløp 1. Tidlig innsats i graviditet og barsel, foreldrestøtte og virksomhetens deltakelse i laget rundt barnet i barnehager og skoler, er en del av satsingen i helsestasjonsarbeidet. 

Støttetjenestene i utdanningsløpet

Støttetjenestene i utdanningsløpet består av Flerspråklig senter for barn og unge (FBU), Styrka barnehage tilbud, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og Senter for trygt og godt læringsmiljø (TGL). Hovedoppdraget er å bistå barnehagene og skolene på individ- og/eller systemnivå for å sikre at barn med ulike utfordringer mestrer utdanningsløpet ut fra sine egne forutsetninger.

Ressurssenter for barn og familier

Ressurssenter for barn og familier i Barne- og familieenheten har primæransvar for psykiske helsetjenester til barn og unge. De er en psykisk helsetjenesten som gir psykisk helsehjelp i forløp 1,2 og 3 og tilbyr foreldrestøttende tiltak. Ungdomsteamet jobber også oppsøkende og forebyggende mot rus og kriminalitet. Psykisk helseteam for barn og unge tilbyr psykisk helsehjelp etter vedtak fra Samordningsenheten. FACT Ung er et tverrfaglig sammensatt team som skal gi langvarig behandling til ungdom med store og sammensatte behov. Tiltaket er hjemlet i både Lov om helse- og omsorgstjenester og Lov om spesialisthelsetjenester og er plassert i Ressurssenteret. Teamet er sammensatt med kompetanse og ansatte fra kommunen og fra spesialisthelsetjenesten (Helse Stavanger).

Fastlegen

Fastlegen kan være første kontaktpunkt ved psykiske helseutfordringer og hjelper mange. De kan følge personer og familier over tid og bidra til helhetlig hjelp. Fastlegen er en viktig samarbeidspart for kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten.

Kommuneoverlegen

Kommuneoverlegen har det øverste medisinskfaglige ansvaret for psykisk helsefeltet i kommunen og bistår virksomhetene med medisinskfaglig rådgiving.

Samordningsenheten

Samordningsenheten er kommunens tildelingskontor og koordinerende enhet og fatter vedtak om helsetjenester som ytes fra Psykisk helseteam for barn og unge, Tilrettelagt fritid og Enhet for funksjonshemmede (EFF). Samordningsenheten har ansvar for å gi barn og unge og deres familier et koordinert og helhetlig tjenestetilbud og en nøkkletjeneste for barn og unge med omfattende behov.

Mestringsenheten

Mestringsenheten tilbyr psykiske helsetjenester til voksne. De kan gi tjenester når unge mellom 17-18 år med alvorlig og langvarige psykiske vansker vil ha behov for psykisk helsehjelp også etter fylte 18 år. Foreldres ivaretakelse og omsorg er sentral for barn og unges egen psykiske helse og viktig for å kunne gi helhetlig hjelp.

Enhet for funksjonshemmede

Enhet for funksjonshemmede (EFF) har ansvar for barneboliger, avlastning og veiledning av foresatte til barn med nedsatt funksjonsevne og særlig tyngende omsorgsoppgaver.

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten har ansvar for psykisk helsevern i sykehus og Barn og unge poliklinikk (BUP). Dette gjelder både utredning, poliklinisk behandling og døgnbehandling.

NAV og Boligtjenesten

NAV og Boligtjenesten yter ikke helsehjelp, men er viktige aktører for å gi helhetlig hjelp til foresatte. Vi vet at foreldres sosioøkonomiske situasjon kan påvirke barns psykiske helse og boligsosialt arbeid er av stor betydning for barns oppvekst.

Kulturavdelingen

Kulturavdelingen yter ikke helsehjelp, men gir tilgang til hverdagsaktiviteter, møteplasser og tilrettelegger for at alle barn og unge skal oppleve mestring og inkludering. Kultur og fritid er dermed viktige aktører for å gi helhetlig hjelp til barn og unge.

Faglig grunnlag

Kommunen skal ha et felles faglig grunnlag og felles barnesyn i møte med barn, unge og foreldre og i utviklingen av nye tilbud. Barnekonvensjonen skal være et fundament, da særlig artikkel 3 som omhandler barnets beste og artikkel 12 som omhandler barns rett til medvirkning og retten til å bli hørt.

Et sentralt, felles kunnskapsgrunnlag er traumebevisst omsorg. Dette innebærer at ansatte skal ha felles forståelse og handlingskompetanse om hvordan vi møter barn og unges ulike symptomuttrykk.

Traumebevisst omsorg er en av grunnpilarene i kommunens pågående arbeid med barnvernreformen/oppvekstreformen (oppstart 2022) og i arbeidet med kommunens "plan for forebygging av atferdsvansker og omsorgssvikt" som skal ferdigstilles høsten 2023.

Traumebevisst omsorg er i tråd med Recovery grunnlaget i voksentjenestene med vekt på helsefremming, tidlig innsats, mestringsperspektivet, inkludering og samarbeid med barn og foresatte om «hva er viktig for deg/dere?».

Hovedforløp 0

Tidlig innsats handler om å gi hjelp så tidlig som mulig i både tidlig i alder, men også tidlig i et forløp. Med tidlig innsats kan både psykisk helseutfordringer avverges og/eller dempes og blant annet følgende vansker forebygges:

• sosiale vansker
• lærevansker
• frafall i skolen
• å havne utenfor arbeidslivet

De fleste barn som har spesielle behov, blir fanget opp tidlig av hjelpeapparat og barnehage. Mindre vansker og/eller barns sårbarhet for å utvikle vansker krever kunnskap og handlingskompetanse om risikofaktorer på både individ, familie – og samfunnsnivå.

God kvalitet i barnehage, skole og helsestasjonstjenester er av meget stor betydning for barns psykiske helse. Det er av stor betydning å sikre felles kunnskapsgrunnlag og god systemkompetanse for å kunne dempe risiko for utvikling av vansker hos barn. Dette er viktig for alle barn, men av særlig betydning for barn som er sårbare.

I dette avsnittet beskrives tematiserte utfordringer og innsatser som gjelder for alle barn og unge med psykiske helseutfordringer uavhengig av forløp eller situasjon. Avsnittet henger sammen medkapittel om befolkningsrettede helsefremmende tiltak. I det kapittelet løftes også fram et godt sted å bo som helt grunnleggende i menneskers liv. FNs menneskerettigheters artikkel 25 beskriver betydningen av bolig som grunnleggende for den enkeltes levekår sammen med tilgang til mat, klær, helsetjenester og utdanning.

Barn og unges sårbarhet og risiko for å utvikle psykiske helseplager er flere:

• Skadelig omsorg
• Vold og overgrep
• Emosjonell utilgjengelighet/fjernhet hos foresatte
• Alkohol og rus under graviditet
• Foresatte med psykisk lidelse eller rusmisbruk
• Utviklingsvansker
• Skadelig psykososialt miljø i barnehage og skole
• Skadelige strukturelle betingelser (mangler i boligforhold, relativ fattigdom, multistressende miljø. (Kvello 2023)

For barn og unge vil også belastende livshendelser de selv opplever, eller i familie og i nettverk medføre en økt sårbarhet for psykiske helseutfordringer. Søvnvansker, mobbing og ensomhet er viktige risikofaktorer for psykiske helseutfordringer og redusert livskvalitet blant unge.[35] Barn med psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser er mer sårbare og kan være mer utsatt for vold og overgrep enn mange andre barn.

Utfordringer

Både barnehager, skoler, helsestasjonstjenester og ressurssenteret har de siste årene og frem til våren 2023 rapportert om økning av barn og unge med psykiske helseutfordringer. Det samme formidles fra Helse Stavanger. De lokale utfordringene samsvarer med utviklingen nasjonalt. Det kan være vanskelig å skille normale livsutfordringer, fra belastende livshendelser som utløser behov for helsehjelp.

Forskning på sosiale mediers påvirkning på ungdommers psykiske helse peker på noen
sammenhenger. Kombinasjonen av eksponering for nettmobbing, forskyvning av søvn eller fysisk aktivitet og sosial sammenligning kan bidra til psykiske helseplager.

Kapasitetsutfordringer i kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten utfordrer tilgjengeligheten i lavterskeltilbudene og gir utfordringer ikke bare for de som har behov for hjelp, men også for helsestasjonstjenester, barnehage og skole i sin ivaretakelse av disse barn og unge.

Flere virksomheter har rekrutteringsutfordringer.

Eksisterende tiltak

Tidlig innsats i helsestasjonstjenester, skole og barnehage. Målet er at barna og familiene blir
tidlig identifisert og får rett hjelp slik at ikke vansker utvikler seg.

- Åpen helsestasjon
- Jordmortjenesten følger retningslinjer for svangerskapsomsorgen og for barselomsorgen
hvor krav til samarbeid, identifisering og oppfølging av særlige grupper står beskrevet.
- Helsestasjonstjenester drives i tråd med Nasjonale retningslinjer hvor krav til samarbeid, identifisering og oppfølging står beskrevet. Foreldrestøtte og lett tilgjengelighet er sentralt.  Tjenesten benytter systematiske kartleggingsverktøy, observasjonsmetoder mm for å fange opp sårbare spedbarnsmødre
- Barnehager og skoler arbeider systematisk med inkludering, tilrettelegging, livsmestring og sikrer et trygt og godt barnehage- og skolemiljø
- Nærværsarbeid (forebygging av skolefravær) i Sandnes skolen har stort fokus.
- Kommunen arbeider systematisk med å øke barnehagedeltakelse, særlig for minoritetsbarn.
- Foreldre spør - Still spørsmål om foreldrerollen. Det er inngått avtale med Stavanger
kommune om å ta del i og prøve ut en nettbasert spørretjeneste “Foreldre spør”. Dette er en nettbasert spørretjeneste for foreldre. Svarerne er kommunalt ansatte fra ulike
oppveksttjenester, hvor ansatte i Sandnes også bidrar.

Videre satsninger

Ansatte sikres nødvendig kompetanse og virksomhetene skal være kjent og ha
handlingskompetanse i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer for tidlig innsats.

• Tilgjengelige og digitale tjenester med åpen dør for gravide, barn, ungdom og foresatte
• Fortsatt arbeide for økt barnehagedeltakelse, særlig for minoritetsbarn. Sikre videre
  prioritering av dette når tilskudd fra Bufdir bortfaller.
• Økt bruk av kartleggings- og veiledningsmetoder for å fange opp og hjelpe sårbare
  spedbarnsmødre og styrke oppfølging og samarbeid rundt sårbare gravide.
• Vurdere gruppetilbud for nedstemte småbarnsmødre (Blues Mothers).
• Vurdere å opprette foreldreprogrammet COS-P på helsestasjonene.
• Evaluere og beslutte en mulig videreføring av “Foreldre Spør” når samarbeidsavtalen med Stavanger kommune utløper.
• Vurdere mulighet for etablering av Home Start, et familiestøtteprogram for småbarnfamlier som trenger noen støttespillere eller avlastning.
• Igangsatt arbeid i henhold til krav i barnevernloven om en kommunal plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker. Denne vil bidra til et bedre oversiktsbilde og et mer helhetlig arbeid med denne målgruppen.
• Satsning på Traumebevisst omsorg et felles kunnskapsgrunnlag for alle som jobber med barn, ungdom og foresatte i Sandnes kommune. Dette er satsing på tvers av områdene Oppvekst, Helse og velferd og Kultur og næring.
• For å bli bedre på samhandling og helhetlig hjelp skal kommunen utarbeide og implementere handlingsveilederen i samhandlingsverktøyet Bedre Tverrfaglig Innsats(BTI).

Utdanning, aktivitet og deltakelse

FNs bærekraftmål artikkel 4 viser at det er avgjørende for alle mennesker å ha en god utdanning. Det samme beskrives i Barnekonvensjonens artikkel 28 og 29. I kvalitetsplanen for et helhetlig utdanningsløp er verdien “på lag” for livslang lærelyst helt sentral. “På lag” handler om at alle som jobber for og med barn og unge samarbeider for å skape et helhetlig utdanningsløp og bidra til en trygg oppvekst. Tilhørighet handler blant annet om å delta i barnehage, skole, fritidsaktiviteter og nærmiljø. Å legge til rette for dette krever samarbeid mellom tjenestetilbudet til barn og unge, tjenestetilbudet til foresatte, frivillig sektor og tjenester innen psykisk helsearbeid.

Utfordringer

Elevundersøkelsen og Ungdata resultatene viser nedgang i trivsel på skolen i 2022. Skolene rapportere om flere barn og unge med psykisk helseutfordringer og økt skolefravær. Elevundersøkelsen viser noe økning i mobbing. Lovkrav knyttet til bemanning og kompetanse i barnehager og skoler gir rekrutteringsutfordringer.

Eksisterende tiltak

• Sandnes kommune har jobbet systematisk med boligsosialt arbeid over flere år, men fortsatt er det innbyggere, herunder barnefamilier, som er uten stabil bolig, jfr. pkt. 4.3
• Tidlig innsats i barnehage, skole og helsestasjonstjenester. Eksempler er Utviklingsstøtte i barnehager, pedagogisk analyse i skole og felles standard for overganger med tiltak i
  barnehager og skoler.
• Tverretatlig samarbeid med kultur og fritid: Kongesommer, småjobbsentralen,
  ungdomsklubber og andre fritidstilbud til barn og unge.

Videre satsninger

• Styrke ordinære ordninger og tiltak i barnehage, skole og helsestasjonstjenester som sikrer kvalitet.
• Vurdere og iverksette opplæringsprogrammer om psykisk helse, traume, vold, overgrep og rus i barnehager og skoler.
• Styrke samarbeid om fritids- og ferietilbud til barn og unge.
• Vurdere behov for ytterligere systematisk og tverrfaglig oppfølging og tjenesteutvikling på grunnlag av Ungdata-resultat.

Samhandling og samarbeid

For å styrke oppfølgingen av utsatte gravide, barn, unge og deres familier, ble det med virkning fra 1. august 2022 vedtatt bestemmelser i velferdslovene om samarbeid, samordning, barnekoordinator og individuell plan. Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal veileder knyttet til dette lovkravet.

En helhetlig og samordnet oppfølging forutsetter at barna involveres. Barn har rett til å bli hørt og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra det offentlige som berører barn. Dette følger av Grunnloven § 104, barnekonvensjonen artikkel 3 og 12 og flere av velferdstjenestelovene. Dette følger også av FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 7.

Hjelp til barn og unge krever ofte samarbeid med andre tjenester i og utenfor kommunen, frivillig sektor, familie og nettverk. Det er utviklet gode strukturer for helhetlig hjelp til barn og unge med psykisk helse og eller rus utfordringer.

Utfordringer

Gjennomført forvaltningsrevisjon «Samarbeid og samhandling innen barnevern og psykisk helse 2022» viser utfordringer i samarbeidet mellom barnevern, ressurssenter, skoler og
helsestasjonstjenester. Innen sommeren 2023 legges det fram en politisk sak som redegjør for hvordan revisjonens anbefalinger blir fulgt opp. Samhandling mellom tjenestene og sammen med familiene må videreutvikles for å sikre helhetlig koordinert hjelp.

Eksisterende tiltak

- Infodager for kommunens fastleger og for turnusleger om bl a kommunens tjenester til barn
og unge.
- Jevnlig gjennomføring av tjenesteinfo-dag der virksomhetene kan bli bedre kjent med de
ulike tjenestene.
- BUPSAN – faste samhandlingsmøter mellom kommunen og sykehuset for å løse utfordrende
saker på systemnivå, informere hverandre og legge grunnlag for samarbeidsprosjekter.
- Samhandlingsforløpene- felles oppstart gjennomført i samarbeid med BUP Sandnes høsten
2022.
- Bruk av samtaleverktøyet “SAMMEN” i arbeidet med barn, ungdom og foresatte.
- Prosess med mål om et felles støttesystem i utdanningsløpet.
- Samarbeidsavtaler mellom tjenester i Oppvekst og Helse og velferd som årlig evalueres.
- Kultur og næring samarbeider med andre virksomheter i kommunen for å sikre at barn med
særlige behov får tilbud i Kongesommer.

Videre satsninger

- Tiltak for å utvikle felles kunnskapsgrunnlag for alle som yter tjenester til barn og unge med
psykiske helseutfordringer, kompetanseutvikling innen traumebevisst omsorg.
- Implementering og bruk av handlingsveileder Bedre Tverrfaglig Innsats når denne er
ferdigstilt.
- Sikre at lovkrav i alle velferdslover om helhetlige og koordinerte tjenester ivaretas, med
styrking av samarbeid og laget rundt barnet og familien
- Igangsatt arbeid i henhold til krav i barnevernloven om en kommunal plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker. Denne vil bidra til et bedre oversiktsbilde og et mer helhetlig arbeid med denne målgruppen.
- Satsning på Traumebevisst omsorg et felles kunnskapsgrunnlag for alle som jobber med barn, ungdom og foresatte i Sandnes kommune. Dette er satsing på tvers av områdene Oppvekst, Helse og velferd og Kultur og næring.
- For å styrke samhandling og helhetlig hjelp skal kommunen utarbeide og implementere
handlingsveilederen i samhandlingsverktøyet Bedre Tverrfaglig Innsats(BTI)
- Vurdere mulighet for etablering av Home Start, et familiestøtteprogram for småbarnfamlier
som trenger støttespillere eller avlastning.
- Økt bruk av kartleggings- og veiledningsmetoder for å fange opp og hjelpe sårbare
spedbarnsmødre og styrke oppfølging og samarbeid rundt sårbare gravide. Vurdere
gruppetilbud for nedstemte småbarnsmødre(Blues Mothers).

Brukermedvirkning

I tråd med verdigrunnlaget i tjenester til barn og unge og deres foreldre, er tidlig innsats, inkludering og medvirkning mål i all hjelp. Dette skal planlegges sammen med barnet og foresatte med utgangspunkt i «Hva er viktig for deg/dere?».

Forandringsfabrikkens råd til hvordan involvere barn og unge i eget liv er implementert i
helsetjenestene for barn og unge.

Ressurssenter for barn og familier benytter Feedback informed treatment, FIT, i samarbeid med barn og foresatte som mottar hjelp, og justerer hjelpen ut fra tilbakemeldingene. Skolene har elevråd og representanter i Sandnes ungdommens kommunestyre. Elever har bidratt i rekrutteringer i skolen og ungdom har vært med i rekrutteringer i Ressurssenter. Det gjennomføres brukerundersøkelser i helsestasjon og skolehelsetjenesten og elev og foreldreundersøkelser i skoler og barnehager.

Utfordringer

Brukerinvolvering er nødvendig men også ressurskrevende. Både barn og deres foresatte skal bli lyttet til å tas på alvor. Det kan være utfordrende å til enhver tid ha tiltak og tjenester tilpasset brukernes uttalte behov og ønsker.

Eksisterende tiltak

- Elevråd, Sandenes ungdommens kommunestyre og Barn og unges kommunestyre
- Individuelt tilpasset hjelp etter barn og foresattes ønske, behov og mål.
- Funn fra tilsyn og forvaltningsrevisjoner følges opp og er et viktig ledd i forbedringsarbeid.
- Fortsette å bruke FIT som tilbakemeldingsverktøy.
- «Hva er viktig for deg og dere?» ligger som grunnlag i alle tjenesteytinger
- Barn, unge og deres foresatte involveres i egen sak og i tjenesteutvikling. Kultur og næring
samarbeider med andre virksomheter i kommunen for å sikre at barn med særlige behov får
tilbud i Kongesommer.

Videre satsninger

- Videre utvikling av tiltak i tråd med verdiene i tjenestene som jobber med barn, unge og
foresatte
- Virksomheter deltar i intern og ekstern forskning knyttet til utdanningsløpet og bruker
resultatene i videre utvikling av tilbudene.
- Styrke fokus og utvikle tiltak for å legge til rette for økt selvstendighet og økt psykisk
helsekompetanse for å forebygge og mestre helseutfordringer, herunder kunnskap om
normalreaksjoner
- Igangsatt arbeid i henhold til krav i barnevernloven om en kommunal plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker. Denne vil bidra til et bedre oversiktsbilde og et mer helhetlig arbeid med målgruppen.
- Satsning på Traumebevisst omsorg et felles kunnskapsgrunnlag for alle som jobber med barn, ungdom og foresatte i Sandnes kommune. Dette er satsing på tvers av områdene Oppvekst, Helse og velferd og Kultur og næring.
- For å bli bedre på samhandling og helhetlig hjelp skal kommunen utarbeide og implementere handlingsveilederen i samhandlingsverktøyet Bedre Tverrfaglig Innsats(BTI).

Pårørende, venner og familie

Pårørende, inkludert søsken av barn unge med helseutfordringer, venner og familie er en viktig ressurs for barn og foresatte som opplever psykiske helseutfordringer, samtidig som det å være i foresatt, søsken eller venn kan være krevende. Sandnes kommune anerkjenner at pårørende kan oppleve en belastende livssituasjon og har behov for hjelp for sin egen del. Noen har behov for tilgjengelig informasjon om tilbud og muligheter for å bidra til god hjelp. Andre har behov for kunnskap og hjelp til å håndtere utfordringer og stress.

Utfordringer

Sandnes kommune har fått tilbakemeldinger om at pårørende i større grad ønsker
pårørendesamtaler og grupper for pårørende.

Eksisterende tiltak

- Lett tilgjengelig hjelp via Inntaksteamet i Ressurssenter for barn og familier (telefon, e-post
eller oppmøte).
- Drop-in tilbud og åpen helsestasjon i Helsestasjonstjenester.
- Brukerrepresentant i BUPSAN.

Videre satsninger

- Etablere nettside med informasjon om tilbud til pårørende og hva som er vanlige
belastninger og mestringsstrategier
- Ta i bruk veileder for ansatte om gjennomføring av pårørendesamtaler og rutine for
gjennomføring av pårørendesamtaler.
- Utvikle nettbaserte helsetjenester
- Sikre tilgjengelige lavterskeltibud.
- Igangsatt arbeid i henhold til krav i barnevernloven om en kommunal plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker. Denne vil bidra til et bedre oversiktsbilde og et mer helhetlig arbeid med denne målgruppen.
- Satsning på Traumebevisst omsorg et felles kunnskapsgrunnlag for alle som jobber med barn, ungdom og foresatte i Sandnes kommune. Dette er satsing på tvers av områdene Oppvekst, Helse og velferd og Kultur og næring.
- For å bli bedre på samhandling og helhetlig hjelp skal kommunen utarbeide og implementere handlingsveilederen i samhandlingsverktøyet Bedre Tverrfaglig Innsats(BTI).

Hovedforløp 1

Hovedforløp 1 handler om mindre og kortvarige psykiske helseutfordringer, som for eksempel nyoppstått angst eller depresjon av mild til moderat grad.

Kommunen har hovedansvar for å yte helsehjelp til barn og unge med milde og kortvarige psykiske helseutfordringer. Hjelp fra fastlegen er viktig, men ikke tilstrekkelig for å nå mange nok, tidlig nok. Helsestasjonstjenester og Ressurssenter for barn og familier gir tilbud som supplerer fastlegens arbeid. Evidensbaserte og lokale kurs, gruppetilbud og individuell oppfølging er hovedtilbudene direkte rettet mot barn og unge. Helsestasjonstjenester kan også gi individuell oppfølging og gruppetilbud for milde og kortvarige psykiske helseutfordringer. I tillegg kan flere få tilstrekkelig hjelp ved å benytte tilbud fra bruker- og pårørendeorganisasjoner, som Veiledningssenteret for pårørende i Sandnes, Kompasset (Blå kors) med flere. 

Utfordringer

Det har vært betydelig økt pågang til tilbudene de siste årene. Dette har tidvis medført utfordringer med å tilby hjelp uten ventetid. Det er i tillegg stort press på fastlegeordningen. I kommunen er fastleger underdimensjonert ifh til folketallet. Det er også utfordrende å gjøre tilbudene og tjenestene kjent og lett tilgjengelig for barn, unge, foresatte og for samarbeidspartnere.

Rett til barnekoordinator bidrar til helhetlig og koordinert hjelp samtidig som det utfordrer kapasitet i tjenestene. Kommunale tjenester rapporterer økning i unges spisevansker og skolefravær. I følge spesialisthelsetjenesten henvises for mange dit før tiltak er vudert i kommunens psykiske helsetjeneste. Flere av disse sakene blir dermed avvist i spesialisthelsetjenesten (BUP).

Eksisterende tilbud

- Inntaksteamet i Ressurssenter for barn og familier via telefon, e-post eller oppmøte
- PPT skal hjelpe skoler og barnehager med å legge til rette for barn og elever med behov for
særskilt tilrettelegging. Hensikten er at de får et inkluderende, likeverdig og tilpasset
pedagogisk tilbud
- TGL: Senter for trygt og godt læringsmiljø er Sandnes kommunes kompetansesenter for
utvikling av trygt og godt skolemiljø.
- Pårørendegrupper og tilbud om individuelle samtaler til barn i Veiledningssenteret for
pårørende i Sandnes.
- Evidensbaserte gruppetilbud til foreldre som er tilpasset hjelpebehovene i dette forløpet.
- Evidensbaserte gruppetilbud til barn og ungdom som er tilpasset hjelpebehovene i dette
forløpet.
- Lokale gruppetilbud til ungdom i dette forløpet.
- Drop inn tilbud i Ungdomsteamet
- Tiltakspakken, rettet mot barn og unge. Den skal evalueres og vurderes videreført i drift.
Består av styrking av psykisk helsekompetanse i ungdomskolene og i barneskolene og
foreldreforedrag for skolenærvær, samt psykolog og ernæringsfysiolog i skolehelsetjenesten
sak 39/21
- Skole og skolehelsetjenestens samarbeid med NOK.Sør-vest, et hjelpetilbud til utsatte for
seksuelle overgrep. Veiledningssenteret for pårørende i Sandnes tilbyr samtaler og
gruppetilbud til barn med foreldre med psykisk helse/rus utfordringer eller innsatte/tidligere
innsatte i fengsel.
- Kultur og næring samarbeider med andre virksomheter i kommunen for å sikre at barn med
særlige behov får tilbud i Kongesommer.

Videre satsninger

Planlegge og gjennomføre informasjonsvirksomhet med mål om å øke psykisk
helsekompetanse (egenomsorg) hos barn ungdom og foresatte og inkludere temaet i
eksisterende satsninger.

- Informasjon om normalreaksjon på traumer, overveldende hendelser og påkjenninger, med
mål om økt helsekompetanse, spesielt tilpasset opplæring til barn, ungdom og foresatte.
- Inngå 3-årig samarbeid med ROS, Senter for rådgiving om spiseforstyrrelser
- Tilbud om Rask psykisk helsehjelp i videregående skole (samarbeid mellom Helsestasjon for
ungdom og Mestringsenheten).
- Tilgjengelige og digitale tjenester med åpen dør for gravide, barn, ungdom og foresatte
- Vurdere utvidelse av samarbeidsavtalen med Alternativ til vold (ATV)
- Vurdere forpliktende samarbeidsavtale med NOK Sør-vest
- Igangsatt arbeid i henhold til krav i barnevernloven om en kommunal plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker. Denne vil bidra til et bedre oversiktsbilde og et mer helhetlig arbeid med denne målgruppen.
- Økt bruk av kartleggings- og veiledningsmetoder for å fange opp og hjelpe sårbare
spedbarnsmødre og styrke oppfølging og samarbeid rundt sårbare gravide. Vurdere
gruppetilbud for nedstemte småbarnsmødre (Blues Mothers ) .
- Sikre lett tilgjengelig lavterskeltilbud gjenom bl a økt bruk av gruppetilbud og tydeliggjøring av Ressurssenterets ansvar fra forløp 1
- Vurdere mulighet for etablering av Home Start, et familiestøtteprogram for småbarnfamlier
som trenger støttespillere eller avlastning.
- Tiltakspakken videreføres og innsatsen justeres i tråd med pågående evaluering. De ulike
innsatsene består av av psykisk helsekompetanse i ungdomskolene og i barneskolene og
foreldreforedrag for skolenærvær, samt psykolog og ernæringsfysiolog i skolehelsetjenesten,
jfr sak 39/21
- Igangsatt arbeid i henhold til krav i barnevernloven om en kommunal plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker. Denne vil bidra til et bedre oversiktsbilde og et mer helhetlig arbeid med denne målgruppen.
- Satsning på Traumebevisst omsorg et felles kunnskapsgrunnlag for alle som jobber med barn, ungdom og foresatte i Sandnes kommune. Dette er satsing på tvers av områdene Oppvekst, Helse og velferd og Kultur og næring.
- For å bli bedre på samhandling og helhetlig hjelp skal kommunen utarbeide og implementere handlingsveilederen i samhandlingsverktøyet Bedre Tverrfaglig Innsats(BTI).

Hovedforløp 2

Hovedforløp 2 er kortvarige alvorlige psykiske helseutfordringer, og langvarige og
moderate psykiske helseutfordringer, som for eksempel langvarige mildere relasjonelle utfordringer, depresjoner eller angstlidelser og mindre alvorlige spiseforstyrrelser.

Mange barn og unge som mottar kommunale tjenester har langvarige moderate psykiske
helseutfordringer. Langvarige utfordringer kan gi konsekvenser når det gjelder tilstedeværelse på
skolen og aktivitetstilknytning, venner og sosiale nettverk. Helhetlig hjelp og koordinering er viktig til
denne målgruppen.

Utfordringer

Nasjonale undersøkelser og rapporter har konkludert med at mennesker med rus- og eller psykiske helseutfordringer ikke får god nok oppfølgning knyttet til fysisk helse, og det blir viktig å videreutvikle tjenestene slik at en sikrer at dette er ivaretatt for barn unge og foresatte. Ressurssenter for barn og familier i har i sin resultatvurdering gitt en beskrivelse av status for psykisk helsearbeid i 2022/2023. Her vises bl a til kapasitetsutfordringer. Forløpsinndelingen viser at Ressurssenteret arbeider mest med barn/familier med sammensatte utfordringer, som har behov for hjelp over tid. Dette bør ses i sammenheng med kapasitetsutfordringer i BUP Sandnes.

Eksisterende tiltak

• Inntaksteamet i Ressurssenter for barn og familier via telefon, e-post eller oppmøte for rask
dialog og hjelp.
• Evidensbaserte gruppetilbud til foreldre som er tilpasset hjelpebehovene i dette forløpet.
• Evidensbaserte gruppetilbud til barn og ungdom som er tilpasset hjelpebehovene i dette forløpet.
• Lokale, evidensbaserte gruppetilbud til ungdom i dette forløpet.
• Spiseteam (tverrfaglig team som veileder foreldre til barn med spiseproblematikk)
• Individuell veiledning fokus på barn, ungdom og foresattes mål, ønsker og behov for hjelp.
• Tiltakspakke, en 3-årig styrking gjennom prosjektmidler rettet mot barn og unge. Denne skalevalueres og vurderes videreført i drift. Består nå av styrking av psykisk helsekompetanse i ungdomskolene og i barneskolene, foreldreforedrag for skolenærvær, samt psykolog og
ernæringsfysiolog i skolehelsetjenesten sak 39/21
• Kommunal rutine for kommunal oppfølging, pasientforløp, barn og unge
• Kommunal retningslinje for samordningsplikten og barnekoordinator

Videre satsninger

• Kompetansehevende tiltak knyttet til økt kompetanse innen psykisk helsehjelp, tverrfaglig
forståelse og familieperspektivet.
• Tilgjengelige og digitale tjenester med åpen dør for gravide, barn, ungdom og foresatte
• Kompetansen om traumebevisst omsorg for alle ansatte som jobber med gravide, barn, unge og foresatte.
• Sikre bruk av individuell plan
• Sikre at retten til barnekoordinator oppfylle
• Sikre lett tilgjengelig psykisk helsetjeneste
• Home Start, et familiestøtteprogram for småbarnfamlier som trenger noen støttespillere eller avlastning.
• Tiltakspakken videreføres og innsatsen justeres i tråd med pågående evaluering. De ulike
innsatsene består av av psykisk helsekompetanse i ungdomskolene og i barneskolene og
foreldreforedrag for skolenærvær, samt psykolog og ernæringsfysiolog i skolehelsetjenesten,
jfr sak 39/21
• Vurdere felles prosjekt med NAV for barn og unge som bor i risikoutsatte familier
• Sikre tiltaksutvikling som møter nye mål i barnevernsreformen
• Nasjonalt forløp Barnevern - kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus.
• Igangsatt arbeid i henhold til krav i barnevernloven om en kommunal plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker. Denne vil bidra til et bedre oversiktsbilde og et mer helhetlig arbeid med denne målgruppen.
• Satsning på Traumebevisst omsorg et felles kunnskapsgrunnlag for alle som jobber med barn, ungdom og foresatte i Sandnes kommune. Dette er satsing på tvers av områdene Oppvekst, Helse og velferd og Kultur og næring.
• For å bli bedre på samhandling og helhetlig hjelp skal kommunen utarbeide og implementere handlingsveilederen i samhandlingsverktøyet Bedre Tverrfaglig Innsats(BTI)
• Vurdere utvidelse av samarbeidsavtale med ATV (Stiftelsen alternativ til vold).

Hovedforløp 3

Hovedforløp 3 er alvorlige, sammensatte og langvarige psykiske helseutfordringer, som for eksempel alvorlig depresjon, angst, alvorlige spiseforstyrrelser og rusavhengighet.

Barn og unge i dette forløpet har et særlig behov for helhetlig og koordinerte tjenester. Samordningsenheten har ansvar for å koordinere og tilrettelegge for at barn og unge og deres familier et koordinert og helhetlig tjenestetilbud. Ressurssenter for barn og familier har helse og sosialfaglig personell i tjenestene og tilbudene som tilbys.

Barn og unge som får en diagnose i BUP og mottar behandling som skal gis i spesialisthelsetjenesten har også rett på psykisk helsehjelp i kommunen. Dette er ofte barn og unge med behov for sammensatte og samtidige tjenester. Foreldre med særskilt tyngende omsorgsoppgaver kan søke om hjelp i psykisk helseteam for barn og unge som tilbyr veiledning og hjelp til foreldre i hjemmet. Dette søkes om og tildeles av Samordningsenheten.

Utfordringer

Tjenestene er avhengige av høy kompetanse hos de ansatte for å kunne tilby kunnskapsbasert hjelp til barn og unge med sammensatte utfordringer. Det er utfordrende å rekruttere kvalifisert helsepersonell i flere yrkesgrupper. For å gi gode tjenester i dette forløpet er det viktig med tilgjengelighet og samarbeid både intern i kommunen og med spesialisthelsetjenesten.

Dagens organisering av stat og kommune får konsekvenser for familier som må navigere i et
komplekst og fragmentert system og selv koordinere tjenestene de har behov for. For å møte disse utfordringene er helhetlig og koordinert hjelp avgjørende. Både for barn, unge og foreldre er det av stor betydning at hjelpen som gis er tilpasset den enkeltes behov og uttrykte ønsker.

For brukere er overganger i dette forløpet sårbart og krevende, men helt avgjørende. Det er en utfordring å få til smidige og sømløse overganger, men dette kan bli ivaretatt dersom lovkravet om helhetlige og samordnede tjenester ivaretas og nedfelles i handlingskompetanse.

Kommunens virksomheter som skal ivareta og hjelpe denne målgruppen opplever en større andel barn og unge med omfattende vansker og flere av disse har et sterkt smerteutrykk som utfordrer både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Kommunen kjøper i dag tiltak fra private aktører for å ivareta en del av disse unge. Kommunen har per i dag ikke hjemmebaserte tiltak for denne målgruppen som er tilgjengelig kveld og helg. Barnekoordinatorfunksjonen som i 2022 ble lovfestet er presset på kapasitet.

Eksisterende tiltak

• Individuell oppfølging når barn, ungdom ikke har rett på vedtak fra samordningsenheten,
FACT Ung eller behandling i spesialisthelsetjenesten.
• Vedtak om psykisk helseteam for barn og unge med fokus på foreldrenes/barn/ungdoms
mål, ønsker og behov for hjelp.
• Psykisk helseteam for barn og unge gir hjelp i hjemmet til foreldre med barn som har store
hjelpebehov, med mål om at familien får et mer stabilt liv.
• Barneboliger og avlastningsboliger
• Institusjonsplasser for barn og unge med omfattende tjenestebehov
(spesialisthelsetjenesten)
• Kommunal rutine for kommunal oppfølging, pasientforløp, barn og unge
• Kommunal retningslinje for samordningsplikten og barnekoordinator
• Bruk av individuell plan
• Barnekoordinatorrollen ivaretas.
• Tiltakspakken; pilot: Back2 School: Dette er et omfattende hjelpetiltak for elever med
problematisk skolefravær (tiltakspakken, barn). Ansatte i PPT og Ressurssenter for barn og
familier har fått opplæring og startet oppfølging av elever i barneskolen. Kommunen er med
dette deltakere i en pilot i samarbeid med UiS i 2022-vår 2023.
• PAS: En metodisk tilnærming for å forebygge og redusere atferds-utfordringer hos barn. EFF
har hatt PAS som plattform i flere år, PPT startet dette i 2022 med opplæring og veiledning
fra EFF.
• Sammen på vei: Tidligere “Familie for første gang”, et tilbud som følger sårbare familier fra
graviditet til barnet er 2 år. Gravide i Sandnes har hatt dette tilbudet i flere år, og kommunen
ble fra 2021 vertskommune for Time og Stavanger kommuner. I 2022 ble
vertskommuneområdet utvidet med Strand, Hå, Klepp og Gjesdal kommuner.
• FACT Ung: Gjennom en samarbeidsavtale med Helse Stavanger har vi etablert FACT Ung
Sandnes som er et tverrfaglig sammensatt team som skal gi langvarig behandling til ungdom
med store, sammensatte behov. Tiltaket er hjemlet i både Lov om helse- og omsorgstjenester
og Lov om spesialisthelsetjenester og lokalisert i Ressurssenteret.

Videre satsninger

• Innfri behov og lovkrav om barnekoordinator.
• Videreutvikle evidensbasert hjelp til denne målgruppen, bl a vurdere mulighet for å etablere
hjemmebaserte tiltak som er tilgjengelig kveld og helg.
• Øke bruk av individuell plan.
• Styrke brukerinvolvering i utforming og evaluering av kommunens psykiske helsearbeid – og helsetjeneste.
• Vurdere etablering av kommunalt tilbud om avlastning-, bo-, omsorgs- og behandlingstilbud
for barn og unge med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser.
• Nasjonalt forløp Barnevern - kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus implementeres.
• Igangsatt arbeid i henhold til krav i barnevernloven om en kommunal plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker. Denne vil bidra til et bedre oversiktsbilde og et mer helhetlig arbeid med denne målgruppen.
• Tiltakspakken, bl a Back2School videreføres og innsatsen for å ivareta elever med omfattende fravær justeres i tråd med pågående evaluering. De ulike innsatsene består av av psykisk helsekompetanse i ungdomskolene og i barneskolene og foreldreforedrag for skolenærvær, samt psykolog og ernæringsfysiolog i skolehelsetjenesten, jfr sak 39/21
• Satsning på Traumebevisst omsorg et felles kunnskapsgrunnlag for alle som jobber med barn, ungdom og foresatte i Sandnes kommune. Dette er satsing på tvers av områdene Oppvekst, Helse og velferd og Kultur og næring.
• Utarbeide og implementere handlingsveilederen i samhandlingsverktøyet Bedre Tverrfaglig
Innsats(BTI)
• Vurdere behov og ressursmulighet for utvidelse av samarbeidsavtale med ATV (Stiftelsen
alternativ til vold)