Nasjonale føringer
Folkehelseloven legger tydelig føringer for kommunens ansvar for helsefremming:
§ 4: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.
Folkehelsemeldinga (Mid. St. 15, 2022-2023) vektlegger utjevning av sosiale helseforskjeller. Folkehelsepolitikken skal bidra til å redusere sårbarheten og øke motstandskraften i samfunnet.
Helse- og omsorgstjenesteloven, Lov om sosiale tjenester i NAV og Barnevernsloven legger føringer for kommunens ansvar for gode levekår og kommunens ansvar for tjenester for målgruppene. Innbyggernes rettigheter til helsehjelp kommer fram i Pasient og brukerrettighetsloven.
Mestre hele livet - nasjonal strategi for god psykisk helse 2017 -2022 med følgende mål:
• Psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet
• Inkludering, tilhørighet og deltakelse i samfunnet for alle
• Pasientenes helse og omsorgstjeneste
• Styrke kunnskap, kvalitet, forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet og i tjenestene
• Fremme god psykisk helse hos barn og unge
Sammen om mestring IS-2076 er en veileder for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Veilederen vektlegger bruker- innflytelse og perspektivene empowerment og recovery. Veilederen benytter en tre hovedforløp med hver sine tilnærmingsmåter, tiltak og ansvar. Planen her benytter samme begreper og forløpsinndelinger i forhold til tjenester (se kapitlene 3 og 4 om tjenester til barn og voksne) Veilederen er under revidering og Sandnes kommune ved Mestringsenheten deltar i arbeidet.
Ny nasjonal opptrappingsplan for psykisk helse er under arbeid og skal legges frem i 2023. Planen vil ha særlig oppmerksomhet på brede, forebyggende tiltak og på styrking av lavterskeltilbud i kommunene. Å skape mer sammenhengende tjenester for personer med langvarige og sammensatte utfordringer, er også viktig. Sandnes kommune har gitt innspill til arbeidet.
Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2023 skal legge til rette for
å øke helsekompetansen i befolkningen. Helse- og omsorgstjenestene må legge til rette for at pasienter og brukere i større grad tas med på beslutninger som omhandler dem, gjennom blant annet å stille spørsmålet «hva er viktig for deg»? Tilstrekkelig helsekompetanse er en forutsetning for å realisere pasientens helsetjeneste.
«Ingen å miste» - Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025. Regjeringen har med den innført en nullvisjon for selvmord på samfunnsnivå. Handlingsplanen tydeliggjør at selvmordsforebygging er et felles ansvar for samfunnet og for tjenestene.
Stortinget behandlet i 2020 opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse hvor tidlig
innsats og styrking av psyisk helsearbeid for denne målgruppen skal prioriteres.
AIie virksomheter skal jobbe etter og kunnskap om tjenesten sitt ansvar som er beskrevet i Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge - Helsedirektoratet
Pårørendeveileder - Helsedirektoratet gir føringer for pårørendes rettigheter og god praksis for samarbeid med pårørende.
I tillegg er det utarbeidet en rekke retningslinjer, veiledere og pasientforløp som er førende for arbeidet med psykiske helseutfordringer. Psykisk helse - Helsedirektoratet
Barnevernreformen – en oppvekstreform, som skal bidra til å styrke arbeid med forebygging og tidlig innsats.
Bedre tverrfaglig innsats – BTI er en samhandlingsmodell for tjenester som møter gravide, barn unge og foreldre det er knyttet undring eller bekymring til.
Traumebevisst omsorg er basert på de tre grunnpilarene trygghet, relasjon og følelsesregulering, som er utgangspunkt for god traumebevisst omsorg i praksis.
Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier er en nasjonal veileder for å styrke oppfølgingen av utsatte barn, unge og deres familier.
Kunnskapsgrunnlag og situasjonsbeskrivelse
Psykiske helse er nær knyttet til miljøfaktorer som oppvekst, levekår og inkludering i arbeid og samfunn. Det er derfor å ha en bred forståelse av påvirkningsfaktorer. Her beskrives kort tall og statistikk på utvalgte faktorer som påvirker livskvalitet og psykisk helse.
Livskvalitet
De fleste i Norge har det bra og rapporter om god livskvalitet, men livskvaliteten er skjevfordelt. Det er noen utsatte grupper som oppgir gjennomgående dårlig livskvalitet. De som særlig faller utenom er unge, de som ikke er integrert i familie, samliv, skole og arbeid, de som har helseproblemer - særlig psykiske, men også fysiske, de som opplever diskriminering, som er skeive, som lever med nedsatt funksjonsevne eller er uføre, og dem som har en vanskelig økonomisk situasjon. Livskvalitet - FHI
I 2019 oppga 16,1 prosent av befolkningen over 18 år at de opplevde dårlig livskvalitet. Det tilsvarer over 640 000 nordmenn.
Figuren viser at de fleste i Rogaland rapporterte om god livskvalitet i 2020.
Figurene nedenfor viser fordelingen av de som rapporter en livskvalitet på over 8 (skala 0-10, 10 er høyest). Den yngre delen av den voksne befolkningen rapporterer gjennomgående om lavere livskvalitet, enn de eldre. De eldste eldre kan likevel ha lavere livskvalitet på flere områder. Det er også sammenheng mellom opplevelsen av egen økonomi og livskvalitet. En lavere andel har høy livskvalitet når de har vanskelig økonomi, står utenfor arbeidslivet, har innvandrerbakgrunn, har lav sosial støtte eller er enslige.
Denne figuren (fig 5) illustrerer sammenhengen mellom tilfredshet med livet og depressive plager blant unge voksne. Høyere tilfredshet henger sammen med lav grad av plager.
Barn og unge
Omfang og behov
I de siste årene erfares det økende pågang til tjenestene. Tabellen viser antall aktive saker i Barne- og familieenhetens Ressurssenter fordelt på forløp 1 til 3. Ressurssenteret gir i størst grad hjelp til barn og unge med mer omfattende behov og alvorlige lidelser. Dette krever større ressursinnsats over tid. Økningen i 2022 er størst i forløp 1.
Formålet med kommunale lavterskeltilbud er å gi lett tilgjengelig og tidlig hjelp til personer med psykiske plager og dermed hindre at disse plagene vedvarer eller utvikles til psykiske lidelser.
Riksrevisjonens rapport (Dokument 3:13 (2020-2021) viser at omtrent 75 prosent av kommunene har en egen lavterskeltjeneste for psykisk helse som behandler barn og unge. Den viser også at omtrent halvparten av kommunene som har en lavterskeltjeneste, oppgir at det ikke er noen ventetid for å få hjelp av lavterskeltjenesten. 40 prosent av kommunene oppgir at det er enten én eller to ukers ventetid, mens nesten ti prosent oppgir at barn og unge må vente i tre uker eller lenger.
Vi vet at det i Ressurssenter for barn og familier har vært fra 3-6 måneders ventetid. Oppsøkende tjenester skal gjøre det mulig å komme i kontakt med personer med psykiske plager og lidelser som selv ikke møter opp til behandling. Undersøkelsen viser at mer enn halvparten av kommunene ikke tilbyr oppsøkende tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser.
Ungdom med en funksjonsnedsettelse eller som ikke ønsker å kategorisere seg selv som hverken gutt eller jente har flere overgrepserfaringer enn andre ungdommer.[37],[38]
Forskning har vist at lesbiske, bifile og homofile ungdommer rapporterer å være fem ganger mer utsatt for trusler og vold enn ungdom generelt.[39] Vold, overgrep og omsorgssvikt i oppveksten er en vanlig årsak til at barnevernet åpner for omsorgsovertagelse.[40]
Barn i barnevernet har en høyere forekomst av helseutfordringer knyttet alle dimensjonene av helse, uavhengig av bakgrunnen for omsorgsovertagelsen (Helsedirektoratet, 2021). Det er viktig å sikre at barn i barnevernets omsorg følges opp med sikte på å avdekke behov, forebygge skjevutvikling og behandle sykdom tidlig.
Det er registrert stor økning i selvskading i mange land, også i Norge i perioden mellom 2002 (4,1 prosent) og 2018 (16,2 prosent). Det er usikkert om dette skyldtes enn reell økning, økt oppmerksomhet om fenomenet, eller mer forskning og bedre registrering. Arbeid for forebygging av selvskading er i dag ivaretatt gjennom tiltak i regjeringens Handlingsplan for forebygging av selvmord og i Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse og må følges inn i utarbeidelse av ny opptrappingsplan innen psykisk helse.
Det er anslått at det er mellom 40 000 til 120 000 barn og unge med en funksjonsnedsettelse under 18 år i Norge. I rapporten Riksrevisjonen rapport om helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser belyses en rekke problemstillinger knyttet mot denne målgruppen. Ungdommer som har funksjonsnedsettelser og sammensatte behov er en utsatt gruppe i samfunnet.
En undersøkelse gjort i forbindelse med Livshendelsen Alvorlig sykt barn viser at 8 av 10 ungdommer i denne målgruppen i liten grad er tilfreds med livet. Til sammenligning opplever 2 av 10 ungdommer i befolkningen generelt at de har lav livskvalitet.
Andre oppsiktsvekkende funn i undersøkelsen er at foresatte i gjennomsnitt bruker 19 timer per uke på «administrative» oppgaver knyttet til oppfølging av sine barn med funksjonsnedsettelser. Dette tilsvarer omtrent en 60 prosent stilling omregnet til årlig tidsbruk. I perioden rett etter at barnet fikk diagnosen brukte foresatte i gjennomsnitt 22 timer på å lete etter informasjon og kartlegge rettigheter.
Figur 7. Kilde: Rogaland fylkeskommune/Ungdata.
Unge jenter er betydelig mer utsatt for press, stress og psykiske plager enn gutter i samme alder. Dette kommer tydelig fram i figueren over, der nesten en av fire jenter har et høyt nivå av psykiske plager, mot snaut 10 prosent av guttene. Andelen unge som sliter med psykiske plager stiger i løpet av ungdomsskolen, men ser ut til å stabilisere seg på videregående. Vi ser også en tydelig sosial gradient: andelen med et høyt nivå av plager i gruppen med mest gunstig økonomi er bare drøyt halvparten av nivået i motsatt ende av økonomi-skalaen.
Levekår
Psykiske lidelser er tre-fire ganger mer utbredt hos barn av foreldre med lav inntekt. (mld st. 15/2022-2023). Antall barn og unge som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt i Sandnes har mer
enn fordoblet seg siden 2013 til nær 10 prosent av barn i alderen 0-17 år, eller 1685 barn, i 2020.
I Sandnes er det likevel lavere andel barn i lavinntekt sammenlignet med ASSS-kommunene og landet.
Voksne
Omfang og behov
Om lag 15 prosent av alle menn og 22 prosent av alle kvinner var i kontakt med primærhelsetjenesten (fastlege/legevakt) for psykiske symptomer og plager i 2020. Statistikk viser en viss økning gjennom de siste 10 årene (FHI).
Statistikk fra Kommunehelsa viser at Sandnes-innbyggere i gruppen 0-74 år i noe mindre grad enn for hele landet oppsøker primærhelsetjenesten på grunn av psykiske symptomer (se fig. 10 under).
Likevel erfares det pågang til tjenestene fra innbyggere som opplever psykiske plager, stress og bekymring. INFOhjelpen er mottakstjeneste for alle innbyggere i Sandnes som ønsker hjelp relatert til psykiske helseutfordringer. I perioden 2018-2021 økte henvendelsene i INFOhjelpen i Mestringsenheten fra om lag 1000 til om lag 2650 henvendelser per år.
Om lag 5 prosent av alle menn og 7 prosent av alle kvinner var i kontakt med spesialisthelsetjenesten (sykehus/poliklinikk) for psykiske lidelser. De største svingningene i forekomsten av psykiske lidelser ser ut til å gjelde de såkalt mindre alvorlige tilstandene, mens forekomsten av de mest alvorlige tilstandene (for eksempel schizofreni) er konstant (FHI).
Basert på resultatene fra folkehelseundersøkelsen 2020 (Rogaland Fylkeskommune) ser det ut til at omtrent 14 prosent av innbyggerne i alderen 18-80 år i Rogaland har et høyt nivå av psykiske plager. Belastningen er ujevnt fordelt i befolkningen: personer som sliter økonomisk, unge, særlig unge kvinner, og personer som opplever å ha lite sosial støtte er betydelig mer utsatt.
Levekår
Det er sammenheng mellom sosioøkonomiske forhold og helsetilstand, der økende utdanning og god økonomi fremmer god helse.
I dette perspektivet er andel som står utenfor arbeid og utdanning interessant i tillegg til statistikk knyttet til lavinntekt. Som det fremgår av figurene under ligger Sandnes relativt høy på andel unge uføre, mens andelen i lavinntekt stiger, men er noe lavere enn ASSS-kommuner og landet for øvrig.
Kilder og inspirasjon
Barn og unges oppvekst og levekår - FHI
Psykiske plager og lidelser hos voksne - FHI
Psykiske lidelser hos eldre - Helsedirektoratet
Psykiske plager og lidelser hos barn og unge - FHI
Fem grep for økt hverdagsglede | Tidsskrift for Norsk psykologforening https://psykiskhelse.no/psykiskoppvekst/perspektiver/livskvalitet-og-gode-liv/
Regjeringa set i gang ny folkehelsekampanje for psykisk helse - regjeringen.no
Psykisk helse i alt vi gjør – men hvordan? - Norsk Psykologforening
Meld. St. 15 (2022–2023) - regjeringen.no
Folkehelse i et livsløpsperspektiv - Helsedirektoratets innspill til ny folkehelsemelding -
Helsedirektoratet
Mestre hele livet. Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022)
Selvmord og selvmordsforebygging - FHI
Folkehelse - Rogaland fylkeskommune (rogfk.no)
Oppvekstprofilen - FHI
Retningslinjer for svangerskaps- og barselomsorg - Helsedirektoratet
Retningslinjer for Helsestasjonstjenester - Helsedirektoratet
Nasjonalt forløp for barnevern-kartlegging og utredning, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus.Bufdir og Helsedirektoratet
CRPD- FN konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne
Sammen om barn og unges psykiske helse (under behandling) Helsedirektoratet
Psykisk helsearbeid barn og unge – en innsiktsrapport Helsedirektoratet
Jeg skulle hatt BUP i en koffert Barneombudet
Ungdata
To år med pandemi-status for det psykiske helsetilbudet til barn og unge Ukom
Fagartikkel om barnevernreformen
Sist oppdatert: 04.12.2023