Forebyggende arbeid

Alle har en psykisk helse. Det handler om hvordan du har det med deg selv og hvordan du reagerer når ting er vanskeligere enn vanlig. Sandnes har generelt gode levekår og de aller fleste innbyggere har det bra. Likevel er det slik at en flere enn tidligere tar kontakt med lege eller legevakt for psykiske plager eller lidelser (kilde Kommunehelsa) og det er økt pågang til de kommunale lavterskel-tilbudenebåde for barn og unge og for voksne.

Gode levekår og høy livskvalitet kan virke beskyttende i forhold til psykiske utfordringer. Å utvikle samfunn og tjenester som fremmer god livskvalitet er derfor viktig. Like viktig er det at den enkelte innbygger har kjennskap til hva som er normale reaksjoner og hvordan en best mulig kan mestre ulike livsutfordringer.

I dette kapittelet gis en beskrivelse av samfunnsforhold som påvirker psykisk helse, trivsel og livskvalitet. Utfordringsområder for å fremme god livskvalitet og god psykisk helse beskrives. Dette er faktorer knyttet til økende sosial ulikhet, utenforskap og viktigheten av (samfunns-) deltakelse og aktivitet, samt økende antall innvandrere og eldre som kan være sårbare i forhold til livskvalitet.

I neste avsnitt beskrives kommunens videre satsninger og tiltak for å styrke helsefremming og livskvalitet. Dette handler om kvalitet i barnehage, skole og helsestasjonstjenester, å styrke muligheter for deltakelse og aktivitet, informasjonsarbeid og tiltak for å forebygge sosial ulikhet og utenforskap.

Temaet selvmord, selvmordsfare og tiltak for å forebygge selvmord er også beskrevet i dette kapittelet. Forebygging av selvmord bør skje i hele samfunnet og i alle sektorer med en forståelse om at alle kan bidra. Samtidig må en ha tiltak for å gi god helhetlig hjelp til innbyggere i risikogrupper for selvmordsfare.

Kunnskapen i kapittelet er i stor grad hentet fra FHI sine nettsider, Helsedirektoratet og befolkningsundersøkelser, se også kapittel 5 for tall og statistikk.

Hva påvirker psykisk helse, trivsel og livskvalitet?

Når en skal planlegge for befolkningsrettet helsefremmende psykisk helsearbeid kan det være nyttig å bruke begrepet livskvalitet. Høy livskvalitet kan sees som en viktig beskyttelsesfaktor mot psykiske helseutfordringer. Helsefremming er oftest tilrettelegging for å øke livskvalitet og trivsel. De fleste oppgir å ha god livskvalitet i Norge. Majoriteten er fornøyde med livet og forholdsvis få er mye plaget av ensomhet eller alvorlige psykiske lidelser. Men livskvaliteten varierer. Ikke alle har god nok livskvalitet i Norge og i Sandnes, også her er fordeler og ulemper skjevt fordelt. Livskvalitet blir påvirket av en rekke ulike faktorer som gener og personlighet, sosial støtte, positive og negative
livshendinger, relasjoner, kultur og objektive faktorer som samfunnsforhold og økonomi.

Her kan du lese om livskvalitet hos FHI. 

Livskvalitet og helse bygges i stor grad der folk lever livene sine – i familien, i barnehage og skole, på jobben, i fritidsdeltakelse og i nærmiljøet. For å påvirke disse områdene er det nødvendig med bred tverrsektoriell innsats. De viktigste arenaene for å fremme psykisk helse og forebygge psykiske lidelser er utenfor helsetjenestene.

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål gir retning for kommunens planlegging. I denne planen er særlig følgende bærekraftsmål sentrale:

Disse bærekraftsmålene er også blant de prioriterte målene i kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens mål 1, Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn, gir tydelig retning til Plan for psykisk helsearbeid.

Målet skal nås gjennom å:
- Tilby gode tjenester
- Skape gode og likeverdige livsvilkår for alle
- Styrke mangfoldet og det frivillige engasjementet i befolkningen
- Sikre god dialog med innbyggerne

På samme måte legger strategiene under mål 2, Sandnes skal være en attraktiv kommune og mål 3, Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler, grunnlag for denne planen.

Hvilke områder er særlig viktige for å fremme god livskvalitet?

Trygg barndom, trygg oppvekst:
• Trygge foreldre
• Høy kvalitet i grunntjenestene: helsestasjon, barnehage og skole
Fysisk aktivitet:
• Fysisk aktivitet er kanskje den levevanen som har best dokumentert positiv effekt på psykisk helse. Fysisk aktivitet har både forebyggende og behandlende effekt.
• Det er vist positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og kognitiv funksjon hos barn og unge, og dermed forutsetninger for læring.

Sosial støtte:
• Gode relasjoner
• Deltakelse, medvirkning og mestring
• Gode bomiljø, møteplasser og aktiviteter

Økonomisk trygghet og utjevning av sosial ulikhet:
• Trygge økonomiske betingelser og tilgang på arbeid, meningsfylte aktiviteter og sosiale arenaer er forutsetninger for god livskvalitet.

Denne figuren illustrerer fem aktiviteter som styrker livskvalitet og hverdagsglede ( FHI ). I trekronen er det tydelige råd til innbyggere: Vær oppmerksom på det som foregår rundt deg, vær aktiv, knytt bånd og relasjoner, læring er bra hele livet, og gi eller bidra for andre for eksempel gjennom frivillighet. Kommunen har tiltak for å støtte opp slik at innbyggere kan gjennomføre disse aktivitetene.

Røttene illustrerer strukturelle forhold som kommunen har ansvar for å bidra til: Legge til rette for møteplasser og aktiviteter, bidra til gode levekår og redusere forskjeller, legge til rette for gode bo- og leveområder med tilgang til natur, samt å yte tjenester til innbyggere.

Fem råd for økt livskvalitet og sterkare psykisk helse - Helsenorge

Andre kommunale planer:
Faktorer som påvirker livskvalitet, inngår i alle sektorer. Derfor er det flere temaplaner i Sandnes kommune, og mange innsatser i kommunens ulike fagområder som er relevante med tanke på god livskvalitet og helsefremming.

Her finner du flere planer og strategier fra Sandnes kommune. 

Utfordringsområder

De fleste barn og unge i Norge trives og har god psykisk helse. Ungdata-undersøkelsene viser at det store flertallet av barn og unge mellom 10 og 19 år er fornøyde med livene sine, og rapporterer om høy grad av livskvalitet.

Nasjonalt rapporteres likevel om en økning på 28 prosent i 2021 i antall henvendelser og henvisning. Sandnes har en rekke faktorer som bidrar til gode levekår og har en positiv effekt på psykisk helse. Sandnes kommune kjennetegnes heller ikke av risikofaktorer i større grad enn landet ellers (se kapittel 5 om kunnskapsgrunnlag). Samtidig er det forhold knyttet til befolkningssammensetning og samfunnsutvikling som bør sees i sammenheng med innbyggernes livskvalitet og psykiske helse.

Det er vanskelig å peke på enkeltfaktorer, men på bakgrunn av lokale tall og generell kunnskap trekkes følgende fram som områder med behov for særlig oppmerksomhet, (ikke prioritert rekkefølge):

Flere opplever psykiske utfordringer

Det er en økning i innbyggere som henvender seg til fastlegen, legevakt og kommunale tjenester og melder om psykiske vansker, bekymring og stress. Tall fra befolkningsstudier og statistikk bekrefter bildet (se kapittel om kunnskapsgrunnlag). Det er derfor behov for å styrke forebygging og sikre tilgang til tidlig hjelp.

Rapport fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten i 2021 viser en tydelig økning av psykiske plager blant barn og unge. Særlig alvorlig depresjon og alvorlig spiseforstyrrelser utmerket seg på målingene. Undersøkelser viser økning av selv-rapporterte psykiske helseplager blant ungdom, og helseregistre en økning i psykiske lidelser blant ungdom mellom 2008 og 2016, økningen er større for jenter enn for gutter.

Barn og unge som har vært vitne til vold eller utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt er særlig utsatt. De har nedsatt livskvalitet, flere fysiske, psykiske og seksuelle helseplager på kort og lang sikt sammenlignet med barn uten slike erfaringer.

Økende sosial ulikhet og økonomisk utrygghet

Sammenhengen mellom utdanning, inntekt og helse, gjelder også for psykisk helse. Lave
sosioøkonomiske ressurser påvirker trivsel på skolen og mulighet for aktiv fritid og deltakelse. Lav utdanning og lav inntekt kan gi økt sårbarhet for psykiske vansker. Psykiske lidelser er tre-fire ganger mer utbredt hos barn av foreldre med lav inntekt. (mld st. 15/2022-2023) Statistikk viser at de sosiale forskjellene i Norge og Sandnes øker.

Barn som lever i familier med lav inntekt rapporterer i større grad negativt på faktorer knyttet til livskvalitet. De opplever mer ensomhet, færre deltar i fritidsaktiviteter og færre i lavinntekt opplever nærmiljøet som trygt. (Ungdata). Likeledes påvirker dårlige boforhold livskvaliteten og oppvekstforholdene negativt.

Andelen unge med uføretrygd øker. Psykiske helseutfordringer som angst og depresjon er en av hovedårsakene til langvarige trygdeytelser (Psykisk helse og uførhet blant unge | Oslo Economics).

Tall fra Sandnes viser at andelen unge uføre ligger noe høyere enn snittet av de største kommunene i Norge. Innbyggere som har uføreytelse fra NAV, er en utsatt gruppe både helsemessig (psykisk og fysisk) og materielt. Det er et mål å forebygge lavinntekt og utenforskap.

Deltakelse og aktivitet

Å være en aktiv deltaker i arbeid, aktiviteter, fritid og samfunn er helsefremmende.
Ensomhet og ensomhetsfølelse er en utfordring i forhold til opplevd livskvalitet og folkehelse. Unge og de eldste er de som rapporterer om mest ensomhet. Kommunen legger til rette for at folk kan møtes og bidrar til økt inkludering. Barnehagedekningen var i 2022 på nær 92 prosent, som er litt under snitt for ASSS-kommunene (de 12 største kommunene i Norge). Sandnes kommune har lav deltagelse av minoritetsspråklige barn sammenlignet med snittet i ASSS-kommunene.

Skoletrivsel går ned ifølge Ungdataundersøkelsen 2022, med økning i kjedsomhet, færre som mener at lærerne bryr seg om dem, færre som synes de passer inn på skolen, og flere som gruer seg til å gå på skolen.

Frafall i videregående opplæring reduserer mulighetene i arbeidsmarkedet og gir økt risiko for helseutfordringer, lavere selvopplevd livskvalitet og langvarige trygdeytelser. Gjennomføring av videregående opplæring i Sandnes ligger på fylkessnitt, og litt over landsgjennomsnitt. Fritidsaktiviteter og fysisk aktivitet er viktig for god livskvalitet, gir mestringsfølelse, fremmer et godt selvbilde og følelsen av tilhørighet.

Høy andel innvandrere

I Sandnes er om lag 23 prosent av befolkningen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrere er en sammensatt gruppe, og det er ulike årsaker til at innvandrere kommer til Norge. Noen har opplevd tap eller traumer før de kom til Norge og selve migrasjonsprosessen kan påvirke helsen. Noen innvandrergrupper kan være sårbare i forhold til sosioøkonomisk status og deltakelse i samfunn og arbeidsliv. Det er derfor grunn til å ha oppmerksomhet på at helsefremmende tiltak inkluderer innvandrere, og samtidig ha særskilte innsatser/tiltak til flyktninger og innvandrere i enkelte faser eller situasjoner.

Økende antall eldre

Andelen eldre i Sandnes øker. Prognoser for planperioden viser at antall innbyggere over 67 år øker fra 9 600 i 2023 til om lag 15 000 i 2035. Eldre kan oppleve redusert sosial støtte og økt sårbarhet for depresjon, særlig blant de høyere aldersgruppene. Møteplasser og tilrettelegging av sosial tilhørighet kan beskytte mot negativ utvikling av den psykiske helsen i alderdommen.

Selvmord

Hvert år tar om lag 650 personer livet sitt i Norge. I Rogaland var det 11 dødsfall per 100 000 innbyggere i 2020. Tallene er noenlunde like over tid. Det er flere menn enn kvinner som tar selvmord (FHI). Selvmord og selvmordsforsøk har store konsekvenser for etterlatte og berører mange. Etterlatte kan oppleve skyld og skam og kan utvikle egne psykiske helseutfordringer.

Årsakene til selvmord og selvmordsforsøk er komplekse og resultat av ulike faktorer. Utenforskap og ensomhet, mobbing, fattigdom, overgrep og arbeidsledighet kan føre til selvmordsforsøk og selvmord. Sosial tilhørighet og støtte er viktige beskyttende faktorer.

Selvmord kan ikke alltid forutsees og kan ramme innbyggere uten kjente psykiske helseutfordringer. Selvmord skjer i en kontekst og det kan være vanskelig å forstå hva det enkelte selvmord handler om.

Nyere faglig utvikling legger til grunn en forståelse av hvordan selvmordsfare utvikles gjennom livet og hvordan relasjoner og samfunnsforhold kan påvirke slik utvikling. I dette perspektivet er det viktig å bygge opp under det som bidrar til opplevelse av god livskvalitet. I tillegg må kommunen ha tilbud om lett tilgjengelig psykisk helsehjelp.

Noen innbyggergrupper er i en særlig risiko for selvmordstanker og selvmord. Det er derfor behov for særskilt selvmordsforebyggende innsats for risikogrupper, herunder innbyggere med rus og/eller psykiske helseutfordringer. Selvskading kan være forbundet med selvmordsfare og kan være vanskelig å skille fra hverandre.

Fordi årsaksforholdene er komplekse, må forebygging skje på ulike arenaer, ikke bare på helse- og sosialområdet. Det er behov for å øke kunnskap om selvmord og selvmordsforebygging, også utenfor helse- og sosialtjenestene.

Videre satsninger

Kvalitet i barnehage, skole og helsestasjonstjenester til barn og unge – og til voksne

Blant annet:
• Oppvekst jobber aktivt med kvalitetsarbeid i Sandnesskolen og med helhetlig utdanningsløp for barnehager og skoler. Flerårig kompetanseløft er videreført i drift fra 2023. Satsingen Den utviklingsstøttende barnehage videreføres og videreutvikles.
• Sikre et lett tilgjengelig helsestasjonstjenestetilbud i tråd med nasjonale retningslinjer og tilpasset den enkelte brukers behov.
• Helsestasjon har systematikk og kompetanse for å fange opp foreldre som trenger foreldrestøtte utover det ordinære helsestasjonsprogrammet, blant annet gjennom rutinemessige kartlegginger.
• Ansatte i tjenesteområdene Oppvekst og Helse og velferd skal ha kompetanse om traumebevisst omsorg. Denne grunnkompetansen kommer alle barn og unge til gode.
• Gjennomføring av systematikken «Standard for overganger» i Sandnesskolen, vil kunne bidra til økt gjennomføringsgrad i videregående opplæring.
• Jobbe for en robust fastlegeordning.

Muligheter for deltakelse og aktiv fritid

Blant annet:
• Styrket samarbeid med frivillig sektor i tråd med kommunens nye frivillighetsstrategi.
• Legge til rette for inkluderende møteplasser, for ulike grupper og på tvers av grupper og
generasjoner.
• Initiere eller legge til rette for lokal samfunnsinnsats som når mange, for eksempel
Generasjonslekene.
• Kulturavdelingen bidrar til at flest mulig får oppleve og utøve kultur- og fritidsaktiviteter
uavhengig av alder, bosted, livssyn og økonomi og tilrettelegger for personer med særskilte behov gjennom tjenesten Tilrettelagt fritid.
• Videreutvikle kulturtilbud som når mange og som er gratis.
• Videreutvikle tilbud for fysisk aktivitet som når mange og som er gratis, slik som for eksempel Åpen Hall, Frilager, skateparken, trening for eldre i idrettshaller osv.
• Videreføre ferieaktiviteter som Kongesommer, Sommer på Ruten/ i Parken og høst- og
vinterferietilbud som er gratis og åpne for alle
• Videreutvikle konseptet Aldersvennlig samfunn i Sandnes.

Informasjonsarbeid og økt kunnskap om hvordan en kan forebygge og mestre utfordringer

Blant annet:
• Videreutvikle Verdensdagen for psykisk helse slik at den favner bredt og når mange
• Videreutvikle kommunens nettsider slik at det blir lett for innbyggerne å finne relevant
informasjon
• Tilgjengelige og digitale tjenester med åpen dør for gravide, barn, ungdom og foresatte
• Gjøre foreldrestøtte lett tilgjengelig for eksempel gjennom å videreføre den digitale
spørretjenesten Foreldre spør - Still spørsmål om foreldrerollen og arrangere foredrag for
foreldre.
• Videreutvikle foreldreforedrag på skolen for å forebygge skolefravær utløst av overganger.

• Utvikle e-kurs/foredragsrekker/samlinger, samt benytte allerede etablerte arenaer og
samlinger for å gi innbyggere økt helsekompetanse (egenomsorg). Dette er for eksempel
«Hva er viktig for deg dagen», eldresenter, mv.
• Jæren recovery college tilbyr kurs for å styrke innbyggeres helsekompetanse. Samarbeidet
videreføres.
• Samarbeid med eksterne fagmiljøer for å bidra til bedre tilbud og kompetanse på
risikoområder, for eksempel å forebygge vold og overgrep.

Forebygge sosial ulikhet og utenforskap

Blant annet:
• Det jobbes aktivt med å øke barnehagedeltakelsen, særlig for minoritetsspråklige barn, med mål om å ligge på snitt for de største kommunene.
• Tiltak for å øke skolegjennomføring i videregående skole, blant annet gjennom
livsmestringskurs, som FLexID-kurs og Flyt-programmet.
• Tiltak i samarbeid med fylkeskommunen for å sikre høy skolegjennomføring for unge med minoritetsbakgrunn og kort botid.
• Sikre at barn og unge i lavinntekt kan delta i aktiviteter gjennom blant annet gratistilbud, støtteordninger og samarbeid med frivillige.
• Tilrettelegge for å ivareta mangfold og ikke-diskriminering for alle grupper.
• Bidra til høy arbeidsdeltakelse i befolkningen med særlig fokus på grupper som er i risiko for utenforskap
• Sikre lik tilgjengelighet til helsetjenester

Selvmordsforebygging

Blant annet: 
• Sandnes kommune følger opp Kommuneplan 2019-2035: Sandnes skal arbeide aktivt med selvmordsforebygging, basert på nullvisjon i nasjonal handlingsplan.
• Fremme livskvalitet og robusthet for alle grupper innbyggere i tråd med tiltakene i planen som helhet.
• Vurdere YAM, et forebyggende program som gjennomføres i ungdomsskole og videregående skole. Det tas beslutning om dette innen 2025. YAM – Youth Aware of Mental Health - Mental Helse
• Styrke kompetansen hos ansatte i å snakke med innbyggere om selvmordstanker, herunder skolehelsetjenesten, for eksempel å vurdere VIVAT
• Videreføre/videreutvikle kommunens nettside om selvmordsforebygging.
• Tilby kompetanseutviklingstiltak for fastleger om selvmordsforebygging.
• Videreføre systematisk arbeid for ivaretakelse av etterlatte etter selvmord gjennom krisebedskapsteam, videreutvikling av rutiner i skoler og barnehager og rutiner i Helse og
velferd.
• Samarbeid med frivillige og ideelle/ religiøse organisasjoner som gir tilbud til etterlatte etter selvmord og overdose, blant annet Veiledningssenteret for pårørende i Sandnes, Leve og Veiledningssenteret for pårørende.
• I tjenester som hjelper innbyggere med kjent psykisk helseutfordringer (BFE, Mestringsenheten, legevakt mv) er det utviklet gode rutiner og kunnskap om å snakke om selvmordstanker, vurdere risiko og sette inn tiltak. Arbeider fortsetter og utvikles i tråd med retningslinjer og ny kunnskap.
• Kommunen har en egen strategi og handlingsplan knyttet til forebyggende overdosearbeid, knyttet til Rusmiddelpolitisk handlingsplan.