Plan for forebygging av omsorgssvikt og utvikling av atferdsvansker 2024 - 2032

Formål

Formålet med planen er å forebygge omsorgssvikt og utvikling av atferdsvansker. Plikten til å utarbeide en plan er hjemlet i barnevernsloven § 15-1 andre ledd: «Kommunestyret selv skal vedta en plan for kommunens forebyggende arbeid etter første ledd. Planen skal beskrive hva som er målene for arbeidet, hvordan arbeidet skal organiseres og fordeles mellom tjenestene i kommunen, og hvordan tjenestene skal samarbeide.» 

Les videre

Barnevernsreformen trådte i kraft 01.01.2022.  

Målene for reformen er å sikre at: 

• Kommunen skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging i hele oppvekstsektoren. 
• Barn og familier får helhetlige og koordinerte tjenester. 
• Tjenestetilbudet skal tilpasses lokale behov.  

Dette krever helhetlig ledelse, kompetanse og samarbeid på tvers av sektorer og tjenester.  Planen skal bidra til overordnet forankring av det forebyggende arbeidet og fordeling av kommunens ressurser i arbeidet. Reformen regulerer først og fremst barnevernet, men målene kan bare nås gjennom styrking av arbeidet med tidlig innsats og forebygging i hele kommunen. Det er viktig at hjelpen tilpasses behovene i oppvekstsektoren og andre tjenester som møter gravide, barn, unge og foresatte. Barnevernsreformen skal øke fagfolks kunnskap slik at de tidlig oppdager barna som har behov for hjelp, og å bygge opp og plassere tiltak slik at de dekker ansvarsområdene som kommuner har. Ny barnevernslov tydeliggjør barn og unges rett til medvirkning og at det er kommunen som helhet, ikke bare barnevernet som har ansvar for å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker.  Kommuneplanen fastsetter at god folkehelse skal ligge til grunn for all forvaltning, samfunnsplanlegging og tjenesteutøving.  

• Kommunens strategi for tidlig innsats og forebygging er:  
• Å sikre kvalitet i grunntjenestene; barnehage, skole helsestasjonstjenester og SFO. 
• Ivareta og bistå barn, unge og familier som har behov for særskilte tiltak fra kommunens hjelpetjenester Kommunens ansatte som arbeider med barn, unge og deres familier skal ha nødvendig kompetanse 
• Helhetlig og koordinert samarbeid på tvers av virksomheter 
• Skriftlige rutiner for tidlig innsats på universelt, selektivt og indikert nivå 

Tidlig innsats er først og fremst en investering i velferd, men kan også spare kommunen for mer inngripende og kostbare tiltak senere. Godt forebyggende arbeid fokuserer ikke på symptomer, men på å fremme sunne og robuste barn og unge som håndterer framtidige utfordringer og risikoer. Dette krever helhetlige planer som iverksettes og målrettet innsats over tid. Kommunens innsats skal bygge på vår visjon. Vi skal være i sentrum for fremtiden med verdiene Romslig, Modig og Sunn. 

I kommuneplanen er FNs bærekrafts mål lagt til grunn for arbeidet med utvikling av tjenestetilbudet. Kommunens langsiktige mål for samfunnsutvikling er:

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Mål 2: Sandnes skal være en attraktiv kommune

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler (Sandnes kommune - Samfunnsdel 2023-2038)

Kommuneplanens mål og strategier er viktige inn i denne planen. Plan for forebygging av omsorgssvikt og utvikling av atferdsvansker tar utgangspunkt i at de barna som trenger oss aller mest skal være i sentrum for tjenestene og tilbudene vi bygger opp.  

Den skal gi retning og rammer som henge sammen med mål i kommuneplan og temaplaner som berører barns oppvekst som:

Sandnes kommune - Plan mot barnefattigdom 2017-2025

Sandnes kommune - Plan for psykisk helsearbeid i Sandnes 2023-2031

Kvalitetsplan for et helhetlig utdanningsløp i Sandnes kommune

Rusplan - utgave i revisjon

Sandnes kommune - Strategi for samhandling med pårørende

Sandnes kommune - Plan for inkludering og integrering

Boligsosial handlingsplan

En god hverdag - for alle

Planen skal sikre kommunens tilbud til gravide, barn, unge og foresatte i et helhetlig perspektiv. Vi skal utvikle våre tjenestetilbud utfra behovene – helst før utfordringene vokser seg store og kan skade barns utvikling. Planen skal gi en helhetlig oversikt og et felles utfordringsbilde på det forebyggende arbeidet i kommunen og brukes i vår utviklings og forbedringsarbeid. Den forplikter til systematisk arbeid med tidlig innsats og helhetlige og koordinerte tjenester. Planen skal ha overordnet forankring, bygge på evidensbasert metodikk og kunnskap og gi grunnlag for fordeling av kommunens ressurser til det forebyggende arbeidet. Planen skal revideres hvert 4. år og statusrapportering på planens tiltak gjennomføres hvert 2. år. 

Kunnskapsgrunnlag

Nasjonalt viser flere tilsynsrapporter i barnevernssaker at utsatte barn og unge ikke fanges opp tidlig nok og får den hjelpen de har behov for.  

Les videre

Svikt og svik - Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgreo og omsorgssvikt - NOU 2017: 12 - regjeringen.no

Trygg barndom, sikker fremtid - NOU 2023: 7 (regjeringen.no) 

Oppleve, skape, dele - Kunst og kultur for, med og av barn og unge - Meld. St. 18 (2020–2021) - regjeringen.no  

Folkehelsemeldinga - Meld. St. 15 (2022–2023) - regjeringen.no  

En barndom for livet - regjeringen.no  

Det å reise vasker øynene. Gjennomgang av 106 barnevernssaker. Rapport fra Helsetilsynet unummerert 2019 

Rapportene viser også at samhandlingen ikke er godt nok koordinert og bidrar til brudd i oppfølgingen.  

Endringer i velferdstjenestelovgivningen - samarbeid, samordning og barnekoordinator - Helsedirektoratet 

Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge - Helsedirektoratet 

Faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge skal brukes i planarbeidet og henger tett sammen med målene i barnevernsreformen. Retningslinjen beskriver kommunen, virksomheter og ansattes ansvar.  

Planen bygge på kunnskap om de viktigste risikofaktorene i oppdatert forskning: 

1. Skadelig omsorg 
2. Vold og overgrep 
3. Emosjonell utilgjengelighet/fjernhet hos foresatte  
4. Alkohol og rus under graviditet 
5. Foresatte med psykisk lidelse eller rusmisbruk 
6. Utviklingsvansker som ikke blir forstått og hjulpet 
7. Skadelig psykososialt miljø i barnehage og skole 
8. Skadelige strukturelle betingelser (mangler i boligforhold, relativ fattigdom, multistressende miljø (Kvello, Imenes 2022).

Kunnskap om risikofaktorer for å fange opp gravide, barn, unge og foresatte er en forutsetning for å lykkes med tidlig innsats.  Forebygging av omsorgssvikt handler i stor grad om familiestøtte. Foreldrene er oftest de beste til å ivareta følelsesmessige behov og fremme mestring og utvikling. Familieperspektivet er grunnleggende i planen. Barn med funksjonsnedsettelser er mer sårbare og utsatt for risikosituasjoner, vold og overgrep.    

Forebygging kan deles i tre nivå:

Forskning viser at venner, sosial kompetanse, god tilpasning til barnehage, skole, mestring og god omsorg fra andre voksne enn foreldre kan beskytte barn i risiko. Utsatte barn og unge trenger gratis møteplasser med voksentetthet og trygge forutsigbare rammer slik som fritidsklubber. Barn og unges rett til like muligheter for deltakelse utjevner sosiale forskjeller.  Økt satsing på helsefremmende arbeid reduserer risikofaktorer og kan hjelpe barn å fungere bedre på alle utviklingsområder. Universelle tiltak kan hindre utenforskap, styrke livskvalitet, trivsel og evne til å meste utfordringer og belastninger i dagliglivet. Denne grunntenkningen sammenfaller med mål i «Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis». I ny politireform og endring i politiets forebyggende praksis for oppfølging av mindreåriges bruk av alkohol og illegale rusmidler, er skoler, helsetjenester og fritid sentrale. Oppsøkende arbeid, relasjonsbygging og motivasjonsarbeid, er avgjørende for tidlig innsats mot unge i risiko, og for å lykkes i å få mindreårige til å nyttiggjøre seg av nødvendig oppfølging og behandling.

Organisering

Ved utgangen av 2022 var 82 548 bosatt i Sandnes. Befolkningen er ung sammenlignet med landet som helhet og har ca 22.000 barn og unge i alderen 0-19 år. Kommuneplanen fastsetter at god folkehelse skal ligge til grunn for all forvaltning, tjenesteutøving og samfunnsplanlegging.  Deltakelse i barnehage og SFO er en betydelig faktor for tidlig innsats og inkludering.

Les mer

Kvalitet i grunntjenestene er bra for alle barn, godt for mange barn og nødvendig for sårbare barn.   

Oppvekst har hovedansvar for å gi bistand og tjenester til barn og unge med omfattende hjelpebehov i helse- og omsorgstjenesteloven. Området har også særskilt ansvar for å hjelpe, skjerme og beskytte barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt med hjemmel i lov om barnevern.   

Sandnes er en SLT kommune. SLT- er en modell for å samordne rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Gjennom å koordinere informasjon, kunnskap og ressurser mellom kommunale aktører og politi, samt næringsliv og frivillige organisasjoner, skal modellen fremme gode og trygge oppvekstsvilkår.  

Kulturavdelingen og andre virksomheter innen kultur og fritidsfeltet gir en rekke tilbud som tilrettelegger for deltakelse og bidrar til å forhindre sosiale forskjeller gjennom sine gratis tilbud. I kommunens arbeid for å nå mål i barnevernsreformen og kompetanseløftet er kvalitet i barnehage-, skole-, skolefritidsordning og helsestasjonstjenester svært viktig.  

Også virksomheter som gir tjenester til foreldre, som NAV, fastleger og mestringsenheten er sentrale for det forebyggende arbeidet.  

God integrering av flyktninger og innvandrere er viktig for å forebygge utenforskap og henger sammen med målene i denne planen.    

Organisering av våre tjenestetilbud har betydning for det forebyggende arbeidet i kommunen og krever at vi kontinuering evaluerer om tjenestetilbudene er riktig organisert. Det er i 2023 igangsatt prosesser knyttet til organisering av hjelpetjenester og støttetjenester i oppvekst.   

Oversikt over dagens tjenester 

Oppvekst gir tjenester til barn og familier fra svangerskap til voksen og består av: helsestasjonstjenester, barnehager,   skoler, senter for trygt og godt læringsmiljø, Sandnes læringssenter, PPT, styrka barnehagetilbud, senter for flerspråklige barn og unge, SLT, ressurssenter for barn og familier, barnevern.  

Helse og velferd gir tjenester til innbyggere fra 0-100. Tjenester som jobber med målgruppen i planen: Samordningsenheten, enhet for funksjonshemmede, fysio, ergoterapi tjenesten, mestringsenheten, fastleger og nav   

Kultur, næring og innovasjon gir tjenester til innbyggere fra 0-100. kultur og fritid, Sandnes kulturskole og bibliotek

Andre aktuelle tjenester:  tannleger, frivillige, frivillige organisasjoner og lag

Samarbeid

Alle velferdslovene har en uttalt plikt om samarbeid, samordning og barnekoordinator. Formålet er å styrke oppfølging av utsatte barn og deres familier ved økt samarbeid mellom velferdstjenestene. Offentlige instanser og andre tjenesteytere skal samhandle når samarbeid er nødvendig for å gi et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.  Velferdstjenestene skal sørge for at barn og unge som trenger det, får rett hjelp til rett tid. Det forutsetter at de jobber sammen for å styrke barnas samlede oppvekst- og læringsmiljø.  Et godt tilbud forutsetter medvirkning og involvering. Som innbygger har du rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere. Medvirkning har en egenverdi og en terapeutisk verdi og er et viktig virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Vi skal samskape gode lokalmiljø og aktiviteter for barn og unge for å hindre utenforskap og psykisk uhelse og avhengighetsvansker, innbyggere, kommune, næringsliv og frivillige. 

Les mer

I Sandnes skal vi sette innbyggerne først i alt vi gjør og sikre god dialog med innbyggerne gjennom:  

•å legge innbyggerdialog og samarbeid til grunn for utvikling av kommunen og tjenestetilbudet  

•å sikre at barns stemme blir hørt  

• å ha brukervennlige og enkle digitale løsninger  

• sikre at innbyggerne enkelt kan få innsyn og forståelse for kommunens virksomhet og beslutninger  

Vi skal gi innbyggerne et helhetlig og koordinert tjenestetilbud gjennom å jobbe tverrfaglig og sikre sammenheng i læringsløpet fra barnehage til ungdomsskole, videregående skole og høyere utdanning.  

Samarbeidsplikt på systemnivå er viktig for å lykkes med å legge til rette for dette på individnivå. Mange velferdstjenester til gravide, barn, unge og foresatte er kommunale og skal sikres helhet, planlegging og en samordning av universell forebygging. Kommunen må derfor vurdere hvordan velferdstjenestene i felleskap skal forebygge utfordringer, skape gode oppvekst- og læringsmiljø og tidlig identifisere de som er i risiko eller en utsatt situasjon. 

Tverrfaglig samhandling er et felles ansvar og alle ansatte som arbeider med målgruppen skal samarbeide om å gi et helhetlig og koordinert tilbud.  

Barns beste skal være grunnleggende i alle handlinger som angår barn og unge. De skal lyttes til og tiltakene må avspeile barn og unges stemme og meninger.  For å sikre helhet og koordinering trengs det strukturer for samhandling, felles forståelse og god praksis. Rolleforståelse, deling av kunnskap, og gjensidig respekt hos ledere og medarbeidere er grunnleggende for å finne hensiktsmessig løsninger på tvers og sammen med innbyggerne.   

Organiseringen i kommunen legger et godt grunnlag for samarbeid. Oppvekst, helse og velferd og kultur, næring og innovasjon har faste strukturer for samhandling. Direktørene har ukentlige møter, og det er faste møter med virksomhetsledere og rådgivere.  Det er rutiner og samarbeidsavtaler som skal ivareta systematisert samarbeid. Kommunen løser saker gjennom tverrfaglige møter på tvers der det kreves innspill fra mange fagmiljøer.  

Utfordringsbilde

Sandnes skårer godt på indikatorene for levekår og oppvekst i folkehelseprofilen (FHI). Samtidig viser tallene økende forskjeller i barnefamiliers inntekt og demografiske /sosioøkonomiske ulikheter mellom kommunens områder. I likhet med resten av landet ser vi en økning i psykisk uhelse hos barn og unge og foreldre som strever i foreldrerollen. Sandnes ligger over det nasjonale snittet for fullføring av videregående skole. Antall elever som har fullført skoleåret de begynte på (skoleårsfullføring) har riktignok gått ned de siste to årene. Den samme trenden er å finne på fylkesnivå, men Sandnes har hatt en større nedgang enn rogalandssnittet.  

Les mer

Tall fra politiet viser at vi har flere familievoldssaker enn landsgjennomsnittet og barneverntjenesten har en økning i antall plasseringer. Tall fra NAV viser at vi har 1600 barn i Sandnes som lever i lavinntektsfamilier.   

Sandnes ungdommens kommunestyre mener det er behov for flere gratis tilbud til barn og unge, mer informasjon om psykisk helse og rus i skolen, synlige helsesykepleiere som er tilgjengelige og til stede på skolen hver dag. De ønsker og bedre informasjon om hjelpetilbud til barn og unge. 

I SLT samarbeidet er det bekymring for endringer i enkelte ungdomsmiljøer, det fremstår mer synlig bruk av rusmidler og yngre ungdommer som observeres i disse miljøene. Det har også vært voldshendelser blant unge, der dette er bekymringer på tvers av kommunegrensene på Nord-Jæren.  

Planen skal bidra til at vi får et felles utfordringsbilde og oversikt over tjenester, organisering og samarbeid i vår kommune. I karleggingen er kommunens tiltak, organisering og innsats inndelt i forebyggingsnivå. Den viser nåværende tiltak og anbefalte tiltak for forebygging av omsorgssvikt og utvikling av atferdsvansker. Kartleggingen skal brukes for å sikre riktige tiltak ved kjente risikofaktorene og for å vri innsatsen og sikre rett hjelp til rett tid i vår kommune.

Et samlet utfordringsbilde bygger på:  

Lokal statistikk 

Innspill fra tjenesteområdene i arbeidsprosessen med planen 

Revisjonsrapportene 

Oppsummering og evaluering av kompetanseløftet.   

Oppsummering fra kommunenes fellessamling for lansering av samhandlingsforløp for barn og unges helsetjenester, høsten 2022  

Ut fra dette har vi delt utfordringsbilde i tre områder som må styrkes: 

Kompetanse

Forståelse og praktisk bruk av regelverk og lovverk: Ansatte skal ha god kjennskap til regelverket om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett for å håndtere informasjon om familier og barn på en etisk og juridisk forsvarlig måte.  En må også forstå systemene og kunne veilede familiene.  

Kunnskap om andre tjenester: Ansatte skal være kjent med tjenester og tilbud til gravide, barn, unge og familier. Dette inkluderer både offentlige og private ressurser som kan gi familiene rett og helhetlig hjelp. 

Informasjon til barn og unge: Sikre at alle barn og unge får informasjon om rettigheter, kunnskap om vold, overgrep, rus og psykisk helse. Dette et anbefalt universelt forebyggende tiltak som bygger på forsking. og et uttalt behov/ønske fra barn og unge. (sak i SUK (Sandnes ungdommens kommunestyre) Vi har ikke en felles sikring i Sandnes. 

Kompetanse som sikrer rett hjelp til barn og unge med alvorlige smerteuttrykk og nevroutviklingsforstyrrelser: Vi ser en økning i antall barn som får avslag på henvisning til spesialisthelsetjenesten (30 % i 2022). Det krever en tydeligere ansvarsfordeling mellom kommune og spesialisttjenestene, riktig fagkompetanse og bruk av kartleggingsverktøy i grunntjenester og hjelpetjenester. Riktig oppfølging/behandling redusere risikoen for psykososiale utfordringer, utenforskap og tunge tiltak senere i livet. 

Oppdage oppdragervold og sosial kontroll: Kompetanse i å identifisere tegn på oppdragervold og sosial kontroll er avgjørende for å beskytte barn og familier i risiko. Dette krever trygghet og kunnskap om kjennetegn og håndtering av slike situasjoner.  

Relevant opplæring og etterutdanning: For å møte kompetansebehovene, er det viktig at ansatte som jobber med målgruppen får relevant opplæring og etterutdanning.  

SAMARBEID OG MEDVIRKNING 

Medvirkning og samskaping: Det må sikres felles forståelse, rutiner og praksis for medvirkning og samskaping med gravide, barn, unge og foresatte.  

Kommunikasjon og kulturforskjeller: Felles mål og felles begrepsforståelse er nødvendig for å lykkes med tidlig innsats. Det er behov for opplæring og felles bevissthet som tar hensyn til mangfoldet i målgruppen.  

Kjennskap om tjenestetilbud: Manglende kjennskap til tjenester, tilbud og organisering kan hindre rett hjelp og samarbeid. Dette krever system for informasjonsdeling og opplæring. 

Oppfølging av samarbeidsrutiner: Det er nødvendig med tydelige retningslinjer og rutiner som følges opp og evalueres. 

Helhetlige og koordinerte tjenester: Hjelpetiltak for alvorlige smerteuttrykk og sammensatte vansker indikerer behov for tettere samarbeid og koordinering mellom ulike tjenester for å identifisere behov og gi rett hjelp tidlig. 

Systemer for samarbeid: På tvers av fagområder og tjenestenivåer er også viktig for å sikre en helhetlig og koordinert tilnærming til barns utvikling og trygghet.  

ORGANISERING OG TJENESTEUTVIKLING  

Organisering av tjenester og tilbud: Det er behov for en organisering av tjenester og tilbud som sikrer effektiv utnyttelse av ressursene og at barn og unge får hjelpen de har behov for til rett tid.

Rett oppfølging til rett tid: Tjenestene må være i stand til å identifisere behovene til barn og unge og tilby riktige tiltak for støtte og oppfølging på et tidlig tidspunkt. Det må sikres rett fagkompetanse i de ulike innsatsnivåene. 

Klarhet i mandater og organisering: Det er behov for tydelige mandater, organisasjonsstrukturer og roller innenfor tjenesteapparatet for å sikre samarbeid og ansvarsfordeling. 

Tilpasning til demografiske og sosioøkonomiske endringer: Kommunen må tilpasse tjenester og ressurser for å møte økende ulikheter i inntekt og sosioøkonomiske forhold blant barnefamiliene. Dette kan bety målrettede tiltak for å støtte sårbare grupper. 

Helhetlige og koordinerte tjenester: Det er viktig å utvikle en helhetlig tilnærming til tjenestelevering for å sikre at barn og unge får koordinert hjelp fra ulike tjenesteleverandører når det er nødvendig. Dette krever samarbeid og felles forståelse på tvers av tjenesteområder. 

Økning i psykisk uhelse hos barn og unge: Vi ser flere barn og unge med psykososiale vansker, skolefravær, spiseforstyrrelse og nevroutviklingsforstyrrelser. Det er også en økning i alvorlige smerteutrykk og elever som opplever å bli mobbet i skolen. Dette krever samarbeid og felles forståelse på tvers av tjenester.

Tiltak

Vi skal sikre at alle ansatte har kunnskap om nasjonalfaglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge.

Les mer

Kommunens ansatte som jobber med målgruppen, skal kjenne til og handle i tråd med nasjonalfaglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge henger tett sammen med barnevernsreformen. Retningslinjen beskriver kommunen, virksomheters og ansattes ansvar. Kommunen og virksomheters har ansvar for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge gjennom å sikre at ansatte som møter barn og unge har kunnskap om beskyttelse og risikofaktorer, og tegn og signaler som kan gi grunnlag for å oppdage utsatte barn og unge. Vi skal sørge for at relevante virksomheter har rutiner for hvordan ansatte kan handle på bakgrunn av en bekymring for barn og unge. Det skal etableres avtaler om samarbeid mellom virksomheter involvert i oppfølging av barn og unge det er knyttet bekymring til.   

Fra kunnskap til handling hos ansatte som arbeider med barn og unge ved å sikre at:  Ansatte som arbeider med barn og unge har kompetanse i å snakke om bekymringer  Ansatte som arbeider med barn og unge er oppmerksomme på tegn og signaler som gir grunn til bekymring og dokumentere disse  Ansatte som arbeider med barn og unge bør handle på bakgrunn av bekymring for barn og unge  Ansatte som arbeider med barn og unge bør ha god kunnskap om opplysningsplikten til barnevernstjenesten og avvergelsesplikten, og vite hvordan de skal handle for å overholde disse    Sandnes har to pågående arbeid, kompetanseløftet og barnevernsreformen som er førende for våre prioriteringer og utvikling av nye tiltak i planperioden. 

Prioriterte tiltak i perioden er:   

Kompetanse    

1.Felles kunnskapsplattform gjennom opplæring i og implementering av traumebevisst omsorg (TBO)for ansatte som jobber med målgruppen. Tiltaket skal danne grunnlag for et felles barnesyn og holdninger og verdier i arbeidet. I tillegg skal det gi et godt grunnlag for samarbeid, gjennom et felles språk og grunnforståelse    

Samarbeid og medvirkning

2. Felles samhandlingsmodell for bedre tverrfaglig innsats (BTI). Modellen bygger videre på erfaringer fra modellkommuneforsøket, utfordringsbildet som beskrives i planen samt statlige og kommunale føringer. Kommunen har inngått avtale med KORUS om bistand i arbeidet. Felles digital handlingsveileder for tidlig innsats og samarbeid. Den har to viktige mål, tidlig innsats og bedre samarbeid for helhetlige og koordinerte tjenester. Arbeidet er i gang og utkast til styringsplan for gjennomføring og implementering på kommune, virksomhets og individnivå er utarbeidet. Modellen skal sørge for at barn ikke faller mellom, men får rett hjelp til rett tid. Oversikt på rutiner, tilbud og samarbeidsavtaler er en del av arbeidet med digital handlingsveileder. Kartlegging bør brukes ved prioritering av organisering(forebyggingsnivå) og etablering av nye tiltak. Det anbefales å prioritere manglende tiltak på laveste innsatsnivå.   

Organisering og tjenesteutvikling

3. Organisering og utnyttelse av støttetjenester i utdanningsløpet og hjelpetjenester til gravide, barn, unge og foresatte. Direktør i oppvekst har satt ned arbeidsgrupper som skal vurdere. Formålet med utredningen er å vurdere og foreslå organisering på en måte som sikrer ivaretakelse av tidlig innsats og høy kvalitet til de som trenger tunge og omfattende tiltak.

Oppsummering

Tidlig innsats og rett hjelp til rett tid skal være mål for organisering av tjenester og tilbud i kommunen. Vi skal gjennom kommunens ressursfordeling sikre innsats, kvalitet og tilgjengelighet i arbeidet med risikoutsatte gravide, barn, unge og foresatte som har behov for helhetlige og koordinerte tjenester. Målrettet prioritering og felles innsats skal over tid kunne redusere andelen barn og unge som utvikler atferdsvansker og lever med omsorgssvikt.  Vi ønsker at flere skal få hjelp tidlig for å redusere behovene for sammensatte og langvarige tiltak og dette kan starte allerede i svangerskapet.  

Pågående satsninger som er beskrevet i planen og igangsatte tiltak er sentrale for å nå målene i Barnevernsreformen. For å lykkes med å snu innsatsen vil det i en overgangsfase måtte påberegnes en form for dobbeltarbeid. Vi skal opprettholde det vi har og samtidig vri innsatsen vår mot mer forebyggende tiltak. Forskning viser at tidlig innsats og universelle tiltak (for alle) lønner seg.  

Helhetlig satsning er krevende, men avgjørende for at vi skal lykkes med endring og utviklingsarbeid over tid. En felles forståelse av utfordringsbilde er grunnleggende for å oppnå mål og lykkes med tiltak. God lederforankring og arbeid med felles kompetanse, organisering, tjenesteutvikling, samhandling, struktur og rammer skal vi sikre at vi lykkes og at planen følges opp i praksis.