Kommunes langsiktige portefølje utviklet seg negativt i andre tertial sammen med videre fall i verdens finansmarkeder. Per 31.08.2022 var markedsverdien kr 303,9 millioner som innebærer en negativ avkastning på kr 32,4 millioner så langt i år.
Kommunestyret vedtok oppdatert finansreglement som ble gjeldende fra 15. mars 2022. Finansreglementet ble oppdatert for å være samstemt med økonomibestemmelser i ny kommunelov og ny forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner som tredde i kraft 1. januar 2020. Anledningen ble også brukt til å gjøre noen endringer for å tilpasse reglementet til investeringsrådene fra ny ekstern finansrådgiver. Se sak 13/22 for mer informasjon om hva som ble endret i oppdatert reglement.
Kommunen inngår kontrakt med ekstern finansiell rådgiver som maksimalt kan løpe i 4 år før det må gjennomføres ny anskaffelse med anbudskonkurranse. Dette ble gjort i 2021 og Gabler vant konkurransen. Overgang fra forrige rådgiver ble gjeldene fra 1. oktober 2021. Tidligere mottok kommunen kun rådgivning på aksjedelen av porteføljen, rentesiden ble håndtert av kommunen selv. Dette er nå endret og hele porteføljen er overført til Gabler for samlet rådgivning.
Finansreglementets investeringsrammer
Tabellen under viser allokeringsrammene gitt i finansreglementet punkt 6.2.1.
Tabellen under viser alle instrumentklassene midlene er investert i per 31. august 2022, samt finansreglementets rammer innenfor de ulike instrumentene.
Porteføljen ligger innenfor rammene i finansreglementet. Tallene er oppgitt i hele kroner.
| Delportefølje | Minimum | Nøytral | Maksimum | Beløp | Faktisk andel |
| A: Bankinnskudd | 0 % | 0 % | 100 % | - | 0,0 % |
| B: Norske obligasjonsfond | 10 % | 15 % | 20 % | 45598973 | 15,0 % |
| C: Globale obligasjonsfond | 20 % | 25 % | 30 % | 76194536 | 25,1 % |
| Sum renteportefølje | 35 % | 40 % | 45 % | 121793510 | 40,1 % |
| D: Norske aksjefond | 7 % | 10 % | 13 % | 30964202 | 10,2 % |
| E: Globale aksjefond | 45 % | 50 % | 55 % | 151131254 | 49,7 % |
| Sum aksjeportefølje | 54 % | 60 % | 66 % | 182095456 | 59,9 % |
| Sum total portefølje | 100 % | 303888965 | 100 % |
Markedskommentar
Det er spesielt frykten for konsekvensene av vedvarende høy inflasjon som har preget finans-markedene gjennom sommermånedene og så langt i år. Konsumprisindeksen i Norge steg 6,8 prosent fra juli 2021 til juli 2022, som er den høyeste prisveksten siden 1988. KPI justert for avgiftsendringer og uten energi, KPI-JAE, steg med 4,5 prosent i samme periode. Det er ikke bare i Norge at inflasjonen er høy. I store og viktige økonomier som USA, Storbritannia og Tyskland er 12-månedsprisvekst på mellom 7 og 10 prosent.
Norges Bank har lav og stabil inflasjon som sitt viktigste mål. Dette skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting, samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Siden inngangen til året er styringsrenten satt opp fra 0,50 til 1,75 prosent. Tilsvarende som i Norge ser vi at også andre land har satt opp styringsrentene betydelig, med forventning om ytterligere oppgang i nær fremtid. I USA er styringsrenten satt opp fra 0,5 til 2,5 prosent i løpet av inneværende år.
Den raske oppgangen i korte renter (styringsrenter) og lange renter, som er basert på forventninger til renter frem i tid, har gitt utslag i kursfall for både aksjer og renter. I rentemarkedet har markedsverdien av obligasjoner falt som følge av at tilsvarende nye obligasjoner blir utstedt med høyere løpende rente. Dette er hovedårsaken til mindreavkastningen i renteporteføljen så langt i år. Tilsvarende har også aksjer falt i verdi som følge av at kontantstrømmene (utbytter fra selskaper) blir mindre verdt med en høyere diskonteringsfaktor som øker med høyere risikofri rente (alternativ risikofri plassering). Det har i år gått verst utover vekstselskaper hvor forventningene til kontantstrømmene ligger langt frem i tid.
Flere frykter nå at den aggressive renteøkningen vil føre til at flere økonomier går inn i en resesjon. I rentemarkedet fører dette til at kredittpåslagene, altså det ekstra investor får betalt for å låne ut til en usikker utsteder, har økt hittil i år. Dette fører igjen til ytterligere kurstap for obligasjoner. Indeksen for norske kredittobligasjoner med 3 års rentedurasjon er ned 4,9 prosent, mens indeksen for globale obligasjoner med om lag 7 års rentedurasjon er ned 9,5 prosent hittil i år. Selv om kurstapene er store er det viktig å påpeke at den løpende renten i obligasjonsmarkedet nå har blitt betydelig høyere enn ved inngangen til året.
Når det gjelder aksjemarkedet priser nå investorer inn lavere forventninger til vekst og inntjening. Russlands invasjon av Ukraina og påfølgende geopolitisk usikkerhet har bidratt til å skape en energikrise i den vestlige verden. Dette har ført til rekordhøye energipriser og ekstrem inntjening for energiselskaper. En markedsportefølje av energiaksjer er opp over 40 prosent hittil i år. Dette gjør også at Oslo Børs gjør det bedre i år enn globale aksjeplasseringer. Per 31. august er fondsindeksen på Oslo Børs ned 2,8 prosent, mens en valutasikret verdensindeks (inkl. fremvoksende markeder) er ned 14,5 prosent. Som følge av at den norske kronen har svekket seg hittil i år er en usikret verdensindeks ned 7,4 prosent.
Avkastning og porteføljens innhold
Den langsiktige porteføljen har totalt sett gitt en negativ avkastning på -10,5 prosent per 31. august 2022, dette tilsvarer en verdinedgang på om lag kr 32,4 millioner.
Som det framkommer av tabellen under har renteplasseringene samlet hatt en nedgang på -8,1 prosent. Norske obligasjonsfond har falt -6,1 prosent og globale obligasjonsfond har falt -9,4 prosent. Aksjefondene, som er den største instrumentklassen, har samlet hatt en nedgang på -12,7 prosent. Norske aksjefond har falt -4,1 prosent og globale aksjefond har falt -18,0 prosent. Bakgrunn for fallet blir beskrevet nærmere i porteføljekommentaren senere i rapporten.
Tabellen under viser Sandnes kommunes langsiktige portefølje ved utgangen av 2021 og ved utgangen av 2. tertial. Tallene er oppgitt i hele kroner.
Relativ avkastning
I tabellen under framkommer porteføljens relative avkastning, altså forskjellen mellom avkastning på kommunens plasseringer og avkastning på plasseringens referanseindeks. Som spesifisert i kommunens finansreglement kapittel 6.3 er målet å oppnå en verdistigning som er minst like god som markedet.
Porteføljens norske obligasjoner har hatt noe svakere avkastningen enn referanseindeks med et negativt avvik på 1,2 prosentpoeng. Globale obligasjonene i porteføljen har gått omtrent likt som indeks, men positivt avviket på 0,1 prosentpoeng. Norske aksjefond har hatt noe svakere avkastningen enn referanseindeks med negativt avvik på 1,3 prosentpoeng. Kommunens avkastning innen globale aksjer per 31. august var -8,3 prosentpoeng svakere enn referanseindeksen. Bakgrunnen for den relative avkastningen blir beskrevet nærmere i porteføljekommentaren under.
Porteføljekommentar
Den svake avkastningen hittil i år er i hovedsak en konsekvens av at aksjemarkedet har falt samtidig som rentene har steget kraftig og medført negativ obligasjonsavkastning. Det er uvanlig at aksjer og renter gir så svak avkastning samtidig.
Svakere avkastning i globale obligasjoner enn norske obligasjoner skyldes at rentebindingen er lengre, og dermed rentesensitiveten høyere i de utenlandske obligasjonene enn i de norske. Når renten stiger faller verdien av obligasjoner, og verdien faller mer dess lengre rentebindingen er. Kommunens obligasjonsinvesteringer er i veldiversifiserte fond med god kredittkvalitet i underliggende investeringer. Svak avkastning i år er drevet av høyere renter og økte kredittpåslag, ikke realiserte tap i porteføljen. Økt kredittpåslag gir samme effekt som økte renter for porteføljens verdi. Effektiv rente i renteporteføljen har kommet betydelig opp, og er på over 4 prosent både i den norske og globale porteføljen.
Den relative avkastningen i aksjeporteføljen har vært svak hittil i år, og alle fond ligger bak referanseindeks hittil i år. Undervekt mot energisektoren, som er den sektoren som skiller seg ut avkastningsmessig i år, er en fellesnevner for fondene i porteføljen. Det gjelder både innen norske og globale aksjer. Andre forklaringer på mindreavkastning i aksjeporteføljen er at flere av fondene sine investeringsstrategier har vist seg å være sårbare for renteoppgang. Det gjelder blant annet Artisan som har en utpreget vekstorientert forvaltning og AKO som har en utpreget kvalitetsorientert forvaltningsstil. Både vekstaksjer og kvalitetsaksjer har lidd som følge av den raske renteoppgangen. Porteføljeforvalterne har alle vist evne til å levere avkastning utover markedsavkastning over tid, og det er ingen endringer i forvalterteam eller investeringsprosess som gir grunn til bekymring, men resultatene fra forvaltningen har vært svake i år.
Kommunens portefølje er bredt diversifisert, med majoriteten av investeringene internasjonalt. I et år hvor globale aksjer og obligasjoner har falt mer enn norske aksjer og obligasjoner, har den globale innretningen slått negativt ut. Risikospredningen er imidlertid bedre enn om porteføljen hadde hatt et større innslag av norske investeringer.
I forbindelse med revidert finansreglementet som ble vedtatt i mars 2022 ble det innført en strategisk valutasikringsgrad på 50 prosent av den globale aksjeporteføljen. Bakgrunnen for dette var at Sandnes er en oljeeksponert kommune og bør derfor ikke av risikohensyn være overeksponert mot Oslo børs. Dette betyr igjen høy andel globale aksjer i den langsiktige porteføljen. Valutabevegelser vil dermed slå sterkere ut i det korte bildet, og man er også ekstra utsatt for et scenario der oljeprisen faller samtidig som dollarkursen faller. Delvis valutasikring av investeringer i globale aksjefond motvirker denne risikoen. I år har kronen svekket seg betydelig mot dollar, noe som har gitt en negativ avkastningseffekt sammenlignet med å ligge åpen valuta i den globale aksjeporteføljen.
I henhold til strategi i det oppdaterte finansreglementet skal det vurderes om det skal tilføres nye midler til porteføljen dersom den faller under kr 280 millioner i markedsverdi og kommunens likviditetssituasjon er god. Dette skjedde i mars og det ble besluttet å tilføre friske midler til porteføljen gjennom oppvekting i fire omganger med sikte på en totalportefølje på kr 310 millioner. Totalt ble det tilført kr 44,8 millioner i friske midler og oppvektingen har blitt spredd utover tid for å redusere risiko knyttet til timing. Første innfasing ble gjort i starten av april og siste innfasing ble gjort i første halvdel av august.
Etisk gjennomlysning
Kommunen gjennomlyser investeringsporteføljen og mottar bærekraftsrapporter fra investeringsrådgiver. Rapporteringen gir innsikt i risikotagningen i porteføljen knyttet til bærekraft. I bærekraftsrapporten blir selskapene vurdert av MSCI i forhold til risiko knyttet til ESG (miljø, sosiale forhold og eierstyring).
Forrige rapport viser at kommunens portefølje har en ESG-karakter på AA, som er ledende innen MSCI sin kategorisering av risiko og muligheter knyttet til ESG-faktorer. Kommunen har videre investert i 7 selskaper på ekskluderingslisten til NBIM. Totalt utgjør disse selskapene 0,25 prosent av markedsverdien til porteføljen. Investeringsrådgiver følger der opp med dialog med forvalterne og vil rapportere videre til kommunen.
Sist oppdatert: 20.03.2023