Risikoanalyse

Omfanget av selskaper kommunen har eierskap i har økt med etableringen av nye Sandnes kommune fra 1. januar 2020. Tidligere Forsand og Sandnes kommuner sine eierskap i selskaper utgjør nå den samlede eierskapsporteføljen i den nye kommunen. Det arbeides med ny eierpolitisk strategi, jamfør Kommuneloven §26-1. Det er lagt opp til behandling to ganger i formannskapet, før kommunestyret gjør endelig godkjenning. Ny eierpolitisk strategi er ventet å få virkning fra årsskiftet.

For å anskueliggjøre økonomisk risiko og grad av politisk styring er selskapene grovt vurdert og innplassert i fire grupper hvor:

A. Er høy grad av økonomisk risiko – liten grad direkte politisk styring

B. Er høy grad av økonomisk risiko – stor grad av politisk styring

C. Er lav økonomisk risiko – liten direkte politisk styring

D. Er lav økonomisk risiko – stor grad av politisk styring

I figuren under framstilles de ulike selskapene fordelt etter den overnevnte grupperingen.

Som det kommer fram av figuren over, følger det både ulik grad av økonomisk risiko og grad av politisk styring for de ulike selskapene. De ulike selskapsformene, samt selskapenes virksomhet og produksjon, er med på å fastsette dette. Når det gjelder kommunens risiko ved eierskapene, er ikke den kun begrenset til den økonomiske risikoen. Det finnes også andre risikoelementer, som for eksempel risikoen for tap av tingsinnskudd/produksjonsmidler, produksjon av ulike tjenester og samfunnsutvikleroppgaver og omdømme.

Nedenfor gis nærmere informasjon og vurderinger av risikomomenter kommunen står ovenfor. Eierbrøkene er oppdatert etter kommunesammenslåingen 1. januar 2020 og øvrige vedtatte selskapsmessige enderinger.

IKS – Interkommunale selskaper (Lov om interkommunale selskaper)

IKS er egne rettssubjekt. Et særtrekk ved selskapsformen er at hver deltakerkommune har et ubegrenset ansvar (pro rata-ansvar) for selskapets samlede forpliktelser. Sandnes kommune sin eierandel i det enkelte IKS-et er bestemmende for omfanget av kommunens ubegrensede ansvar og innflytelse.

Kommunens pro rata-ansvar, betyr ansvar for selskapets gjeld i samsvar med eierbrøken. Kommunens totale potensielle risiko angående gjeld, tilsvarer dermed kommunens prosentvise eierandel av lånerammen. Det følger derfor av selskapsavtalene at et IKS ikke kan ta opp lån med mindre det er fastsatt en låneramme i selskapsavtalen. Dersom et IKS avvikles er deltakerkommunene ansvarlig for alle selskapets forpliktelser i inntil tre år etter avviklingstids-punktet. Ytterlige informasjon om selskapsformen interkommunale selskap.

Andre økonomiske risikoaspekter kommunen kan ha ovenfor IKS-ene er knyttet til tap av eventuell innskutt kapital, tingsinnskudd i form av anlegg/utstyr/bygg, samt tap av utbetalt årlig driftstilskudd fra eierkommunen til selskapet. Selskapsavtale og/eller eierstrategi kan også fastsette utbyttestrategi overfor selskapet. I tabellen under framkommer kommunens eierandel i IKS-ene, driftstilskudd, utbetalt utbytte til eierkommunene i 2020 og selskapenes resultat og egenkapital per 2020.

1) Eierbrøk justeres årlig ut 2021, deretter folketallsbasert eierbrøk

2) Det ble i 2020 kjøpt revisjonstjenester for kr 3,7 millioner fra Rogaland Revisjon IKS, Kontrollutvalget er bestiller og utgiftene inngår i utvalget sitt budsjett.

3) I 2020 ble det vedtatt at Suldal kommune går inn som ny eier i IVAR IKS fra 1.januar 2021. Sandnes sin eierbrøk er fra samme dato 22,674 prosent. Neste revisjon er 4. kvartal 2023.

4) Kommunestyret vedtok 16. november 2020 å godkjenne ny selskapsstruktur for Folkehallene, eierbrøk er uendret. Etter ny struktur er all drift samlet i Folkehallene IKS. Eksisterende selskaper er rene eierskap.  

I 2020 ble det gitt driftstilskudd på til sammen kr 84,3 millioner til Rogaland brann og redning IKS, IKA IKS, Opera Rogaland IKS, Sørmarka Flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS, en økning på kr 8,4 millioner fra 2019. Kommunen mottok utbytte på kr 1 million i 2020 fra Renovasjonen IKS. Det er samme nivå som i 2019.

Dersom det skulle skje noe med selskapene har kommunen økonomisk risiko knyttet til blant annet faren for tap av kapital og utbytte. Den største økonomiske risikoen for kommunen knytter seg imidlertid til selskapenes forpliktelser. Per 31. desember 2020 framkommer følgende oversikt for Sandnes sitt eierskap i IKS-ene:

1) IVAR IKS har rapportert til eierkommunene at samlet garantiansvar 31. desember 2020 nå utgjør kr 4,150 milliarder, herav er Sandnes sitt prorataansvar kr 911,9 millioner.

2) Folkehallene mottar årlig kapitaltilskudd fra eierkommunene for oppføring av hallene. Selskapene har balanseført både langsiktig gjeld (lån) og utsatt inntektsføring under langsiktig gjeld. Samtidig er utestående lånebeløp ført som kortsiktig fordring på eierkommune under omløpsmidlene. Utsatt inntektsføring er trukket ut av tallene i analysen (her kr 210 millioner for Sørmarka Flerbrukshall IKS og kr 157 millioner for Multihallen og Storhallen IKS).

3) Eierandelen i IKA IKS økte i 2020 som følge av kommunesammenslåingen. Dette sammen med økt total gjeld i 2020 med kr 0,84 millioner medfører at potensielt tap for Sandnes er økt til kr 3,5 millioner i selskapet

Som det framkommer i tabellen over har kommunen påtatt seg et betydelig økonomisk ansvar ved eierskapet i IKS-ene. Størst er pro rata-ansvaret overfor IVAR IKS som utgjør kr 1 milliard. Tjenestene kommunen kjøper fra IVAR IKS er finansiert gjennom selvkostgebyrene. Det betyr at økonomisk risiko også knytter seg direkte til gebyrene fra kommunen til innbyggere og næringsliv.

Eierkommunene vedtok i mai/juni 2020 å be IVAR IKS om å foreta en fullstendig gjennomgang av investeringsplanene utfra nye forutsetninger om blant annet folkevekst og vannforbruk i den nye økonomiplan høsten 2020. Arbeidet er utført. IVAR sin godkjente økonomiplan viser en utvikling i lånerammen til og med 2025 pålydende kr 5,5 milliarder.  

Sørmarka Flerbrukshall IKS bærer finansiell risiko knyttet til over kr 400 millioner i låneramme som konkret gjelder oppføringen av Sørmarka Arena og den nye sykkelvelodromen Sola Arena. Sola Arena er under oppføring og byggelån skal konverteres til langsiktig lån. Eierkommunene yter samlet årlig tilskudd til selskapet, hvor en andel dekker kapitalutgiftene i samsvar med låneopptak. De to IKS-ene som benevnes Folkehallene har en låneramme på vel kr 600 millioner og kravene til finans- og økonomistyring i selskapene er ytterligere aktualisert de to siste årene. I samsvar med vedtak i Bsak 22/17 (tidligere Sandnes) og realiseringen av Sola Arena, vedtok eierkommunene i november 2020 restrukturering av de to IKS-ene. Driften av alle fire anleggene er lagt i Folkehallene IKS. Eierskapet til anleggene forblir i de to eksisterende IKS-ene. Løsningen er en konsekvens av at IKS loven ikke regulerer fusjon av selskapene. Arbeidet med nødvendig ombrekking av balanser 2020 er ventet ferdig i løpet av oktober. Drifts- og leieavtaler er utarbeidet og håndtert i samsvar med uttalelser som er innhentet fra skatt- og avgiftsmyndigheter. Revisor konsulteres i arbeidet. Sola Arena har fått midlertidig brukstillatelse og åpnes i september 2021. Det er uløste saker knyttet til byggeprosjektet mellom entreprenør og byggherre (styret). Løsninger er ikke oppnådd gjennom forhandlinger. Det forberedes sak jamfør stevning som byggherren har mottatt.

For Rogaland brann- og redning IKS vedtok eierkommunene i forbindelse med behandlingen av ny økonomiplan å videreføre tilskuddsnivået 2020 uendret til 2021. I tillegg ble det gitt oppdrag om å gjennomføre en utredning av kostnadsdriverne i selskapet med sikte på effektivisering og målretting av stordriftsfordeler. Eierkommunene besluttet også at eierbrøken skal revurderes med mål om at ny brøk får virkning fra 1. januar 2021. Endring av eierbrøk krever ny behandling av selskapsavtalen, følgelig følges den og folketallsbrøk iverksettes fra 1. januar 2022. Utredningsarbeidet er utført og resultater lagt fram i samlet dialogmøte med kommunedirektørene. Det er gitt flere oppfølgende oppgaver om ytterligere analyser for å konkretisere virkninger av effektivisering og stordrift. Videre er forutsatt at revidert Beredskapsanalyse danner grunnlag for mulig handlingsrom. Arbeidet ventes fullført tidlig høsten 2021. Kommunedirektørene vil deretter fremme resultatene i sak til kommunestyrene. 

Ryfylkefondet sin virksomhet har i flere år vært en del av Ryfylke IKS. Revisjonen har anmerket at denne virksomheten må få en annen løsning. I kommunestyrets møte 16. november 2020 ble det vedtatt å slutte seg til at Ryfylkefondet skilles ut og etableres som kommunalt oppgavefellesskap. Omdanningen er iverksatt. Ryfylkefondet opptrer nå som kommunalt oppgavefellesskap med egen samarbeidsavtale og økonomi. Sandnes kommune er ikke deltaker her. Ryfylke IKS har nå et «rent» formål som er knyttet til IKS-et sin egen virksomhet.

Kommunens samlede pro rata-ansvar i IKS-ene er beregnet med kommunens eierandel som andel av selskapenes totale forpliktelser (kortsiktig og langsiktig gjeld) ved utgangen av 2020. Faktoren «totalt potensielt tap» viser kommunens totale økonomiske risiko i form av selskapets forpliktelser (pro rata-ansvar) og forutsatt at selskapet har benyttet hele lånerammen. I tillegg inkluderer den innskutt kapital og tingsinnskudd.

Kommunen har høy økonomisk risiko knyttet til IKS-ene. «Totalt potensielt tap» utgjør ved utgangen av 2020 kr 1,8 milliard, en økning fra 2019 på om lag kr 24 millioner for Sandnes kommune. Grad av politisk styring varierer i samsvar med eierbrøk. Sandnes har ikke alene flertall i noen IKS-er.

IS – Interkommunalt samarbeid

Interkommunale samarbeid hjemlet i tidligere kommunelovs §27, opphørte med ikrafttreden av ny kommunelov 21. oktober 2019. Det er gitt en overgangsperiode på 3 år til å foreta omdanning. Ny kommunelov tydeliggjør alternative måter å løse interkommunalt samarbeid på. I tillegg til at vertskommune er videreført med noen endringer, hjemles to nye samarbeidsformer; Interkommunalt politisk råd og Kommunalt oppgavefelleskap. Sandnes kommune er i dag deltaker i tre interkommunale samarbeid (tidligere KL §27); Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS, Ryfylke friluftsråd IS og Jæren friluftsråd IS. Kommunestyret sluttet seg i sak 165/20 til at friluftsrådene omdannes til Kommunale oppgavefellesskap. I tråd med vedtaket har det i et samarbeid mellom styre og administrasjon i friluftsrådene og fagpersoner fra flere av medlemskommunene blitt arbeidet frem forslag til samarbeidsavtaler for de to ny oppgavefellesskapene. Fellessaken fremmes for godkjenning i kommunestyrene i september/oktober. Omdanningen er planlagt å iverksettes fra 1. januar 2022. For kommunene gir omdanningen et økt pro rata-ansvar. Dette følger av lovens bestemmelser. Lånerammen for hvert av friluftsrådene er foreslått begrenset til kr 4 millioner. Ingen av friluftsrådene har per nå langsiktig gjeld av stor betydning. I hovedsak er investeringer iverksatt først når tilskudd og annen finansiering er på plass.

Valg av løsning for Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS er det innledet drøfting av med styret. Ulike løsninger sees på og i sammenheng med sekretariatet på Haugalandet. Åtte kommuner på Hauglandet er godkjent av kommunestyrene som nye deltakere i Rogaland Revisjon IKS fra 2. halvår 2021. Det er naturlig å se fremtidig sekretariatsfunksjoner i lys av dette. Kommunene på Haugalandet har organisert sekretariatet som et IKS i dag. Kommunens økonomiske risiko knyttet til IS-ene vurderes per utgangen av 2020 som lav. Grad av direkte politisk styring er begrenset i nåværende samarbeidsform. Med omdanning til kommunale oppgavefellesskap endres dette i liten grad da innflytelsen er avhengig av størrelsen på deltakerandelen.

AS - Aksjeselskaper (Lov om aksjeselskaper)

Aksjeselskap er egne rettssubjekt. I et AS hefter eierne kun for innskutt aksjekapital. Økonomisk risiko i forhold til eierandel i AS-et er dermed direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skutt inn. Verdien av aksjekapitalen kan imidlertid være betydelig høyere enn innskutt kapital (eksempelvis Lyse AS), og størrelsen på et eventuelt tap kan dermed bli betydelig større enn den innskutte kapitalen. Kommunen vil i enkelte tilfeller kunne få et personlig og direkte ansvar for selskapsforpliktelsene til et kommunalt eid aksjeselskap. Et slikt ansvar oppstår dersom kommunen har stilt en egen garanti overfor selskapskreditorene. Andre risikomomenter knytter seg til selskapenes utbyttestrategi, kapital- og tingsinnskudd, makroøkonomiske- og markedsmessige forhold samt skatte- og avgiftsmessige forhold i tillegg til reglene om ulovlig offentlig støtte. Ytterligere informasjon om selskapsformen aksjeselskap.

1)  Allservice AS ble i sak den 16. november 20 vedtatt omstrukturert fra 1. januar 2021, som følge av ESA krav til NAV om at tiltaksvirksomheten må skilles fra øvrig virksomhet i selskapet. Endringen gjelder alle vekst- og attføringsbedriftene. Tilsvarende vedtak ble gjort 19.april 2021 for Attende AS
2) Nye Sandnes sin eierandel i Lysefjorden Utvikling AS ble endret fra 1. januar 2020
3) Anleggsverdier i Forus Sportssenter samlet ble nedskrevet med totalt kr 50 millioner i 2019, utgiftsført i resultatregnskapet jamfør regnskapsloven. Vedtatt fusjon av Forus Flerbrukshaller AS og Forus Folkehelsesenter AS med Forus Bedriftsidrettsarena AS ble gjennomført i 2020. Fusjonert selskap er gitt navnet Forus Sportssenter AS. Selskapet er et eiendomsselskap, driften utføres av Folkehallene IKS

Som det framkommer av tabellen har kommunen eierskap i 17 aksjeselskap. Av disse er eierskapet i selskapene Avanti Ryfylke AS, Blue Planet AS, Kommunekraft AS, Det norske teater LA og Reisemål Ryfylke AS selskaper som tidligere Forsand kommune var aksjonær i.

Kommunen mottok kr 117 millioner i utbytte fra Lyse AS i 2020. Dette er en økning på kr 9,8 millioner fra 2019. Kommunen har også mottatt utbytte fra Odeon Stavanger/Sandnes AS i tidligere år, men det har ikke blitt utbetalt utbytte i 2020 på grunn av covid-19.

Utbyttene skal føres i driftsregnskapet. Utbetalt utbytte fra AS-ene er et vesentlig bidrag til kommunens netto driftsresultat. Sandnes kommune hadde et netto driftsresultat på kr 143,9 millioner i 2020. Et sentralt risikomoment for eierkommune er derfor knyttet til selskapenes framtidsutsikter, da endring i utbetaling av utbytte vil direkte påvirke kommunens netto driftsresultat.

Andre selskapsspesifikke forhold  

Eierskapet i Lyse AS er det AS-et som har størst direkte inngripen i kommunens økonomi. I 2019 ble eierkommunenes strategi for finansielle instrumenter mellom selskapet og eierne vedtatt. Dette innbefatter blant annet rullerende femårig utbytteprognose, eierforventninger om jevnt økende utbytte og bruk av utbyttereguleringsfond. I tillegg er det innarbeidet i strategien at eierkommunene framover skal kompenseres for inntektsbortfall i rentene som selskapet årlig betaler på ansvarlig lån som selskapet har til eierne. Motivet for eierskapet er både finansielt og regionalpolitisk, derav har revidert eierstrategi eierforventinger om framtidig utvikling av selskapet. Lyse har grunnlag for å videreutvikle selskapet som en regional viktig aktør i leveranser av samfunnskritisk infrastruktur og pådriver i det grønne skiftet. Revidert eierstrategi ble endelig fastsatt av generalforsamlingen i april 2021. Eierstyring i Lyse AS er komplekst og krevende. Eksempel på dette er høsten 2020 der Lyse og Hydro fusjonerte vannkraftverk og etablerte et felles vannkraftselskap på Sør-Vestlandet, eid 74,4 prosent av Lyse og 25,6 prosent av Hydro. Lyse AS har avlagt halvårsrapport for 2021 med kr 1,309 millioner etter skatt. Herav er 937 millioner tilordnet Lyses aksjonærer. Oppnådd resultat forklares med resultatforbedring i de tre kjernevirksomhetene[1], mer enn dobling av kraftproduksjonen sammenlignet med 2020 og god drift i nettvirksomheten. Den 17. august 2021 ble felles nettverk for eierkommune av vannkraftselskapene stiftet. Det forventes at deltakelse i nettverket vil ha god nytte i eierskapsarbeidet fremover. Nettverket har til formål å arbeide med rammevilkårene, men også å fremholde vannkraft som viktig del av det grønne skiftet.

Sandnes og Stavanger kommuner overtok i desember 2019 aksjene fra Rogaland Bedriftsidrettskrets i de tre AS-ene som utgjør Forus Sportssenter. Selskapene var i en alvorlig økonomisk situasjon og kommunene hadde stilt selvskyldnergarantier for anleggene. Tilsvarende har Sola kommune gjort for spillemidler som er tildelt. Garantiansvarene ble innfridd og anlegget overtatt av kommunene. Kommunestyrene har lagt rammer for at transaksjonen skal tjene idrettens behov på best mulig måte framover. Kommunestyrene i Sola og Randaberg har vedtatt at de ønsker å tre inn som eiere i det fusjonerte selskapet Forus Sportssenter AS. Eierbrøken skal være som i Folkehallene. Arbeidet med å finne omforente løsninger på hvordan inntreden skal gjennomføres økonomisk har pågått og det ventes at resultatene foreligger i løpet av oktober. At det oppnås løsning slik at det blir de samme fire aksjonærene her som i Folkehallene er fordelaktig både med hensyn til spredning av økonomisk risiko og for nivået på årlige tilskudd.

I løpet av 2020 er det utformet ny samarbeidsmodell for regionalt næringssamarbeid. Greater Stavanger AS (datterselskap i Forus Næringspark AS) er under avvikling. Løsningen som er valgt for fremtiden er bygd på en forpliktende samarbeidsavtale og et prosjektbasert samarbeid (KST sak 173/20).

KF – Kommunale foretak og datterselskap

Fra og med 2020 har Sandnes kommune to kommunale foretak, Sandnes Havn KF og Sandnes tomteselskap KF. Tidligere Forsand solgte i 2019 Forsand E-verk til Lyse El-nett, avviklingsregnskapet ble fastsatt av kommunestyret i sak 182/20. Sandnes Parkering, Sandnes Eiendomsselskap og Sandnes Kunst- og kulturhus ble avviklet som KF og er fra og med 2020 virksomheter i linjeorganisasjonen. Å opprette og avvikle kommunale foretak tilligger, jamfør Kommunelovens bestemmelser, kommunestyret selv å avgjøre. Tilsvarende velges styret av og er underordnet kommunestyret. Styret har ansvaret for å påse at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, eierstrategi, vedtatt årsbudsjett og økonomiplan og øvrige vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyret. Kommunale foretak er en del av kommunen som juridisk enhet og følgelig tilligger det kommunestyret å avgjøre i saker som forplikter kommunen. I Sandnes praktiseres at kommunestyrets strategiske forventninger, resultatmål og resultatkrav til et foretak fastsettes i en eierstrategi. I sak 113/19 vedtok kommunestyret revidert eierstrategi overfor Sandnes tomteselskap KF. Ytterligere informasjon om foretakformen KF.

Årsmelding og årsberetning 2020 for Sandnes Havn KF ble behandlet av kommunestyret i sak 56/21 og i sak 57/21 for Sandnes tomteselskap KF.

De to kommunale foretakende er selvfinansierte og det ytes ikke tilskudd fra kommunekassen.

Risiko i tilknytning til datterselskaper i de kommunale foretakene (KF)

Sandnes tomteselskap KF organiserer og driver virksomheten sin i stor grad sammen med andre, gjennom datterselskaper og tilknyttede selskaper. Over tid endres dette. Ferdige utbyggingsområder avsluttes og selskap avvikles. Nye selskaper etableres for å utvikle nye utbyggingsområder til bolig-, nærings- og kombinert formål og i noen områder også arealer til offentlige formål. Aktiviteten og dermed også den økonomiske situasjon i det enkelte selskapet variere over tid, avhengig av hvor i utviklingsløpet selskapets aktivitet er. Normalt vil de første årene etter regulering være finansiert med opptrekk av byggelån for opparbeidelse av infrastruktur og utgiftssiden er tung. Risiko håndteres ved stram prosjektstyring både med tanke på framdrift og økonomi. Etter hvert som salg av delfelter kommer i gang styrkes inntektssiden og den økonomiske balansen. Salg er forbundet med markedsrisiko. Prosjektkonkurransemodellen er et virkemiddel som øker styringsevnen, demper risikoen og gir handlingsrom for tiltak ved behov. I ferdigstillelsesfasen er normalt omsetningen i selskapene liten og risikoen lav.

Foretaket sin virksomhet er i endring. Av vedtatt Regionalplan for Jæren og søndre Ryfylke fremgår det at nye utbyggingsområder skal konsentreres mer om og utvikles i byutviklingsaksen, bysentrum og lokalsentrene. Større feltutbygginger er redusert. Dette betyr at foretakets virksomhet tilpasser seg til å være en aktør i transformasjon og byomforming. Endringen medfører økt økonomisk risiko. Erverv av arealer må skje på andre måter og tidligere enn i feltutbygging. Samtidig fordrer det både finansiering av kjøp og økonomiske evne til å bære dette i flere år før inntekter kan genereres gjennom tomtesalg. At foretaket har gjenværende arbeid i felter er vesentlig for å også ha en soliditet til å foreta den nødvendige omstillingen. For å ivareta nødvendig handlingsrom er det ikke forsvarlig at kjernevirksomheten i foretaket blir avhengig av lånefinansiering fra kommunekassen.

Tabellen under viser Sandnes tomteselskap KF sine datterselskap ved utgangen av 2020.

1) Selskapene Brattebø Gård AS og Sandnes Næringsareal AS ble vedtatt oppgjort og slettet av ekstraordinære generalforsamlinger i oktober 2020.

Sandnes Havn KF har ett datterselskap, Sandnes Havneterminal AS. I 2020 ble 20 prosent av aksjene solgt til en større privat aktør innenfor terminaldrift og logistikk. Formålet med aksjesalget var å styrke kompetansen og muligheter utvikling av selskapet. Med ny aksjonær skapes også muligheter for forretningsutvikling i samarbeid med andre sentrale terminaler for eksempel Kristiansand og Larvik. Det kan over tid legge grunnlag for utvikling av datterselskapet og gjøre det enda mer robust.

Øvrige økonomiske forpliktelser – garantier og lån

I tillegg til risikoelementer som er presentert ovenfor som følge av eierskapet i selskaper har Sandnes kommune garantiansvar overfor flere andre aktører.

1)  Overfor Sandnes kirkelige fellesråd er det ikke stilt ordinær garanti, men kommunen dekker gjennom det årlige driftstilskuddet fellesrådets finansutgifter knyttet til låneopptak for nye kirkebygg og renovering av eksisterende. Renovering/rehabilitering av kirkebygg er omfattet av ordningen med statlig rentekompensasjon

ØsterHus Arena stod ferdig mars 2020, mens anlegget ble tatt delvis i bruk mye senere grunnet restriksjonene for idretten i covid-19 pandemien. Høsten 2020 er det etablert avtale med banken i henhold til kommunens vilkår for selvskyldnergaranti på 80 prosent, maks 23,97 millioner for langsiktig lån på kr 29,9 millioner. Garantien har sikkerhet i 2. prioritert pant og tinglyst langsiktig leieavtale.

Kommunens garantiforpliktelser overfor andre aktører enn de som følger av eierskap i selskaper, er på om lag kr 160,9 millioner per 31. desember 2020.

Sandnes kommune har også utlån til aktører i næringslivet og idretten på om lag kr 407 millioner. Om lag kr 7,7 millioner av dette er utlån bevilget av tidligere Forsand kommune.  

1) Bergbakkane betaler inn kr 0,1 million som avdrag ved salg av tomt
2) K. Invest AS (nå STKR Invest AS) og Camping Landa Park AS søkte kommunestyret om betalingsutsettelse på tilbakebetalingen. Kommunestyret ga formannskapet fullmakt til å avgjøre saken. Den ble behandlet 18. januar 2021. Det er innvilget betaling i månedlige avdrag kombinert med engangsbeløp, løpetiden er uendret.
3) Ansvarlig lån til aksjonærene fra selskapsetableringen. Betales årlig avdrag og rente NIBOR + 2 prosent
4) Stavanger og Sandnes eier selskapet etter innfrielse av garantier. Sola og Randaberg vedtatt å tre inn som eiere
5) Grunnet covid-19 gitt utsettelse ut 2021 på tilbakebetaling av lånet, avkorting legges til på gjenstående 38 år

Regelverk om ulovlig offentlig støtte

Offentlig støtte defineres i EØS-avtalen artikkel 61. Den oppstiller et forbud mot tildeling av offentlig støtte (drift og investering) til foretak dersom støtten kan vri eller true med å vri konkurransen og påvirke samhandelen innen EØS-området. Reglene om offentlig støtte skiller ikke mellom private og offentlige støttemottakere, også offentlig eide virksomheter kan derfor være gjenstand for statsstøtteforbudet. Når kommunen yter tilskudd og kommunale selskaper tilbyr varer og tjenester i konkurranseutsatte markeder kan det ikke tildeles støtte som er i strid med EØS avtalens regelverk.

Det er seks vilkår som alle må være oppfylt for at tiltak utgjør offentlig støtte. Vilkårene er:

1. Mottaker av støtte er et foretak som utøver en økonomisk aktivitet (foretaksvilkåret)
2. Støtten er gitt av staten eller av statsmidler i enhver form
3. Støtten innebærer en økonomisk fordel for mottakeren
4. Støtten begunstiger enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitetsvilkåret)
5. Støtten kan virke konkurransevridende
6. Støtten kan påvirke samhandelen mellom EØS-landene

Utøvelsen av den kommunale eierrollen er blitt mer kompleks og overholdelse av støtteregelverket har fått økt fokus de siste par årene. Sammen med innskjerping i skatte- og avgiftsregelverket stilles det økte krav til kunnskap om selskapsrettslige forhold fra kommunene. Å tildele ulovlig offentlig støtte innebærer økonomisk risiko for mottaker, som ved feil kan måtte betale tilbake støtten. I kommende revisjoner av selskapsdokumenter, tjenestekjøpsavtaler med videre i selskapene blir undersøkelse opp mot støtteregelverket prioriteres. 

Nye bestemmelser om interkommunalt samarbeid i kommuneloven

Ny kommunelov trådte i kraft ved konstitueringen av nytt kommunestyre 21. oktober 2019. Den nye loven hjemler to nye former for interkommunalt samarbeid i stedet for tidligere §27 samarbeider. I tillegg videreføres vertskommune som en løsning, men med noen endringer.
Interkommunalt politisk råd og Kommunalt oppgavefellesskap er de to nye samarbeidsformene som loven åpner for.

§18 Interkommunalt politisk råd kjennetegnes ved: 

Hvem inngår: Dannes av to eller flere kommuner eller fylkeskommuner. Vedtak om opprettelse tilligger kommunestyret.
Formål og myndighet: Saker/oppgaver som går på tvers av kommune- eller fylkesgrensene, men kan verken produsere tjenester eller fatte enkeltvedtak. Det er åpnet for at det kan forvalte tilskuddsordninger. Rådet kan kun fatte vedtak om interne forhold i samarbeidet
Samarbeidsavtale: Loven stiller krav om at deltakerne skal etablere en samarbeidsavtale. Den må
minimum regulere følgende forhold:

• myndighet som er lagt til rådet av kommunestyrene
• saker som kan behandles
• den enkeltes eier- og ansvarsdel for rådets forpliktelser hvis disse avviker
• kun driftsbudsjett
• regler om uttreden
• regler om oppløsning inkludert ansvaret for arkivet
• kan være eget rettssubjekt

Økonomisk: Deltakerne er økonomisk ansvarlige (pro rata) for rådets forpliktelser KL §14-12
Eksempel på et samarbeid som kan være egnet for denne formen er Jærrådet.

Styring: Representantskapet er det øverste organet i et interkommunalt politisk råd. Samtlige deltakere i rådet skal være representert med minst ett medlem. Eventuelle andre organ som opprettes for styring av rådet er definert som underliggende organ jamfør kommuneloven. Interkommunalt politisk råd er i kommuneloven definert som et folkevalgt organ. Av dette følger også at reglene om offentlighet, habilitet og forvaltningsloven gjelder.

Valgbarhet: Til representantskapet kan det kun velges folkevalgte jamfør kommunelovens §5-2. Til underliggende organ kan også andre velges av kommunestyret når det ikke er i strid med bestemmelsene i lovens §7-3 om hvem som er utelukket til valg i folkevalgte og kommunale organ.

§19 Kommunalt oppgavefellesskap kjennetegnes ved: 

Hvem inngår: Dannes av to eller flere kommuner eller fylkeskommuner. Vedtak om opprettelse tilligger kommunestyret.
Formål og myndighet: Opprettes for å løse felles oppgaver og kan fatte vedtak om interne forhold i samarbeidet, men ikke fatte enkeltvedtak. Oppgavefellesskapet kan forvalte tilskuddsordninger.

Samarbeidsavtale: Loven stiller krav om at det utformes en samarbeidsavtale, som minimum regulerer følgende forhold:

•  myndighet som er lagt til rådet
•  saker som kan behandles
•  den enkeltes eierandel for rådets forpliktelser
•  innskuddsplikt, plikt til å yte økonomisk bidrag, eventuelt låneramme
•  rapporteringsplikt til kommunene
•  regler om uttreden
•  regler om oppløsning inkludert ansvaret for arkivet
•  kan være eget rettssubjekt

Økonomisk: Deltakerne er økonomisk ansvarlige (pro rata) for rådets forpliktelser KL §14-12. Det vil også gjelde for låneopptak dersom samarbeidsavtalen gir Oppgavefellesskapet en låneramme,
Eksempel på et samarbeid som kan være egnet for denne formen er Friluftsrådene.

Styring: Representantskapet er det øverste organet i et kommunalt oppgavefellesskap. Samtlige deltakere i rådet skal være representert med minst ett medlem. Eventuelle andre organ som opprettes for styring av oppgavefellesskapet er definert som underliggende organ jamfør kommuneloven. Beslutningsmyndighet knyttet til økonomistyring, avtaler og andre forhold knyttet til oppgavefelleskapet ligger til representantskapet. Representantskapet kan ikke forplikte oppgavefellesskapet utover årsbudsjettet eller vedta låneopptak utover rammen fastsatt i samarbeidsavtalen. Kommunestyrene i deltakerkommunene fastsetter det årlige tilskuddet, når tilskudd fremgår av samarbeidsavtalen. Kommunelovens kapittel 14 med forskrifter gjelder for et oppgavefelleskap. Kommunalt oppgavefellesskap er i kommuneloven definert som et folkevalgt organ. Av dette følger også at reglene om offentlighet, habilitet og forvaltningsloven gjelder.

Valgbarhet: Til representantskapet kan kun velges folkevalgt jamfør kommunelovens §5-2. Til underliggende organ kan også andre velges av kommunestyret når det ikke er i strid med bestemmelsene i lovens §7-3 om hvem som er utelukket til valg i folkevalgte og kommunale organ.

Oppsummert – kommunens samlede økonomiske risiko

Nye Sandnes har en omfattende og kompleks eierskapsportefølje å forvalte, med 36 direkte eierandeler og 8 indirekte eierskap samt to kommunale foretak. Hvert enkelt selskap har forventninger til eierne, enten det gjelder forutsigbar eierstyring eller engasjement i utviklingen av selskapet. Samtidig følger det av ny kommunelov klare krav til risikovurdering av eierskapet og nødvendige tiltak for å dempe risiko. Risikoen er først og fremst knyttet til økonomiske sider som tilskuddsnivå, utbytte og soliditeten i selskapene til å utvikle virksomheten. Samtidig er det risiko forbundet med at flere av selskapene produserer tjenester til kommunen og innbyggerne. Det er denne totale situasjon som vil bli framholdt i revidert eierpolitisk strategi. Aktivt eierskap krever målrettet innsats og klare mål for hva som søkes oppnådd ved å være aksjonær/deltaker. Erfaringer viser at eierstrategi overfor det enkelte selskapet er et godt redskap for en kommune som eier. I revidert eierpolitisk strategi blir det foreslått tiltak for å videreutvikle eierstrategier overfor enkelt selskaper.

Felles for flere av selskapene sine resultater er at i løpet av 2020 har covid-19 pandemien fått konsekvenser både økonomisk og produksjonsmessig. Idrettsanleggene har hatt lange perioder med full nedstenging, kinoen har vært tidvis stengt og nye tilbud om filmer stoppet nærmest opp. Endringer i ytre rammebetingelser og bevissthet om dette fra eier, er forhold som er nødvendige tema i ny eierstrategi. Erfaringene fra covid-19 pandemien viser også viljen og potensialet for omstilling og endring i selskapene. Dette er egenskaper som eierne må følge opp og bidra til at utvikles. Nyskapning som genererer vekst og videreutvikling er viktige egenskaper for sunne bedrifter og gir stor samfunnsøkonomisk nytte. I revidert eierpolitisk strategi blir det i tillegg fremholdt behovet for å ta en aktiv rolle gjennom eierskapene til kompetansebygging. Flere av selskapene har lærlingeordninger, få har lærekandidatplasser som en del av en målrettet inkludering i arbeidslivet.

Kriterier som utviklingsmuligheter, omstillingsbehov og økonomisk fundament må tydeliggjøres i en framtidsrettet eierpolitiskstrategi for å oppnå aktiv og målrettet eierstyring av hele porteføljen fra Sandnes kommune.