Helse og velferd

Økonomi

Enhet for funksjonshemmede har et mindreforbruk på kr 547 000 til og med april. Dette skyldes noen vakante stillinger i starten av året, og at det har vært sen påske i 2020. Sen påske gjør at helligdagstilleggene blir utbetalt i mai, og dette kan medføre at regnskapsresultatet etter mai er betydelig endret. Enheten styrer mot balanse ved årets slutt.

Enhet for hjemmetjenester og rehabilitering har et merforbruk på kr 618 000 etter april, på tross av at helligdagstillegg for påsken ikke er utbetalt per april. Enheten har eget disposisjonsfond, og styrer mot balanse ved årets slutt, etter eventuell bruk av eget fond.

Helse og velferd felles og samordningstjenester har etter april et samlet merforbruk på kr 6,1 millioner, hvor begge enhetene har merforbruk. Enhetene vil overstige sine vedtatte budsjettrammer for 2020, og ingen av disse virksomheten har egne disposisjonsfond.
Helse og velferd felles sitt merforbruk skyldes nye vedtatte innsparinger fra økonomiplan 2020-23. Forslag til løsninger på deler av innsparingsbeløpene følger av denne sak om perioderapport. Forventet årsprognose er et merforbruk på kr 15 millioner, i tråd med vedtatte innsparingskrav. Dersom forslag til løsninger på innsparinger blir vedtatt i denne perioderapporten, vil det redusere forventet merforbruk ved årets slutt.
Samordningstjenesten sitt merforbruk skyldes kjøp av tjenester fra private til nye ressurskrevende brukere. Enheten har fått økt sine utgifter til kjøp av tjenester betydelig siden 2019, en økning på kr 8,2 millioner for første kvartal, og prognosene tilsier at utgiftene vil vedvare.

Helse og rehabiliteringstjenester har per april et mindreforbruk på kr 2,2 millioner. Legetjenesten står for halvparten av dette mindreforbruket, hovedårsaken er høyere refusjoner fra Helfo enn budsjettert, samt vakant stilling. Det vil komme kostnader i mai, blant annet dekning av inntektstap for fastleger, som vil redusere mindreforbruket. De øvrige enhetene har små mindreforbruk og forventes å gå i balanse ved årets slutt.

Sosiale tjenester har et merforbruk på kr 1,7 millioner per april. Det er i hovedsak NAV som har et betydelig merforbruk på jobbsjansen og kvalifiseringsstønad. Det forventes en økning i utbetalinger til økonomisk sosialhjelp dersom arbeidsledigheten vedvarer. AKS har utfordringer med å nå inntjeningsmålene og har et merforbruk på kr 177 000. Flyktningenheten har et mindreforbruk på kr 936 000. Det er ikke usannsynlig med et merforbruk innenfor sosiale tjenester ved utgangen av året.

Sykehjemstjenester har et merforbruk på kr 5,7 millioner etter april. Sandnes matservice har et merforbruk på kr 205 000. Sykehjem øst har et mindreforbruk på kr 442 000, mens sykehjem vest har et stort merforbruk på kr 5,9 millioner. Sykehjem vest melder om store utfordringer med ressurskrevende bruker på flere avdelinger, og utgiftene vil overstige deres vedtatte budsjettramme. Sykehjem vest har et lite disposisjonsfond, mens sykehjem øst har mer midler på sitt fond. Rådmannen tilrår at enheten sitt merforbruk dekkes av disposisjonsfond på sykehjemsområdet. Området styrer derfor mot balanse ved årets slutt.

Omstilling

Helse og velferd har store innsparingskrav fra handlings- og økonomiplanen 2020-2023, samt videreføringer av tidligere innsparinger. Det er igangsatt et stort omstillingsarbeid som involverer alle tjenestene i helse og velferd. Utredningsarbeid pågår, og det er krevende å finne områder som kan kuttes uten at driften blir uforsvarlig. Alle virksomheter i helse og velferd har fått oppdrag om å gjennomgå tjenesten for å vurdere og foreslå mulige innsparingstiltak. Videre er det nedsatt grupper som skal utrede tiltak på lengre sikt. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt. Organisasjonen har hatt betydelige innsparingsrunder tidligere og en har gjennomført store omstillingsarbeid og omorganiseringer med reduksjon av administrative årsverk og kutt i grunnbemanningen. Det er komplekse samvirkninger mellom ulike faktorer som påvirker helse og velferd sine tjenester og ressursbehov/bruk. Dette er for eksempel sykdomstilstand i befolkningen, konjunktursvingninger, oppgaveforskyvning fra stat til kommune og den enkelte brukers behov. Det generelle innsparingskravet på 1 % er fordelt på virksomhetene i henhold til budsjett.

Foreslåtte innsparingstiltak i denne saken er utredet og fremmet fra virksomhetene. En partssammensatt styringsgruppe for omstilling i helse og velferd ledet av kommunaldirektøren har behandlet tiltakene. Tiltakene vurderes realiserbare og konsekvensene vurderes håndterbare selv om det er meget krevende og vil få konsekvenser. På bakgrunn av den krevende situasjonen knyttet til covid-19 er noen utredningsprosesser utsatt i tid.

Virksomhetene i helse og velferd driftes nøkternt. Den stramme økonomistyringen fortsetter. 

 Følgende tiltak er innarbeidet eller vurderes i forbindelse med omstillingen:

Forslag innsparingstiltak, ikke ferdig utredet:

Det er nedsatt arbeidsgruppe for å utrede ulike mulige innsparingsområder i helse og velferd. Arbeidet er ikke ferdigstilt. Resultater av arbeidene vil bli presentert i senere sak.

Dette gjelder:

• Se på mulige effektiviseringsgevinster av digitalisering og velferdsteknologi på lengre sikt
• Se på kjøp av tjenester fra private leverandører til brukere med særlig ressurskrevende behov og mulige gevinster ved å heller etablere kommunale tjenester for disse
• Se på mulige innsparinger knyttet til betaling for utskrivningsklare pasienter
• Se på organisering og tjenester knyttet til (hverdags-) rehabilitering og vurdere mulige effektiviseringsmuligheter.
• Se på bemanning i boliger for funksjonshemmede i EFF og vurdere effektiviseringsmuligheter. Dette må sees i sammenheng med dagtilbudene for målgruppen.

Produksjon

Medarbeider

Sykefravær

Sykefraværet har økt mindre enn forventet grunnet Covid-19.

Rekruttering

Helse og velferd skal være en attraktiv arbeidsplass som legger til rette for faglig utvikling og kompetanseutvikling. Det er en stor utfordring å sikre tilstrekkelig godt kvalifisert arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene. Tjenestene opplever at de faglige oppgavene har økt i omfang og kompleksitet. Mangelen på høyskoleutdannet personell merkes nå ved at det er få kvalifiserte søkere til sykepleier- og vernepleierstillinger. Det er utfordrende å rekruttere nok sykepleiere, særlig til sykehjem. Det må satses på rekruttering ved å ha store stillinger, aktive fagmiljø og muligheter for kompetansebygging. Kommunen skal ha rett kompetanse på rett sted og arbeide for en heltidskultur, særlig rettet mot døgntjenestene.

For å ha god kompetanse satses det på intern opplæring, kurs og kvalifisering av ufaglærte. Flere ansatte tar akademiske grader innen sitt fagfelt og flere virksomheter deltar i ulike forskningsprosjekter.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal arbeide med heltidskultur. Heltidskultur er avgjørende for å møte fremtidens kompetansebehov. Utvikling av en heltidskultur er mer enn turnusordninger, det handler også om holdninger og forankring, og er en langsiktig og kontinuerlig prosess. Det handler om politisk vilje, ledelse og engasjerte tillitsvalgte og medarbeidere som arbeider mot et felles mål. Arbeidsgruppen vil derfor tilnærme seg arbeidet med heltid utfra tre ulike perspektiv: medarbeider, arbeidsgiver og brukere av tjenestene.

Digitalisering

Sandnes kommune deltar i nasjonale prosjekt for å utvikle digital dialog med innbyggere og brukere, DigiSos og DigiHelse.

I tråd med velferdsstrategien er det tatt i bruk digitale trygghetsalarmer som videre gir grunnlag for å ta i bruk annen sensorteknologi. Kommunen deltar i et interkommunalt prosjekt for innkjøp og implementering av medisindispensere. For å vise brukere mulighetene innen velferdsteknologi er det samlet ulikt utstyr på Sandnes helsesenter.

Det er anskaffet teknologi som på sikt vil hjelpe kommunen med å nå målsettingen om at innbyggerne skal få bo lengst mulig i eget hjem. Velferdsteknologien må nå implementeres i ordinær drift og gjøres til en integrert del av tjenestetilbudet.

Velferdsteknologi kan ha store gevinster, men for å kunne ta ut kvalitative og kvantitative gevinster er det viktig å få på plass teknisk support og teknisk oppfølgingstjeneste.

For at innføring av velferdsteknologi skal bli vellykket er det nødvendig at kommunen har tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å sikre teknisk support og oppfølging av systemer og utstyr.

Status driftstiltak

Under rapporters det status for vedtatte driftstiltak fra handlings- og økonomiplan 2020-2023, med budsjettmidler i 2020.