RNB 2022 og kommuneproposisjon 2023

Kommunesektoren har de siste to årene stått i første linje under pandemien. Til tross for at man har to tøffe år bak oss, viser resultatene at kommunene samlet sett har god kontroll på økonomien. Det økonomiske fundamentet er svært godt ved inngangen til 2022, blant annet som følge av en ekstraordinær høy skatteinngang på slutten av 2021.

Revidert nasjonalbudsjett 2022

I 2021 ble realveksten i kommunesektorens inntekter uvanlig høy. Frie inntekter økte med kr 15,2 milliarder, og skyldtes at skatteinngangen ble betydelig høyere enn ventet. Dette må ses i sammenheng med raskere bedring i arbeidsmarkedet enn ventet, samt ekstra innbetalt forskuddsskatt som følge av tilpasninger til skatteskjerpelsen på utbytte (økt oppjusteringsfaktor) fra 1. januar 2022.

I revidert nasjonalbudsjett 2022 er nye anslag på inntektsveksten for kommunesektoren i 2022 lagt fram. De nye anslagene bygger på følgende:

• Anslaget på skatt på inntekt og formue i 2022 er oppjustert med kr 21 milliarder sammenliknet med saldert budsjett. Oppjusteringen skyldes dels en oppjustering av anslagene for lønns- og sysselsettingsvekst, og dels at økte utbytter til personlige skattytere i 2021 innebærer økte skatteinntekter i 2022 på kr 14 milliarder. Økningen i skatteanslaget fordeler seg med kr 17,4 milliarder på kommunene og kr 3,6 milliarder på fylkeskommunene. For Sandnes kommune utgjør dette om lag kr 260 millioner.
  
• Kommunal deflator for 2022 anslås nå til 3,7 prosent, oppjustert fra 2,5 prosent i saldert budsjett 2022. Isolert sett trekker dette inntektsveksten ned med kr 5,4 milliarder. For Sandnes kommune kan dette utgjøre om lag kr 60 millioner.
  
• Skatteinntektene i regnskapet for 2021 ble om lag kr 9,2 milliarder høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2022. 

Håndtering av ekstraordinære skatteinntekter 

Endringer i utbytteskatt fra 1. januar 2022 har ført til at personlige skattytere har tatt ut mye mer utbytte enn vanlig i 2021. For personer med store utbytteinntekter betales ofte skatt på utbytter i forbindelse med skatteoppgjøret året etter. I anslaget på kommunesektorens inntekter i 2022 legges det til grunn at skattene øker med kr 14 milliarder som følge av dette. Disse midlene fordeler seg med kr 11,4 milliarder på kommunene og kr 2,6 milliarder på fylkeskommunene.

Dette er midler som kommunene ikke har planlagt for i 2022, og som vil bortfalle i 2023. Disse ekstraordinære inntektene kommer i en situasjon der norsk økonomi er i en høykonjunktur og det samtidig er store ekstraordinære utgifter på statsbudsjettet. For å unngå at den samlede offentlige pengebruken blir for høy i lys av den økonomiske situasjonen, foreslår regjeringen at en del av disse merinntektene fra tilpasningen til endret utbytteskatt skal tilfalle staten. Regjeringen foreslår at kommunesektoren får beholde kr 2,5 milliarder av disse midlene som en engangsinntekt i 2022, mens kr 11,5 milliarder tilfaller staten.

Trekket på kr 11,5 milliarder fordeler seg på kr 9,1 milliarder i kommunenes rammetilskudd, og kr 2,4 milliarder i fylkeskommunenes rammetilskudd.

Kommuner som har høye utbytter i skattegrunnlaget, får også størst gevinst av merskatteveksten. Det er betydelige forskjeller mellom kommunene. For å redusere fordelingsvirkningene, foreslår regjeringen at trekket på kr 9,1 milliarder i innbyggertilskuddet gjøres som en kombinasjon av et likt trekk per innbygger og et trekk etter antatt fordeling av merinntekt fra utbytteskatten. 25 prosent av trekket fordeles etter innbyggertall, og 75 prosent av trekket fordeles etter anslått merinntekt i 2022, etter utbytter i 2021, der det er tatt hensyn til inntektsutjevningen.

Tabellen under viser kommunenes frie inntekter i 2021 og oppdatert anslag for 2022 i nominelle priser. Inntektene i 2021 er korrigert for oppgaveendringer og innlemming av øremerkede tilskudd med videre. I tillegg er inntektene korrigert for ulike midlertidige forhold, herunder ekstraordinære skatteinntekter på kr 14 milliarder, trekket på kr 11,5 milliarder og andre midlertidige bevilgninger begrunnet med koronapandemien i 2021 og 2022. Dette betyr at inntektsnivået i 2021 og 2022 er sammenliknbart.

Forslag til endringer i rammetilskudd for 2022

Håndtering av ekstraordinære skatteinntekter i 2022 

Som nevnt over trekkes kommunene totalt kr 9,1 milliarder i innbyggertilskuddet på grunn av de ekstraordinære skatteinntektene. For Sandnes utgjør dette om lag kr 120,8 millioner.

Beredskap for testing i kommunene

Et sentralt element i regjeringens beredskapsplan for pandemihåndteringen er at testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK) raskt kan reetableres. Rask og effektiv oppskalering av TISK vil kunne redusere behovet for å ta i bruk mer inngripende tiltak i møte med en ny smittebølge. En forutsetning for at TISK-tiltakene raskt kan skaleres opp, er at kommunene opprettholder beredskap for testing og at det legges planer for hvordan kapasiteten raskt kan skaleres opp. Kommunene bør opprettholde beredskap for testing av 1 prosent av befolkningen per uke med PCR. For å kompensere kommunene for utgiftene til denne beredskapen i andre halvår 2022, foreslås det å øke bevilgningen med kr 200 millioner. For Sandnes kommune utgjør dette om lag kr 3 millioner.

Mindre endringer i rammetilskuddet

Mindre endringer i rammetilskuddet, som rhesusimmunisering i svangerskapskontroll og kompensasjon til kommunesektoren for kostnader til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger medfører totalt en økning i rammetilskuddet på kr 3,9 millioner. For Sandnes kommune utgjør dette kr 55 000.

Øvrige endringer

Kompensasjon grunnet koronapandemien

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2022 inneholder ingen kompensasjon for kommunenes store koronautgifter i første halvår. I forslaget til RNB viser regjeringen til at arbeidsgruppen som skal vurdere kommunenes koronautgifter skal ha ferdig sin rapport den 1. september.

Motvirke negative konsekvenser av pandemien – barn og unge

Regjeringen foreslår kr 75 millioner til målrettede tiltak i kommuner og fylkeskommuner for å gi barn og unge som har vært ekstra rammet av pandemien ekstra støtte og oppfølging. Midlene kommer i tillegg til de kr 216 millioner som er allerede er avsatt til tiltak mot tapt faglig og sosial læring. Av de kr 216 millionene mottok Sandnes kr 4,5 millioner. Ved tilsvarende fordeling av de ytterligere kr 75 millionene kan dette utgjøre kr 1,6 millioner for Sandnes kommune.

Kommuneproposisjonen 2023

I kommuneproposisjonen 2023 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2023 på mellom kr 1,8 og 2,3 milliarder. Inntektsveksten for det kommende året anslås fra nivået på kommunesektorens inntekter slik det anslås i revidert nasjonalbudsjett, korrigert for oppgaveendringer og midlertidige tiltak, blant annet knyttet til koronapandemien. I tillegg har regjeringen besluttet at den midlertidige merinntekten fra økt utbytteskatt på kr 14 milliarder trekkes fra. Nedtrekket i rammetilskuddet på kr 11,5 milliarder anses også som et midlertidig forhold som det, i tråd med normal praksis, vil bli korrigert for i grunnlaget for inntektsveksten neste år.

Regjeringen legger opp til at kommunene får 2/3 av den samlede veksten i frie inntekter, mens fylkeskommunene får 1/3 av veksten.

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har foretatt beregninger som viser at kommunesektoren kan få merutgifter i 2023 på om lag kr 1,9 milliarder knyttet til den demografiske utviklingen. Av dette er om lag kr 1,4 milliarder knyttet til tjenester som finansieres av de frie inntektene, fordelt på knapt kr 0,9 milliarder på kommunene og knapt kr 0,6 milliarder på fylkeskommunene.

Kommunal- og distriktsdepartementet anslår en nullvekst i kommunesektorens samlede pensjonskostnader utover anslått lønnsvekst i 2023. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet.

Med en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i intervallet kr 1,8 til 2,3 milliarder, legger regjeringen opp til å gi sektoren rom for å styrke tjenestetilbudet til innbyggerne utover at økningen i sektorens demografikostnader og pensjonskostnader blir dekket.

På vanlig måte fastsettes de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2023 ved behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Det legges opp til at skattøren fastsettes på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter.

Skjønnstilskuddet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet, og å bidra til fornying og utvikling.

Departementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2023 blir satt til kr 1 332 millioner. Av denne rammen fordeles kr 950 millioner til kommunene.

Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet. Basisrammen til kommunene settes til kr 800 millioner i 2023. Dette er en reduksjon på kr 50 millioner sammenliknet med 2022. Regjeringen mener at rammetilskuddet til kommunene i størst mulig grad bør fordeles etter faste kriterier og ikke etter skjønnsmessige vurderinger. Av reduksjonen i basisrammen til kommunene overføres kr 40 millioner til innbyggertilskuddet, som dermed sikrer en fordeling etter faste kriterier og gir større forutsigbarhet for kommunene. Kr 10 millioner brukes for å styrke prosjektskjønnspotten som disponeres av departementet.

Det foreslås å sette av kr 120 millioner i tilbakeholdte midler i 2023 for å ha mulighet til å kompensere kommuner for kostnader etter uforutsette hendelser.

Innenfor skjønnsrammen til kommunene settes det av midler til utviklings- og fornyingsprosjekter. Midlene fordeles av departementet. Tilskuddet må komme kommunesektoren til gode, og prosjekter i regi av departementet og/eller KS kan finansieres med prosjektskjønnet. Det foreslås å sette av kr 30 millioner i 2023 til prosjektskjønn.