RNB 2021 og kommuneproposisjon 2022

Regjeringen har under pandemihåndteringen vært tydelig på at kommunesektoren skal kompenseres for virkninger av inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med koronapandemien, og har fulgt opp dette for 2020. Regjeringen vil fortsette å kompensere kommunesektoren for koronarelaterte merutgifter og mindreinntekter i 2021.

Revidert nasjonalbudsjett 2021

I Revidert nasjonalbudsjett 2021 er nye anslag på inntektsveksten for kommunesektoren i 2021 lagt frem. De nye anslagene bygger på følgende:

•  Anslaget på skatt på inntekt og formue i 2021 er oppjustert med kr 3,2 milliarder sammenliknet med saldert budsjett, i hovedsak som følge av oppjusterte anslag for lønns- og sysselsettingsvekst. Økningen i skatteanslaget fordeler seg med kr 2,7 milliarder på kommunene og kr 0,5 milliarder på fylkeskommunene. For Sandnes kommune kan dette utgjøre om lag kr 35 millioner.
  
  
•  Kommunal deflator for 2021 anslås til 2,7 prosent. Anslaget er uendret fra saldert budsjett. Anslaget bygger på økning av lønnsvekstanslaget fra 2,2 til 2,7 prosent, og en nedjustering av prisveksten på varer og tjenester fra 3,5 prosent til 2,8 prosent. Økt lønnsvekstanslag fra 2,2 prosent til 2,7 prosent medfører isolert sett et behov for en økning av Sandnes kommunes lønnsreserve på om lag kr 10 millioner.
  
  
• Endring i anslag på inntektsveksten fra 2020 til 2021 må også ses i sammenheng med at skatteinntektene i 2020 ble kr 0,9 milliarder lavere enn anslått i statsbudsjettet for 2021. Det var også et betydelig mindreforbruk av øremerkede tilskudd i 2020 sammenliknet med anslaget i statsbudsjettet for 2021.

Tabellen under viser kommunenes frie inntekter i 2020 og oppdatert anslag for 2021 i nominelle priser. Inntektene i 2020 er korrigert for oppgaveendringer og innlemming av øremerkede tilskudd med videre. Midlertidige bevilgninger begrunnet i koronapandemien i 2020 og 2021 er ikke inkludert. Dette innebærer at inntektsnivået i 2020 og 2021 er sammenliknbart.

Forslag til endringer i rammetilskudd for 2021

Basistilskudd til fastleger 

Regjeringen foreslår kr 75 millioner som kompensasjon for å øke basistilskuddet under knekkpunktet på inntil 1 000 listeinnbygger fra 1. juli 2021, for å sørge for rekruttering til og stabilitet i fastlegeordningen. Satsen under knekkpunktet på 1 000 foreslås økt fra kr 577 til kr 610 kroner per listeinnbygger. Satsen over knekkpunktet videreføres på kr 499 per listeinnbygger. Kommunene vil bli kompensert for helårseffekten i statsbudsjettet for 2022. For 2021 utgjør dette kr 1 million for Sandnes kommune.

Kompensasjon grunnet koronapandemien

Tall som regjeringen og KS sammen kom fram til for 2020, viste at kommunene totalt sett fikk dekket de økonomiske konsekvensene av pandemien. Regjeringen sier at staten også for 2021 vil følge opp, og kompensere kommunesektoren for koronakostnader og inntektsbortfall.

Utviklingen i smittesituasjonen, vaksinasjonstempo og behovet for smitteverntiltak er usikker. Regjeringens strategi for veien ut av krisen er å skape mer og inkludere flere. Strategien innebærer å kompensere når det er nødvendig, men trappe ned de økonomiske tiltakene for å gi insentiver til aktivitet så snart smittesituasjonen og smitteverntiltakene gjør det mulig. Regjeringen mener det vil være behov for ytterligere midler til kommunesektoren for å håndtere konsekvensene av pandemien i 2. halvår.

Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett 2021 at kommunesektoren får ytterligere kr 7,3 milliarder i 2021 på grunn av koronapandemien. Bevilgningen skal dekke tapte inntekter og økte utgifter som følge av pandemien, og støtte lokalt næringsliv. Kr 5,6 milliarder går til kommunene, mens kr 1,65 milliarder går til fylkeskommunene. Beløpet til kommunene fordeler seg slik:

1)      Kr 1 milliard i økt innbyggertilskudd

2)      Kr 1,5 milliarder i økte skjønnsmidler

3)      Kr 1,153 milliarder til karantenehotell

4)      Kr 757 millioner til vaksinering

5)      Kr 1 milliard til kommunal kompensasjonsordning for lokale virksomheter

6)      Kr 100 millioner til massetesting

7)      Kr 79 millioner til pakke for psykisk helse og sårbare grupper

Fordeling til Sandnes kommune

1) Regjeringen øker innbyggertilskuddet til alle kommuner med totalt kr 1 milliard. For Sandnes vil dette utgjøre om lag kr 14,9 millioner.

2) I tillegg økes skjønnsmidlene med totalt kr 1,5 milliarder, slik at midlene kan målrettes til kommuner som er hardest rammet av pandemien. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil fordele disse til statsforvalterne, som viderefordeler til kommunene. Det antas at Sandnes kommune må søke på disse midlene, tilsvarende som i 2020. Det er vanskelig å anslå på nåværende tidspunkt hvor stor andel av disse skjønnsmidlene som vil tilfalle Sandnes i løpet av 2021.

3) Pågangen til karantenehotell er nå høyere enn tidligere anslått. Bevilgningen til refusjon til kommuner for utgiftene ved karantenehotellordningen økes dermed med kr 1,153 milliarder. Den økte bevilgningen tar høyde for at ordningen kan måtte videreføres til 10. november 2021. Dersom situasjonen tilsier det, vil ordningen avvikles tidligere. Målgruppen for ordningen er kommunene som etter avtale med statsforvalteren har etablert karantenehotell. Sandnes har ikke etablert karantenehotell etter avtale med statsforvalteren, og kan dermed ikke forvente bevilgning fra denne ordningen.

4) Midlene på kr 757 millioner til vaksinasjon mot covid-19 vil fordeles etter innbyggertall. Bevilgningen kommer i tillegg til økningen av rammetilskuddet på kr 500 millioner ved behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021). Sandnes kan forvente å motta om lag kr 11,3 millioner av disse midlene.

5) Når det gjelder bevilgning på kr 1 milliard til kommunal kompensasjonsordning for lokale virksomheter, vil kr 500 millioner fordeles til kommunene innen kort tid etter Stortingets vedtak. Resterende kr 500 millioner kan utbetales dersom det blir behov som følge av omfattende lokale eller regionale smitteverntiltak, eller dersom deler av reiselivsnæringen ikke kan gjenoppta aktiviteten. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil fastsette fordelingen av midlene, med utgangspunkt i at det skal være balanse mellom en mest mulig treffsikker fordeling og en enklest mulig fordelingsmodell og kriterier. Det er i skrivende stund derfor usikkert hvor mye Sandnes vil motta av midler fra denne potten.

6) Det bevilges kr 100 millioner til dekning av personellkostnader i relevante kommuner i forbindelse med massetesting for covid-19. Massetesting vurderes som et viktig virkemiddel i smittevernet i perioden man går inn i, samt i gjenåpningen av Norge. Massetesting for kommuner og individer vil være frivillig. Helsedirektoratet får ansvaret for et nasjonalt system for massetesting som blant annet vil innebære å prioritere hvor massetesting bør gjennomføres, ha ansvaret for at tilstrekkelig med tester anskaffes og distribueres og gi veiledning overfor kommunene i hvordan massetestingen bør gjennomføres. Det er kommuner på risikonivå 5, og etter hvert 4, på FHIs risikoskala, og som selv ønsker det, som vil kunne motta tester og veiledning innenfor det nasjonale systemet. Barn, unge, studenter, samt ansatte og foresatte i barneskoler og barnehager prioriteres for massetesting. Dersom det er ledig kapasitet og utstyr, kan også andre grupper prioriteres. Det er i skrivende stund usikkert om Sandnes kommune vil delta i slik massetesting og motta midler fra denne potten.

7) Bevilgning på totalt kr 79 millioner er en samlepott av flere mindre bevilgninger knyttet til tiltakspakke for psykisk helse og sårbare grupper. Det er i skrivende stund usikkert hvordan disse midlene vil fordeles.

Regjeringen legger opp til at kommunesektoren vil få en realvekst i frie inntekter i 2022 på mellom kr 2,0 og kr 2,4 milliarder. Inntektsveksten for 2022 som varsles i kommuneproposisjonen 2022 er regnet fra anslått inntektsnivå i 2021 i revidert nasjonalbudsjett 2021. Mellom kr 1,6 og kr 2,0 milliarder skal gå til kommunene, mens 0,4 milliarder foreslås til fylkeskommunene. Ifølge styreleder i KS, Bjørn Arild Gram, medfører dette sannsynligvis at man fortsetter med den kommuneøkonomien man har i dag, og at det også neste år vil bli et stramt og krevende budsjettarbeid for mange kommuner.

Revidert nasjonalbudsjett viser at skatteinntektene på landsbasis kan bli om lag kr 3,2 milliarder høyere i år enn det regjeringen regnet med i statsbudsjettet for 2021. Den økte skatteinngangen er midler som regjeringen sier vil bli videreført også for neste år. Ifølge regjeringen gir kommuneopplegget for 2022 et godt grunnlag for at kommunesektoren fortsatt kan levere de tjenestene innbyggerne har krav på og forventer, både under koronapandemien og når situasjonen etter hvert blir mer normal.

Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter er anslått til mellom kr 1,7 og kr 2,6 milliarder.

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har foretatt beregninger som viser at kommunesektoren kan få merutgifter i 2022 på om lag kr 1,2 milliarder knyttet til den demografiske utviklingen. Av dette er kr 0,9 milliarder knyttet til tjenester som finansieres av de frie inntektene, fordelt på knapt kr 0,6 milliarder på kommunene og knapt kr 0,4 milliarder på fylkeskommunene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet anslår en vekst i kommunesektorens samlede pensjonskostnader i størrelsesorden kr 0,6 milliarder i 2022, ut over anslått lønnsvekst. I beregningene av pensjonskostnader for 2022 er det flere faktorer som medfører stor usikkerhet. Dette gjelder blant annet endret reguleringsmetode for løpende pensjoner i 2021 og størrelsen på frigjorte premiereserver. Departementet vil basert på oppdatert informasjon komme tilbake med et nytt anslag på merkostnader til pensjon i statsbudsjettet for 2022.

Med en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på kr 2,0–2,4 milliarder legger regjeringen opp til å gi sektoren rom for å styrke tjenestetilbudet til innbyggerne utover at økningen i sektorens demografikostnader og pensjonskostnader i 2022 blir dekket.

Vekst i kommunenes samlede inntekter avhenger av mange faktorer i tillegg til vekst i frie inntekter. Utviklingen på en del av disse postene er krevende å forutsi før statsbudsjettet legges frem på høsten. Signalet om vekst i samlede inntekter kan dermed fort være utdatert når statsbudsjettet legges frem og signalet gir lite forutsigbarhet for sektoren. Regjeringen legger derfor opp til at det ikke gis et slikt signal fra og med kommuneproposisjonen for 2023.

På vanlig måte fastsettes de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2022 ved behandlingen av statsbudsjettet for 2022. Det legges opp til at skattøren fastsettes på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre om lag 40 prosent av kommunenes samlede inntekter.

Skjønnstilskuddet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet, og å bidra til fornying og utvikling.

Departementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2022 blir satt til kr 1 372 millioner. Av denne rammen fordeles kr 990 millioner til kommunene. Ved sammenlikning av rammene for 2021 og 2022 i dette avsnittet er det ikke tatt hensyn til ekstra bevilgninger i forbindelse med koronapandemien.

Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet. Basisrammen til kommunene settes til kr 850 millioner i 2022. Dette er en videreføring av kommunenes basisramme på samme nivå som i 2021. Regjeringen mener at rammetilskuddet til kommunene i størst mulig grad bør fordeles etter faste kriterier og ikke etter skjønnsmessige vurderinger. På grunn av usikkerhet knyttet til koronapandemien, og eventuelle konsekvenser i 2021 og inn i 2022, foreslås det ikke noen reduksjon av basisrammen til kommunene i 2022.

Det foreslås å sette av kr 120 millioner i tilbakeholdte midler i 2022 for å ha mulighet til å kompensere kommuner for kostnader etter uforutsette hendelser.

Barnevernsreformen

Barnevernsreformen ble vedtatt av Stortinget i juni 2017 og trer i kraft 1. januar 2022. Reformen inneholder både kvalitetstiltak og endringer i ansvarsdelingen mellom stat (Bufetat) og kommune. Kommunene vil som en del av reformen få økt finansieringsansvar for ordinære fosterhjem og skal betale økte egenandeler for tiltak som tilbys av Bufetat.

Kommunene vil kompenseres for reformen gjennom en økning i rammetilskuddet. Beregninger viser at kommunene på sikt vil måtte betale om lag kr 1,7 milliarder mer i egenandeler for statlige tiltak sammenlignet med 2020. I tillegg vil Bufetats utgifter på om lag kr 400 millioner til hjelpetiltak, refusjonsordningen for fosterhjem og veiledning av fosterhjem, overføres til kommunene. Det samlede økonomiske opplegget for reformen vil altså på sikt utgjøre om lag kr 2,1 milliarder. Kompensasjonen i 2022 vil være noe lavere. Departementet legger opp til å overføre om lag kr 1,6 milliarder til kommunene dette året. Sandnes kommune sin andel av kr 1,6 milliard er kr 24,7 millioner, basert på delkostnadsnøkkelen for barnevern.

Kommunen arbeider med å utarbeide konsekvenser for Sandnes og disse vil legges frem i handlings- og økonomiplan 2022-2025.