Gjeldsporteføljen

Tabellen viser utviklingen i kommunens gjeld. Kommunen har en gjeld på i overkant av 6 MRD per 30. april 2019. Det har blitt tatt opp 50 MNOK i låneopptak så langt i år som del av en refinansiering av sertifikatlån samt årets låneopptak i Husbanken for videre utlån i form av startlån på 175 MNOK. Kommunens gjeld har økt med 3 prosent fra utgangen av 2018.

Figuren under viser kommunens lånekilder. Kommunen har gjeld i kapitalmarkedet i form av sertifikat- og obligasjonslån, i Kommunalbanken og i Husbanken. Kommunens gjennomsnittlige vektede lånerente er på 1,72 prosent ved utgangen 1. tertial 2019.

Lånekilder

Sertifikatlån

Kommunen hadde i overkant av 2,5 MRD gjeld i sertifikatmarkedet per 30. april 2019. Dette er kortsiktige lån som forfaller innen de neste 12 månedene. Som man kan se av figuren over utgjør andelen gjeld i sertifikatmarkedet 42 prosent ved utgangen av 1.tertial. Dette er en reduksjon på 8 prosentpoeng fra utgangen av 2018.

Refinansieringsrisiko

Refinansieringsrisiko omhandler faren for at kommunen får problemer med å refinansiere gjeld. Problemet kan oppstå dersom noe uventet skjer i markedet, og dette kan medføre mangel på likviditet i markedet og kommunen kan dermed få problemer med å ta opp nye lån eller refinansiere lån. Risikoen anses som lav da kommuner vurderes som særdeles sikre låntakere. Kommunen kan derimot utsettes for økte marginpåslag i markedet slik man så høsten 2015. Kommunen styrer sin gjeldsforvaltning etter flere momenter som er med på å redusere denne risikoen. Ett enkelt sertifikatlån skal ikke være større enn 300 MNOK. Kommunen har likviditet på bankkonto til å kunne dekke forfall på lån på kort sikt, slik at man har anledning til la være å refinansiere lån ved økte marginpåslag på renten. En annen viktig faktor for å redusere refinansieringsrisikoen er å spre låneforfallene utover de neste 12 månedene.

Tabellen under viser kommunens portefølje i sertifikatmarkedet per 30. april 2019. Porteføljen er delt opp i en rekke mindre lån. Alle lånene har 12 måneders løpetid ved utgangen av 1. tertial og lånene er spredt på ulike utstedere i markedet. Gjennomsnittlig vektet lånerente på de kortsiktige lånene er på 1,3 prosent per 30.april 2019.

Figuren under viser sertifikatlånenes forfallstruktur de neste 12 månedene. Lånenes forfall er spredt utover flere måneder. Kommunen prøver å unngå å ha lån til forfall mot slutten av året da man historisk har sett økte marginpåslag i markedet på denne tiden.

Obligasjonslån/gjeldsbrevlån

Tabellen over viser kommunens gjeld i obligasjonsmarkedet (lånet på 210 og 500 MNOK i Kommunalbanken er gjeldsbrevlån, altså lån med obligasjonslån betingelser). Det har blitt tatt opp to nye obligasjonslån i perioden, på henholdsvis 200 og 201 MNOK. Lånene har tidligere vært sertifikatlån og har blitt gjort om ved refinansiering. Gjennomsnittlig vektet lånerente på obligasjonslånene er 2,07 prosent.

Lån i Husbanken

Tabellen over viser kommunens gjeld i Husbanken per 30. april 2019. Lån i Husbanken har økt med 12 prosent fra utgangen av 2018. Dette kommer av at årets låneopptak på 175 MNOK er tatt opp i 1.tertial. Gjennomsnittlig vektet lånerente på lånene i Husbanken er 1,95 prosent.

Videre utlån

Tabellen under viser utviklingen i videre utlån i form av startlån.

Utlån er redusert med en block avsetning (tapsavsetning) på 10 MNOK per 30. april 2019.
I 1.tertial har videre utlån vært på 75 MNOK. Det vil også være innfrielser av lån i løpet av året, og totalt innbetalte avdrag og innfridde lån er på 31 MNOK i 1.tertial.

Renterisiko

Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med 3,3 MRD per 30. april 2019. I all hovedsak er kommunens rentebærende eiendeler plassert til flytende rente. Låneopptak er derfor også i stor grad tatt opp til flytende rente. Kommunen mottar rentekompensasjon fra Husbanken på enkelte lån, og kommunen har dermed ikke renterisiko på disse lånene. Bykassen har heller ikke renterisiko på lån som betjenes av andre.

Som tabellen viser er andel lån som rentebinding bør vurderes 160 MNOK. Dette beløpet vil justere seg i løpet av året etter hvert som årets låneopptak blir tatt opp.