map Kart account_circle Min side

Gjeldsporteføljen

 

 

30.04.2018

2017

2016

2015

Langsiktig gjeld IB

5556395732

5162514233

4383734828

4265812817

Avdrag lån

-28294591

-289161501

-273865890

-277935662

Låneopptak

-

683043000

1052645295

395857673

Langsiktig gjeld UB

5528101141

5556395732

5162514233

4383734828

Tabellen viser utviklingen i kommunens gjeld. Kommunen har en gjeld på i overkant av 5,5 MRD per 30. april 2018. Det har ikke blitt tatt opp noen nye lån så langt i 2018, så dette tilsvarer en reduksjon i gjelden på 1 prosent.

Figuren under viser kommunens lånekilder. Kommunen har gjeld i kapitalmarkedet i form av sertifikat- og obligasjonslån, i Kommunalbanken og i Husbanken. Kommunens gjennomsnittlige vektede lånerente er på 1,54 prosent per 30. april 2018.

Lånekilder

Sertifikatlån

Kommunen hadde i overkant av 2,7 MRD gjeld i sertifikatmarkedet per 30. april 2018. Dette er kortsiktige lån som forfaller innen de neste 12 månedene. Som man kan se av figuren over utgjør andelen gjeld i sertifikatmarkedet 49 prosent i 1.tertial. Dette tilsvarer samme andel som ved utgangen av 2017.

Refinansieringsrisiko

Refinansieringsrisiko omhandler faren for at kommunen får problemer med å refinansiere gjeld. Problemet kan oppstå dersom noe uventet skjer i markedet, og dette kan medføre mangel på likviditet i markedet og kommunen kan dermed få problemer med å ta opp nye lån eller refinansiere lån. Risikoen anses som lav da kommuner vurderes som særdeles sikre låntakere. Kommunen kan derimot utsettes for økte marginpåslag i markedet slik man så høsten 2015. Kommunen styrer sin gjeldsforvaltning etter flere momenter som er med på å redusere denne risikoen. Ett enkelt sertifikatlån skal ikke være større enn 300 MNOK. Kommunen har likviditet på bankkonto til å kunne dekke forfall på lån på kort sikt, slik at man har anledning til la være å refinansiere lån ved økte marginpåslag på renten. En annen viktig faktor for å redusere refinansieringsrisikoen er å spre låneforfallene utover de neste 12 månedene.

Tabellen under viser kommunens portefølje i sertifikatmarkedet per 30. april 2018. Porteføljen er delt opp i en rekke mindre lån. Mesteparten av lånene har 12 måneders løpetid og lånene er spredt på ulike utstedere i markedet. Gjennomsnittlig vektet lånerente på de kortsiktige lånene er på 1,08 prosent per 30.april 2018.

Beløp (MNOK)

Forfallsdato

Rente (%)

Løpetid (mnd)

Lånesituasjon

169

18.05.2018

1,2100

12

Danske Bank

150

29.05.2018

1,1800

12

Nordea

201

08.06.2018

1,1700

12

Danske bank

199

14.06.2018

0,9520

3

DNB

249

10.08.2018

0,9400

7

SEB

200

24.08.2018

1,0500

12

Danske bank

170

31.08.2018

1,0490

12

DNB

171

14.09.2018

1,0800

12

Danske bank

180

25.09.2018

1,0900

12

Danske bank

200

03.10.2018

1,0950

12

Kommunalbanken

116

12.10.2018

1,0770

12

DNB

149

18.10.2018

1,0780

6

SEB

195

15.02.2019

1,0300

12

Danske bank

200

19.03.2019

1,1200

12

Danske Bank

165

26.04.2019

1,2000

12

Danske bank

2714

       

Figuren under viser sertifikatlånenes forfallstruktur de neste 12 månedene. Lånenes forfall er spredt utover flere måneder. Kommunen prøver å unngå å ha lån til forfall mot slutten av året da man historisk har sett økte marginpåslag i markedet på denne tiden.

Obligasjonslån/gjeldsbrevlån

Beløp (MNOK)

Forfallsdato

Rente (%)

Løpetid

Låneinstitusjon

280

02.11.2023

1,3729

6 år

Nordea

210

16.01.2020

1,5010

3 år

Kommunalbanken

364

26.01.2021

1,8900

5 år

SEB/DNB

200

09.09.2021

1,6650

5 år

DNB

500

22.01.2026

2,4920

10 år

Kommunalbanken

200

09.09.2026

2,1180

10 år

DNB

1754

       

Tabellen over viser kommunens gjeld i obligasjonsmarkedet (lånet på 210 og 500 MNOK i Kommunalbanken er gjeldsbrevlån, altså lån med obligasjonslån betingelser). Gjennomsnittlig vektet lånerente på obligasjonslånene er 1,93 prosent.

Lån i Husbanken

Beløp

Rente (%)

Renteform

Forfall fastrente

387

1,57

Flytende

 

3

0,57

Flytende

 

90

1,483

Fast

01.01.2020

187

1,730

Fast

01.01.2022

117

2,287

Fast

01.09.2022

191

2,603

Fast

01.01.2037

85

4,200

Fast

01.06.2021

1060

     

Tabellen over viser kommunens gjeld i Husbanken per 30. april 2018. Lån i Husbanken er redusert med 3 prosent fra utgangen av 2017 da årets låneopptak på 175 MNOK ikke er tatt opp i 1.tertial. Gjennomsnittlig vektet lånerente på lånene i Husbanken er 2,07 prosent.

Videre utlån

Tabellen under viser utviklingen i videre utlån i form av startlån.

 

30.04.2018

2017

2016

2015

Utlån husbankmidler

1065697390

1033209703

879577976

801169856

Utlån er redusert med en block avsetning (tapsavsetning) på 10 MNOK per 30. april 2018. I 1.tertial har videre utlån vært på 57 MNOK. Det vil også være innfrielser av lån i løpet av året, og totalt innbetalte avdrag og innfridde lån er på 24,5 MNOK i 1.tertial.

Renterisiko

 

30.04.2018

2017

2016

2015

Brutto rentebærende gjeld

5528101141

 

5556395732

5155012761

4377231008

Rentebærende eiendeler:

       

Ansvarlig lån i Lyse

-410150500

-410150500

-429681500

-449212500

Ansvarlig lån i Tomteselskapet

-104002000

-104002000

-108335000

-112668000

Startlån - videre utlån

-1075697390

-1043209703

-889577976

-811169856

Bankinnskudd

-1175241998

-1505817117

-1333721683

-955731587

Sum rentebærende eiendeler

-2765091888

-3063179320

-2761316159

-2328781943

Netto rentebærende gjeld

2763009253

2493216412

2393696602

2048449065

Rentekompensasjon husbanken

-299896410

-299896410

-326651755

-353407101

Lån finansiert av VAR-gebyr

-946300000

-946300000

-877300000

-778000000

Lån som betjenes av Brann IKS

-293000000

-293000000

   

Lån med fastrente

1474000000

1474000000

1264000000

-

Andel lån hvor rentebinding bør vurderes

-250187157

-519979998

-74255153

917041964


Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med 2,8 MRD per 30. april 2018. I all hovedsak er kommunens rentebærende eiendeler plassert til flytende rente. Låneopptak er derfor også i stor grad tatt opp til flytende rente. Kommunen mottar rentekompensasjon fra Husbanken på enkelte lån, og kommunen har dermed ikke renterisiko på disse lånene. Bykassen har heller ikke renterisiko på lån som betjenes av andre.

Som tabellen viser er andel lån som rentebinding bør vurderes et lavere negativt tall enn 31. desember 2017. Ettersom beløpet fremdeles er negativt vil kommunen tjene på at markedsrenten øker.

Sist oppdatert: 18.01.2023