Strategi for småbåthavner i Sandnes

Innledning

Sandnes har en over 100 km lang strandlinje, øyene inkludert1. Mulighet for ferdsel, opphold og aktivitet langs og på sjøen er dermed en verdifull del av hva kommunen kan by på. Mange av Sandnes sine over 2300 hytter ligger i tilknytning til strandsonen, eller langs vassdrag som Ims-Lutsi. Det gir en tett kobling mellom friluftsliv, båtliv og hyttebruk i Sandnes.

Strategi for småbåthavner innarbeides og forankres i ny kommuneplan, på lik linje med strategien for fritidsbebyggelse.

Strategien tar ikke stilling til konkrete arealdisponeringer. Det må skje gjennom revisjon av kommuneplanen.

 Oppbygging av strategien

 Strategi for småbåthavner består av en kartleggingsdel og en strategidel. Statistikk og kartgrunnlag er samlet for å gi en best mulig oversikt over dagens situasjon.

Bærekraftig friluftsliv

En viktig del av friluftslivet i kystkommuner som Sandnes skjer på sjøen, på øyene og i strandsonen. Å tilrettelegge for at flere kan ta i bruk naturkvalitetene på sjøen vil være et bidrag til bedre folkehelse og livskvalitet for befolkningen.

Bærekraftig forvaltning av kystområdene forutsetter samtidig et langsiktig perspektiv på bruken av strandsonen. Naturverdiene i kystsonen er under press. Sandnes er en stor hyttekommune og mange av hyttene ligger langs kysten og i 100- meters beltet til sjø. Hyttefolket er aktive brukere av sjøen. I en by som Sandnes er det også mange fastboende som har båt. Mange innbyggere fra nabokommuner har også båtplass i Sandnes. Utbredelse av småbåthavner og bryggeanlegg er stort. En strategi for småbåthavner må derfor balansere ulike interesser og hensyn til beste for miljøet og fremtidige generasjoner, i tillegg til dagens hytteeiere, fastboende og allmenhet.

Naturgitte forutsetninger

Sjøarealene i Sandnes kan deles inn i følgende områder:

 Gandsfjorden

Gandsfjorden strekker seg fra Sandnes sentrum/Vågen og nordover mot Stavanger. Fjorden utgjør et tydelig og markant skille mellom det typiske slettelandskapet på Låg-Jæren og Ryfylkelandskapet på østsiden. Innerst i Vågen ved gjestehavna er det ca 4-5 meter dyp, mellom Hanabryggene og kaiområdet på vestsiden er det 6-7 meter dypt. Videre utover blir fjorden gradvis dypere til ca 60 meter midtfjords utenfor Luravika, og til over 200 meter utenfor Lifjell.

 Riskafjorden

Riskafjorden ligger mellom Hommersåk/Riskastranda og øya Usken, og munner ut i Gandsfjorden mot vest og til Høgsfjorden mot øst. Riskafjorden er en terskelfjord med liten utskifting av bunnvannet. Kommunen har derfor fokus på å forbedre avløpsforholdene i tilliggende bebygde områder. Det er svært mange hytter i områdene langs sjøen. I Riskafjorden er det flere større og mindre båthavner, foruten en mengde private brygger, enkeltbrygger/enkeltbåtplasser.

Riskafjorden er forholdsvis skjermet for vind og er godt egnet for småbåthavner. Båtutfartssteder er spesielt rundt Usken/vågen mellom Uskekalven og Usken og Riskaholmane.

Høgsfjorden

Høgsfjorden er en langstrakt fjord som ligger i nord-sør-retning øst for Sandnes og Høle. Dypet varierer fra ca 180 meter utenfor grensen til Gjesdal og skråner nedover mot nord til ca 260 meter i området mellom Tingholmen (Sandnes) og Idse.

 Det er mye fritidsbebyggelse i Sandnes langs Høgsfjorden, spesielt i området Vier-Bersagel, Ådnøy, Høle og Selvik. Høgsfjorden er svært værutsatt og private båthavner ligger i skjermede viker/bryggeanlegg på Sandnes-siden av fjorden

 Hølen

Hølen er en terskelfjord som ligger innenfor Ådnøy, mellom Ådnøy og Ims/Eskeland og Høleneset. Det store Ims-Lutsivassdraget renner ut i Hølen ved Ims. Det er en mange fritidsboliger i områdene rundt Hølen, inklusiv Ådnøy, men også en del boligeiendommer. Hølen er en forholdsvis skjermet fjord som er godt egnet for rekreasjon og fritidsbåter.

Ims- Lutsi

Det verna Ims- Lutsi- vassdraget ligger sentralt plassert i kommunen, kun et par kilometer fra tettbebyggelsen i Sandnes.  I luftlinje strekker det seg om lag 10 km i nordøstlig retning fram til tettstedet Ims. Her munner vassdraget ut i Høgsfjorden.

Vassdraget består av flere større vann forbundet av trange sund. Området er rikt på holmer og bukter, i tillegg til større åpne vannflater. Flere av kommunens merkede turstier er tilknyttet eller starter fra vassdraget. Området har en del hyttebebyggelse, men også store uberørte naturområder.

Det er et område med rikt fugleliv og gode muligheter for fiske. Området er et populært utfarts- og rekreasjonsområde og passer både for dagsturer og overnattingsturer. Landskapet er variert med både lauv- og barskog, snaufjell, beitemark og våtmark. Området langs vassdraget er rikt på plante- og dyreliv. Det finnes flere kulturminner i og rundt vassdraget.

Ferdsel med motorbåt i vassdraget er regulert gjennom forskrift fra 1995.  Det er kun tillatt å bruke båt med motor inntil 5 hk, og maks tillatt fart er 8 knop i de delene av vassdraget som er sammenhengende farbare med båt. Nye brygger tillates ikke.

 Overordnede strategier

Kommuneplan for Sandnes 2015-2030 har et overordnet mål om en bærekraftig, forutsigbar og avklart forvaltning av fritidsbebyggelse og allmenne friluftsinteresser. I dette inngår også forvaltningen av strandsonen og tilhørende anlegg. Det er utarbeidet følgende strategier:

Sandnes kommune skal tilrettelegge for et aktivt båt- og friluftsliv langs kysten

Kystsonen skal forvaltes til beste for allmenne kultur- og naturinteresser, friluftsinteresser, fastboende, båtliv og hytteinteresser. Kommunen skal tilrettelegge for båtutfartsområder, småbåthavner og båtutsettingsplasser. Tilgang for allmennheten skal være et sentralt forvaltningsprinsipp. Sandnes sentrum har et særlig ansvar for å tilrettelegge for større båter og båter av kulturverdi, gjennom kulturkai, industrikai, gjestehavn og muligheter for differensiert arealbruk.

Arealbruk for havner avklares gjennom kommuneplanen og kommunedelplan for Sandnes sentrum.

Strandsonen skal forvaltes på en bærekraftig måte

Ved utvidelse av eksisterende småbåthavner, og anleggelse av nye, skal strandsonevernet veie tungt. En hovedstrategi skal være at utvidelser av eksisterende anlegg er å foretrekke fremfor nye inngrep. Ved utvidelse og nye anlegg skal allmennhetens tilgang til sjøen styrkes.

Kommuneplanens bestemmelser og gjeldende tekniske forskrifter, regulerer krav som settes til nye småbåthavner.

 Forvaltningsprinsipper

Basert på kartleggingsarbeidet, og med utgangspunkt i rammeverket over, foreslås her noen konkrete prinsipper for forvaltning av småbåthavner i Sandnes. Gjeldende kommuneplan har svært få bestemmelser som omhandler brygger, småbåthavner og kaianlegg i sjøen.

Forvaltningsprinsipper:

1. Avsetting av områder til småbåthavn er en bevisst strategi for å styre etablering av nye havner. Utvidelse av eksisterende havner i nærområdet utredes før nye områder vurderes lagt inn. For å redusere presset på strandsonen bør nye båtplasser søkes samlet i noen større havner, fremfor mange små.
2.  Der det er ønskelig med fortetting av utlagte hyttefelt, bør behov for nye småbåtplasser vurderes særskilt. Dette gjelder spesielt på øyene.
3. Krav til utforming av småbåthavner defineres gjennom kommuneplanens bestemmelser.
4. Størrelse og utforming avklares i reguleringsplan hvis ikke annet er fastsatt i kommuneplanen.
5. Reguleringsplan skal utrede konsekvenser for vei, vann, avløp, renovasjon – forholdet til allmenne natur- og friluftsinteresser, parkering, opplagsområde på land og forhold til nærområde.
6. Etablering av offentlige tilgjengelige båtutsettingsplasser skal prioriteres i forbindelse med etablering av nye anlegg og utvidelse av eksisterende båthavner.
7. Dersom man ikke kan få til en bedre og mer effektiv utnyttelse av de landarealer man har tilgjengelige, kan heller ikke en utvidelse av selve båthavnen skje. Regulering av parkeringsplasser på bekostning av offentlig friareal anbefales i utgangspunktet ikke, og må vurderes nøye.
8. En viktig målsetning er å tilrettelegge for miljømessig avfallshåndtering ved alle havner, jfr. havneavfallsplanen. Ved utvidelse og etablering av nye større havneanlegg skal behov for servicestasjon for vann, avløp, drivstoff og tømming av båttoaletter vurderes.
9. Krav om opparbeidet båtplass til hytter vurderes særskilt fra sak til sak. Det bør ikke stilles krav om båtplass når fritidsboligen ligger utenfor 100 meters beltet i strandsonen.
10. Ved regulering av større småbåthavner skal det søkes å sikre offentlige parkeringsplasser og god adkomst til friluftsområdene for allmennheten, eksempelvis badeplasser og kyststi, i områder hvor dette er aktuelt.
11. Det føres en restriktiv holdning til nye brygge og kaianlegg i Ims- Lutsivassdraget. Begrensninger knyttet til ferdsel med motorkjøretøy følges opp i tråd med Forskrift om bruk av motorfartøy i Ims-Lutsivassdraget (1995).
12. Havnemyndigheten forvalter sjøarealene i kommunen og gir uttale til planer om etablering. Sandnes havn har et særlig ansvar for å sikre god fysisk utforming av nye havneanlegg i Sandnes sentrum.
13. Det skal tilstrebes å sikre en riktig fordeling av plasser mht. båtstørrelse.
14. Anlegg for større båter bør vurderes i Sandnes sentrum, ved etablerte kaier.
15. Større kaianlegg knyttet til turisme og nye næringsformål avklares i kommuneplanen.
16. Havnereglement for den enkelte havn beskriver krav til landanlegg og tiltak knyttet til lokal forurensning, avfalls- og avløpshåndtering, drikkevann osv.
17. Havneavfallsplanen om er utarbeidet av kommunen beskriver krav til avfallshåndtering i private småbåthavner.

Vil du lese hele strategien?

 Trykk her for å lese strategien

Lurer du på noe?

Servicekontoret

• postadresse: Postboks 583, 4302 Sandnes.
• besøksadresse: Rådhusgata 1, 4306 Sandnes
• telefon: 51 33 60 00 
• epost

Samfunnsplan

• v/stabsleder Mette Paavola,
• postadresse: Postboks 583 , 4305 Sandnes
• besøksadresse: Rådhusgata 1, 4306 Sandnes
• telefon 51 33 60 15
• epost