Byutvikling

Sykkelbyen Sandnes, sunn mobilitet, mer kompakt byutvikling

Sandnes består av både urbane og rurale områder. De nasjonale forventningene knyttet til attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder må derfor møtes gjennom et bredt spekter av virkemidler.

En styrende nasjonal føring er at veksten i persontransporten i storbyområdene skal foregå med kollektivtransport, sykkel og gange. Et sentralt premiss her er det såkalte nullvekstmålet. Nullvekstmålet er, i plan for lokal transport og mobilitet, definert ved at antall personbilreiser på Nord-Jæren ikke skal økes fra målt nivå i 2016.

Sandnes har i dag en lav sykkel- og kollektivandel, henholdsvis 5 og 6 prosent og en bilførerandel på over 60 prosent. Spørsmålene er hvordan Sandnes som kommune kan redusere klimagassutslipp og hvordan kommunen kan føre en arealpolitikk som reduserer transportbehovet. Mobilitet omhandler alle måter å bevege seg på. Sunn mobilitet betyr at man beveger oss på en måte som i større grad er godt for egen helse, miljø, klima og reduserer arealbruk til transport. Sunn mobilitet er et satsingsområde for Sandnes kommune.

Utfordringene og mulighetene berører hele regionen, og krever samhandling og felles oppgaveløsning på tvers av tjenesteområdene i kommunen og mellom kommunene i regionen. Bymiljøpakken for Nord Jæren og byvekstavtalen mellom kommunene på Nord-Jæren og staten er to av virkemidlene i arbeidet med tilrettelegging av sunn og klimavennlig mobilitet.

Det sikrer god byutvikling gjennom å samordne areal- og transportplanleggingen. Sandnes kommune prioriterer utvikling i sentrum, langs den prioriterte byutviklingsaksen og i noen etablerte lokalsentre. Samtidig som fortetting er et hovedmål, er det ønskelig at hele kommunen får en vedlikeholdsvekst for å støtte opp om de allerede utbygde delene av kommunen.

Sandnes kommune ønsker i kommende planperiode å fokusere på mottoet Sykkelbyen Sandnes. Dette innebærer at sykling som transportmiddel skal ha en høy prioritet. For at sykling skal anses som et attraktivt valg for transport, må det prioriteres tilrettelegging, drift og vedlikehold av sykkelveier. Videre må sykkel prioriteres gjennom gode reguleringsplanprosesser og god planberedskap for sykkelinfrastruktur. Effektiv framkommelighet for sykkel vil blant annet kunne fremmes av at syklende separeres fra gående og kjørende, sykling på fortau fases ut og at det tilrettelegges for en mer konsekvent og tydelig prioritering av syklister i kryss. Handlingsplanen for sykkel vedtatt av Sandnes Bystyre bsak 51/18 mai 2018 følges opp.

Sykling er en klimavennlig transportform. For sykkelbyen Sandnes vil det være et mål å legge vekt på at hverdagssyklisten skal få bedre forhold, og det legges bedre til rette for sykling som daglig aktivitet. Sykkelstamvei, hovednett for sykkel, lokalnett og grønne ruter vil fremme Sandnes som en attraktiv og klimavennlig by.

Attraktiv og klimavennlig by

Allerede i dag påvirker klimaendringene Sandnes i form av blant annet endrede vær- og nedbørsmønstre. Videre legger veksten i kommunen press på kommunens grønne preg, elver og bekkeløp, kultur- og naturverdier og er en utfordring for både rekreasjon, biologisk mangfold og klimatilpasning.  Miljøplan for Sandnes er kommunens styringsdokument i arbeidet med klima og miljø.

Aktivitet i natur og nærmiljø gir gode opplevelser og økt kunnskap om sammenhengene i naturen. Noen ganger kan intensivt friluftsliv medføre skade på naturen, som ved at trafikken gjennom sårbare områder blir for stor. Allemannsretten gir folk rett til fri ferdsel i utmark, likevel er det viktig å respektere grunneiernes interesser og rettigheter slik at også landbruksinteressene kan ivaretas på en god måte.

Vareproduksjon og forbruk, transport, samt bruk av arealer til ulike formål belaster naturen og har noen ganger negative følger for miljøet og for folkehelsen. Utslipp av avløpsvann til lokale vannforekomster samt støy og utslipp av klimagasser fra vegtrafikk er eksempler på samfunnsrelaterte forhold som kan ha negativ påvirkning på miljø og helse.

Regionen har i stor grad et felles bolig- og arbeidsmarked. Pendling mellom kommunene gir utfordringer for transportsystemet og klimamålene. Mange av utfordringene i Sandnes må derfor løses i samarbeid med de andre kommunene i regionen.

Folkehelse og levekår

En bærekraftig samfunnsutvikling forutsetter at det satses forebyggende på folkehelse og levekår. Det forutsetter også en balansert befolkningsutvikling. Innbyggerne er kommunens viktigste ressurs og folkehelse er derfor en lønnsom investering i fortsatt vekst og bærekraftig utvikling for Sandnes. Sykkelbyen Sandnes er et viktig satsingsområde for å fremme folkehelsen. Gode overganger mellom hovednettet for sykkel og mot viktige frilufts- og rekreasjonsområder vil gjøre det enkelt å bruke sykkel som både daglig framkomstmiddel og til fritid og rekreasjon.

Økt befolkning gir økt utbygging som setter et press på den blå/grønne infrastrukturen. Med økt befolkning er LNFlandbruks-, natur- og friluftsområder -områdene og de blågrønne kvalitetene i byggesonen enda viktigere.  Aktivt jordvern er det viktigste tiltaket for å ta vare på landbruksnæringen. De blå/grønne elementene bør knyttes opp mot hage- og landbruksdyrking, klimatilpasninger og rekreasjon. Kommunen må også skape et urbant sentrum hvor det legges til rette for fysisk aktivitet med møteplasser, grøntområder og gang- og sykkelveier.

Sikre gode oppvekst- og boforhold for alle

Folkehelsen i Sandnes kjennetegnes generelt av en befolkning med bra helsetilstand og med gode oppvekst- og boforhold. Samtidig opplever Sandnes økte sosiale forskjeller i befolkningen. Blant annet i form av andel barn i lavinntektsfamilier og økende inntektsulikhet. I tillegg til muligheter for inntekt og utdanning, er oppvekst- og bomiljø avgjørende for hvilke konsekvenser en slik utvikling kan få.

Bolig er en forutsetning for deltakelse i utdanning og arbeidsliv. I tillegg til å ivareta bokvalitet ved nye boliger, er det viktig å tilføre variasjon av boligtyper slik at personer med ulike ressurser skal kunne finne gode boliger i trygge bomiljø. I tillegg til boligens kvaliteter er allment tilgjengelige byrom, tilgang på servicefunksjoner og områder for rekreasjon, støy/luftkvalitet og mulighet for fremkommelighet/mobilitet viktige kvaliteter å se i sammenheng med oppvekst- og bomiljø.

En balansert befolkningssammensetning – uten demografisk, sosioøkonomisk eller etnisk segregering – er et viktig mål når kommunen skal tilrettelegge for befolkningsvekst og økt boligbygging. Tilbudet av og prisnivået på boliger må være slik at også barnefamiliene og svake grupper finner det attraktivt å bo i Sandnes. Det er også viktig å planlegge for en variert boligstruktur og en god balanse mellom bolig, arbeidsplasser og service i bydelene. I planperioden vil kommunen satse på at en stor del av boligutbyggingen skal skje som byomforming og fortetting i allerede utbygde områder som har god tilgjengelig kollektivtransport. Sammensatt eiendomsstruktur, eksisterende arealbruk og omfattende rekkefølgekrav kan ofte gjøre det utfordrende å bygge ut slike områder.

Tilrettelegging for friluftsliv og Sandnes sin rolle som regional friluftarena

Kommunen ønsker å tilrettelegge for at alle skal kunne ha mulighet for rekreasjon, opplevelse og fysisk aktivitet i grønt- og friluftsområder. For å oppnå dette, prioriteres det å bedre tilgjengeligheten for å komme til og å ferdes i viktige områder og det investeres i arealer for friluftsliv. Alt som stimulerer fysisk aktivitet, og dermed folkehelse, skal inngå som en naturlig del av den offentlige infrastruktur. Dette vil også sette områdene bedre i stand til utvikling av mer aktivitetsturisme.

Idrett

Hovedformålet for Sandnes kommunes idretts- og aktivitetspolitikk er å legge til rette for fysisk aktivitet for alle byens innbyggere primært, men også for besøkende.

Ved siden av fortsatt å stimulere frivillige organisasjoner og å være aktiv pådriver i anleggsutviklingen, skal kommunens engasjement også rettes mot mennesker som er lite fysisk aktive og de egenorganiserte. Regelmessig fysisk aktivitet for mennesker i alle aldersgrupper har stor betydning for helsen, både i oppveksten og senere i livet. Målet er både å få bygget flere tradisjonelle og utradisjonelle idrettsanlegg, men også å tilrettelegge for «kroppsbevegelse» for alle aldre og aldersgrupper.

Kultur

Sandnes sentrum skal være en levende by – både ute og inne. Fritiden øker og «det gode liv» innebærer forventninger til et variert og attraktivt kultur- og fritidstilbud. Etterkrigsgenerasjonen når snart pensjonsalder med endrede behov og ønsker.

Sandnes har et rikt kulturliv, der innbyggerne i økende grad opplever nærhet til flere kulturer gjennom mangfold, internasjonale impulser og økt innvandring. Mange kulturaktiviteter preges nå av at kulturuttrykkene smelter sammen slik at en og samme aktivitet kan ha elementer av både musikk, dans og ulike visuelle uttrykk. Dette gir både utfordringer så vel som positive ressurser gjennom behov for nye eller endrede tjenester og lokaler, men også nye muligheter for samarbeid. 

Sosiale møteplasser

Sosiale møteplasser blir viktigere for å oppmuntre til at folk treffes og knytter kontakt. Sosiale møteplasser kan være aktivitetssentre for unge og eldre, bibliotek, kulturskole, kultur- og samfunnshus, byrom, parker og lekeplasser. Trygge sosiale møteplasser som frister til opphold og sosial kontakt, kan øke følelsen av tilhørighet til nærmiljøet. Gode sosiale nettverk har positiv innvirkning på folkehelsen. Forskning viser at ensomhet er like skadelig og livsforkortende som røyking.

Frivillige organisasjoner, kirker og trossamfunn, bibliotek, kulturskole og andre kulturtilbud er viktige. De blir stadig viktigere møtesteder hvor enkeltmennesker deltar i et fellesskap på tvers av funksjon, alder, etnisk, sosial og kulturell tilhørighet.