Aksjeselskap

AS

Aksjeselskap er egne rettssubjekt. I et AS hefter eierne kun for innskutt aksjekapital. Økonomisk risiko i forhold til eierandel i AS-et er dermed direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skutt inn. Verdien av aksjekapitalen kan være betydelig høyere enn innskutt kapital (eksempelvis Lyse), og størrelsen på et eventuelt tap kan dermed bli betydelig større enn den innskutte kapitalen. Kommunen vil i enkelte tilfeller kunne få et personlig og direkte ansvar for selskapsforpliktelsene til et kommunalt eid aksjeselskap. Et slikt ansvar oppstår dersom kommunen har stilt en egen garanti overfor selskapskreditorene. Andre risikomomenter knytter seg til selskapenes utbyttestrategi, kapital og tingsinnskudd, makroøkonomiske- og markedsmessige forhold.

1) Jamfør aksjonæravtalen er det utdelt utbytte på totalt kr 40 millioner for regnskapsårene 2015 og 2016. Eventuelt nytt utbytte kan først tas opp etter 10 år, det vil si for regnskapsåret 2027 med utbetaling i 2028.

Som det framkommer av tabellen over har kommunen foretatt kapitalinnskudd på til sammen kr 209,2 millioner i AS-ene. Kommunen mottok i 2017 (regnskap 2016) totalt kr 116,6 millioner i utbytte fra tre av AS-ene. Dette er en økning på kr 12,4 millioner fra 2016. Utbytte fra Forus Næringspark AS på til sammen kr 40 millioner er jamfør aksjonæravtalen vedtatt av bystyret avsatt til næringsutviklingsfondet "Utvikling Sandnes" og disponeres av bystyret selv.

Utbyttene fra AS-ene er et vesentlig bidrag til kommunens netto driftsresultat. Sandnes kommune hadde i 2017 netto finansinntekt på eksterne finanstransaksjoner på kr 113,3 millioner. Uten utbyttene ville kommunen hatt en netto finansutgift på eksterne finanstransaksjoner på kr 3,2 millioner.

Et sentralt risikomoment for eierkommune er knyttet til selskapenes framtidsutsikter, da endring i utbetaling av utbytte vil direkte påvirke kommunens netto driftsresultat.

For å få et bilde av selskapenes økonomiske stilling framstilles nøkkeltallene gjeldsgrad Gjeldsgrad viser selskapet gjeld i forhold til egenkapital. Jo mindre dette tallet er, desto mer solid er selskapet, likviditetsgrad 1 Likviditetsgraden forteller om selskapenes evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 1 er at omløpsmidler delvis bør være finansiert av langsiktig kapital. Omløpsmidlene bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Normtallet på god likviditetsgrad 1 er satt til 2 og likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (kasse, bank) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjeld, altså 1. Lyse AS er utelatt fra nøkkeltallvurderingen. Eierkommunene er i en prosess med selskapet for å vurdere et eventuelt nytt ansvarlig lån. Risiko vil bli vurdert i den sammenheng.

I de to figurene under presenteres nøkkeltall for de øvrige selskapene.

Selskapene Sandnes Proservice AS, Attende AS, Forus Næringspark AS og Universitetsfondet i Rogaland AS har gjeldsgrader på under to. Sandnes Proservice AS har ikke langsiktig gjeld og omstilling og salg i Attende AS har medført at langsiktig gjeld har hatt en reduksjon på 53,6 prosent i løpet av 2017. I Forus Næringspark AS har morselskapet tatt opp et pantelån på kr 75 millioner, med sikkerhet i tomter i datterselskapene som har bokført verdi på kr 318,6 millioner. Disse selskapene anses å ha en lav gjeldsgrad. Selskapene har også gode likviditetsgrader som er lik eller i nærheten av normtallene for gode likviditetsgrader God likviditetsgrad 1=2 og god likviditetsgrad 2=1. Bakgrunnen for at likviditetsgrad 1 skiller seg ut for selskapet Forus Næringspark er at tomter er bokført som varebeholdning i konsernregnskapet.

Lysefjorden Utvikling AS har noe høy gjeldsgrad på 2,6. Selskapet oppfyller ikke normkravet innenfor noen av likviditetskravene. Sandnes sin eierandel er lav med 1,6 prosent, men det bør i forbindelse med eventuell videreføring av eierskapet i Nye Sandnes prioriteres å se nærmere på soliditeten i selskapet.

Selskapene Allservice AS og SF Kino AS har høye gjeldsgrader på henholdsvis 4 og 3,6. Kommunen har en forventning om utbetaling av utbytte fra SF Kino AS, mens det er lovpålagt forbud mot utbetaling av utbytte for vekst- og attføringsbedriftene. Hovedårsaken til høy langsiktig gjeld i kinoselskapets balanse er pensjonsforpliktelser. Øvrig gjeld er leasing gjeld, som er marginal. Allservice AS har pantelån på kr 4,7 millioner og kassakreditt med tilsvarende beløp, som er sikret med pant i tomter, bygg med mer for bokførte verdier på kr 13,5 millioner. Begge selskapene har lave likviditetsgrader som ikke tilsvarer normtallet for hva som anses som god likviditet.

Normtallet for god likviditetsgrad 1 er satt til 2 og normtallet for god likviditetsgrad 2 er satt til 1.

Andre selskapsspesifikke forhold

Ved etableringen av Lyse AS ble kr 3 milliarder omdannet fra egenkapital til ansvarlig lån fra eierne. Lånet var avdragsfritt tom 2008, deretter nedbetales det over 30 år med like store avdrag og det forrentes med 3 måneders NIBOR + 2 prosent. Ved utgangen av 2017 er ansvarlig lån på kr 2,1 milliarder. For Sandnes kommune utgjør avdraget kr 19,5 millioner årlig som inntektsføres i investeringsregnskapet. Renteinntektene utgjorde kr 12,2 millioner og føres i driftsregnskapet. Samlet overføring fra Lyse utgjør kr 113,7 millioner i 2017 for Sandnes. Eierne har satt mål overfor Lyse om en utbyttestrategi der utbyttenivået i 2012 skal gradvis dobles fram mot 2020/2021. Det innebærer blant annet at Lyse foretar strategiske utbyttefond vurderinger i det enkelte årsoppgjøret for å sikre eierkravet. Administrativt har eierkommunene satt i gang arbeid sammen med selskapet om finansielle vurderinger av grunnlaget for å øke overføringen til eierne. Er grunnlaget til stede vil det bli fremmet egen sak til kommunestyrene i begynnelsen av 2019 om gjennomføring av et slikt arbeid.   

Forus Næringspark AS er som følge av implementeringen av eiernes vedtatte nye salgsstruktur, blitt et omfattende konsernselskap. I 2017 ble tomtearealer fisjonert ut i 33 heleide datterselskaper. Strategisk oppnås det risikospredning og økt grad av styring knyttet til realiseringen av solgte arealer ved opprettelse av datterselskaper. Styringsmessig er denne formen for organisering mer krevende. Organiseringen medfører økt kompleksitet grunnet omfattende konsernregnskap og behov for årvåkenhet med tanke på konserntransaksjoner og verdivurderinger av arealene. Det er aktuelt å vurdere hvilke virkninger den nye salgsstrategien kan ha for eierstyringen gjennom en selskapskontroll i løpet av 2019. For eierne betyr dette at det må utøves overvåkenhet om transparente transaksjoner og at konkurransevilkår ivaretas.
Sandnes kommune er aksjonær i tre av totalt fem vekst- og attføringsbedriftene på Nord-Jæren (Sandnes Proservice AS, Allservice AS og Attende AS). Felles for bedriftene er at de i henhold til lov er avskåret fra å utdele utbytte. Årsoverskuddet i tiltaksbedriftene skal tilføres egenkapitalen. Risikoeksponeringen for bedriftene er økt de siste årene som følge av at en mye større del av Tiltaksforskriften nå er omfattet anbudskonkurranser. De tre bedriftene har gjennomført/står i dels store omstillinger, inklusiv nedbemanning for å tilpasse seg nye ytre rammevilkår. Attende AS har oppnådd flere gode resultater av sitt omstillingsarbeid i 2017. Eierpolitisk er det nødvendig å øke innsatsen overfor Allservice og Sandnes Proservice framover, særlig med tanke på omstilling. Styrene melder også om ønsket økt engasjement fra eierne. Etter rådmannens vurdering gir nylig vedtatt Anskaffelsespolitikk for Sandnes kommune sammen med frokostseminaret som er avholdt med bedriftene våren 2018 et godt grunnlag for Sandnes sitt oppfølgende arbeid.

Oppsummering AS

Utbytte og finansinntekter fra ansvarlig lån i AS-ene har direkte betydning for kommunens økonomiske handlingsrom. Risikoen knytter seg først og fremst til at selskapene kan levere årsresultater i tråd med eierforventningene. Med en konkurs taper kommunen i tillegg aksjekapitalen, men også potensielt leveranse av tjenester slik som for eksempel tiltaksplassene i vekst- og attføringsbedriftene. Tjenestetilbud til disse brukerne vil kommunen være forpliktet til å yte, og med omlag 100 varig tilrettelagte arbeidsplasser er omfanget betydelig. På samme måte som i IKS-ene er de viktigste grepene for å dempe risiko som ligger i eierskapet at eierne stiller tydelige krav om finansreglement og regler om risikovurderinger knyttet til investeringsbeslutninger gjennom eierstrategiene overfor selskapene. Verdivurderinger av tomter, eiendommer med mer må det også settes krav om, slik at verdifastsettelsen i balansen er så reell som mulig. I selskaper som er konsern, er det nødvendig at konsernstyret følger opp at det foreligger og brukes godt dokumenterte prosedyrer for alle konserninterne transaksjoner. Krav om åpenhet og offentlighet skal praktiseres så langt loven tillater det.

Avslutning AS og IKS

På samme måte som de andre kommunene på nord-Jæren har Sandnes organisert mange tjenester og oppgaver i kommunalt eide samarbeid og selskaper. Risikoeksponeringen både økonomisk, innen tjenesteleveranser og omdømme øker i forhold til at bystyret selv har den avgjørende myndigheten.

Håndtering av risikoen i selskapene kan i første rekke dempes gjennom bevisste og entydige eierkrav om finansstyring og risikovurderinger i beslutningsgrunnlaget i det enkelte selskap. Det er opprettet eierstrategier overfor flere av selskapene og disse er viktige eierstyringsverktøy. Større fokus på risikostyring, krav om rapportering og risikoanalyser før store investeringsbeslutninger er tre sentrale tema i oppdatering av eierstrategiene fra eierne, i tillegg til kravet om langsiktighet i utviklingen av selskapet. Økonomisk for kommunen er god risikostyring i selskapene vesentlig for egen håndtering av kommunekonsernets samlede risiko på kort og lang sikt. Fellesnemda for Nye Sandnes skal avgjøre den nye kommunens eierskap i selskaper. En vesentlig del av beslutningsunderlaget vil være nøkkeltall og analyser nevnt ovenfor og muligheter for å oppdatere eierstrategier overfor selskapene slik at eierkrav om risikostyring er tydeliggjort.