Utvikling i lånegjeld

Kommunens lånegjeld

Kommunens økte lånegjeld følger av befolkningsveksten og at kommunen i noen tilfeller har kommet sent i gang med å øke kapasiteten. Det har også vært behov for å rehabilitere flere bygg.  

I vedtatt budsjett for 2018 lå det opprinnelig inne et høyt investeringsnivå, og låneopptaket var opprinnelig på om lag kr 1,1 milliarder. Prosjektene ble imidlertid ikke gjennomført i like høyt tempo som planlagt, og investeringsbudsjettet er derfor nedjustert både i første og andre perioderapport 2018. Låneopptaket for 2018 er også nedjustert i takt med dette. I skrivende stund er låneopptaket for 2018 på rundt kr 432 millioner. Dette betyr at de lånene som skulle vært tatt opp i 2018 for å finansiere det som skulle vært utgiftsført i 2018, blir forskjøvet til 2019. Ordinært låneopptak for 2019, inklusiv forskjøvet låneopptak fra 2018, er på om lag kr 870 millioner.

FORVENTET UTVIKLING I LANGSIKTIG LÅNEGJELD

Lånene som kommunen må betjene ved hjelp av frie inntekter, øker fra kr 3,2 milliarder i 2018 til kr 4,4 milliarder i 2022. Årsakene til økt lånegjeld er et høyt investeringsnivå og lav egenfinansiering av investeringer. Kostnadene til ny brannstasjon lånefinansieres i Sandnes kommune. Store deler av dette lånet betjenes av leietakerne (Rogaland brann og redning IKS, Stavanger universitetssykehus og deltakerkommunene i legevakt og øyeblikkelig hjelp-tilbud) i bygget i form av husleie.

Økt lånegjeld, kombinert med økte renteforventninger, medfører at rente- og avdragsutgifter øker betydelig i planperioden. Som figuren under viser, øker rente- og avdragsutgiftene med kr 145,6 millioner i perioden 2019-2022, fra kr 335,7 millioner i 2019 til kr 481,2 millioner i 2022.

I kapittel om «Økonomiske måltall for bærekraftig utvikling» er det satt som mål at netto lån med renterisiko ikke skal overstige 20 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Netto lån med renterisiko tar utgangspunkt i kommunenes langsiktige gjeld. Kommuner har både store passiva (gjeld) og store aktiva (fordringer og likviditet), og langsiktig gjeld gir i seg selv ikke uten videre et riktig bilde av gjeldsbyrden. Deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Kommunene har utlån til andre, og staten dekker renteutgifter på investeringer foretatt innen rentekompensasjonsordningene for skoler, sykehjem og kirkebygg. Innen selvkostregulerte tjenester blir renter og avdrag dekket gjennom gebyrene fra innbyggerne. I tillegg har kommunene likviditet (bankinnskudd og eventuelle plasseringer i sertifikater og obligasjoner), der effekten av en renteendring vil være den motsatte av effekten på gjeldssiden.

Som figuren og tabellen under viser var netto lån med renterisiko i 2017 negativt med kr 519,1 millioner. Det er i framlagt økonomiplan 2019-2022 ikke forutsatt opptak av nye fastrentelån i perioden, og netto lån med renterisiko vil dermed øke i perioden. I 2022 vil netto lån med renterisiko utgjøre kr 1 337,8 millioner. Dette tilsvarer 24,9 prosent av brutto driftsinntekter.