Den økonomiske situasjonen fram til og med 2017

Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner (ASSS)

ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet – Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket.

Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling.

Rapportene viser at disponible inntekter i Sandnes var kr 4 536 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en mindreinntekt på kr 345 millioner (-7,6 prosent). I 2015 hadde Sandnes disponible inntekter som var kr 2 922 lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Reduksjonen fra 2015-2017 skyldes hovedsakelig nedturen i oljenæringen med dertil lavere skatteinntekter

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Sandnes ned med om lag kr 300 kroner per innbygger fra 2016 til 2017. Samtidig gikk netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 1 290 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Omstillingsprosjektet startet opp i 2015 og det var også en reduksjon i netto driftsutgifter per innbygger fra 2015-2016. Målet om å omstille driften med kr 185 millioner fra 2015-2018 er oppnådd.

Sandnes bruker nå mindre ressurser på samtlige av de store tjenesteområdene enn landsgjennomsnittet, bortsett fra på pleie og omsorg der netto driftsutgifter nå ligger på landsgjennomsnittet.

ASSS-rapportene viser også mål på effektivitet. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter, er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og motsatt. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. I 2017 var effektiviteten i Sandnes 6,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 0,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,5 prosent lavere enn ASSS-snittet.

Sandnes hadde mest effektiv produksjon innenfor barnevern og barnehager med henholdsvis 32,6 og 11,2 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var minst effektiv innenfor sosialtjeneste med 2,3 prosent under ASSS-snittet. Når Sandnes nå øker sine utgifter til barnehager som følge av bemanningsnormen vil resultatet av det bli at Sandnes får høyere utgifter og blir relativt sett mindre effektiv.

Sandnes hadde om lag samme netto driftsresultat som de øvrige ASSS-kommunene i 2017 på 5,1 prosent.

Det er nedgangen i netto investeringsutgifter som skiller Sandnes fra de øvrige ASSS-kommunene i 2017. Men Sandnes hadde likevel høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, selv om forskjellen var mindre enn årene før. Sandnes hadde noe høyere netto gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. I både 2016 og 2017 hadde Sandnes en netto gjeld som var om lag 6 prosentenheter høyere enn de øvrige ASSS-kommunene målt i forhold til inntektene. 

Sandnes hadde omlag kr 550 millioner på disposisjonsfond ved årsskiftet.

Nye Sandnes

Fra og med 1. januar 2020 skal Sandnes slå seg sammen med Forsand kommune. I prinsippdokumentet «Muligheter ved en ny kommune» er det satt overordnede økonomiske resultatmål som den nye kommunen skal bygge sine prioriteringer og styring på. Det er satt følgende overordnede resultatmål i prinsippdokumentet:

• Netto driftsresultat på minimum 3 prosent
• Netto langsiktig lånegjeld skal være på maksimum 50 prosent av driftsinntektene
• Egenfinansiering av investeringene skal være på minimum 50 prosent av total finansiering.

I orienteringssaken «Økonomien i Nye Sandnes», som ble behandlet i fellesnemnda for Nye Sandnes 2. oktober 2018, ble det presentert hvordan den nye kommunens økonomiske situasjon kan bli, basert på de to kommunenes vedtatte økonomiplaner for perioden 2018-2021. Saken belyste hvordan økonomien blir med og uten eiendomsskatt. De tre alternativene som ble presentert var:

• Alternativ 1: Konsoliderte økonomiplaner 2018-2021
• Alternativ 2: Konsoliderte økonomiplaner 2018-2021 uten eiendomsskatt
• Alternativ 3: Konsoliderte økonomiplaner 2018-2021 med eiendomsskatt på verk, bruk og næringseiendommer i begge kommuner

Nøkkeltall for netto driftsresultat, langsiktig lånegjeld og netto lånegjeld ble presentert ved de ulike alternativene.

Som tabellene viser vil budsjettert netto driftsresultat i Nye Sandnes ikke nå målet på 3 prosent for noen av alternativene. Selv ved innføring av eiendomsskatt på verk, bruk og næringseiendommer i begge kommunene oppnås et netto driftsresultat i 2021 på 2,6 prosent.

Netto langsiktig lånegjeld vil ligge mellom 94,2 prosent og 106,9 prosent for de tre alternativene i perioden 2018-2021. For å nå målet om netto langsiktig lånegjeld på under 50 prosent av driftsinntektene, må investeringsnivået og nye årlige låneopptak kraftig reduseres. Det fremstår som urealistisk å nå målet i løpet av de neste årene.

Basert på at det er eiendomsskatt på verk og bruk i Forsand i dag, og målet i prinsippdokumentet om å ha et netto driftsresultat på 3 prosent, foreslo rådmannen i fjorårets økonomiplan å innføre eiendomsskatt på verk og bruk og næring i Sandnes. Forslaget ble imidlertid nedstemt politisk og den vedtatte økonomiplanen viste et lavt netto driftsresultat i hele planperioden.

Rådmannen har ikke registrert at det er vesentlige endringer i de politiske holdningene til eiendomsskatt i Sandnes etter fjorårets økonomiplanvedtak. Basert på dette foreslår rådmannen derfor ikke å innføre eiendomsskatt nå, selv om den økonomiske situasjonen med innføring av bemanningsnormer og mindre rom for effektivisering tilsier at behovet er tilstede.

Framskrivning av inntekter og utgifter til 2030 - oppsummering fjorårets økonomiplan

I fjorårets økonomiplan ble det foretatt en framskriving av inntekter og utgifter til 2030. Her ble befolkningsprognosen lagt til grunn for både investeringsbehovet og demografikostnadene. Investeringsbehovet ble anslått å ligge mellom kr 475-660 millioner årlig i perioden 2022-2030.

Fra 2022 ble det lagt inn en forutsetning om at netto driftsresultat skulle være 3 prosent av driftsinntektene. Lånegjelden ville med disse forutsetningene stige fra kr 5,5 milliarder i 2017 til kr 6,3 milliarder i 2030.

Driftsutgiftene ble framskrevet med utgangspunkt i KS sin demografimodell. Modellen viser forventede utviklingstrekk for brutto utgiftsbehov framover med samme gjennomsnittskostnader, uendret standard, uendret produktivitet og uendret dekningsgrad som for Sandnes i 2016. Samlet vil brutto driftsutgifter øke med 16,5 prosent, eller om lag kr 55 millioner årlig.

Analysene viste at Sandnes kommune vil ha en stram økonomi framover. Utgiftene vil øke med kr 1,6 milliarder, fra kr 5,5 milliarder i 2018 til kr 7,1 milliarder i 2030. Inntektene vil til sammenligning øke med kr 1,2 milliarder, fra kr 5,5 milliarder i 2018 til kr 6,7 milliarder i 2030.

Framskrivingen av inntekter og utgifter viste at kommunen ville mangle om lag kr 400 millioner i 2030.

Det presiseres at i disse framskrivningene var det forutsatt at det skulle innføres eiendomsskatt som ville gitt kr 105 millioner i inntekter, og at det således kunne være mulig å oppnå 3 prosent i netto driftsresultat tilsvarende kr 150 millioner. I økonomiplanen som nå er framlagt ligger ikke eiendomsskatt inne i tallene og netto driftsresultat ligger mellom 0,7 prosent og 1,0 prosent. Den økonomiske situasjonen fram i tid er således vesentlig dårligere. Lånegjelden vil øke med om lag kr 100 millioner mer per år, rente og avdragsutgiftene vil øke tilsvarende med anslagsvis kr 5 millioner (2,5 prosent rente og 2,5 prosent avdrag) per år fram til 2030. I 2030 vil omstillingsbehovet ha økt fra kr 400 millioner til kr 450 millioner, og netto driftsresultat vil fremdeles være lavt.