Oppvekst skole

Organisering av tjenesten:

Oppvekst skole består av 21 barneskoler, 7 ungdomsskoler, 1 kombinert barne- og ungdomsskole, Altona skole- og ressurssenter, senter for flerspråklige barn og unge (FBU) og Sandnes læringssenter. Fra august 2017 fikk Sandnes kommune ansvar for driften av Forsand skule fram til kommunesammenslåingen.

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Skolene i Sandnes skal ha gode læringsmiljø, med fokus på elevenes mestring og et skolemiljø der alle elevene trives

I Sandnesskolen sier vi at "Alle elevene er våre". Det uttrykker både en holdning og en forventet pedagogisk virkelighet. Det betyr at skolen formidler intensjonen om inkludering av alle elever, uavhengig av sosiale, kulturelle, kognitive eller andre forskjeller.

Inkludering innebærer at elevene tilhører et læringsfellesskap. Opplæringen skal være individuelt tilpasset slik at alle elever opplever mestring og får et godt opplæringstilbud på skolene våre.

I Sandnes kommune er det et mål at alle elever skal oppleve å ha et trygt og godt skolemiljø, uten mobbing, krenkelser og diskriminering. I kapittel 9A i opplæringsloven gis regler for elevenes rettigheter og skolens plikter for å gi alle elever en opplevelse av et godt psykososialt skolemiljø. Det er innført aktivitetsplikt for skolene til å følge med, undersøke, gripe inn og iverksette tiltak når elever opplever krenkelser.

I 2020 får vi ny læreplan med ny overordnet del med verdier og prinsipper for opplæringen som forplikter et inkluderende og mangfoldig samfunn. Arbeidet med å implementere læreplanen har startet.

Gjennom skolenes elevråd og samarbeidsutvalg og kommunalt foreldreutvalg skal barn og foreldre være involvert i utviklingen av den gode skolen.

Strategi 1: Sandnes skal skape gode og likeverdige livsvilkår for alle

Alle elevene i Sandnesskolen skal oppleve trivsel, mestring og læring i gode og utviklende læringsmiljø.

Sandnesskolen har fokus på tidlig innsats og det er en målsetting at flest mulig elever gis hjelp og støtte innenfor ordinær opplæring.  Fra august 2018 er det innført ny lærernorm. Lærernormen skal være en norm for forholdstallet mellom lærere og elever i ordinær undervisning (gruppestørrelse 2). Gruppestørrelse 2 er en indikator som viser antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor estimerte ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med. Normen sier noe om forholdet mellom antall elever og lærere i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon.

Målet er at det høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1.–4. trinn og 1 lærer per 21 elever i 5.–10. trinn. Fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i 1.–4. trinn og 1 lærer per 20 elever i 5.–10. trinn.

De viktigste forutsetningene for tilpasset opplæring og tidlig innsats er god kompetanse på alle nivå i skolesystemet. Tilpasset opplæring innbefatter ordinær undervisning og undervisning hjemlet som særskilt norskopplæring for flerspråklige (opplæringsloven §2-8), tegnspråkopplæring i grunnskolen (opplæringsloven §2-6) og spesialundervisning (opplæringsloven §5-1). Til å hjelpe skolene med å skape gode og likeverdige livsvilkår for alle, er det opprettet ressurssentre og forsterkede avdelinger. Blant annet har senter for flerspråklige barn og unge (FBU) et spesielt ansvar for å støtte skolene i å oppfylle kravene i opplæringsloven §2-8. Altona skole og ressurssenter er Sandnes kommunes kompetansesenter for utvikling av læringsmiljø og tilpasset opplæring. Oppdraget er å bidra til å virkeliggjøre Sandnesskolens visjon om inkludering "Alle elevene er våre". De har en systemisk tilnærming i arbeidet med sosiale og emosjonelle utfordringer. 

Andelen elever med spesialundervisning er lavere i Sandnesskolen enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Antallet årstimer per elev med spesialundervisning er på samme nivå som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det betyr at det er færre elever som får, og de som får spesialundervisning, får like mange timer som gjennomsnittet. Målet er at flest mulig av elevene skal få tilpasset opplæring som del av ordinær undervisning. Men det vil alltid være en del elever som trenger spesialundervisning.

Etter endring i opplæringsloven kapittel 9 A, gjeldende fra 1. august 2017, som sier at "alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring", har det blitt et større behov for oppfølging av skolene i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø for alle. Oppvekst skole har fra høsten 2018 ansatt en rådgiver som spesielt skal ha fokus på elevenes skolemiljø.

I plan mot barnefattigdom 2017-2025 er et av tiltakene å utrede mulige tiltak for å øke deltakelse i SFO for barn i lavinntektsfamilier. Dette tiltaket vil innebære økonomiske konsekvenser som forutsetter økt utgifter som må dekkes av kommunen.

Prioriteringer 2019-2022

For å videreutvikle og styrke satsingen i henhold til ovennevnte strategi er det lagt inn følgende driftstiltak i økonomiplanens budsjettforslag for 2019-2022:

• S3 Ressurser til spesialundervisning
• S4 Korrigering av prognoser, spesialundervisning
• S5 Skeiene ungdomsskole, læremiddelpakke
• S6 Figgjo skole, læremiddelpakke
• S7 Sviland skule, læremiddelpakke
• S8 Bogafjell ungdomsskole, læremiddelpakke
• S9 Skaarlia skole, læremiddelpakke
• S10 Malmheim skole, læremiddelpakke
• S17 Ressurser til styrkning i SFO
• S18 Korrigering av prognoser, styrkning SFO
• S19 SFO, økning i driftsutgifter
• S20 SFO, økning i gebyrinntekter

I investeringsbudsjettet er det lagt inn følgende tiltak for å tilby oppdatert digitalt utstyr:

• S12 Digital satsning- 1 til 1 digital enhet for alle elever og ansatte i Sandnesskolen 2018
• S13 Utskiftning av digitale enheter i Sandnesskolen
• S14 Digital satsning - Trådløs infrastruktur

Strategi 2: Sandnes skal styrke mangfoldet og det frivillige engasjementet i befolkningen

Sandnesskolen ønsker å videreutvikle samarbeidet med de frivillige organisasjonene i kommunen. Skolene samarbeider i dag med skolekorpsene, idrettslag og andre organisasjoner som er knyttet opp mot skolen.

Prioriteringer 2019-2022

Det er ikke lagt inn driftstiltak i henhold til denne strategien i økonomiplanens budsjettforslag for 2019-2022.

Strategi 3: Sandnes skal sikre god dialog med innbyggere

Alle enheter i Sandnesskolen har etablert lovpålagte brukerorgan som samarbeidsutvalg (SU), skolemiljøutvalg (SMU), elevråd og foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Brukerorganene skal være aktivt involvert i skolens arbeid. På skoleeiernivå er en opptatt av å videreutvikle det gode samarbeidet med kommunalt foreldreutvalg (KFU).

Samtlige grunnskoler gjennomfører elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen, som er statlig initierte brukerundersøkelser. Gjennom brukerundersøkelsene får elever og foreldre i skolen si sin mening om læring og trivsel. Analyser av undersøkelsene er vesentlige bidrag til skolens kunnskapsgrunnlag. Kunnskapen benyttes til å utvikle skolen videre.

Prioriteringer 2019-2022

Det er ikke lagt inn driftstiltak i henhold til denne strategien i økonomiplanens budsjettforslag for 2019-2022.

Mål 2: Sandnes skal være en attraktiv kommune

Det skal være attraktivt å ha barna i Sandnesskolen. Strategien “Alle elevene er våre” legges til grunn for utviklingsarbeidet i Sandnesskolen og gjennom lederopplæring og skolebasert kompetanseutvikling vil Sandnesskolen bedre den tilpassede opplæringen for hver enkelt elev.

Den nye kvalitetsplanen for oppvekstområdet vil bli en felles handlingsplan for barnehage og skole. Arbeidet med å utarbeide denne er i gang og planen skal være ferdig i løpet av 2019.

Skoleanleggene i Sandnesskolen skal være tilpasset en opplæring som utruster elevene for framtiden. Skoleanleggene skal ha flerbruksfunksjoner og kunne være ressursanlegg i nærmiljøet.

Det skal også være attraktivt å jobbe i Sandnesskolen. Kommunen skal være en aktiv deltaker i utforming av morgendagens skole gjennom samarbeid med fagmiljø, næringsliv og offentlige institusjoner på regionalt og nasjonalt nivå.

Tjenesteområdet har fokus på utvikling av profesjon, pedagogisk bruk av læringsteknologi og et godt skolemiljø.

Strategi 1: Sandnes skal sikre gode leve- og oppvekstsvilkår i alle bydeler

Det skal være gode skoler i alle bydelene. Kommunen har gjennom skolebehovsplanen en årlig oversikt over hvor det er kapasitet i bydeler og hvor vi må øke skolekapasiteten. Skolebehovsplanen danner grunnlag for investeringer i skolebygg.

Prioriteringer 2019-2022

Det er ikke lagt inn driftstiltak i henhold til denne strategien i økonomiplanens budsjettforslag for 2019-2022.

I investeringsbudsjettet er det lagt inn følgende tiltak for å tilby gode skolebygg og -uteområder samt oppdatert digitalt utstyr:

• S1 Figgjo skole, nybygg K20-skole (20 klasser og 560 elever)
• S2 Utvidelse og oppgradering på Skeiene ungdomsskole, U21-skole (21 klasser og 588 elever)
• S3 Skoler, utendørsanlegg
• S4 Malmheim skole, utvidelse og modernisering, B7-skole (7 klasser og 150 elever)
• S5 Ny ungdomsskole Bogafjell, U18-skole (18 klasser og 504 elever)
• S6 Skaarlia skole, B14-skole (14 klasser og 392 elever)
• S7 Skaarlia skole, stor flerbrukshall 
• S8 Rehabilitering skoler
• S9 Branntekniske tiltak skoler
• S10 Nybygg og utvidelse Sviland skule
• S11 Sviland skule - liten idrettshall
• S12 Digital satsning- 1 til 1 digital enhet for alle elever og ansatte i Sandnesskolen 2018
• S13 Utskiftning av digitale enheter i Sandnesskolen
• S14 Digital satsning - Trådløs infrastruktur
• S16 Varslingsanlegg
• S17 Altona skole og ressurssenter - flytte til Soma skole

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

Formålsparagrafen i opplæringsloven gir skolen ansvar for at opplæringa skal åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring. I den overordnede delen av det nye læreplanverket er det fokus på identitet, kritisk tenking, etisk bevissthet, utforskertrang, miljøbevissthet, demokrati og medvirkning.

Sandnesskolen er en aktiv bidragsyter i storbyssamarbeidet innen skolesektoren, gjennom ASSS-samlinger og nettverk på direktørnivå.

Sandnesskolen samarbeider aktivt med universitet og høyskoler om kompetanseutvikling og forskningsprosjekt. Sandnesskolen har et særlig tett samarbeid med universitetet i Stavanger.

Strategi 1: Sandnes kommune skal møte framtidens vekst og behov

I Sandnesskolen skal alle elevene oppleve framgang og mestring. Elevene skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang.

Skolene forbereder seg allerede nå til de nye læreplanene som kommer i 2020. Fagene skal få mer relevant innhold, tydeligere prioriteringer og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. Målet er å styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Verdigrunnlaget skal løftes fram i læreplanene, og elevene skal blant annet jobbe tverrfaglig med demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Verdigrunnlaget i de nye læreplanene samsvarer godt med innholdet i forslag til ny kommuneplan 2019-2035 for Sandnes kommune.

Sandnesskolen har utarbeidet ny skoleutviklingsstrategi som innbefatter den digitale satsingen i Sandnesskolen, inkludert 1 digital enhet for hver elev og ansatt.I løpet av høsten 2018 skal alle skolene ha fått tildelt klassesett med chromebooks. Skolene har med dette fått et verktøy til å gi elevene opplæring i digitale ferdigheter. Ved at alle elevene får hver sin digitale enhet gis det like muligheter for alle.

Chromebooks skal brukes som et pedagogisk verktøy som skal benyttes der det er mest hensiktsmessig med tanke på å oppfylle kravene i kunnskapsløftet. Å ta i bruk ulike digitale læremidler vil bidra til dette. Det har aldri vært tanken at vi skal ha en fullstendig overgang til digitale læremidler. «Analoge» læremidler som for eksempel bøker, vil også i fremtiden være et annet viktig læremiddel. Digitalisering av Sandnesskolen handler om noe helt annet enn «å sette strøm på blyanten». Det handler om at vi må bruke Chromebooken til å bli et godt pedagogisk verktøy innen alle områder av opplæringen og det kan være alt i fra tekstskriving, regneark til programmering og 3D printing.

Det er en betydelig jobb med å forvalte 12 000 chromebooks og det vil være nødvendig med en heltidsstilling. Oppgaven vil ligge til IT-avdelingen. I tillegg ser en at det er nødvendig med egne ressurser til å følge opp skolene ved innføring av bruk av chromebooks i skolehverdagen. For å følge opp skolene og deres IKT-veiledere opprettes det ekstra ressurs tilknyttet kommunaldirektør. Denne ressursen skal legge til rette for lærende nettverk, følge opp skolene og legge til rette for videreutdanning av lærerspesialister innen pedagogisk IKT. I implementeringsfasen dekkes denne ressursen av investeringsprosjektet «Digital satsning- 1 til 1 digital enhet for alle elever og ansatte i Sandnesskolen 2018». Videre vil resursen dekkes innenfor rammen til skolene.

Gjennom den årlige revideringen av skolebehovsplanen følger tjenesteområdet nøye med elevtallsutviklingen og skolebehovet i de ulike bydelene. Det er viktig å se på kommunens totale skolekapasitet og fordele elevene slik at kapasiteten blir best mulig utnyttet.

Prioriteringer 2019-2022

Det er lagt inn følgende driftstiltak i økonomiplanens budsjettforslag for 2019-2022:

• S1 Elevtallsvekst i tråd med prognoser
• S2 Korrigering av prognoser, elevtallsvekst

I investeringsbudsjettet  er det lagt inn følgende tiltak for å tilby gode skolebygg og -uteområder samt oppdatert digitalt utstyr:

• S1 Figgjo skole, nybygg K20-skole (20 klasser og 560 elever)
• S2 Utvidelse og oppgradering på Skeiene ungdomsskole, U21-skole (21 klasser og 588 elever)
• S3 Skoler, utendørsanlegg
• S4 Malmheim skole, utvidelse og modernisering, B7-skole (7 klasser og 150 elever)
• S5 Ny ungdomsskole Bogafjell, U18-skole (18 klasser og 504 elever)
• S6 Skaarlia skole, B14-skole (14 klasser og 392 elever)
• S7 Skaarlia skole, stor flerbrukshall 
• S8 Rehabilitering skoler
• S9 Branntekniske tiltak skoler
• S10 Nybygg og utvidelse Sviland skule
• S11 Sviland skule - liten idrettshall
• S12 Digital satsning- 1 til 1 digital enhet for alle elever og ansatte i Sandnesskolen 2018
• S13 Utskiftning av digitale enheter i Sandnesskolen
• S14 Digital satsning - Trådløs infrastruktur
• S15 Ny flerbrukshall Høyland ungdomsskole
• S16 Varslingsanlegg
• S17 Altona skole og ressurssenter - flytte til Soma skole

Strategi 2: Sandnes kommune skal utøve et bevisst samfunnsansvar

Sandnes kommune opplever begrensninger i tilgang på ressurser. Det er nødvendig med nytenking for å få gode, kreative løsninger som fungerer og gir gode resultater. I Sandnesskolen arbeides det bevisst med å bruke de knappe ressursene til å skape den beste skolen for elevene våre.

Godt arbeids- og utviklingsmiljø for ansatte er viktig. Det er lagt opp en strategi for skoleutvikling som blir fulgt opp både på skole og kommunalt nivå. Alle skolene har egne arbeidsmiljøgrupper som rapporterer til kommunalt arbeidsmiljøutvalg.

Prioriteringer 2019-2022

Arbeidet pågår. Det er ikke lagt inn nye tiltak i henhold til denne strategien i økonomiplanens budsjettforslag for 2019-2022.

Strategi 5: Sandnes kommune skal tilrettelegge for framtidens næringer og nye arbeidsplasser

Utdanningssystemet er samfunnets viktigste bidrag til utvikling av barn og unges kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for å mestre eget liv i et demokratisk og mangfoldig samfunn. Sandnesskolen skal legge grunnlaget for å utdanne dem som etter hvert skal skape framtidens næringer og nye arbeidsplasser. Den nye kvalitetsplanen, som utarbeides i samarbeid mellom barnehage og skole, vil legge vekt på det en ser på som viktige ferdigheter i det 21. århundret (((21st Century Skills))). Fokuset vil være på kreativitet, samarbeid, kommunikasjon, kritisk tenkning og etisk bevissthet. Framtiden trenger de nysgjerrige og de som ønsker å oppdage og å skape. Elevene skal utdannes til å tenke bredt og nytt. Den teknologiske utviklingen går svært fort. Mange av de yrkene og arbeidsmetodene vi har i dag, vil ikke finnes om få år. Å gi elevene evne til omstilling og nytenking er derfor en viktig oppgave i dagens skole.

Prioriteringer 2019-2022

Arbeidet pågår. Det er ikke lagt inn nye tiltak i henhold til denne strategien i økonomiplanens budsjettforslag for 2019-2022.