Levekår

Organisering av tjenesten

Tjenesteområdet består av to sykehjemsenheter, enhet for hjemmetjenester og rehabilitering (EHR), enhet for funksjonshemmede (EFF), samordningsenheten, mestringsenheten, legevakt, legetjenester, fysio- og ergoterapi, boligtjenesten, flyktningenheten, aktiv kompetansebygging i Sandnes (AKS) og NAV Sandnes. 

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Hverdagsmestring er en felles strategi for alle tjenestene i levekår og betyr at en vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen, uansett funksjonsnivå. Den enkelte innbygger har ansvar for eget liv og egen helse og hverdagsmestring handler om hvordan den enkelte skal kunne håndtere hverdagen til tross for uhelse. Til nå har både bruker og tjenesteyter i hovedsak tenkt at tjenestetilbudet består av tilbud om oppgaveutføring, ikke så mye hjelp til oppgavemestring. For at hverdagsmestring skal ligge til grunn i all tjenesteyting, ser vi at det er behov for en fokusendring både hos brukere og ansatte. Målet skal være å styrke den enkelte brukers tro på egen mestring, og unngå at brukeren føler eller gjør seg avhengig av det offentlige hjelpeapparatet. Tjenestene bygger på brukers ressurser og uttrykte ønsker.

Brukers behov skal være fokus i møtet mellom bruker og kommunens tjenesteapparat. Kommunens ansatte skal invitere til dialog og innspill, og være tilgjengelige. Forskning viser at brukere som er med på å utforme tjenestene opplever et bedre pasientforløp.

Strategi 1: Sandnes skal skape gode og likeverdige livsvilkår for alle

Sosial ulikhet i helse handler om at helsestatusen bedres med økende sosioøkonomisk status. Det er derfor et mål å bidra til økt utdanning og bedret livssituasjon, særlig for utsatte grupper, for å utjevne slike forskjeller. I kommunens “Barnefattigdomsplan” er det vedtatt strategier og tiltak for å bedre barns oppvekstvillkår i lavinntektsfamilier, og styrke deres mulighet til å bryte sosial arv. Dette skjer blant annet gjennom å bistå foreldre til arbeid og selvforsørgelse gjennom NAV sine innsatser, styrke barns mulighet til å gjennomføre skole og utdanning og å bidra til at de kan delta i vanlige aktiviteter. Opplevelseskort, utvikling av låne-utstyrslager og økonomiske bidrag til fritidsinteresser er eksempler på tiltak som er iverksatt og som gir økt deltakelse for barn i lavinntektsfamilier.

Frisklivssentralen retter seg mot alle som har behov for bistand til å endre livsvaner som gir helsevansker. Tilbudet er gratis og sikrer lik tilgang for alle, uavhengig av inntekt og sosial status.

Det er 5 private og 3 kommunale eldre- og seniorsenter i Sandnes. Kommunen gir tilskudd til drift av de private sentrene basert på stillinger på det enkelte senter. Sentrene driver et godt arbeid med tanke på forebygging av helsesvikt og isolasjon. Sentrene er et viktig lavterskeltilbud med mange ulike aktiviteter i tillegg til salg av mat og utkjøring av varm middag.

En sentral målsetting for tjenestene er at ingen skal bli fratatt oppgaver som de kan utføre selv og at brukere skal styrkes til selv å mestre eget liv. Dersom det er behov for tjenester skal dette gis på så lavt nivå som mulig, jamfør LEON-prinsippet (Lavest Effektive Omsorgsnivå)

For å kunne dimensjonere tjenestene og være i forkant av utviklingen er det viktig å ha oversikt over forventede endringer i befolkningsutvikling. Omsorgstjenester gis til personer i alle aldre og det er mange yngre som får omfattende tjenester. Det er stadig flere personer i aldersgruppen 67 -79 år og yngre som er brukere av omsorgstjenestene. Samme trend gjelder også på landsbasis. Sandnes har en ung befolkning og de unge som har behov for tjenester vil sannsynligvis ha behov for dette i lang tid. Personer over 80 år har ofte store behov og Sandnes vil få en stor økning i denne aldersgruppen fram mot 2030.

Prognosen for antall eldre over 80 år viser at det blir en markant økning i antall eldre og at andelen av det totale innbyggertallet vil øke fra 2,9 prosent i 2018 til 4,2 prosent i 2030.

Økningen i antall eldre må møtes med mange ulike virkemiddel i tillegg til en nødvendig økning av sykehjemsplasser. Det primære målet er å tilrettelegge for at personer med omsorgsbehov kan og ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Behovet for heldøgnsopphold kan reduseres ved en god boligplanlegging både av kommunen og av personen selv, hverdagsmestring/hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi, aktivitets- og fritidstilbud og gode tjenester i hjemmet.

Levekår omorganiserer nå tjenestene og innretter dem for i best mulig grad kunne møte framtidens vekst og behov for tjenester og kompetanse. Gjennom store og robuste enheter kan en nytte ressurser og kompetanse på en effektiv måte, samt gjennomføre nødvendig kvalitets- og utviklingsarbeid. Eksempler på organisering er samling av hjemmetjenester og korttidsrehabilitering under samme enhetsleder fra høsten 2018. Sykehjem samles og fordeles i to enheter. Det pågår nå en prosess for å utvide legevaktsamarbeidet med omkringliggende kommuner for å møte innbyggerbehov og kompetansekrav på ressurseffektive måter.

Kommunen skal i tråd med samhandlingsreformen bosette og gi tjenester til personer med behov for svært ressurskrevende tjenester. Det er nødvendig å skreddersy botilbud og gi omfattende oppfølging for å imøtekomme kravene. Videre arbeides det for at kommunen skal være innrettet med tilbud i forhold til varslet innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra psykisk helsevern fra 2019. Det er behov for langsiktig planlegging av bo- og tjenestetilbud for målgruppen.

Sandnes kommune bosetter flyktninger i henhold til IMDis forespørsler og vedtak i bystyret. Det erfares at bosetting av store barnerike familier øker. Mange har manglende eller lav utdanning fra hjemlandet. Sammen med arbeidslivets kompetansekrav medfører dette at flere har behov for minst 3-årig introduksjonsprogram og økt behov for lengre skolerettede løp. I et langsiktig perspektiv er målet overgang til varig tilknytning til arbeidslivet. Gjennom ulike prosjekter og innsatser skal en øke arbeidsmulighetene for innvandrere og flyktninger som står langt fra arbeidslivet. Blant annet skal en utrede mulighet for å etablere helsefagarbeiderutdanning tilrettelagt for målgruppen.

Regionen og kommunen har siden 2014 hatt økende arbeidsledighet. Ledigheten er noe redusert gjennom 2017 og 2018, og ligger på om lag 3,6 prosent av arbeidsstyrken (bruttoledighet). Unge og mennesker med liten formalkompetanse er mest utsatt ved konjunkturnedgang. Likeledes vil innbyggere med liten norskspråklig kompetanse ha vansker med å få innpass eller varig tilknytning til arbeidslivet.

Antallet sosialhjelpsmottakere økte med om lag 5 prosent i 2017, men økningen er mindre enn de foregående år. En økende andel av brukerne er barnefamilier. Unge og brukere med liten norskspråklig kompetanse er en betydelig del av sosialhjelpsmottakerne og har særskilt fokus i NAV. Mange langtidsmottakere har behov for omfattende oppfølging for å få tilhørighet til arbeidslivet.

Alle under 30 år som søker sosialhjelp, får umiddelbart tilbud og krav om å delta i UKA, kommunens oppfølging av aktivitetsplikten. UKA vektlegger kartlegging av ressurser og behov, kunnskap om arbeidsliv og jobb-søking. Videre får deltakerne praktisk jobbøvelse i samarbeid med AKS.

Gjennom det statlige prosjektet «helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier i NAV» skal familier få tett koordinert oppfølging for å øke foreldrenes arbeidsdeltakelse og at barna deltar i barnehage og fritidsaktiviteter.

Gjennom tilskuddsmidler fra IMDi – Jobbsjansen i NAV – skal flyktninger som ikke er kommet i arbeid eller har ferdigstilt skole i løpet av introprogrammet, få oppfølging og livsopphold i et fjerde år, for å nå sine mål i forhold til skole og arbeidsdeltakelse. Tilskuddene ytes årlig i inntil tre år.

Gjennom prosjektet “Flerkulturell kompetanse i arbeidslivet” har NAV tett oppfølging av innvandrere som på grunn av språkutfordringer ikke kvalifiserer til ordinære statlige tiltak. Prosjektet er finansiert av prosjektmidler fra fylkesmannen.

Levekår og NAV Sandnes vil senhøsten 2018 gjennomgå prosjektinnsatsene overfor flerkulturelle brukere, oppsummere erfaringer og resultater og lage en plan for hvordan en skal videreføre ressurser, metodikk og kompetanse når prosjektperiodene og tilskuddene opphører.

Aktiv kompetansebygging i Sandnes (AKS) er kommunens arbeidstrening for brukere som ikke nyttiggjør seg statlige tiltaksplasser. Gjennom AKS får deltakerne hjelp til struktur i hverdagen og arbeidspraksis som grunnlag for overgang til ordinært arbeid eller andre kvalifiserende tiltak. I 2017 var det 61 deltakere i AKS. AKS er også praksisarena for UKA-deltakerne.

I rus- og psykisk helsetjenester er arbeidsrettet aktivitet styrket gjennom samarbeid med NAV. En vil søke å styrke dette fokuset ytterligere.

Kommunen har 35 på venteliste for varig tilrettelagt arbeid (VTA-plasser). Det ble tilført 5 nye plasser gjennom statlig og kommunalt tilskudd i 2018. Unge fra videregående prioriteres ved inntak.

Tilpassede boliger

Tilgang til boliger med tilpasset oppfølging er utfordrende, både til psykisk syke og mennesker med rusavhengighet. Tilnærmet alle kommunale boligsøkere har nå behov for oppfølgingstjenester eller særskilte boligløsninger, medio september 2018 er det 75 på venteliste. Gjennom boligsosialt handlingsprogram skal flere boligprosjekt for målgruppene realiseres. For å sikre at beboerne mestrer boforholdet er det også nødvendig med tilrettelagt oppfølging. Sandnes kommune har flere satsinger for å tilby egnede boliger for disse søkergruppene:

• Småhus – etablering av robuste små boliger for mennesker med rusvansker. Det er utfordrende å finne egnede tomter og nabolag.
• Sandnesveien 299 - samlokalisert botilbud for mennesker med rusvansker ble tatt i bruk høsten 2018. Tidligere brakkerigg («akutten») vurderes ombygd til leiligheter.
• Housing first - videreføre arbeidsmetodikk for å bosette mennesker med rus og psykiske vansker i ordinære boliger med tilpasset oppfølging.
• Samlokaliserte boliger (bofellesskap) for psykisk syke skal etableres for å imøtekomme behovet for utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten. Staten har varslet at betalingsplikt for utskrivningsklare skal iverksettes fra 2019.  Per 31. august 2018 er det 8 på venteliste.
• Bofellesskap for personer med psykisk utviklingshemming og andre funksjonshemminger. Per 31. august 2018 er det 32 på venteliste.
• Det bør anskaffes flere leiligheter nær steder det er boliger med personalbase.

Sykehjemsplasser

Dekningsgrad er et begrep som ofte blir brukt som måltall for sykehjems- og andre heldøgnsplasser. Dekningsgraden gjenspeiler hvor mange plasser som disponeres i forhold til befolkningen som er 80 år og eldre. Det er usikkerhet om hvor stor dekningsgraden bør være og om hva som er det rette måltallet. Dette fordi behovet for plasser påvirkes av mange faktorer, alt fra hvordan boligmassen og sosiale møtepunkter i kommunen er til befolkningens helsetilstand og den medisinske utviklingen. Alle innbyggere har ansvar for å ha en bolig som er tilpasset sine behov. Befolkningens mobilitetsmønster og antall alenehusholdninger vil også påvirke behovet. Fra 2022 kan Lunde 2 tas i bruk til eldreformål med 14 plasser. Det nåværende bofellesskapet for yngre med funksjonshemminger flytter til nye lokaler og Lunde 2 skal ombygges og tilpasses for eldreformål. Tabellen under viser kommunens disponible plasser i kommende økonomiplanperiode.

Behovet for heldøgnsplasser vil stige når antall eldre øker. En godt utbygd hjemmetjeneste, velferdsteknologi og hverdagsmestring samt gode dagaktivitetstilbud kan forsinke behovet for en heldøgnsplass. I tillegg kan alternative boformer med enkelte servicetjenester tilknyttet være et virkemiddel. Det må satses sterkt på behovsreduserende tiltak.

Det er vanskelig å si noe eksakt om i hvor stor grad tiltakene vil redusere behovet for heldøgnsomsorg. I planene for framskriving legges det derfor til grunn to alternativer med en dekningsgrad på henholdsvis 22 prosent og 20 prosent av befolkningen som er 80 år og eldre. Underveis må det vurderes hvilket alternativ som er mest bærekraftig og samtidig dekker behovene. I tabellen under vises antall plasser og dekningsgrad på både 20 og 22 prosent.

 Tabellen viser at det vil være behov for en økning av antall heldøgnsplasser fram mot 2030 uansett hvilket alternativ som velges.

I tråd med samhandlingsreformens intensjoner tilrettelegger kommunen for at tjenester kan ytes tidlig i alder og/ eller tidlig i problemutviklingen og med god tilgjengelighet når problemene oppstår. Mer av tjenestene innrettes mot å forebygge for ytterligere problemutvikling, med stort fokus på å bidra til at folk opplever mestring. I en prioriteringsdiskusjon kan det være en balansegang å avsette ressurser til forebygging og tidlig innsats, samtidig som en skal yte forsvarlige tjenester til brukere med mer omfattende behov.

Les mer her

• I levekår er begrepet «hverdagsmestring» en grunnleggende verdi. I dette ligger det at folk skal få bistand til å mestre hverdagslivet ut fra sine forutsetninger og være i stand til å bo hjemme så lenge som mulig. Dette skjer blant annet gjennom hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten, tilgang til teknologiske hjelpemidler og tilrettelagt oppfølging etter den enkeltes behov.
• Angst og depresjonsplager, særlig hos unge, er økende og vil kreve tidlig intervensjon (Tidlig intervensjon betyr å se problemer og ta tak i problemene mens de er små) for å unngå langvarige plager og behov for oppfølgingstjenester. Mestringsenheten gir tilbud om rask psykisk helsehjelp. Tiltaket gikk inn i ordinær drift fra 2018. Det er søkt tilskuddsmidler for å utvikle tilrettelagte tilbud i aldersgruppen ned til 16 år.
• Med mål om å forebygge ytterlige helsevansker gir frisklivssentralen ulike kurs og tilbud for endring av livsvaner blant annet knyttet til struktur, kosthold, fysisk aktivitet, søvn og bruk av tobakk.
• Styrke- og balansetreningskurs og annen trening bidrar til at eldre har bedre helse og mestring. Fysio- og ergoterapitjenesten har nå 11 styrke- og balansetreningsgrupper.
• Trening i eldre- og seniorsenter kan avlaste kommunale tilbud. En oppbygning vil kreve kompetanse og ressurser.
• Rustjenestene har opprettet mottaks- og oppfølgingssenter (MO-senter) slik at brukere og pårørende kan henvende seg og få tilbud om samtale umiddelbart. Opptrappingsmidler for rusfeltet nyttes for å sikre slik tilgjengelighet.
• Fra 2018 etableres infohjelpen i mestringssenteret, med tilsvarende lett tilgjengelighet ved spørsmål om bistand til psykiske vansker.
• Ungdomsinnsatsen i NAV, blant annet gjennom UKA, skal sikre tidlig og rett oppfølging av unge NAV-brukere med mål om avklaring og arbeid eller arbeidsrettet aktivitet.
• Unge med langvarige ytelser og behov for tett oppfølging fra NAV i samarbeid med andre, skal prioriteres gjennom særskilt innsats.
• Gjennom oppfølging av tiltak i barnefattigdomsplanen skal utsatte familier få hjelp med mål om å forebygge reproduksjon av dårlige levekår og sosial ulikhet.
• Mål om tidlig innsats styrkes gjennom tverrfaglig arbeid på tvers av aldersgrupper og fagområdet.
• For eldre er senior/eldresentrene et viktig lavterskeltilbud med sosialt samvær, mat, kurs og andre aktiviteter. For hjemmeboende eldre er dagaktivitetsplasser et tiltak som kan utsette behovet for tjenester på et høyere nivå. For personer med demens er tilrettelagte dagtilbud et godt tiltak i tidlige stadier i sykdomsutviklingen.
• Utvikling av resistente bakterier krever et godt smittevern. Dette krever økt kunnskap og fokus på redusert bruk av antibiotika i tjenestene.
• Kommunene har ansvar for kvalitet i fastlegeordningen og blir tillagt større ansvar for spesialistutdannelse for fastleger og legevaktsleger. Det siste året har det vært færre kvalifiserte søkere til fastlegehjemler enn tidligere år.

Prioriteringer 2019-2022

Drift

For å videreutvikle og styrke satsingen i henhold til ovennevnte strategi er det lagt inn følgende driftstiltak i økonomiplanens budsjett for 2019-2022

• L6 Drift nye heldøgnsplasser i Rundeskogen
• L7 Nye sykehjemsplasser Lunde bo- og aktivitetssenter
• L8 Lunde bo- og aktivitetssenter, 14 sykehjemsplasser
• L11 Hjemmetjenesten, økning i henhold til befolkningsvekst
• L12 8 boenheter i Olsokveien, for personer med funksjonsnedsettelser
• L13 Bruker med behov for ressurskrevende tjenester
• L20 Bofellesskap psykisk helse, 9 plasser
• L21 Videreføring opptrappingsplan rusfeltet
• L23 Hanamyrveien 2 årsverk ressurskrevende bruker
• L34 Integreringstilskudd enslige mindreårige
• L35 Introduksjonsprogrammet

Investering

I investeringsbudsjettet er det lagt inn følgende tiltak for å tilby gode bo- og aktivitetssenter og andre tilpassede boliger:

• L1 Nye sykehjemsplasser Lunde
• L3 Nye sykehjemsplasser Rovik
• L5 Rehabilitering omsorgsbygg
• L6 Omsorgsboliger med heldøgnstjenester for personer med store adferdsutfordringer
• L8 Ombygging av første etasje på Åse BOAS
• L13 Boliger for mennesker med funksjonsnedsettelser, 8 boenheter i Olsokveien, 2 leiligheter til 2103400 i 2022
• L14 Bofellesskap for unge funksjonshemmede i Skeianegaten 9 plasser
• L16 Nytt aktivitetssenter, flytting av Vågsgjerd aktivitetssenter
• L17 Foreldreinitiativ 3, med salg til beboere
• L18 Planlegging neste bolig personer med funksjonsnedsettelser
• L19 Bofellesskap for personer med psykisk lidelse, 9 plasser
• L20 Ombygging av boligrigg på Soma
• L21 Planlegging neste bolig psykisk lidelse
• L22 Boligsosial handlingsplan. Kjøp av boliger
• L23 To småhus per år
• L24 Sanering og nybygg av Syrinveien
• L26 Boliger for vanskeligstilte, inkludert tun
• L28 Ombygging Skeianegt. 14

Strategi 2: Sandnes skal styrke mangfoldet og det frivillige engasjementet i befolkningen

Levekår har vedtatt en strategi for frivillighet 2015-2020. Hovedmålet her er å legge til rette for frivillig innsats slik at innbyggerne kan mestre egne utfordringer og ta grep i eget liv. Det er viktig at de frivillige blir mottatt og ivaretatt på en god måte. Hver enhet har derfor oppnevnt en ressursperson som har ansvar for de frivillige og oversikt over behovene. Levekår har et eget nettverk for disse ressurspersonene.

Frivillige lag og organisasjoner bidrar til å utfylle kommunale velferdstjenester og er viktige aktører i et utvidet helsebegrep. Levekår yter tilskudd til flere frivillige/ ideelle organisasjoner. Det er i vurderingen av søknadene lagt vekt på lokale tiltak som støtter opp under innsats der det ligger sterke statlige føringer. Tiltak til rusavhengige og pårørende prioriteres ved fordelingen, samt de organisasjonene kommunen har inngått forpliktende samarbeidsavtaler med. Videre prioriteres tiltak som rettes mot voldsutsatte og innvandrere.

Nærmere beskrivelse av tilskudd

      Krisesenteret:

• Lovpålagt oppgave med dag- og døgntilbud for personer som er utsatt for vold og trusler i nære relasjoner og som har behov for rådgivning og/eller et trygt midlertidig botilbud.
• Interkommunal samarbeidsavtale der Stavanger kommune drifter tiltaket. Sandnes bidrar med fastsatt sum, som justeres årlig, til å dekke driftskostnadene.
  
  Senter mot seksuelle overgrep (SMSO):
• Gir lavterskel samtale- og aktivitetstilbud til personer over 16 år som er utsatt for seksuelle overgrep.
• Sandnes er vertskommune.
• Har forpliktende samarbeidsavtale med fastlagt sum som justeres årlig.
  
  Funkishuset:
• Stiftelse bestående av 6 kommuner med Sandnes som vertskommune.
• Yter nødvendige lavterskel helsetjenester til rusavhengige.
• Arbeider tett med kommunal tjeneste og yter lovpålagte helsetjenester overfor målgruppen.
• Har samarbeidsavtale med forpliktelser på sum.
  
  Crux:
• Gir aktivitetstilbud til rusavhengige og løslatte i rehabiliteringsfasen.
• Utfyller kommunens ettervernstiltak.
• Har ny samarbeidsavtale med forpliktelser på sum som justeres årlig.
  
  Klippen, Hjerte for Sandnes /No 13:
• Menighet som driver ulike sosiale og diakonale tiltak rettet mot rusavhengige og sosialt vanskeligstilte, blant annet kafetilbud for rusavhengige.
  
  Røde Kors – nettverk etter soning:
• Ettervern for innsatte etter soning gjennom kobling av frivillige og innsatte og ulike aktiviteter.
  
  Mental Helse Sandnes:
• Brukerstyrt organisasjon for mennesker med psykiske helseproblemer.
• Har samarbeidsavtale.
  
  LPP - Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse:
• Driver påvirkningsarbeid overfor helseforetak og kommuner, samt informasjon og støtte til pårørende.
  
  Psyk-opp:
• Stiftelse som bidrar til større åpenhet og kunnskap om psykisk helse gjennom forlagsvirksomhet, informasjonsarbeid og kurs.
  
  Voksne for barn:
• Ideell medlemsorganisasjon som jobber for barns oppvekstsvilkår og psykiske helse.
  
  Veiledningssenter for pårørende:
• Lokalt tilbud til pårørende (voksne og barn) til rusavhengige og innsatte.
  
  Pårørendesenteret:
• Regionalt lavterskel pårørendesenter for pårørende (voksne og barn) til mennesker med rus, psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelser.
• Bidrar med veiledning og opplæring også til ansatte som har kontakt med pårørende.
  
  Kompasset:
• Gir tilbud til unge voksne som har vokst opp i familier med rusavhengighet.
• Bidrar til at unge blir i stand til å mestre eget liv og omsorgsoppgaver.
• Har samarbeidsavtale.
  
  Kirkens SOS:
• Lavterskel forebyggende tiltak overfor mennesker som er selvmordstruet eller er i stor krise.
  
  Kirkelig dialogsenter:
• Prosjekt i Stavanger bispedømme som skal styrke tverreligiøs dialog og samarbeid.
  
  Musikkprosjektet krafttak:
• Tilrettelagt musikkprosjekt for brukere med nedsatt funksjonsevne.
  
  Kreftomsorg Rogaland
• Organisasjon som gir støtte gjennom samtale, rådgivning og veiledning til kreftrammedeog berørte, og tilbyr sosiale aktiviteter.

Matsentralen

• Veldedig forening som bekjemper matsvinn og hjelper vanskeligstilte.
• Redistribuerer mat som ellers ville bli kastet.
• Matvarer fra produsenter, grossister og butikkjeder formidles til organisasjoner som har arbeid rettet mot vanskeligstilte i vår region.

Følgende organisasjoner har søkt driftsmidler for 2019, men er ikke prioritert:

• Amathea
• Senter for Spiseforstyrrelser

For å nå viktige mål om samfunnsdeltakelse og meningsfull hverdag for levekårs brukere er det nødvendig med tilrettelegging for store deler av brukergruppene. Det er viktig å se på nye tiltak, organisering av tilbudene samt økt samhandling med andre aktører for imøtekomme behovet for fritids-, og arbeidsrettede aktiviteter.

Les mer her 

• Prosjekt «teknologisk støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres familier» bidrar til et større mangfold i kommunen sitt tilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser.
• Motoriserte rickshawer bidrar til at sykehjemsbeboere kan dra på sykkeltur.
• Nytt avlastningssenter skal blant annet inneholde aktivitetstilbud, sanserom og velferdsteknologi som kan benyttes til kultur- og fritidsaktiviteter.
• Samarbeid med frivillig sektor.
• Samarbeid med seniorsentre.
• Forsøket med utvidet åpningstid på dagsenter for personer med demens skal fortsette.
• Rus- og psykisk helsetjenestene videreutvikler aktivitetstilbud til mennesker med psykiske vansker og / eller rus gjennom blant annet musikk-, treningstilbud og oppfølging fra erfaringsmedarbeidere.
• For å styrke integrering av flyktninger har flyktningenheten tilknyttet om lag 100 frivillige som bidrar til introprogrammet og i fritidstilbud. Flyktninger engasjeres også selv som frivillig ressurs og bidrar i samfunnet samtidig som de får viktig norsktrening. Det er avsatt ressurser for å koordinere frivillighetsarbeidet i flyktningenheten.

I de fleste av virksomhetene er det ansatte og praksiselever fra mange land i Europa, Asia, Sør-Amerika og Afrika. For eksempel har nye omsorg vest 23 land representert i arbeidsstokken. 10 prosent av fastlegene har annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Prioriteringer 2019-2022

For å videreutvikle og styrke satsingen i henhold til ovennevnte strategi er det lagt inn følgende driftstiltak i økonomiplanens budsjett for 2019-2022:

• L33 Ekstra plasser dagslaget

Strategi 3: Sandnes skal sikre god dialog med innbyggere

Brukermedvirkning og brukerinvolvering er et fokusområde. I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven har bruker rett til medvirkning. Kommunen må tilrettelegge tjenestene i samarbeid med tjenestemottaker. Medvirkningen kan foregå på individnivå eller på systemnivå og med pårørende. Ulike metoder benyttes for å sikre medvirkning, som å innhente tilbakemeldinger og erfaring fra bruker og pårørende, slik at tjenestene kan tilpasses og bli bedre. Nettverkssamlinger, dialogkonferanser, fagdager og infomøter for brukere og pårørende er eksempler på dette. I forbindelse med etablering av nye småhus gjennomføres det nabolagsmøter med kommende naboer.

Mestringsenheten har eget fast bruker- og pårørendeforum. Enheten tar systematisk i bruk erfaringskompetanse blant annet ved å ansette medarbeidere med brukerkompetanse, som bidrar med nyttig og komplementerende kompetanse inn i tjenestene. Mestringsenheten vil i økende grad ansette fagpersoner med egenerfaring (brukererfaring eller pårørendeerfaring).

Mestringsenheten startet opplæring og utvikling av rutiner for FIT (feedback-informerte tjenester) i 2017. FIT er et nasjonalt anbefalt tilbakemeldingsverktøy innen rus- og psykisk helsearbeid. Systematisk bruk av brukertilbakemeldinger og verktøyet FIT skal bidra til å utvikle gode og effektive tjenester og relasjoner.

I bo- og aktivitetssentrene er det etablert brukerråd med representanter fra både pårørende og ansatte. Rådene skal bidra til tjenesteutvikling og kvalitetsforbedrende arbeid på institusjonene.

Sandnes kommune deltar i nasjonale prosjekt for å utvikle digital dialog med innbyggere/brukere, DIGISOS og DIGIHELSE. NAV har innført en «chatte»-funksjon og lagt til rette for at brukere kan følge sin sak digitalt.

I tråd med velferdsstrategien er det tatt i bruk digitale trygghetsalarmer som videre gir grunnlag for å ta i bruk annen sensorteknologi. Kommunen deltar i et interkommunalt prosjekt for innkjøp og implementering av medisindispensere. For å vise brukere mulighetene innen velferdsteknologi er det samlet ulikt utstyr på Sandnes helsesenter.

Kommunen har deltatt i to læringsnettverk med fokus på gode pasientforløp sammen med andre kommuner og spesialisthelsetjenesten. Læringsnettverk for eldre og kronisk syke i omsorgstjenestene og et recovery (En faglig tilnærming som legger sterk vekt på ressurser og brukers medvirkning og der den profesjonelle støtter brukerne i bedringsprosessene) -læringsnettverk i mestringsenheten. Fokuset er å skape gode pasientforløp innad i kommunen og i samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Dette er i tråd med tanken om hverdagsmestring og arbeidet skal videreføres og implementeres i tjenestene.

I mestringsenheten ligger recovery som faglig grunnlag og disse verdiene gjenspeiles i både ledelse, og i tjenestene. I samarbeid med andre kommuner, brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner og spesialisthelsetjenesten har kommunen fått prosjektmidler fra fylkesmannen for å arbeide med etablering av et recovery-college i Sandnes. I fellesskap skal det lages kurs for å utvikle ferdigheter og kunnskap som hjelper folk til å mestre livet sitt med utfordringer av ulik art. Kursene er både for mennesker som selv har utfordringer knyttet til rus og/ eller psykisk helse og for fagpersoner som skal utvikle sin recovery-kompetanse.

Prioriteringer 2019-2022

For å videreutvikle og styrke satsingen i henhold til ovennevnte strategi er det lagt inn følgende driftstiltak i økonomiplanens budsjett for 2019-2022:

• L25 Hanamyrveien 1 årsverk E-meldinger

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

Strategi 1: Sandnes kommune skal møte framtidens vekst og behov

Økt innbyggertall og en stor økning i antall eldre vil framover gi større etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Tjenestene vil framover møte brukere som vil bestemme mer selv. Framtidens brukere vil trolig også legge mer vekt på individuelle verdier enn kollektive verdier. Dette betyr at tjenestene må innrettes slik at de møter behovene, og gis på de rette arenaene, samtidig som de er ressurseffektive. Dialog og brukermedvirkning er sentrale grep i tjenesteutvikling, sammen med bruk av ny kunnskap og teknologi.

Deltakelse i arbeidslivet og selvforsørgelse er viktig i et bærekraftig samfunn. Arbeidsledigheten økte etter 2014, men er noe redusert siste år. Selv om det nå er færre ledige enn i 2015, er ledigheten i Sandnes fortsatt høy sammenlignet med nasjonale og regionale tall. Det er positivt at antall utlyste stillinger øker, men utfordrende at andelen langtidsledige fortsatt øker. De sosiale forskjellene i kommunen øker. Statistikk viser økende andel barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt (SSB) og flere familier med behov for sosialhjelp. Bare Oslo har større inntektsulikhet enn Rogaland. Fattigdom har umiddelbare negative konsekvenser i forhold til redusert mulighet for deltakelse i samfunnet og økt stresspåvirkning. På lengre sikt kan det gi forhøyet risiko for helsevansker og frafall i skole og arbeidsliv. Levekår tilrettelegger for å motvirke negative konsekvenser av arbeidsledighet og økonomisk marginalisering gjennom blant annet oppfølging i NAV, tiltak mot barnefattigdom, lett tilgjengelige tjenester og gode integreringstiltak.

Prioriteringer 2019-2022

For å videreutvikle og styrke satsingen i henhold til ovennevnte strategi er det lagt inn følgende driftstiltak i økonomiplanens budsjett for 2019-2022:

• L27 Legevakt, økt bemanning  til 4 sykepleiere på dag og kveld i helg

Strategi 2: Sandnes kommune skal utøve et bevisst samfunnsansvar

Levekårsområdet skal være en attraktiv arbeidsplass som legger til rette for faglig utvikling og kompetansestyrking. Det er en stor utfordring å sikre tilstrekkelig godt kvalifisert arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene. Tjenestene opplever at de faglige oppgavene har økt i omfang og kompleksitet. Mangelen på høyskoleutdannet personell merkes nå ved at det er få kvalifiserte søkere til sykepleier- og vernepleierstillinger. Det er utfordrende å rekruttere nok sykepleiere, særlig til sykehjem. Det må satses på rekruttering ved å ha store stillinger, aktive fagmiljø og muligheter for kompetansebygging. Kommunen skal ha rett kompetanse på rett sted og arbeide for en heltidskultur, særlig rettet mot døgntjenestene.

For å ha god kompetanse satses det på intern opplæring, kurs og kvalifisering av ufaglærte. Flere ansatte tar akademiske grader innen sitt fagfelt og flere virksomheter deltar i ulike forskningsprosjekter.

Det er ansatt ny medarbeider på tildelingskontoret for å styrke implementering av velferdsteknologi. Denne personen skal bidra til å styrke implementering av velferdsteknologi i organisasjonen, teste og prøve ut nye teknologiløsninger ved behov og utarbeide rutiner for tjenesteforløp.

Det er ikke lagt inn nye driftstiltak på området for denne strategien i økonomiplanens budsjett for 2019-2022.

Prioriteringer 2019-2022

For å videreutvikle og styrke satsingen i henhold til ovennevnte strategi er det lagt inn følgende driftstiltak i økonomiplanens budsjett for 2019-2022:

• L29 Oppfølging av legespesialisering, 1 årsverk

Strategi 3: Sandnes kommune skal arbeide målrettet for å oppfylle klimaforliket

Det er mange tjenestebiler i levekår, de aller fleste i hjemmetjenesten. De ansatte er ofte helt avhengig av bil for å forflytte seg fra bruker til bruker. Det skal inngås ny avtale om leasing av biler i 2020 og det bør her vurderes å anskaffe elektrisk drevne biler. Per i dag er de imidlertid mangel på tilgjengelige ladepunkter for el-biler og fram mot 2020 må det tilrettelegges for slik lading. Bomringen rundt Sandnes sentrum vil også gi merutgifter for tjenestene når denne settes i drift i oktober 2018.  Bomringen har per i dag fri passering for elektriske biler.

Det er ikke lagt inn nye driftstiltak på området for denne strategien i økonomiplanens budsjett for 2019-2022.

Strategi 4: Sandnes kommune skal styrke kommunens kultur- og idrettsliv

Levekår legger til rette for at brukerne skal få gode kulturelle opplevelser. Dette omfatter blant annet Den kulturelle spaserstokken, musikkterapeut i mestringsenheten, besøk av artister og organisasjoner på bo- og aktivitetssentrene og betydelig samarbeid med frivillige. Beboere får assistanse til å delta på aktiviteter utenfor boligen.

Det er ikke lagt inn nye driftstiltak for denne strategien i økonomiplanens budsjett for 2019-2022.