De frie inntektene

Kommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet.

Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2021 ble oppjustert med kr 3,2 milliarder (kommunenes andel på kr 2,7 milliarder) i revidert nasjonalbudsjett 2021. Disse ekstrainntektene tar kommunene med seg til 2022. Det innebærer en varig styrking av kommuneøkonomien. I statsbudsjettet anslås det at kommunesektorens skatteinntekter vil øke med ytterligere kr 5,9 milliarder i 2021 (kommunenes andel er kr 5 milliarder). Dette er engangsinntekter i 2021. De økte skatteinntektene må ses i sammenheng med oppjustering av anslagene for lønns- og sysselsettingsvekst. Det er en god indikasjon på at det går bedre i norsk økonomi.

Regjeringen har vært tydelig på at kommunesektoren skal kompenseres for økte utgifter og tapte inntekter knyttet til pandemien. Totalt er det gitt tilleggsbevilgninger til kommunesektoren på kr 22 milliarder begrunnet med korona. I tillegg ble det gitt et særskilt og varig tillegg på kr 1,9 milliarder som kompensasjon for midlertidig skattesvikt i 2020. Staten og KS er enige i at det er et godt samsvar mellom økonomiske konsekvenser og kompenserende tiltak for kommunesektoren i 2020 og første halvår 2021. Arbeidsgruppen har fått forlenget mandat til 1. april 2022 for å vurdere økonomiske konsekvenser av pandemien for kommunene for hele 2021. Enkelte kommuner har hatt større utfordringer i å håndtere pandemien. Derfor har regjeringen et tett samarbeid med statsforvalterne for å ivareta disse kommunene. En betydelig del av tilleggsbevilgningene er gitt som skjønnsmidler blant annet på bakgrunn av innspill om behov fra statsforvalterne. Kommunene i Rogaland skal rapportere om merkostnader til TISK og smittevern for andre halvår 2021 via Statsforvalteren innen 22. oktober 2021.

Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2022 på kr 2 milliarder (kr 1,6 milliarder går til kommunene og kr 400 millioner går til fylkeskommunene). I revidert nasjonalbudsjett i vår varslet regjeringen at veksten i kommunesektorens frie inntekter ville bli mellom kr 2-2,4 milliarder, så i forslaget til statsbudsjett legger regjeringen seg helt nederst i dette intervallet.

Regjeringens forslag til statsbudsjett vil øke kommunesektorens handlingsrom med om lag kr 500 millioner i 2022, når en tar hensyn til merutgifter knyttet til demografi (kr 900 millioner) og pensjon (kr 400 millioner) og satsinger innenfor veksten. Kr 100 millioner av veksten er begrunnet med at kommunene skal legge til rette for flere barnehagelærere i grunnbemanningen, og må ses i lys av ambisjonen om at 50 prosent av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2025. Videre begrunnes kr 100 millioner av veksten med tiltak for barn og unges psykiske helse, herunder psykisk helse i videregående skole og lavterskeltilbud i kommunene. Av dette knyttes kr 75 millioner til kommunene og kr 25 millioner til fylkeskommunene.

Statsbudsjettets anslag for kommunene gjelder kun for 2022. For årene 2023-2025 forutsetter kommunedirektøren at frie inntekter på landsbasis øker med om lag kr 1,65 milliarder årlig. Beløpene tilsvarer økte kostnader med en årlig befolkningsvekst på 0,5 prosent i perioden 2023-2025.

Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det i statsbudsjettet fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. Skattørene er prosentsatsene for skatten på alminnelig inntekt som går til kommunene og fylkene. Den kommunale skattøren foreslås redusert med 1,2 prosentpoeng til 10,95 prosent i 2022. Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre om lag 40 prosent av kommunenes samlede inntekter. Nedjusteringen av skatteøren skyldes at den anslåtte skatteveksten er god, noe som må sees i sammenheng med den sterke bedringen av norsk økonomi som nå finner sted etter pandemien.

Mer om inntektssystemet

Inntektssystemet for kommunene er omtalt i Grønt hefte. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader og etterspørselsforhold (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektssystemet inneholder i tillegg tilskudd som er begrunnet ut fra regionalpolitiske målsettinger. Det gis også et skjønnstilskudd, for å korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet forøvrig.

Forutsetninger for skatteanslaget

Regjeringens anslag for kommunene samlet sett:

• Skatteanslag for 2022 på kr 188,3 milliarder. Dette anslaget bygger blant annet på 3,2 prosent lønnsvekst og at skatten skal utgjøre om lag 40 prosent av kommunens samlede inntekter. Den kommunale skatteøren for 2022 reduseres med 1,2 prosentpoeng, fra 12,15 prosent i 2021 til 10,95 prosent i 2022
• Nominell skattevekst på -0,1 prosent fra 2021-2022 (-0,5 prosent per innbygger)
• Revidert skatteanslag for 2021 på kr 188,4 milliarder
• Nominell skattevekst på 11,6 prosent fra 2020-2021

Kommunedirektørens anslag for Sandnes kommune:

• Skatteanslag for 2022 på kr 2,801 milliarder
• Nominell skattevekst på 1,2 prosent fra 2021-2022 (0,1 prosent per innbygger)
• Nominell skattevekst på 12,7 prosent fra 2020-2021
• Skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet på 99,0 prosent i 2022-2025.

SKATT PER INNBYGGER   

Figuren nedenfor viser at svikten i skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet har vært betydelig siden 2014.

SKATT PER INNBYGGER I PROSENT AV LANDSGJENNOMSNITTET   

Som figuren viser har skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet sunket fra 117 prosent i 2014 til 98,1 prosent i 2020. Dersom Sandnes i 2022 hadde hatt skatteinntekter på 117 prosent av landsgjennomsnittet, ville skatteinntektene for Sandnes vært om lag kr 510 millioner høyere i 2022 enn det kommunedirektøren nå legger til grunn. Samlet ville de frie inntektene (inkludert inntektsutjevning) da vært rundt kr 204 millioner høyere.

Kommunedirektøren vil presisere at det alltid er usikkerhet knyttet til skatteanslag. Det er også større usikkerhet jo lenger ut i planperioden man kommer, og skattenivået vil bli fortløpende justert i tråd med faktisk skatteinngang.

Rammetilskuddet

Netto rammetilskudd for Sandnes med utgiftsutjevning, inndelingstilskudd, regionsentertilskudd og fratrukket inntektsutjevningen anslås å bli kr 2,060 milliarder i 2022.