Helse og velferd

Hverdagsmestring og brukermedvirkning

Helse og velferd har fokus på å levere tjenester som er ressurseffektive, gis på de rette arenaene og møter de reelle behovene til brukerne. Dialog og brukermedvirkning er sentrale begrep i tjenesteutviklingen. Målsettingen er at alle brukere skal gis støtte til å mestre mest mulig av sin egen hverdag, uansett funksjonsnivå. Dyktige og kompetente ledere og medarbeidere sørger for gode og trygge tjenester til innbyggerne. Samskapning mellom medvirkende brukere, familie og venner, aktive innbyggere og en tilretteleggende kommune vil være en nøkkel for å opprettholde et velfungerende nettverk for sårbare grupper. 

Organisering av tjenesteområdet:

Tjenesteområdet består av enhet for hjemmetjenester og korttidsrehabilitering (EHR), to sykehjemsenheter, enhet for funksjonshemmede (EFF), legevakt med Jæren øyeblikkelig hjelp (vertskommunesamarbeid), legetjenester, aktiv kompetansebygging i Sandnes (AKS), boligtjenesten, flyktningenheten, samordningsenheten, fysio- og ergoterapi, mestringsenheten, NAV og Sandnes matservice. 

Store og robuste enheter

Helse og velferd har organisert tjenestene for i best mulig grad kunne møte framtidens vekst og behov. Gjennom store og robuste enheter kan en nytte ressurser og kompetanse på en effektiv måte, samt gjennomføre nødvendig kvalitets- og utviklingsarbeid. Helse og velferd vil fortsette arbeidet med å se på hvordan kommunen kan organisere tjenestene på best mulig måte.

Omstilling

Innsparingene for 2021 utgjør kr 36,4 millioner, og øker til kr 63,7 millioner i 2022. Tjenesteområdet har fått utsatt innsparingskrav på kr 27,3 millioner fra 2021 til 2022.

Helse og velferd jobber bredt og helhetlig for å møte framtidige utfordringer med økt antall eldre, flere i utenforskap, økte tjenestebehov og nye oppgaver, samtidig som ressursene reduseres.

Hovedgrepene er:

• Å styrke innbyggerne til å mestre mest mulig selv – hverdagsmestring
• At flest mulig kan bo i eget hjem så lenge som mulig
• Å utnytte fagkompetansen og fagressursene best mulig
• Å legge til rette for å ta i bruk nye metoder og teknologi

Hele helse og velferd arbeider systematisk med implementering av verdisyn og konkrete verdisett som passer til disse overordnede holdningene, og sikre at det som gjøres i tjenestetildeling og møte med brukere gjenspeiler dette. Innbyggerne skal være sjef i eget liv, holdninger og metoder skal bygge opp under at de kan klare mest mulig selv og en skal videreutvikle samhandling både med innbyggerne, med pårørende og mellom fagpersoner og instanser.  Dialog, brukermedvirkning og «Hva er viktig for deg» er sentrale grep i tjenesteyting og tjenesteutvikling. Tankegodset er ikke nytt. En del tjenester er langt framme gjennom for eksempel faglig satsning på Recovery (mestringsenheten) og Positiv adferdstøtte i EFF. En endring fra “hjelper” til “medspiller” vil likevel fordre endringer hos ansatte, men vil også kunne utfordre de som mottar tjenester.  

I løpet av de nærmeste tiårene vil Sandnes kommune få flere eldre og pleietrengende. Det primære målet er å tilrettelegge for at personer med omsorgsbehov kan leve et selvstendig liv så lenge som mulig. Behovet for heldøgnsopphold kan reduseres ved en god boligplanlegging både av kommunen og av personen selv, hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi, aktivitets- og fritidstilbud og gode tjenester i hjemmet. Som en oppfølging av dette samt planen En god hverdag - for alle og den nasjonale strategien Leve hele livet, er det etablert et prosjekt for å vurdere hvordan boligløsninger og tjenestetilbud kan utvikles for å møte utfordringen med et økende antall eldre på en god og bærekraftig måte. Prosjektets langsiktige målsetting er å utvikle boligløsninger og tjenestetilbud som sikrer at flest mulig kan være sjef i egne liv og bo selvstendig lengst mulig. Et sentralt element i prosjektet er å skape reell innbyggerdialog for å skaffe oversikt både over preferanser og behov, samt å være med å peke ut de bærekraftige, framtidige løsningene. Et sentralt mål er å utvikle tjenester i egen bolig framfor kostnadskrevende og personellintensive heldøgnstjenester.

Som en del av omstillingsarbeidet for å sikre at innbyggere kan bo lengst mulig hjemme er det i 2021 gjennomført en grundig kartlegging og analyse av arbeidsprosessene i enhet for hjemmetjenester og rehabilitering (EHR). Resultatene skal gi grunnlag for å jobbe videre med en effektiv tjenesteutøvelse som setter søkelys på hverdagsmestring. Analysen har også sett på hvordan velferdsteknologi kan inngå i dette.

For å nå målene om egen mestring er det ofte virksomt å forebygge og komme tidlig inn i en sykdoms- eller problemutvikling. Dette for å unngå eller utsette funksjonsfall og ytterligere hjelpebehov. Mange av tjenestene innenfor tidlig innsats er ikke lovpålagte, og kan derfor være utsatte når budsjettene skal nedjusteres. Det er stort søkelys på dette dilemmaet i arbeidet med omstillingene.

Frivillig sektor bidrar til å utfylle kommunale velferdstjenester og er viktige aktører i et utvidet helsebegrep. Helse og velferd har allerede et godt samarbeid med frivillig sektor, men økt samfunnsdeltakelse og forebygging av ensomhet er likevel områder som har potensiale for styrket samarbeid og nye løsninger. Som en del av helse og velferds satsninger på blant annet Leve hele livet og prosjekt om aldersvennlige boliger og tjenester, skal en se på hvordan en kan bruke og utvikle møteplasser og arenaer for fellesskap i samarbeid med frivillig sektor.

Helse og velferd yter tilskudd til flere frivillige/ ideelle organisasjoner. Tiltak til rusavhengige og pårørende prioriteres ved fordelingen, samt de organisasjonene kommunen har inngått forpliktende samarbeidsavtaler med.

Hovedutfordringer

I dette avsnittet framholdes noen av de hovedutfordringene som helse og velferd vil stå overfor i årene framover. Det vises til utfyllende opplysninger i resten av teksten.

Hovedutfordringene presenteres punktvis:

• Sterkt økende antall eldre
• Fare for mer utenforskap - sosial ulikhet
• Mangel på boliger for vanskeligstilte
• Uløste innsparingskrav
• Økonomiske rammer følger ikke vekst i behov og demografi
• Velferdsteknologi gir ofte kvalitetsforbedring, men ikke alltid effektivisering
• Statlige reformer med nye oppgaver og ansvar
• Overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten
• Gap mellom forventninger og det som kan leveres

Refusjon ressurskrevende tjenester 

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Sosial ulikhet og fattigdom

De sosiale forskjellene i kommunen øker. Statistikk fra SSB viser økende andel barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt, og flere familier med behov for sosialhjelp.

Fattigdom har umiddelbare negative konsekvenser med tanke på redusert mulighet for deltakelse i samfunnet og økt stresspåvirkning. På lengre sikt kan det gi forhøyet risiko for helsevansker og frafall i skole og arbeidsliv. Sosial ulikhet i helse handler om at helsestatusen bedres med økende sosioøkonomisk status. Det er derfor et mål å bidra til økt utdanning og bedret livssituasjon, særlig for utsatte grupper, for å utjevne slike forskjeller.

Selv om livsutfordringer som blant annet ensomhet og fysiske og psykiske helsevansker finnes i alle lag av befolkningen, er det en sterk samvariasjon mellom dårlig økonomi og opplevelse av vansker knyttet til blant annet psykisk helse, opplevelse av trygghet og deltakelse i fritidsaktiviteter. Dette bekreftes gjennom en stor folkehelseundersøkelse som ble gjennomført i 2020, der det også finnes lokale tall for Sandnes. Mye viktigere enn hvor en bor, er sammenhengen mellom opplevd dårlig økonomi og utfordringer på mange livsområder. Unge voksne med lav utdanning og lav inntekt er en særlig utsatt gruppe for lavere livskvalitet med utenforskap og helseutfordringer.

Helse og velferd tilrettelegger for å motvirke negative konsekvenser av arbeidsledighet og økonomisk marginalisering gjennom blant annet oppfølging i NAV, tiltak mot barnefattigdom, lett tilgjengelige tjenester, boligsosial planlegging og gode integreringstiltak. I kommunens plan mot barnefattigdom er det vedtatt strategier og tiltak for å bedre barns oppvekstsvilkår i lavinntektsfamilier, og styrke deres mulighet til å bryte sosial arv. Dette skjer blant annet gjennom å bistå foreldre til arbeid og selvforsørgelse gjennom NAV sine innsatser, styrke barns mulighet til å gjennomføre skole og utdanning og å bidra til at de kan delta i vanlige aktiviteter.

Arbeidsledighet

Regionen og kommunen har opplevd økning i arbeidsledigheten på grunn av covid-19 og nedgang i oljevirksomheten. Andelen helt ledige er per september 2021 på 2,7 prosent (mot 4,3 prosent i september 2020 og 2,8 prosent i september 2019. Dette er en betydelig nedgang fra ledighetstoppen våren 2020, da arbeidsledigheten lå på rundt 10 prosent. Antall helt ledige går ned, fordi tiltaksbruken øker sammen med økende etterspørsel etter arbeidskraft. Flere av de ledige blir likevel langtidsledige. Personer med liten formalkompetanse og/eller lite norskspråklig kompetanse kan ha vansker med å få innpass eller varig tilknytning til arbeidslivet og dette forverres ved høy ledighet.

Sosialhjelp

Antall sosialhjelpsmottakere er fortsatt svakt redusert siden 2019. Dette forklares i hovedsak med at flere enn tidligere går fra sosialhjelp til Kvalifiseringsprogram (KVP) som er en kommunal aktiv ytelse som styrker innbyggernes mulighet til arbeidstilknytning.

En stor og økende andel, vel 1/3, av de som mottar sosialhjelp, har forsørgerplikt for barn under 18 år. Tallet må ses i sammenheng med økning i barnefattigdom.

Antallet med behov for midlertidig botilbud er økende både for familier og for innbyggere med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Dette gir økte kostnader i sosialhjelpen og kortsiktige og dårlige løsninger for dem det gjelder. Økning i antall bostedsløse medfører økt investeringsbehov for flere kommunale boliger.

Unge under 25 år med sammensatte vansker og brukere med liten norskspråklig kompetanse er en betydelig del av sosialhjelpsmottakerne og har særskilt fokus i NAV. Mange langtidsmottakere har behov for omfattende oppfølging for å få tilhørighet til arbeidslivet. Det forventes økt behov for sosialhjelp og at stønadstiden kan bli lengre dersom de som ble langtidsarbeidsledige i 2020 ikke kommer tilbake i arbeid.

Innvandring og bosetting av flyktninger

SSB sine prognoser for innvandring viser at innvandring til Norge vil bli sterkt redusert fram mot 2050. I Sandnes kan prognosene for innvandring se slik ut:

Innvandring til Sandnes framskrevet i tre alternativer (SSB)

Antallet innvandrere totalt vil gå ned. Prognosene viser også en endring knyttet til sammensetningen av innvandrere. En lavere andel vil innvandre fra EU, USA og Canada. Om lag 70 prosent av innvandrere vil i framtiden komme fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU. Dette er innvandrere som historisk har mindre kompetanse og nettverk, og står lengre fra arbeidslivet. Tallmessig vil det likevel være færre i de 30 neste årene enn i de 30 foregående årene.

Sandnes kommune bosetter flyktninger i samsvar med IMDis forespørsler og vedtak i kommunestyret. Antallet bosatte er sterkt redusert i Norge og lokalt på grunn av covid-19 og påvirket av nasjonal og internasjonal politikk.

Det er usikre prognoser for bosetting av flyktninger, fordi dette avhenger av hendelser og politiske forhold i verdenssamfunnet. Dersom behovet for bosetting framover holdes lavt, vil det være nødvendig med ytterligere reduksjoner i tjenestene for å tilpasse nivået til behovet og til kommunens inntekter på området. Redusert bosetting medfører reduserte inntekter til integreringstilskudd.

Det er mest barnerike familier som er bosatt de siste årene og trolig fortsetter dette framover. En stor andel kommer som overføringsflyktninger direkte fra flyktningeleirer og har manglende eller lav utdanning fra hjemlandet. Sammen med arbeidslivets kompetansekrav medfører dette at flere har behov for bistand gjennom lengre skolerettede løp. I et langsiktig perspektiv er målet overgang til varig tilknytning til arbeidslivet. Ny integreringslov legger tydeligere føringer for fleksible løp for introduksjonsprogram. Det er ennå for tidlig å si hvordan dette vil slå ut med tanke på programlengde, overgang til arbeid og selvforsørgelse.

Boliger - økende behov

Boligsosialt arbeid handler både om å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og å styrke den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet. Hovedstrategien er at innbyggere skal bo i en varig bolig i et ordinært bomiljø.

Bostedsløshet og behov for kommunale boliger til vanskeligstilte øker i takt med konjunkturoppgang. Boligmarkedet i regionen er på vei oppover. Høyere priser på boliger skyver flere ut av boligmarkedet og gir økt konkurranse for utleieleiligheter. Dette medfører igjen at flere vanskeligstilte har behov for kommunale løsninger. Nibr-kartlegging av bostedsløshet viser en økning av antall bostedsløse personer ved kartleggingen i 2020, sammenlignet med siste kartlegging i 2016. Det ble kartlagt 30 flere bostedsløse enn på samme tidspunkt i 2016. Dette tilsvarer 1,76 bostedsløs per 1 000 innbyggere, i 2016 var tallet 1,47. Til sammenligning er det 1,09 bostedsløs per 1 000 innbygger i de fire største norske byene. Det er betydelig vekst i antall bostedsløse barnefamilier i Sandnes. Likeledes er antallet bostedsløse med rusavhengighet høyt, med 77 personer på kartleggingstidspunktet (uke 48). Økt satsning på framskaffelse av kommunale boliger både til barnefamilier og innbyggere med rus og psykiske vansker er nødvendig for å redusere bostedsløshet og konsekvenser knyttet til dette.

Tilgangen på boliger med tilpasset oppfølging til innbyggere som er vanskeligstilt på det ordinære boligmarkedetpsykisk syke, personer med rusavhengighet og personer med utviklingshemming og andre funksjonshemminger er utfordrende. Tilnærmet alle kommunale boligsøkere har behov for oppfølgingstjenester eller særskilte boligløsninger. Per 31. august 2021 er det 80 husstander på venteliste. Gjennom boligsosialt handlingsprogram skal flere boligprosjekt for målgruppene realiseres. For å sikre at beboerne mestrer boforholdet er det også nødvendig med tilrettelagt oppfølging.

I handlings- og økonomiplan 2021-2024 var det avsatt midler til et bofellesskap med 9 boenheter for personer med psykisk sykdom. I tråd med hovedstrategien om at målgruppen skal bosettes i andre spredte boliger og få oppfølgingstjenester er dette tiltaket tatt ut av investeringsbudsjettet. Det er lagt inn styrking av oppfølgingstjenestene for å gi et tilstrekkelig tjenestetilbud.

Per 31. august 2021 er det 26 personer over 18 år med psykisk utviklingshemming eller andre funksjonsnedsettelser som står på venteliste til bolig med heldøgnstjenester. Enkelte av disse kan bo i en bolig med timebaserte tjenester. I et 10-års perspektiv vil det derfor være behov for samlokaliserte boliger tilrettelagt for timebaserte tjenester (med en «minipersonalbase») og botiltak tilrettelagt for heldøgnsbemanning.

Sandnes kommune har flere satsinger for å tilby egnede boliger for søkergruppene:

• Anskaffelser av boliger for vanskeligstilte herunder barnefamilier
• Småhus – etablering av robuste små boliger for mennesker med rusvansker. Det er utfordrende å finne egnede tomter og nabolag
• Boliger med 4-6 boenheter eid av kommunen for personer som har utfordringer med å bo i borettslag eller sameier
• Bofellesskap for personer med psykisk utviklingshemming og andre funksjonshemminger
• Samlokaliserte boliger med minipersonalbase med 5-8 boenheter for personer med psykisk utviklingshemming og andre funksjonshemminger

I byggeprosjekter er det viktig at det allerede i planleggingsfasen tas høyde for behov for trådløse nett, leveranser av TV-signal og hvilken velferdsteknologi som er nødvendig.           

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

For å dimensjonere tjenestene og være i forkant av utviklingen er det viktig å ha oversikt over forventede endringer i befolkningsutvikling. Helse- og omsorgstjenester gis til personer i alle aldre og det er mange yngre som får omfattende tjenester. Sandnes har per i dag en ung befolkning og de unge som har behov for tjenester vil sannsynligvis ha behov for dette i lang tid. Personer over 80 år har ofte store behov og Sandnes vil få en stor økning i denne aldersgruppen fram mot 2040.

Prognosen viser at det blir en markant økning i antall eldre over 80 år. Samtidig er det en stor økning i aldersgruppen 67-79 år. Figuren under viser historikk tilbake til 2006 med framskriving til 2040.

Sykehjemsplasser

Dekningsgrad er et begrep som ofte blir brukt som måltall for sykehjems- og andre heldøgnsplasser. Dekningsgraden gjenspeiler hvor mange plasser som disponeres i forhold til befolkningen som er 80 år og eldre. Alle innbyggere har i utgangspunktet ansvar for å ha en bolig som er tilpasset sine behov. Behovet for institusjonsplasser påvirkes av mange faktorer, alt fra hvordan boligmassen og sosiale møtepunkter i kommunen er, til befolkningens helsetilstand og den medisinske utviklingen. Befolkningens mobilitetsmønster og antall alenehusholdninger vil også påvirke behovet.

Det vil ikke være bærekraftig å øke antall sykehjemsplasser i takt med økningen i antall eldre for å opprettholde en fast dekningsgrad. Det vil også bli store utfordringer med å skaffe kvalifisert personell til driften. Sykehjemsplasser må i hovedsak prioriteres til personer med alvorlig demenssykdom eller annen alvorlig sykdom.

Det nasjonale kompetansesenteret «Aldring og helse» beregner at det blir en økning på 48 prosent av antall personer i Sandnes med demens[1]. Aldring og helse framskriver utviklingen slik:

Antall personer med demens fordelt på alder

Tabellen under viser utviklingen av Sandnes kommune sine sykehjemsplasser:

Det er ovenfor vist at kommunen vil stå overfor store utfordringer i årene framover på grunn av den store økningen i antall eldre, økning i antall demente samt begrenset tilgang på helsepersonell. Resultater av prosjektet som vurderer ulike boligløsninger og tjenesteinnretninger vil først vise seg etter flere år. Dekningsgraden av sykehjemsplasser er synkende selv med 174 nye plasser fram mot 2030. Det er i dag krevende å ta imot pasienter fra sykehuset så raskt som sykehuset ønsker med påfølgende krav om betaling for pasienter som er meldt utskrivningsklare. Erfaringen er også at det er flere som skrives ut med krevende behandlingsopplegg og omfattende behov for tilsyn. Et annet usikkerhetsmoment er at sengetallet på nye SUS ikke økes og at sykehuset arbeider med ulike effektiviseringstiltak for å få ned bruken av liggedøgn. Med bedre samhandling med kommunene forventes det reduksjon i bruk av liggedøgn på 8 prosent i 2035.

Tall fra ASSS samarbeidet viser at andelen innbyggere 80 år og eldre som bor på sykehjem eller bolig med heldøgnstjenester er synkende. Tall fra 2020 viser at det er stor forskjell mellom kommunene på indikatoren andel av eldre som bor på sykehjem. Det er fire kommuner som har lavere andel enn Sandnes.

Andel 80 år og eldre på institusjon/bolig med heldøgnstjenester i prosent

Sandnes skulle hatt 74 flere sykehjemsplasser i 2027 enn det som er innarbeidet i handlings- og økonomiplan dersom samme dekningsgrad som i 2021 skal opprettholdes. Legger en til grunn at en sykehjemsbeboer trenger 4 timer hjemmetjenester daglig for å ivaretas i hjemmet vil dette tilsvare en kostnad i hjemmetjenesten på kr 35 millioner i 2027.

22,6 prosent av eldre over 80 år i Sandnes får hjemmetjenester, dette er den laveste andelen blant ASSS-kommunene. Framskrives dette med samme andel vil det gi 300 flere brukere i aldersgruppen 80 år og eldre i 2027. Legger en videre til grunn et snitt timetall på fire timer hjemmetjenester i uken vil det utgjøre omtrent kr 20 millioner i økt behov for hjemmetjenester. Antatt uketimetall er trolig lavt stimulert i og med at dekningsgraden for heldøgnsplasser går ned slik at mer krevende brukere må få tjenester i hjemmet.

KS har beregnet hvordan demografiske endringer vil påvirke veksten i utgiftsbehov innenfor pleie- og omsorg i ASSS-kommunene og i forhold til resten av landet fram til 2027. Sandnes kan forvente en vekst innen pleie og omsorg på 17,7 prosent. Dette er nest høyest i nettverket og landet som helhet kan vente vekst på 13,7 prosent. For Sandnes antas det at utgiftsbehovet til pleie og omsorg øker med kr 290 millioner frem til 2027, gjennomsnittlig kr 48 millioner per år.

Fastlegeordning og legevakt

Det er stor usikkerhet knyttet til hva som vil skje med fastlegeordningen nasjonalt. I Sandnes er det allerede vanskelig å rekruttere leger. Etter lov og forskrift har kommunen et ansvar for legedekning. Det er nødvendig med flere tiltak for å oppnå god rekruttering til legestillinger og for å stabilisere fastlegeordningen i kommunen. Et tiltak som undersøkes nærmere er å opprette et kommunalt legesenter med fire fastlønnede fastleger. Det er ansatt en ny fastlege på kommunal lønn med oppstart og listeansvar fra januar 2022. Hjemmelen er tenkt lagt til et veletablert legesenter, hvor de øvrige legene er fastleger med næringsdrift. Det vil bli kostnader for kommunen knyttet til å opprette og innrede legekontor, samt husleie og driftsutgifter i forbindelse med denne fastlegehjemmelen. Merkostnadene vil en komme tilbake til i 1. perioderapport 2022. Det kommer sak om legetjenester til politisk behandling når det er mer avklart hva som skjer på nasjonalt nivå.

Jærkommunene har vedtatt å etablere en egen legevakt fra høsten 2022. Som konsekvens av dette er gjeldende samarbeidsavtale med Sandnes kommune sagt opp med virkning fra 1. juni 2022. Eventuelle økte kostnader for legevakttjenesten som følge av dette vil bli tatt opp i perioderapport når beregningene er klar.

Velferdsteknologi og E-helse

Velferdsteknologi kan ha store gevinster, og teknologien vil på sikt hjelpe i å nå målsettingen om at alle innbyggere skal kunne bo lengst mulig i eget hjem. For å kunne ta ut kvalitative og kvantitative gevinster er det viktig å få på plass teknisk support og teknisk oppfølgingstjeneste. For at ansatte skal kunne utnytte potensiale i eksisterende teknologiske løsninger kreves det at infrastruktur og utstyr er oppdatert.

Medisindispensere er i drift i hele hjemmetjenesten og det jobbes med å oppskalere tjenesten ytterligere, blant annet skal mestringsenheten pilotere dispensere høst 2021. Det anskaffes nytt sykesignalanlegg til flere institusjoner.

GPS/mobil trygghetsalarm er nå i drift i hjemmetjenesten og skal skaleres ytterligere. Kommunen deltar i interkommunalt samarbeid om uttesting av nytt utstyr og metoder som for eksempel digital oppfølging og tilsyn.

For at innføring av velferdsteknologi skal bli vellykket er det nødvendig at kommunen har tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å sikre teknisk support og oppfølging av systemer og utstyr, herunder midler til drift. For å skalere opp tjenestene GPS og digitalt tilsyn ytterligere vil det kreve midler til respons og utrykning.

Direktoratet for E-helse har utarbeidet et veikart for nasjonale e-helseløsninger for 2021-2025. Disse løsningene må kommunene ta i bruk etter hvert som de lanseres. Det er usikkert både når dette skjer, og hvilke kostnader som pålegges kommunene.

Helse og velferd som attraktiv arbeidsplass

Helse og velferd skal være en attraktiv arbeidsplass som legger til rette for faglig utvikling og kompetanseutvikling. Det er en utfordring å sikre tilstrekkelig godt kvalifisert arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene. Tjenestene opplever at de faglige oppgavene har økt i omfang og kompleksitet. Mangelen på høyskoleutdannet personell merkes nå ved at det er få kvalifiserte søkere til sykepleier- og vernepleierstillinger. Det er utfordrende å rekruttere nok sykepleiere, særlig til sykehjem. Det må satses på rekruttering ved å ha store stillinger, aktive fagmiljø og muligheter for kompetansebygging. Kommunen skal ha rett kompetanse på rett sted og arbeide for en heltidskultur, særlig rettet mot døgntjenestene.

For å ha god kompetanse satses det på intern opplæring, kurs og kvalifisering av ufaglærte. Flere ansatte tar akademiske grader innen sitt fagfelt og flere virksomheter deltar i ulike forskningsprosjekter. Helse og velferd skal utarbeide en overordnet kompetansestrategi som en del av kvalitetsarbeidet.

Heltidskultur

Heltidskultur har positive effekter for arbeidsgiver, arbeidstaker og brukere/innbyggere. Det gir økt kvalitet, bedre arbeidsmiljø og økt effektivitet. Heltidsprosjektet har tre overordnede mål som er førende for prosjektet:

• Øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse
• Øke andel heltidsstillinger i helse og velferd
• Redusere antall helgestillinger

For å nå overnevnte mål forsøker heltidskulturprosjektet ut årsturnus i enhet for funksjonshemmede fra våren 2021 og kompetanseteam modell med sykepleiere i team i sykehjem vest fra høsten 2021. Foreløpige resultater fra årsturnusprosjektet er positive og viser økt gjennomsnittlig stillingsprosent og flere i heltidsstillinger. Erfaringer fra begge pilotene kan overføres til andre virksomheter i kommunen.