Utvikling i lånegjeld

Kommunens lånegjeld

I vedtatt budsjett for 2020 lå det opprinnelig inne et høyt investeringsnivå og låneopptaket var opprinnelig på om lag kr 781 millioner. Prosjektene ble imidlertid ikke gjennomført i like høyt tempo som planlagt. Investeringsbudsjettet er derfor nedjustert både i første og andre perioderapport 2020. Låneopptaket for 2020 er også nedjustert i takt med dette. I skrivende stund er låneopptaket for 2020 på rundt kr 625 millioner. Dette betyr at en del av de lånene som skulle vært tatt opp i 2020 for å finansiere det som skulle vært utgiftsført i 2020, blir forskjøvet til 2021. Ordinært låneopptak for 2021, inklusiv forskjøvet låneopptak fra 2020, er på om lag kr 719 millioner.

FORVENTET UTVIKLING I LANGSIKTIG LÅNEGJELD

Lånene som kommunen må betjene ved hjelp av frie inntekter øker fra kr 4 milliarder i 2020 til 4,5 milliarder i 2024. Flere investeringsprosjekter i gjeldende handlings- og økonomiplan 2020-2023 er tatt helt ut, kostnadsredusert eller utsatt i framlagt handlings- og økonomiplan 2021-2024. Lavere investeringsnivå og tilsvarende lavere låneopptak i årene framover medfører en lavere vekst i langsiktig lånegjeld sammenlignet med tidligere år. Man ser en topp i langsiktig lånegjeld i 2022/2023, og en nedgang i 2024. Nedgangen i 2024 skyldes at avdragene i 2024 overstiger låneopptaket.

Den økte lånegjelden medfører, selv med lave renteforventninger i årene framover, at rente- og avdragsutgifter øker i planperioden. Som figuren under viser, øker rente- og avdragsutgiftene med kr 49 millioner i perioden 2021-2024, fra kr 348 millioner i 2021 til kr 397 millioner i 2024.

RENTE OG AVDRAGSUTGIFTER

I kapittel om «Økonomiske måltall for bærekraftig utvikling» er det satt som mål at netto lån med renterisiko ikke skal overstige 20 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Netto lån med renterisiko tar utgangspunkt i kommunenes langsiktige gjeld. Kommuner har både store passiva (gjeld) og store aktiva (fordringer og likviditet), og langsiktig gjeld gir i seg selv ikke uten videre et riktig bilde av gjeldsbyrden. Deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Kommunene har utlån til andre, og staten dekker renteutgifter på investeringer foretatt innen rentekompensasjonsordningene for skoler, sykehjem og kirkebygg. Innen selvkostregulerte tjenester blir renter og avdrag dekket gjennom gebyrene fra innbyggerne. I tillegg har kommunene likviditet (bankinnskudd og eventuelle plasseringer i sertifikater og obligasjoner), der effekten av en renteendring vil være den motsatte av effekten på gjeldssiden.

Som figuren og tabellen under viser anslås netto lån med renterisiko i 2020 til kr 284,3 millioner. Det er i framlagt økonomiplan 2021-2024 ikke forutsatt opptak av nye fastrentelån i perioden, og netto lån med renterisiko vil dermed øke i perioden. I 2024 vil netto lån med renterisiko utgjøre kr 653,4 millioner. Dette tilsvarer 11,2 prosent av brutto driftsinntekter.

LÅN MED RENTERISIKO