Kommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet.
Kommunesektorens skatteinntekter i 2020 anslås i statsbudsjettet til å bli kr 2,25 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett for 2020. Årsaken er høyere skatteinngang enn ventet hittil i år fra forskuddstrekket, noe som reflekterer en bedre utvikling i arbeidsmarkedet enn ventet. I tillegg viser ny informasjon at utbyttene i 2019 ble høyere enn anslått, noe som isolert sett bidrar til å trekke kommunale skatteinntekter i 2020 opp med om lag kr 1 milliard. Det understrekes i statsbudsjettet at det fortsatt er stor usikkerhet om utviklingen i kommunesektorens skatteinntekter i andre halvår 2020.
Regjeringen har varslet at kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med koronautbruddet. I løpet av første halvår 2020 er det gitt ekstrabevilgninger og iverksatt økonomiske tiltak til kommunesektoren som utgjør kr 19,6 milliarder. Regjeringen vil fortløpende vurdere om det er behov for å sette inn nye tiltak overfor kommunesektoren i forbindelse med koronautbruddet. I nysalderingen av statsbudsjettet for 2020 i november vil regjeringen komme med en ny vurdering av merutgifter, inntektsbortfall og eventuelle behov for justeringer i bevilgningene til kommunesektoren.
Når ekstrabevilgningene til kommunesektoren knyttet til koronautbruddet holdes utenom, kan den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2020 anslås til kr 4,4 milliarder. De frie inntektene anslås reelt redusert med kr 2,6 milliarder. Reduksjonen i frie inntekter må ses i sammenheng med at kommunesektorens skatteinntekter i 2019 ble oppjustert med til sammen kr 6,6 milliarder sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett for 2020. Denne oppjusteringen ble ikke videreført til 2020.
Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2021 på kr 2 milliarder (tilsvarer 0,5 prosent). Kr 1,6 milliarder går til kommunene og kr 400 millioner går til fylkeskommunene. Veksten er beregnet ut fra anslått inntektsnivå i 2020 i revidert nasjonalbudsjett 2020. Dette er i tråd med vanlig praksis.
Det som avviker fra vanlig praksis, er at regjeringen foreslår at det for 2021, som et særskilt tiltak i forbindelse med virusutbruddet, skal gis et særskilt tillegg i frie inntekter som kompensasjon for den reelle skattesvikten gjennom 2020 utover det som automatisk kompenseres gjennom at kostnadsveksten også er lavere. Dette tillegget holdes utenfor den beregnede veksten sammenliknet med anslått nivå fra revidert nasjonalbudsjett. Tillegget er fastsatt til kr 1,926 milliarder. I praksis betyr dette at kommunesektoren i 2021 tilføres i overkant av kr 1,9 milliarder ut over regjeringens forslag til vekst i frie inntekter.
Statsbudsjettets anslag for kommunene gjelder kun for 2021. For årene 2022-2024 forutsetter rådmannen at frie inntekter på landsbasis øker med om lag kr 1,6 milliarder årlig. Beløpene tilsvarer økte kostnader med en årlig befolkningsvekst på 0,5 prosent i perioden 2022-2024.
Den kommunale skattøren foreslås økt med 1,05 prosentpoeng til 12,15 prosent i 2021. Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre om lag 40 prosent av kommunenes samlede inntekter. Den forholdsvis sterke økningen i skattøren skyldes blant annet at veksten i inntektsskatt til kommunesektoren anslås å bli lav før endring av skattøren. Dette skyldes blant annet relativt lav lønnsvekst og en betydelig nedjustering av anslaget på skatt fra utbytte for 2020, som i stor grad får bokført virkning i 2021.
Mer om inntektssystemet
Inntektssystemet for kommunene er omtalt i Grønt hefte. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader og etterspørselsforhold (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektssystemet inneholder i tillegg tilskudd som er begrunnet ut fra regionalpolitiske målsettinger. Det gis også et skjønnstilskudd, for å korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet forøvrig.
Forutsetninger for skatteanslaget
Regjeringens anslag for kommunene samlet sett:
- Skatteanslag for 2021 på kr 180,7 milliarder. Dette anslaget bygger blant annet på 2,2 prosent lønnsvekst og at skatten skal utgjøre om lag 40 prosent av kommunens samlede inntekter. Den kommunale skatteøren for 2021 øker med 1,05 prosentpoeng, fra 11,1 prosent i 2020 til 12,15 prosent i 2021
- Nominell skattevekst på 6,6 prosent fra 2020-2021 (6,1 prosent per innbygger)
- Revidert skatteanslag for 2020 på kr 169,56 milliarder
- Nominell skattevekst på -0,3 prosent fra 2019-2020
Rådmannens anslag for Sandnes kommune:
- Skatteanslag for 2021 på kr 2,660 milliarder
- Nominell skattevekst på 7,4 prosent fra 2020-2021 (6,1 prosent per innbygger)
- Nominell skattevekst på -0,3 prosent fra 2019-2020
- Skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet på 98,5 prosent i 2021-2024.
Skatt per innbygger økes fra 2020 til 2021, for så å holdes jevnt i perioden 2022 til 2024.
SKATT PER INNBYGGER
Figuren nedenfor viser at svikten i skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet har vært betydelig siden 2014.
SKATT PER INNBYGGER I PROSENT AV LANDSGJENNOMSNITTET
Som figuren viser har skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet sunket fra 117 prosent i 2014 til 99,1 prosent i 2019. Dersom Sandnes i 2021 hadde hatt skatteinntekter på 117 prosent av landsgjennomsnittet, ville skatteinntektene for Sandnes vært om lag kr 500 millioner høyere i 2021 enn det rådmannen nå legger til grunn. Samlet ville de frie inntektene (inkludert inntektsutjevning) da vært rundt kr 200 millioner høyere.
Rådmannen vil presisere at det alltid er usikkerhet knyttet til skatteanslag. Det er også større usikkerhet jo lenger ut i planperioden man kommer, og skattenivået vil bli fortløpende justert i tråd med faktisk skatteinngang.
Rammetilskuddet
Netto rammetilskudd for Sandnes med utgiftsutjevning, inndelingstilskudd, regionsentertilskudd og fratrukket inntektsutjevningen anslås å bli kr 1,909 milliarder i 2021.
Skatt og rammetilskudd | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 |
Innbyggertilskudd (likt beløp per innbygger) | 1 980 868 | 1 981 825 | 2 015 840 | 2 039 610 | 2 063 047 |
Utgiftsutjevning | -105 224 | -109 459 | -87 104 | -80 765 | -80 037 |
INGAR | -4 254 | -3 023 | -2 836 | -2 459 | -2 073 |
Saker særskilt fordeling | 29 449 | 22 198 | 16 249 | 16 249 | 16 249 |
Veksttilskudd | |||||
Regionsentertilskudd | 8 579 | 8 912 | 8 983 | 9 049 | 9 115 |
Inndelingstilskudd | 14 713 | 15 110 | 15 110 | 15 110 | 15 110 |
Koronapandemi | 81 384 | ||||
RNB 2020 og skjønn | 9 977 | 600 | |||
Sum rammetilskudd uten inntektsutjevning | 2 015 491 | 1 916 163 | 1 966 242 | 1 996 794 | 2 021 411 |
Netto inntektsutjevning | -7 077 | -7 663 | -7 753 | -7 841 | -7 931 |
Sum rammetilskudd inkludert inntektsutjevning | 2 008 414 | 1 908 500 | 1 958 489 | 1 988 953 | 2 013 480 |
Rammetilskudd - endring | -5,0 % | 2,6 % | 1,6 % | 1,2 % | |
Skatt på formue og inntekt | 2 475 119 | 2 659 507 | 2 690 617 | 2 721 314 | 2 752 273 |
Skatteinntekter - endring | 7,4 % | 1,2 % | 1,1 % | 1,1 % | |
Sum frie inntekter | 4 483 533 | 4 568 007 | 4 649 106 | 4 710 267 | 4 765 753 |
Endring fra foregående år | 1,9 % | 1,8 % | 1,3 % | 1,2 % |
Sist oppdatert: 18.01.2023