Helse og velferd

Organisering av tjenesteområdet:

Tjenesteområdet består av Enhet for hjemmetjenester og korttidsrehabilitering (EHR), to sykehjemsenheter, Enhet for funksjonshemmede (EFF), legevakt med Jæren øyeblikkelig hjelp (vertskommunesamarbeid), legetjenester, Aktiv kompetansebygging i Sandnes (AKS), Boligtjenesten, Flyktningenheten, Samordningsenheten, Fysio- og ergoterapi, Mestringsenheten og NAV.

Store og robuste enheter
Helse og velferd har omorganisert tjenestene og innretter dem for å i best mulig grad kunne møte framtidens vekst og behov. Gjennom store og robuste enheter kan en nytte ressurser og kompetanse på en effektiv måte, samt gjennomføre nødvendig kvalitets- og utviklingsarbeid. Hjemmetjenester og korttidsrehabilitering er samlet under samme enhetsleder. Bo- og aktivitetssentrene er delt i to enheter. Helse og velferd vil fortsette arbeidet med å se på hvordan kommunen kan organisere tjenestene på best mulig måte.

Sandnes 2025

Vedtatte innsparinger for helse og velferd i 2020 utgjør kr 29,3 millioner, og øker til kr 36,9 millioner fra 2021. Ny innsparing i 2021 er på kr 1,4 millioner. Tjenesteområdet har fått utsatt innsparingskrav på kr 27 millioner i et år, fra 2021 til 2022. Samlet skal tjenesteområdet omstille for kr 38,3 millioner i 2021, økende til kr 65,6 millioner fra 2022.

I løpet av de nærmeste tiårene vil Sandnes kommune få flere eldre og pleietrengende, og flere som havner i utenforskap. Kommunen kan ikke løse denne oppgaven alene. Innbyggerne og ideelle organisasjoner må involveres i fremtidens tjenester til sårbare grupper. Tjenestene vil framover møte brukere som vil bestemme mer selv. Framtidens brukere vil trolig også legge mer vekt på individuelle verdier enn kollektive verdier. Dette betyr at tjenestene må innrettes slik at de møter behovene, og gis på de rette arenaene, samtidig som de er ressurseffektive. Dialog og brukermedvirkning er sentrale grep i tjenesteutvikling, sammen med bruk av ny kunnskap og teknologi.

Det primære målet er å tilrettelegge for at personer med omsorgsbehov kan og ønsker å leve et selvstendig liv så lenge som mulig. Behovet for heldøgnsopphold kan reduseres ved en god boligplanlegging både av kommunen og av personen selv, hverdagsmestring/hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi, aktivitets- og fritidstilbud og gode tjenester i hjemmet.

Hele helse og velferd skal arbeide systematisk med implementering av verdisyn og konkrete verdisett som passer til disse overordnede holdningene, og sikre at det som gjøres i tjenestetildeling og møte med brukere gjenspeiler dette. Tankegodset er ikke nytt. En del tjenester er langt framme gjennom for eksempel faglig satsning på Recovery i mestringsenheten og Positiv adferdstøtte i EFF. En endring fra “hjelper” til “medspiller” vil nok likevel fordre endringer hos ansatte, men vil også kunne utfordre de som mottar tjenester.

For å nå målene om egen mestring er det ofte virksomt å forebygge og komme tidlig inn i en sykdoms- eller problemutvikling. Dette for å unngå eller utsette funksjonsfall og ytterligere hjelpebehov. Mange av tjenestene innenfor tidlig innsats er ikke lovpålagte, og kan derfor være utsatte når budsjettene skal nedjusteres. Det er stort fokus på dette dilemmaet i arbeidet med Sandnes 2025.

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Hverdagsmestring er en felles strategi for alle tjenestene i helse- og velferd og betyr at en vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen, uansett funksjonsnivå. Målet skal være å fremme mestring, styrke den enkelte brukers tro på egen mestring, og unngå at brukeren føler eller gjør seg avhengig av det offentlige hjelpeapparatet. Tjenestene bygger på brukers ressurser og uttrykte ønsker gjennom blant annet prinsippet “Hva er viktig for deg?”. Forskning viser at brukere som er med på å utforme tjenestene opplever et bedre pasientforløp.

En sentral målsetting for tjenestene er at ingen skal bli fratatt oppgaver som de kan utføre selv og at brukere skal styrkes til selv å mestre eget liv. Dersom det er behov for tjenester skal dette gis på så lavt nivå som mulig, jamfør LEON-prinsippetLEON står for Lavest Effektive Omsorgsnivå.

Strategi 1: Sandnes skal skape gode og likeverdige livsvilkår for alle

Sosial ulikhet
Sosial ulikhet i helse handler om at helsestatusen bedres med økende sosioøkonomisk status. Det er derfor et mål å bidra til økt utdanning og bedret livssituasjon, særlig for utsatte grupper, for å utjevne slike forskjeller. I kommunens “Barnefattigdomsplan” er det vedtatt strategier og tiltak for å bedre barns oppvekstsvilkår i lavinntektsfamilier, og styrke deres mulighet til å bryte sosial arv. Dette skjer blant annet gjennom å bistå foreldre til arbeid og selvforsørgelse gjennom NAV sine innsatser, styrke barns mulighet til å gjennomføre skole og utdanning og å bidra til at de kan delta i vanlige aktiviteter.

Bosetting av flyktninger
Sandnes kommune bosetter flyktninger i samsvar med IMDis forespørsler og vedtak i kommunestyret. Antallet bosatte er sterkt redusert i Norge og lokalt på grunn av Covid 19, men ventes å øke noe. IMDis prognoser er redusert med nær 30 prosent for 2020 og er usikre for 2021. Det er mest barnerike familier som er bosatt de siste årene og som har behov for bosetting framover. Mange kommer som overføringsflyktninger direkte fra flyktningeleirer og har manglende eller lav utdanning fra hjemlandet. Sammen med arbeidslivets kompetansekrav medfører dette at flere har behov for minst 3-årig introduksjonsprogram og flere har behov for bistand gjennom lengre skolerettede løp etter dette. I et langsiktig perspektiv er målet overgang til varig tilknytning til arbeidslivet. Redusert bosetting medfører reduserte inntekter til integreringstilskudd. Som et ledd i omstillingsarbeidet Sandnes 2025 skal en se på organisering av tjenestene til flyktninger.

Arbeidsledighet
Regionen og kommunen opplever økning i arbeidsledigheten på grunn av Covid-19 og nedgang i oljevirksomheten. Andelen helt ledige i Sandnes er per september 4,3 prosent, mot 2,8 prosent i september 2019. Dette er likevel en betydelig nedgang fra ledighetstoppen våren 2020, da arbeidsledigheten lå på rundt 10 prosent. Prognosene er at ledigheten skal ned ytterligere, men prognosene for 2021 er svært usikre. Personer med liten formalkompetanse og/eller lite norskspråklig kompetanse kan ha vansker med å få innpass eller varig tilknytning til arbeidslivet og dette forverres ved høy ledighet. Det forventes økt behov for sosialhjelp og at stønadstiden kan bli lengre.

Sosialhjelp
Antall sosialhjelpsmottakere ble noe redusert i 2019 etter flere års økning og holder seg på samme nivå hittil i 2020. Fortsatt har en stor andel av brukerne, om lag 1/3, forsørgerplikt for barn under 18 år. Antallet i midlertidig botilbud har økt i 2020. Unge under 25 år med sammensatte vansker og brukere med liten norskspråklig kompetanse er en betydelig del av sosialhjelpsmottakerne og har særskilt fokus i NAV. Mange langtidsmottakere har behov for omfattende oppfølging for å få tilhørighet til arbeidslivet.

Tilrettelagt sysselsetting
Aktiv kompetansebygging i Sandnes (AKS) er kommunens arbeidstrening for brukere som ikke nyttiggjør seg statlige tiltaksplasser. Gjennom AKS får deltakerne hjelp til struktur i hverdagen og arbeidspraksis som grunnlag for overgang til ordinært arbeid eller andre kvalifiserende tiltak. Som et ledd i omstillingsprosessen Sandnes 2025 skal det ses på organiseringen av AKS.

Tilpassede boliger
Boligsosialt arbeid handler både om å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og å styrke den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet. Hovedstrategien er at innbyggere skal bo i en varig bolig i et ordinært bomiljø.

Tilgangen på boliger med tilpasset oppfølging til vanskeligstilte innbyggerepsykisk syke, personer med rusavhengighet og personer med utviklingshemming og andre funksjonshemminger på det ordinære boligmarkedet er utfordrende. Tilnærmet alle kommunale boligsøkere har behov for oppfølgingstjenester eller særskilte boligløsninger, per 31. august 2020 er det 77 på venteliste. Gjennom boligsosialt handlingsprogram skal flere boligprosjekt for målgruppene realiseres. For å sikre at beboerne mestrer boforholdet er det også nødvendig med tilrettelagt oppfølging.

I handlings- og økonomiplan 2020-2023 var det avsatt både investeringsmidler og driftsmidler til en omsorgsbolig med personalbase med 9 boenheter på Sørbø/Hove for personer med psykisk sykdom. Denne boligen er utsatt og målgruppen skal bosettes i andre spredte boliger og få oppfølgingstjenester der. Det er lagt inn styrking av oppfølgingstjenestene for å gi et tilstrekkelig tjenestetilbud. Per 31. august 2020 er det 6 personer i mestringsenhetens målgrupper på venteliste til samlokaliserte omsorgsboliger.

Sandnes kommune har flere satsinger for å tilby egnede boliger for disse søkergruppene:

• Småhus – etablering av robuste små boliger for mennesker med rusvansker. Det er utfordrende å finne egnede tomter og nabolag
• Bofellesskap for personer med psykisk utviklingshemming og andre funksjonshemminger. Per 31. august 2020 er det 25 på venteliste
• I tillegg er det nødvendig å kjøpe/bygge boliger for vanskeligstilte herunder barnefamilier

I byggeprosjekter er det viktig at det allerede i planleggingsfasen tas høyde for behov for trådløse nett, leveranser av TV-signal og hvilken velferdsteknologi som er nødvendig.

Strategi 2: Sandnes skal styrke mangfoldet og det frivillige engasjementet i befolkningen

Frivillige lag og organisasjoner bidrar til å utfylle kommunale velferdstjenester og er viktige aktører i et utvidet helsebegrep. Helse og velferd yter tilskudd til flere frivillige/ ideelle organisasjoner. Tiltak til rusavhengige og pårørende prioriteres ved fordelingen, samt de organisasjonene kommunen har inngått forpliktende samarbeidsavtaler med.

Strategi 3: Sandnes skal sikre god dialog med innbyggerne

Bruker og pårørendemedvirkning
I samsvar med pasient- og brukerrettighetsloven har bruker rett til medvirkning. Medvirkningen foregår både på individnivå eller på systemnivå og med pårørende. Ulike metoder benyttes for å sikre medvirkning, som å innhente tilbakemeldinger og erfaring fra bruker og pårørende, slik at tjenestene kan tilpasses og bli bedre. Nettverkssamlinger, dialogkonferanser, fagdager og infomøter for brukere og pårørende benyttes til dette.

Mestringsenheten tilbyr intro-kurs for pårørende og det er mulig for pårørende å gi innspill og tilbakemeldinger til tjenesten via kommunens nettsider.

I bo- og aktivitetssentrene er det etablert brukerråd med representanter fra både pårørende, organisasjoner og ansatte. Rådene skal bidra til tjenesteutvikling og kvalitetsforbedrende arbeid på institusjonene.

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

Strategi 1: Sandnes kommune skal møte framtidens vekst og behov

For å kunne dimensjonere tjenestene og være i forkant av utviklingen er det viktig å ha oversikt over forventede endringer i befolkningsutvikling. Helse- og omsorgstjenester gis til personer i alle aldre og det er mange yngre som får omfattende tjenester. Sandnes har per i dag en ung befolkning og de unge som har behov for tjenester vil sannsynligvis ha behov for dette i lang tid. Personer over 80 år har ofte store behov og Sandnes vil få en stor økning i denne aldersgruppen fram mot 2040.

Prognosen viser at det blir en markant økning i antall eldre over 80 år. Samtidig er det en stor økning i aldergruppen 67-79 år.

Sykehjemsplasser
Dekningsgrad er et begrep som ofte blir brukt som måltall for sykehjems- og andre heldøgnsplasser. Dekningsgraden gjenspeiler hvor mange plasser som disponeres i forhold til befolkningen som er 80 år og eldre. Det er usikkerhet om hvor høy dekningsgraden bør være og om hva som er det rette måltallet.  Alle innbyggere har i utgangspunktet ansvar for å ha en bolig som er tilpasset sine behov. Behovet for institusjonsplasser påvirkes av mange faktorer, alt fra hvordan boligmassen og sosiale møtepunkter i kommunen er, til befolkningens helsetilstand og den medisinske utviklingen. Befolkningens mobilitetsmønster og antall alenehusholdninger vil også påvirke behovet.

Det vil ikke være bærekraftig å øke antall sykehjemsplasser i takt med økningen i antall eldre for å opprettholde en fast dekningsgrad. Helse og velferd vil i løpet av 2021 utrede tiltak som kan redusere dekningsgraden. Sykehjemsplasser må i hovedsak prioriteres til personer med alvorlig demenssykdom eller annen alvorlig sykdom. I forbindelse med utredningen vil helse og velferd ta initiativ til dialog med innbyggere i målgruppen for å innhente synspunkter og avklare forventninger.

Andre element i utredningen vil være:

• Fleksible hjemmetjenester/alternative avlastende tjenester i hjemmet.
• Andre former for møteplasser – aktivitetssenter.
• Forpliktende avtaler med frivillige/organisasjoner.
• Fleksibel bruk av korttidsplasser.
• Målretta rehabilitering.
• Bruk av digitale tjenester og velferdsteknologi.

Andre kommuner har hatt suksess med bruk av tilvisningsavtaler for å stimulere private utbyggere til å etablere boligprosjekt med ulike servicetilbud tilknyttet konseptet, med eldre som særlig målgruppe. Sandnes kommune ønsker å prøve ut denne ordningen, og vil lyse ut anbud om etablering av slike privatbaserte utleieprosjekter i løpet av 2021. Interesse i markedet og samarbeid med Husbanken vil være avgjørende for å lykkes med dette.

I 2020 inngikk kommunen leie- og kjøpsavtale for ledige leiligheter i Åseheimen borettslag, med tanke på å opprette midlertidige sykehjemsplasser på grunn av forventet behov for sykehjem i forbindelse med Covid-19 pandemien. Kommunen har helt siden borettslaget var nytt drevet et bofellesskap for helsesvake eldre i 7 av leilighetene. Rådmannen foreslår at de nyervervede leilighetene brukes til bofellesskap for helsesvake fra 2022 og at en på sikt prøver å få hånd om resterende enheter ved ledighet. Et bofelleskap med bemanning inngår i kommunens heldøgnstilbud og minsker behovet for sykehjemsplasser. Leilighetene vil bli oppgradert i 2021 og står nå som reservesykehjemsplasser i tilfelle oppblussing av pandemien.

Tabellen under viser Sandnes kommunes disponible plasser i kommende periode:

Velferdsteknologi
Velferdsteknologi kan ha store gevinster, og teknologien kan på sikt bidra til å nå målsettingen om at alle innbyggere skal kunne bo lengst mulig i eget hjem. For å kunne ta ut kvalitative og kvantitative gevinster er det viktig å få på plass teknisk support og teknisk oppfølgingstjeneste. Det vil også i noen tilfeller kreve en omfattende oppgradering av infrastruktur og utstyr.

Det er i 2020 jobbet med å implementere medisindispensere i hele hjemmetjenesten. Høsten 2020 skal det anskaffes nytt sykesignalanlegg til to institusjoner, Lunde og Austrått bo- og aktivitetssenter. Kommunen deltar i interkommunalt samarbeid om uttesting av nytt utstyr og metoder som for eksempel digital oppfølging og tilsyn.

For at innføring av velferdsteknologi skal bli vellykket er det nødvendig at kommunen har tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å sikre teknisk support og oppfølging av systemer og utstyr. I økonomiplanperioden legges det inn tiltak for å etablere nødvendig nettilgang i bo- og aktivitetssentrene.

Fattigdom
Deltakelse i arbeidslivet og selvforsørgelse er viktig i et bærekraftig samfunn. De sosiale forskjellene i kommunen øker. Statistikk fra SSB viser økende andel barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt, og flere familier med behov for sosialhjelp. Fattigdom har umiddelbare negative konsekvenser med tanke på redusert mulighet for deltakelse i samfunnet og økt stresspåvirkning. På lengre sikt kan det gi forhøyet risiko for helsevansker og frafall i skole og arbeidsliv. Helse og velferd tilrettelegger for å motvirke negative konsekvenser av arbeidsledighet og økonomisk marginalisering gjennom blant annet oppfølging i NAV, tiltak mot barnefattigdom, lett tilgjengelige tjenester, boligsosial planlegging og gode integreringstiltak.

Ny nedkonjunktur og høy ledighet som følge av lavere oljepris og Covid-19 vil trolig medføre økt press på sosialhjelp og at flere rammes av fattigdom framover. Selv om ledigheten er redusert fra mars til august 2020, er det færre utlyste stillinger og vanskeligere å formidle ledige til arbeid enn i 2019. Personer med lav kompetanse, liten erfaring og kanskje andre utfordringer i tillegg, er ekstra utsatt for å bli stående utenfor arbeidslivet over tid. Kommunen har fått statlige tilskuddsmidler for å utvikle bedre samordning av tjenester for flyktninger og innvandrere, som et tiltak for å bedre forutsetningene for selvforsørgelse for målgruppen.

Strategi 2: Sandnes kommune skal utøve et bevisst samfunnsansvar

Helse og velferd som attraktiv arbeidsplass
Helse og velferd skal være en attraktiv arbeidsplass som legger til rette for faglig utvikling og kompetanseutvikling. Det er en utfordring å sikre tilstrekkelig godt kvalifisert arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene. Tjenestene opplever at de faglige oppgavene har økt i omfang og kompleksitet. Mangelen på høyskoleutdannet personell merkes nå ved at det er få kvalifiserte søkere til sykepleier- og vernepleierstillinger. Det er utfordrende å rekruttere nok sykepleiere, særlig til sykehjem. Det må satses på rekruttering ved å ha store stillinger, aktive fagmiljø og muligheter for kompetansebygging. Kommunen skal ha rett kompetanse på rett sted og arbeide for en heltidskultur, særlig rettet mot døgntjenestene.

For å ha god kompetanse satses det på intern opplæring, kurs og kvalifisering av ufaglærte. Flere ansatte tar akademiske grader innen sitt fagfelt og flere virksomheter deltar i ulike forskningsprosjekter. Helse og velferd skal utarbeide en overordnet kompetansestrategi som en del av kvalitetsarbeidet.

Heltidskultur
Heltidskultur og store stillinger har positive effekter for arbeidsgiver, arbeidstaker og brukere/innbyggere.

Det gir økt kvalitet, bedre arbeidsmiljø og økt effektivitet. Heltidsprosjektet har tre overordnede mål som er førende for prosjektet:

1. Øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse.
2. Øke andel heltidsstillinger i helse og velferd.
3. Redusere antall helgestillinger.

For å nå overnevnte mål vil heltidsprosjektet prøve ut ulike tiltak. Det tas sikte på å involvere alle virksomhetene i ulike piloter i prosjektperioden som er fram til utgangen av 2022. Den første piloten som starter opp, er utprøving av årsturnus i enhet for funksjonshemmede (EFF). Piloten har som mål å innføre årsturnus i 12 avdelinger.

Strategi 4: Sandnes kommune skal styrke kommunens kultur- og idrettsliv

Helse og velferd legger til rette for at brukerne skal få gode kulturelle opplevelser. Dette omfatter blant annet «Den kulturelle spaserstokken», musikkterapeut i mestringsenheten, besøk av artister og organisasjoner på bo- og aktivitetssentrene og betydelig samarbeid med frivillige. Beboere får assistanse til å delta på aktiviteter utenfor boligen. Covid-19 har gjort at smittevernreglene har blitt mye strengere, og mulighetene for kulturelle opplevelser har vært sterkt redusert i 2020 og det er usikkert når slike tilbud igjen kan benyttes.