Innledning

Endring og omstilling

Covid-19 har medført en stor nedgangskonjunktur på verdensbasis og de økonomiske utsiktene framover er lave. Skattesvikten i Sandnes er stor og arbeidet med omstilling gjennom prosjektet Sandnes 2025, pågår for fullt.

Det blir flere eldre, og omstilling i pleie og omsorgssektoren må intensiveres på sikt. Det satses på å videreutvikle Sandnes som en god hjemmetjenestekommune der brukere og pårørende deltar og medvirker i forebygging, rehabilitering og innretning av tjenester.

I økonomiplanperioden legges det opp til stram styring, lavere investeringsnivå og lavere vekst i lånegjelden.

Den økonomiske situasjonen

Sandnes er blant de store kommunene som har lave disponible inntekter og som driftes effektivt. I 2019 hadde Sandnes kr 380 millioner lavere inntekter enn en landsgjennomsnittlig kommune. Effektiviteten var 3,7 prosent høyere enn snittet for de ti store kommunene som inngår i ASSS-samarbeidet. Sandnes var spesielt effektive (relativt sett lave utgifter og høy produksjon) innenfor barnevern, barnehage og sosialtjenesten. Grunnskolen og helsetjenesten drives også svært effektivt. Sandnes hadde litt høyere utgifter og litt lavere produksjon enn snittet for ASSS innen pleie og omsorg. 

Investeringsutgiftene har vært svært høye de siste årene og lånegjelden har økt. I 2019 utgjorde investeringsutgiftene 22 prosent av brutto driftsinntekter i Sandnes, men tilsvarende nøkkeltall for øvrige ASSS-kommuner var 14 prosent. Investeringer i skolebygg og boliger i tillegg til nytt rådhus og opprustning av sentrum har trukket investeringsutgiftene spesielt mye opp de siste årene.

Den pågående pandemien skaper stor usikkerhet om utviklingen framover både i Norge og verden. Utviklingen vil avhenge av omfanget av smitte og smittevernstiltak, samt hvor raskt en vaksine kan bli gjort bredt tilgjengelig.

Lave renter og en bedret konkurranseevne kan bidra til at den økonomiske aktiviteten tar seg opp. Forslag til statsbudsjett bidrar imidlertid i liten grad til økt stimulanse av økonomien, og arbeidsledigheten vil nok holde seg høyere enn før virusutbruddet det kommende året.

Vår region er spesielt sårbar som følge av lavere etterspørsel etter olje og lavere oljepris. Petroleumsinvesteringene er ventet å falle 5 prosent i år, og 10-15 prosent i 2021. En økning i investeringsnivået ventes først i 2023. Makroutsiktene er i skrivende stund derfor ikke spesielt gode for Sandnesøkonomien. I 2020 har skattesvikten vært betydelig, og skatteanslaget er redusert med kr 192 millioner fra opprinnelig vedtatt budsjett.  Rådmannen foreslår å holde skatteanslaget på et relativt lavt nivå de kommende årene.

Omstilling – Sandnes 2025

Det ble i handlings- og økonomiplan 2020-2023 vedtatt innsparinger i tjenesteområdene på kr 76 millioner, økende til kr 100 millioner i 2021. Med inneværende års skattesvikt ble det i orienteringssak 17/20 anslått et behov for å redusere budsjettet med ytterligere kr 200 millioner. I den foreliggende økonomiplanen er det innarbeidet nye innsparinger på om lag kr 82 millioner, økende til kr 110 millioner i 2022, i tillegg til at virksomhetene ikke får kompensasjon for prisveksten. Manglende kompensasjon for prisvekst utgjør om lag kr 60 millioner for virksomhetene. Totale innsparingsbeløp utgjør således til sammen kr 242 millioner. Netto rammebudsjett er på kr 4,5 milliarder og innsparingene utgjør således 5,3 prosent. 

Når kommunen omstiller er det mange hensyn som bør vurderes. Med store kutt vil kvaliteten på tjenestetilbud bli dårligere. Dersom det er grep som kan tas i dag som gir positiv effekt for brukere med mindre bruk av ressurser på sikt, bør det prioriteres. Rådmannen foreslår derfor å styrke hjemmetjenesten og PPT.  

Aldrende befolkning - videreutvikling av Sandnes som en god hjemmetjenestekommune

Andelen og antall eldre vil øke framover og gi større etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester.

Helse og velferd har kr 1,5 milliarder av totalbudsjettet på kr 6 milliarder. Med det store behovet for innsparinger må det tilrettelegges for at flest mulig kan få tilbud i eget hjem så lenge som mulig istedenfor å motta botilbud med heldøgnsbemanning.

Framtidens brukere av pleie og omsorgstjenester har gode forutsetninger for å bidra i tjenesteutformingen. Det vil bli lagt mer vekt på medvirkning og deltakelse. Behovene må møtes og gis på de rette arenaene. Det må jobbes videre med hverdagsmestring/hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi, aktivitets- og fritidstilbud, fleksibel bruk av korttidsplasser, målrettet rehabilitering og fleksible tjenester i hjemmet.

Behovet for heldøgnsopphold kan reduseres i en kombinasjon av tilstrekkelig hjemmetjeneste ved en god boligplanlegging både av kommunen og av innbyggerne. Private aktører planlegger boligprosjekt med ulike servicetilbud der eldre er målgruppe. Realiseringen av prosjekter er avhengig av en tilvisningsavtale med kommunen, Husbankens godkjenning og at det er nok interessenter i markedet.

Det vil ikke være bærekraftig å opprettholde dagens antall sykehjemsplasser eller øke antallet i takt med økningen i antall eldre for å opprettholde dekningsgraden. Rådmannen vil i løpet av 2021 utrede tiltak som kan redusere dekningsgraden. I forbindelse med utredningen vil helse og velferd ta initiativ til dialog med innbyggere i målgruppen for å innhente synspunkter og avklare forventninger. Sykehjemsplasser må i hovedsak prioriteres til personer med alvorlig demenssykdom eller annen alvorlig sykdom.

Kompetanseløft spesialpedagogikk og inkludering i barnehage og skole

Fra 2011 har det vært en stor økning i antall barn med spesialpedagogisk hjelp. Tildelte timer er tilnærmet doblet i perioden. Det er i dag omkring 4 prosent barnehagebarn og 7 prosent skoleelever som får spesialpedagogiske tiltak. Enkelte barn og unge i barnehage og skole har individuelle forutsetninger for læring som innebærer at de har behov for varig og omfattende individuell tilrettelegging. Dette utgjør ikke en stor andel av barn og unge, og det vil i store utvalg utgjøre om lag 1–3 prosent av et årskull.  

Som et ledd i prosjektet Sandnes 2025 iverksettes prosjektet kompetanseløft spesialpedagogikk og inkludering i barnehage og skole.  Målet med prosjektet er at andel barn og elever med spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning skal reduseres.  Den allmennpedagogiske kompetansen til alle ansatte i barnehage og skole bør styrkes og PPT sin kompetanse og tilstedeværelse i barnehagene skal og styrkes. Der tverrfaglige tjenester er involvert rundt barnet/eleven må samarbeidet i noen tilfeller utvides.  

Den mangeårige satsingen USB, «Den utviklingsstøttende barnehagen», skal videreføres og ses i sammenheng med målsettingen om å styrke PPTs systemarbeid i skoler og barnehager.

Satsingen skal ha stor oppmerksomhet på oppvekstområdet i planperioden. I løpet av en toårsperiode forventes det at spesialpedagogiske tiltak kan reduseres med 0,5 prosent i skolene og 0,5 prosent i barnehagene og kostnadsreduksjonene vil kunne utgjøre kr 16,5 millioner.

Investeringsnivået reduseres

Investeringsnivået i planperioden summerer seg til kr 2,7 milliarder og er om lag kr 1,1 milliarder lavere enn i forrige planperiode.

Flere prosjekter utsettes, men pågående prosjekter og prosjekter som gir økonomiske fordeler i driftsregnskapet blir ikke utsatt. Det gjelder for eksempel boligsosiale tiltak der det er kostnadsbesparende for kommunen å kjøpe boliger og bygge robustboliger i forhold til å leie inn midlertidige boalternativer.

Flere skoleprosjekt ferdigstilles i perioden: Sviland skule, Kleivane skole og Malmheim skole. Sandved skole foreslås utvidet til B35. Det er og lagt inn midler til regulering til B35 av Trones skole i 2021 og kr 3 millioner i 2024 til oppstart av en utvidelse.

For å stimulere flere minoritetsspråklige til å benytte seg av et tilbud om barnehageplass bør det bygges flere barnehager i sentrum. Det foreslås en utredning av hvor disse barnehageplassene skal ligge.  

Innen helse og velferd skal det ferdigstilles nytt bofelleskap for mennesker med funksjonsnedsettelser i Olsokveien i løpet av 2021.

Oppstart av planlegging av nytt bo- og aktivitetssenter på Sørbø Hove er lagt inn i 2024.

Austrått svømmehall åpnet høsten 2020, og svømmehallen i Giskehallen er under rehabilitering og ferdigstilles i slutten av 2021. Flytende offentlig basseng er tatt ut av planen, men foreslås av Sandnes Havn KF som tiltak.

I perioden skal det også gjøres investeringer på vann, avløp og renovasjon på i overkant av kr 400 millioner.

Driften

Omstillingsprosjektet Sandnes 2025 preger kommende handlings- og økonomiplan, og det er i svært liten grad lagt inn nye driftstiltak i 2021.

Det er imidlertid lagt inn midler til skolene som følge av vekst i antall elever og læremiddelpakker til nye skoler. Midler for å dekke redusert foreldrebetaling i SFO for de med lav inntekt er også lagt inn.

Tilskuddet til private barnehager økes som følge av bemanningsnormen, men reduseres som følge av lavere beregnet pensjonssats slik det foreslås i statsbudsjettet.

Barne- og familieenheten blir kompensert for merforbruk knyttet til kjøp av institusjonsplasser.

PPT foreslås styrket med fire nye årsverk. Målet er som nevnt å styrke allmennpedagogikken og få ned kostnader til spesialundervisning og spesialpedagogikk på sikt.

Hjemmetjenesten foreslås styrket med en økning på kr 7,5 millioner i 2021 som øker til kr 32,5 millioner fra og med 2023. Helse og velferd er også fritatt for deler av sitt innsparingskrav, tilsvarende kr 27 millioner i 2021. Det er lagt inn driftsmidler til drift av 8 nye omsorgsboliger med heldøgnsbemanning på Åseheimen fra 2022. Driftsmidler til 14 nye sykehjemsplasser på Lunde er forskjøvet fra 2023 til 2024. Etablering og drift av ytterligere sykehjemsplasser forskyves ut av planperioden, og nytt sykehjem er forskjøvet i perioden.

Samordningstjenesten blir kompensert for økte utgifter til kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere.

Høye investeringsutgifter gir økte rente- og avdragsutgifter og økning i internleie med kr 134 millioner i 2023. Totalt sett utgjør internleiene i 2020 kr 436 millioner og samlede FDV-midler er på kr 75 millioner. Om lag kr 30 millioner er avsatt til forvaltning og resterende kr 45 millioner fordeles mellom drift og vedlikehold.

I 2019 ble netto driftsresultat 0,2 prosent. Målet for netto driftsresultat ble nedjustert til 1,5 prosent i 2020. Med de foreslåtte innsparingene i drift, det reduserte investeringsnivået og lavere lånegjeld legges det opp til at netto driftsresultat blir 0,5 prosent i 2021 økende til 3,3 prosent i 2024.

Stram styring med mål om stabil drift

Både situasjonen med Covid19 og det pågående omstillingsprosjektet viser at Sandnes kommune er en svært omstillingsdyktig organisasjon.

Omstilling er krevende og kan koste mye i form av utredninger og administrative ressurser, involvering av medarbeidere, tillitsvalgte og politikere.  Gjennomføring av omstillingsarbeid skaper også usikkerhet for medarbeidere og noen ganger må det foretas uønskede tiltak. Stillingskontroll er nødvendig for å unngå oppsigelser. Stillingskontroll medfører også at arbeidsoppgaver må settes på vent og utviklingsarbeid kan stoppe opp. Medarbeidere som er igjen i organisasjonen kan i tillegg få store merbelastninger som følge av at det i et lengre tidsrom blir for få folk til å utføre ordinær drift.

Med aldrende befolkning, høyere utgifter til pensjon og pleie og omsorgstjenester må omstillingsarbeidet i offentlig sektor fortsette. Når nye metoder, gode eksempler fra andre kommuner og ny teknologi tilsier at kommunen kan jobbe på andre og mer effektive måter skal kommunen omstille.

Omstillingsarbeidet skal være en del av den daglige tenkningen når det kommer til hvordan hver enkelt medarbeider kan løse oppgavene. I tillegg skal man ta kvantesprangene når det er påkrevd eller ny teknologi eller nye arbeidsmetoder tillater det.

Når man vet at man skal omstille og drive effektivt på lang sikt, må man unngå å styrke budsjettene et år for så å måtte redusere budsjettene neste år. Omstilling som følge av slike påplussinger og nedskjæringer er sløsing med ressurser og trøtter organisasjonen. Det kan være nødvendig å styrke tjenester for å få til en endring.

Rådmannens klare anbefaling er å fortsette omstillingsarbeidet og holde driften så stabil som mulig.