Aksjeselskap

AS

Aksjeselskap er egne rettssubjekt. I et AS hefter eierne kun for innskutt aksjekapital. Økonomisk risiko i forhold til eierandel i AS-et er dermed direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skutt inn. Verdien av aksjekapitalen kan imidlertid være betydelig høyere enn innskutt kapital (eksempelvis Lyse AS), og størrelsen på et eventuelt tap kan dermed bli betydelig større enn den innskutte kapitalen. Kommunen vil i enkelte tilfeller kunne få et personlig og direkte ansvar for selskapsforpliktelsene til et kommunalt eid aksjeselskap. Et slikt ansvar oppstår dersom kommunen har stilt en egen garanti overfor selskapskreditorene. Andre risikomomenter knytter seg til selskapenes utbyttestrategi, kapital- og tingsinnskudd, makroøkonomiske- og markedsmessige forhold samt skatte- og avgiftsmessige forhold i tillegg til reglene om ulovlig offentlig støtte.

Som det framkommer av tabellen over har kommunen foretatt kapitalinnskudd på til sammen kr 209,2 millioner i AS-ene. Kommunen mottok i 2018 totalt kr 99 millioner i utbytte fra to av AS-ene. Dette er en reduksjon på kr 17,5 millioner fra 2017. Årsaken er at utbytteutbetaling på kr 20 millioner i Forus Næringspark AS i 2017 var siste av to utbetalinger. Ny vurdering av utbytte kan først skje om 10 år i selskapet.

Utbyttene skal regnskapsføres i driftsregnskapet. Utbetalt utbytte fra AS-ene er et vesentlig bidrag til kommunens netto driftsresultat. Sandnes kommune hadde i 2018 netto finansinntekt på eksterne finanstransaksjoner på kr 95,2 millioner. Uten utbyttene ville kommunen hatt netto finansutgift på eksterne finanstransaksjoner på kr 3,9 millioner og følgelig et svekket regnskapsmessig resultat. Utbyttene i 2018 hadde en resultateffekt som var 0,7 millioner høyere enn 2017.  Et sentralt risikomoment for eierkommune er derfor knyttet til selskapenes framtidsutsikter, da endring i utbetaling av utbytte vil direkte påvirke kommunens netto driftsresultat.

For å få et bilde av selskapenes økonomiske stilling og denne delen av kommunens eierskapsportefølje fremstilles nøkkeltallene gjeldsgrad, likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2 i figurene under. Gjeldsgrad viser selskapets gjeld i forhold til egenkapital. Jo mindre dette tallet er, desto mer solid er selskapet. Likviditetsgrad forteller oss om selskapenes evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Likviditetsgrad 1 er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Omløpsmidlene bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Normtallet på god likviditetsgrad 1 er satt til 2. Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (kasse og bank) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjeld, altså 1. Alle tre nøkkeltallene er mål på soliditet, og de kan derfor ses på i tilknytning til hverandre.

Lyse AS sine nøkkeltall omtales for seg selv, se nedenfor. Selskapet er pålagt å avlegge sitt regnskap etter IFRS (Internasjonale regnskapsstander). Dette er ikke sammenlignbart med nøkkeltallvurderingen for de andre AS-ene som avlegger regnskap etter regnskapsloven og GRS (god regnskapsskikk). Hovedforskjellene i de to regnskapsprinsippene er at eiendeler og forpliktelser regnskapsføres etter virkelige verdier i IFRS, mens det etter regnskapsloven og GRS skal i hovedsak benyttes anskaffelseskost.

I de to figurene under presenteres nøkkeltall for de øvrige aksjeselskapene. 

Selskapene Sandnes Proservice AS, Attende AS og Forus Næringspark AS har lave gjeldsgrader på under en. Sandnes Proservice AS har ikke langsiktig gjeld og omstilling og salg i Attende AS i 2018 har medført at langsiktig gjeld er redusert. Forus Næringspark AS sin langsiktige gjeld har økt fra 2017, men reduksjon i kortsiktig gjeld har gjort at gjeldsgraden er redusert. Disse selskapene anses å ha en lav gjeldsgrad. Sandnes Proservice har tilfredsstillende likviditetsgrad 1 og 2, mens det kun er likviditetsgrad 1 som er nært normtall av likviditetsgradene til Attende AS. Soliditeten til Sandnes Proservice anses som god, mens Attende AS evne til å dekke kortsiktige forpliktelser med sine mest likvide omløpsmidler er under normtallet (likviditetsgrad 2).  Forus Næringspark AS har høye likviditetsgrader. Disse har økt ytterligere fra 2017 og det er kraftig reduksjon i kortsiktig gjeld som har medvirket til dette.

ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS og Universitetsfondet i Rogaland AS har gjeldsgrader på henholdsvis 1,43 og 1,13. For ODEON er gjeldsgraden redusert med mer enn 50 prosent fra 2017. Årsak til dette er økt egenkapital og redusert kortsiktig og langsiktig gjeld. For Universitetsfondet i Rogaland AS har gjeldsgraden økt noe. Hovedårsaken til gjeld i kinoselskapets balanse er pensjonsforpliktelser. Øvrig gjeld er leasing-gjeld, men denne er marginal. Begge selskapene har per 2018 likviditetsgrader under normtall for hva som anses som god likviditet. 

Lysefjorden Utvikling AS og Allservice AS har noe høy gjeldsgrad på henholdsvis 2,3 og 2,8. Til tross for at selskapenes gjeldsgrad er redusert fra 2017 kan ikke soliditeten anses som tilfredsstillende. Lysefjorden Utvikling AS har ikke tilfredsstillende likviditetsgrad 1, mens likviditetsgrad 2 er over normtall. For Allservice AS er verken likviditetsgrad 1 eller 2 er tilfredsstillende. Begge selskapene har positiv egenkapital på henholdsvis kr 1,7 og kr 4,7 millioner og hadde i 2018 positive resultater.

Eierne har en uttrykt forventning om årlig utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS, mens det er lovpålagt forbud mot utbetaling av utbytte for vekst- og attføringsbedriftene.

Andre selskapsspesifikke forhold

Ved etableringen av Lyse AS ble kr 3 milliarder omdannet fra egenkapital til ansvarlig lån fra eierne. Lånet var avdragsfritt til og med 2008, deretter nedbetales det over 30 år med like store avdrag, og det forrentes med 3 måneders NIBOR + 2 prosent. Ved utgangen av 2018 er ansvarlig lån på kr 2,0 milliarder. For Sandnes kommune utgjør avdraget kr 19,5 millioner årlig og inntektsføres i investeringsregnskapet. Renteinntektene utgjorde i 2018 kr 12,6 millioner og føres i driftsregnskapet. Samlet overføring fra Lyse AS utgjorde kr 129,8 millioner i 2018 for Sandnes kommune. Eierne har satt mål overfor Lyse AS om en utbyttestrategi der utbyttenivået i 2012 gradvis skal dobles i samsvar med strategi 2020. Målet ble nådd med et årsresultat på over en milliard og utbetaling av utbytte på kr 550 millioner for regnskapsåret 2018.

Høsten 2018 ble det i et samarbeid mellom aksjonærene og Lyse AS arbeidet med mulige nye kapital- og låneinstrumenter. En rekke ulike låne- og kapitalinstrumenter og mulige virkninger av disse ble vurdert. I sluttfasen av arbeidet ble fokus lagt på utforming av en utbyttefondmodell som inkluderer kompensasjon for rentebortfall, som følge av at hovedstol på eksisterende ansvarlige lån reduseres årlig. Det skal fremover benyttes en femårig rullerende utbytteprognose og instrumenter som bygger opp om et forutsigbart og jevnt stigende utbytte til aksjonærene. Vurderingene er gjort både i et kortsiktig tidsperspektiv mot 2023 i inneværende handlings- og økonomiplan, og langsiktig mot 2037 som er utløpet for det eksisterende ansvarlige lånet selskapet har til aksjonærene. Prinsippene er nedfelt i selskapets retningslinjer og bygger opp om aksjonæravtalens § 13 og gjeldende vedtekter. Eierkommunene behandlet sluttrapporten (bsak 64/19) i forbindelse med generalforsamlingen 2019 og fastsettelsen av årsregnskapet 2018. Oppfølgende arbeid som er revisjon av eierstrategien overfor Lyse AS pågår og ventes fremlagt første gang for politisk behandling i årsskiftet 2019/2020. Parallelt har konsernstyret igangsatt arbeidet med strategi 2030 for Lyse AS.

Deloitte gjennomførte i 2018, på oppdrag fra Lyse AS, en verdsettelse av virksomhetsområdene i konsernet. I rapporten fra verdsettelsen framgår det at estimert verdijustert egenkapital var på kr 31,364 milliarder per 31 desember 2017. Basert på verdiestimatet er det foretatt en beregning av gjennomsnittlig årlig eieravkastning. Figuren under viser total avkastning fordelt på realisert og urealisert avkastning. I realisert avkastning inngår utbytte samt renter og avdrag på ansvarlig lån, som andel av verdijustert egenkapital (inkludert ansvarlig lån). Urealisert avkastning er definert som periodens endring i verdijustert egenkapital som andel av verdijustert egenkapital (inkludert ansvarlig lån). En verdijustert egenkapital på kr 31,364 milliarder indikerer en internrente på 7,4 prosent i perioden fra desember 1998 til desember 2017. Realisert avkastning har i gjennomsnitt vært på 2,7 prosent i samme periode. Til sammenligning ville avkastning på Oslo Børs (inkludert utbytte) i samme periode vært 10,2 prosent.

Forus Næringspark AS er som følge av implementeringen av eiernes vedtatte nye salgsstruktur, blitt et omfattende konsernselskap. I 2017 ble tomtearealer fisjonert ut i 33 heleide datterselskaper. Strategisk oppnås det risikospredning og økt grad av styring knyttet til realiseringen av solgte arealer ved opprettelse av datterselskaper. Styringsmessig er denne formen for organisering mer krevende. Organiseringen medfører økt kompleksitet grunnet omfattende konsernregnskap og behov for årvåkenhet med tanke på konserntransaksjoner og verdivurderinger av arealene. Det er aktuelt å vurdere hvilke virkninger den nye salgsstrategien kan ha for eierstyringen gjennom en fremtidig selskapskontroll.  For eierne betyr dette at det må utøves overvåkenhet om transparente transaksjoner og at konkurransevilkår ivaretas. Ved utgangen av 2018 er det 38 datterselskaper og tilknyttede selskaper i konsernet Forus Næringspark AS. Av bokførte verdier ligger 99,8 prosent (kr 548 millioner) i de underliggende selskapene. Resterende verdier fordeler seg på Greater Stavanger AS, Forus Utvikling AS og Bysykkel AS. I 2018 ble det gitt konsernbidrag på kr 1,8 millioner til det heleide datterselskapet Greater Stavanger AS.

Sandnes kommune er aksjonær i tre av totalt fem vekst- og attføringsbedriftene på Nord-Jæren (Sandnes Proservice AS, Allservice AS og Attende AS). Felles for bedriftene er at de i henhold til lov er avskåret fra å utdele utbytte. Årsoverskuddet i tiltaksbedriftene skal tilføres egenkapitalen. Risikoeksponeringen for bedriftene har økt de siste årene som følge av at en mye større del av Tiltaksforskriften nå er omfattet anbudskonkurranser. De tre bedriftene har gjennomført/står i dels store omstillinger, for å tilpasse seg nye ytre rammevilkår. Attende AS har oppnådd flere gode resultater av sitt omstillingsarbeid i 2017 og 2018. Eierpolitisk er det nødvendig å øke innsatsen overfor Allservice og Sandnes Proservice AS framover, særlig med tanke på omstilling. Styrene melder også om ønsket økt engasjement fra eierne. Det statlige inkluderingsprogrammet «Helt med» er sammen med endringer gjort i kommunens Anskaffelsespolitikk nyttige verktøy i dette arbeidet.

Oppsummering AS

Utbytte og finansinntekter fra ansvarlig lån i AS-ene har direkte betydning for kommunens økonomiske handlingsrom. Risikoen knytter seg først og fremst til at selskapene kan levere årsresultater i tråd med eierforventningene. Med en konkurs taper kommunen i tillegg aksjekapitalen, men også potensiell leveranse av tjenester slik som for eksempel tiltaksplassene i vekst- og attføringsbedriftene. Tjenestetilbud til disse brukerne vil kommunen være forpliktet til å yte, og med omlag 100 varig tilrettelagte arbeidsplasser er omfanget betydelig.

På samme måte som i IKS-ene er de viktigste grepene for å dempe risiko som ligger i eierskapet at eierne stiller tydelige krav om finansreglement og regler om risikovurderinger knyttet til investeringsbeslutninger gjennom eierstrategiene overfor selskapene. Verdivurderinger av tomter, eiendommer med mer må det også settes krav om, slik at verdifastsettelsen i balansen er så reell som mulig. I selskaper som er konsern, er det nødvendig at konsernstyret følger opp at det foreligger og brukes godt dokumenterte prosedyrer for alle konserninterne transaksjoner. Krav om åpenhet og offentlighet skal praktiseres så langt loven tillater det. Krav til omstilling og tilpasninger til skiftende markedsforhold og endringer i finansielle rammebetingelser er forhold som må følges opp konkret i eierstyringen knyttet det enkelte selskap fremover. Revisjon av eierstrategiene i regi av den nye kommunen, må prioritere disse vilkårene i eierstyring for ønsket fremtidig utvikling og vekst i AS-ene.

På samme måte som de andre kommunene på Nord-Jæren har Sandnes organisert ulike tjenester og oppgaver i kommunalt eide samarbeid og selskaper. Risikoeksponeringen både økonomisk, innen tjenesteleveranser og omdømme øker i forhold til at bystyret selv har den avgjørende myndigheten.

Håndtering av risikoen i selskapene kan i første rekke dempes gjennom bevisste og entydige eierkrav om finansstyring og risikovurderinger i beslutningsgrunnlaget i det enkelte selskap. Det er utformet eierstrategier overfor flere av selskapene og disse er viktige eierstyringsverktøy. Større fokus på risikostyring, krav om rapportering og risikoanalyser før store investeringsbeslutninger er tre sentrale tema i oppdatering av eierstrategiene fra eierne, i tillegg til kravet om langsiktighet i utviklingen av selskapet. Økonomisk for kommunen er god risikostyring i selskapene vesentlig for egen håndtering av kommunekonsernets samlede risiko på kort og lang sikt.

Nye Sandnes skal utforme sin eierpolitiske strategi for hele sitt eierskap. En vesentlig del av beslutningsunderlaget vil være nøkkeltall og analyser nevnt ovenfor og muligheter for å oppdatere eierstrategier overfor selskapene slik at eierkrav om risikostyring er tydeliggjort.