Utvikling i lånegjeld

Kommunens lånegjeld

I vedtatt budsjett for 2019 lå det opprinnelig inne et høyt investeringsnivå og låneopptaket var opprinnelig på om lag kr 902 millioner. Prosjektene ble imidlertid ikke gjennomført i like høyt tempo som planlagt. Investeringsbudsjettet er derfor nedjustert både i første og andre perioderapport 2019. Låneopptaket for 2019 er også nedjustert i takt med dette. I skrivende stund er låneopptaket for 2019 på rundt kr 601 millioner. Dette betyr at de lånene som skulle vært tatt opp i 2019 for å finansiere det som skulle vært utgiftsført i 2019, blir forskjøvet til 2020. Ordinært låneopptak for 2020, inklusiv forskjøvet låneopptak fra 2019, er på om lag kr 785 millioner.

FORVENTET UTVIKLING I LANGSIKTIG LÅNEGJELD

Lånene som kommunen må betjene ved hjelp av frie inntekter øker fra kr 3,7 milliarder i 2019 til 5,1 milliarder i 2023. Årsakene til økt lånegjeld er et høyt investeringsnivå og lav egenfinansiering av investeringer. Kostnadene til den nye brannstasjonen lånefinansieres i Sandnes kommune. Store deler av dette lånet betjenes av leietakerne (Rogaland brann og redning IKS, Stavanger universitetssykehus og deltakerkommunene i legevakt og øyeblikkelig hjelp-tilbud) i bygget i form av husleie.

Økt lånegjeld, kombinert med økte renteforventninger i planperioden sammenlignet med de siste årene, medfører at rente- og avdragsutgifter øker betydelig i planperioden. Som figuren under viser, øker rente- og avdragsutgiftene med kr 86 millioner i perioden 2020-2023, fra kr 391 millioner i 2020 til kr 477 millioner i 2023.

RENTE OG AVDRAGSUTGIFTER

I kapittel om «Økonomiske måltall for bærekraftig utvikling» er det satt som mål at netto lån med renterisiko ikke skal overstige 20 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Netto lån med renterisiko tar utgangspunkt i kommunenes langsiktige gjeld. Kommuner har både store passiva (gjeld) og store aktiva (fordringer og likviditet), og langsiktig gjeld gir i seg selv ikke uten videre et riktig bilde av gjeldsbyrden. Deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Kommunene har utlån til andre, og staten dekker renteutgifter på investeringer foretatt innen rentekompensasjonsordningene for skoler, sykehjem og kirkebygg. Innen selvkostregulerte tjenester blir renter og avdrag dekket gjennom gebyrene fra innbyggerne. I tillegg har kommunene likviditet (bankinnskudd og eventuelle plasseringer i sertifikater og obligasjoner), der effekten av en renteendring vil være den motsatte av effekten på gjeldssiden.

Som figuren og tabellen under viser var netto lån med renterisiko i 2018 negativt med kr 17,8 millioner. Det er i framlagt økonomiplan 2020-2023 ikke forutsatt opptak av nye fastrentelån i perioden, og netto lån med renterisiko vil dermed øke i perioden. I 2023 vil netto lån med renterisiko utgjøre kr 1 304,6 millioner. Dette tilsvarer 21,8 prosent av brutto driftsinntekter.

LÅN MED RENTERISIKO