Sentrale staber

Organisering av tjenesteområde:

Rådmannens staber omfatter rådmann, kommuneadvokaten samt nærstaben, totalt 7,8 årsverk. For tiden er engasjement som prosjektleder Nye Sandnes med 1,0 årsverk tilknyttet sentrale staber. Fra 01. januar 2019 ble 4 årsverk overflyttet til henholdsvis nyopprettede Kultur og Næring og Digitalisering og innovasjon. Innen 31. desember 2019 avvikles Sandnes Eiendomsselskap KF. Virksomheten reetableres som sentral stabsenhet fra 01. januar 2020. Ingen medarbeidere fra nåværende Forsand kommune går inn i rådmannens staber.  

Alt av kommunekonsernets juridiske tjenester er lagt her. Kontroll og tilsyn er eget budsjettområde som fastsettes årlig av bystyret selv og styres fullt ut av Kontrollutvalget. Rent budsjetteknisk er det knyttet til rådmannens staber.

Kommune felles består av en rekke budsjettposter som gjelder overordnede avtaler, forpliktelser og utviklingsoppgaver for konsernet som helhet. Det omfatter eksempelvis:

• Sentral lønnsreserve, pensjon, seniortiltak, AFPavtalefestet pensjon, forsikringer, post- og
  intern budtjeneste og andre fellesutgifter
• Budsjett til eiendom som ny stabsfunksjon
• Budsjett for internhusleier som fordeles til virksomheter som benytter kommunale bygg
• Drifts- og kapitaltilskudd til interkommunale selskaper (IKS) som Rogaland brann- og redning
  IKS, de fire regionale idrettsanleggene og Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS (IKA)
• Driftstilskudd til Den norske kirke og andre trossamfunn
• Utgiftsandeler i felles interkommunale prosjekter og utredninger

Den politiske virksomheten omfatter driften av bystyret, formannskapet og hovedutvalgene, samt kommuneplanutvalget, områdeutvalgene, lovpålagte råd og gjennomføring av kommune- og fylkestingsvalg og stortingsvalg. Utgiftene omfatter både lønn og godtgjørelser, møter, studieturer og konferanser. Formannskapet forvalter tilskuddsposten for reservert tilleggsbevilgning i tråd med reglement for tildeling av engangstilskudd/støtte. Bystyret forvalter selv disposisjonsfondet for næringsutvikling - Utvikling Sandnes. Næringssjefen ivaretar sekretariatsoppgavene for begge tilskuddsordningene.

Stabene hos rådmannen har hele kommunekonsernet og kommuneovergripende arbeidsfelt. Rådgivning, utredninger og juridiske vurderinger skjer i hovedsak for rådmannen og politisk ledelse (bystyret og formannskapet), samt styrene i de kommunale foretakene. Oppgaver knyttet til utøvelsen av kommunens eierskap i selskapene har økt i omfang, grunnet kompleksiteten i offentlig eierstyring.  Flere sentrale lovverk er i endring. Etableringen av ny kommune har utløst økt behov for juridisk bistand fra kommuneadvokaten, og behovet ventes å vedvare utover i 2020.

I tillegg kommer kravene som følger av lov- og regelverk om at styringen av konsernet, myndighetsutøvelse og forvaltning skjer på en betryggende måte. Kommuneadvokaten saksforbereder og fører kommunens saker i domstolene og fylkesnemnda for barnevern og for klagenemnda og bystyrets ad hoc utvalg for saksbehandling- og delegasjon og for arbeidsbetingelser for folkevalgte. Juridiske spørsmål angående reglene om offentlig støtte, plan- og bygningsloven og selskapsrettslige spørsmål har økt i både omfang og kompleksitet de siste årene. Kontroll- og tilsynsansvaret for kommunens samlede virksomhet er i kommuneloven lagt til Kontrollutvalget som utøver rollen på vegne av bystyret. Internkontrollansvaret omfatter kommunen som arbeidsgiver, økonomi, andre ressurser kommunen rår over samt kommunens ansvar som samfunnsutvikler. Å styrke det tverrfaglige arbeidet gjennom et tydeligere konsernpreg i oppgaveløsningen er et vesentlig satsingsområde for rådmannen. I ny kommunelov er ansvaret for forsvarlig internkontroll lagt til rådmannen.

Kommunens bygningsmasse forvaltes av Sandnes eiendomsselskap KF (SEKF) som fra 01. januar 2020 blir ny stab eiendom. Virksomhetene betaler internhusleie for lokalene som brukes. Budsjett for internhusleie til nye bygg vises i økonomiplanen under hvert tjenesteområde. Eventuelle KPI-justeringer og andre felles budsjettposter som omhandler internhusleien føres opp på fellesområdet. Internhusleie budsjetteres samlet på fellesområdet og fordeles til virksomhetene etter hvert som internhusleiene faktureres fra eiendom. I internhusleien ligger midler til drift og vedlikehold av byggene. Beløpet som kan avsettes til vedlikehold er imidlertid ikke stort nok til å dekke behovet. Som følge av befolkningsvekst og behov for oppgradering av flere bygg har Sandnes kommune de siste årene hatt et høyt investeringsnivå innen rehabilitering og nybygg. Dette sammen med statlige midler “Tiltak for arbeid” i 2016 og 2017 har resultert i at vedlikeholdsbehovet i den kommunale bygningsmassen er redusert fra kr 1,5 milliarder i 2013 til kr 726 millioner i 2018. I styresak 126-18 i SEKF ble det redegjort for hva vedlikeholdsetterslepet er etter ny kartlegging av byggene. Tilstandsvurderingen er basert på å tilbakestille bygget til «opprinnelig» standard, ikke oppgradering til de krav og standarder som gjelder i dag, verken når det gjelder teknisk eller bruksmessig art. Vedlikeholdsbehovet på kr 726 millioner inkluderer imidlertid behov for oppgradering i henhold til krav om universell utforming, beregnet til kr 95 millioner.

Det er per i dag ikke utarbeidet samlet samfunnsdel av kommuneplanen for nye Sandnes, arbeidet med planstrategi er imidlertid startet. Nedenfor gjøres derfor rede for prioriteringer med grunnlag i revidert kommuneplan for Sandnes 2019-2035, godkjent 11. september 2019. I tillegg legger rådmannen til grunn sine konsern og kommuneovergripende prioriteringer fra Prinsippdokumentet for nye Sandnes. Her fremgår følgende syv mål:

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Hovedprioritet i planperioden er gjennomføring av boligsosialt arbeid, målrettet bruk av midlene fra konsesjonsavgift og fondet Utvikling Sandnes til næringsutvikling i form av flere arbeidsplasser og læreplasser samt økt verdiskapning. Realisering av Ruten byrom som trygt og opplevelsesrikt offentlig byrom for alle bygger opp om et mangfold i bruken av sentrum. I tillegg må mål for områdesatsing i ny kommune konkretiseres i løpet av 2020. Oppgaver og ansvar for områdeutvalgene er en del av virkemidlene for å oppnå målene om medvirkning og utjevning i samfunnsutviklingen på lengre sikt.

Strategi 1: Sandnes skal skape gode og likeverdige livsvilkår for alle

Foreslåtte tiltak og prioriteringer i tjenesteområdene bygger opp om at ny kommune skal yte likeverdige velferdstjenester og løse samfunnsoppgavene på en forsvarlig måte. En tverrfaglig oppgave for hele konsernet gjelder det boligpolitiske arbeidet. Eierstrategien for Sandnes tomteselskap KF er i sluttfasen av revisjonsarbeidet. Rådmannen legger i dette arbeidet særlig vekt på foretakets ansvar i gjennomføringen av boligsosial handlingsplan, i tillegg til fremskaffing av arealer til ulike offentlige formål. Målet om at alle skal bo i egnet bolig står fast. Derfor er utvikling av varierte boligtyper og mangfold i beliggenhet fortsatt sentral. Forventningene som er stilt til den nye stabsenheten for eiendom er å holde god styringsfart i å utvikle og realisere vedtatte boligsosiale prosjekter i samsvar med økonomiplanens fremdrift, omfang og økonomiske rammer. Behovet for tilvekst av kommunale utleiebolig og omsorgsboliger gjør at den målrettede satsingen videreføres. I ny kommuneplan som skal utarbeides i planperioden er det nødvendig å prioritere både lokalisering av offentlige funksjoner og boligsosiale formål i arealdelen. Innenfor byutviklingsaksen og senterområder vektlegges å få frem areal- og kostnadsmessig effektive arealer/tomter. 

Ny kommune er aksjonær i fem vekst- og attføringsbedrifter. Sandnes har som eierkommune deltatt i pilotprosjektet "inkluderende kommune". Ny kommune må være modig i sin prioritering for å bidra til at flere kommer i arbeid. Rådmannen er opptatt av at kommunen både prioriterer utviklingsmuligheter for vekst- og attføringsbedriftene, innsats for flere VTA-plasser og å selv kunne være en VTO-bedrift for relevante arbeidsplasser. Deltakelse i det statlige programmet “Helt med”, og videreføring av tilrettelagte arbeidsplasser prioriteres i denne perioden.

Prioriteringer innen rammen 2020-2023

• F16 Tilskudd til andre trossamfunn

Strategi 2: Sandnes skal styrke mangfoldet og det frivillige engasjementet i befolkningen

Rådmannen har videreført avsetning til tilskudd til frivillige lag- og organisasjoner (frivillighetsmillionen) samt til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Tilsvarende opprettholdes tilskuddsordninger innenfor kultur, park og idrett. Lag og foreninger melder til Sandnes eiendomsselskap KF behov for å få låne/leie lokaler. Rådmannen vil følge opp arbeidet. Aktuelle lokaler må identifiseres, merutgifter ved slik bruk konkretiseres og tilgangen må løses slik at alle frivillige lag og organisasjoner har samme mulighet for å søke om tilgang. Det er et klart mål at tilganger og administrering av utlån og utleie forenkles og et tverrfaglig digitaliseringsprosjekt arbeider med dette. Arbeidet hittil har vist at det er nødvendig å få frem konsekvenser i forhold til spørsmål som momskompensasjon og støtteregelverket. En utlåns- og utleieordning må skje på lovlig og ordentlig måte og uten at det utløser merutgifter. Det fremmes egen sak til bystyret om retningslinjer, vilkår for utlån/leie og innretning av formelle økonomiske sider i 2020.

Nytt rådhus ble tatt i bruk februar 2019. Et plankrav som må innfris er å sikre aktivitet i 1. etasje, utover ordinær arbeidstid. Lokalene er tilrettelagt for ulik bruk og parallelle aktiviteter, samt fellesbruk av kantine- og kafeområdet. Rådmannen er opptatt av at bygget brukes aktivt også på ettermiddags- og kveldstid. Evaluering av erfaringer med bruk av bygget er nyttige for videre arbeid. Spørsmål som tilsynsfunksjon er kommet tydelig frem. Samtidig må administrering, kriterier for utlån/begrenset utleie og regler for dette avklares.  Fremtidig bruk av kommunehuset i Forsand må tilsvarende vurderes, når det gjelder ordninger, lov- og regelverk og økonomiske konsekvenser. Rådmannen vil bruke en tverrfaglig gruppe til å fullføre utredningsarbeidet, slik at resulter og forslag til retningslinjer kan avklares av bystyret i 2020.

Prioriteringer 2020-2023

• F16 Tilskudd til andre trossamfunn

Strategi 3: Sandnes skal sikre god dialog med innbyggere

Dialogen med innbyggere og næringsliv foregår i ulike kanaler. For å lykkes med deltakelse og god dialog, er det vesentlig at innsatsen og bruken av kanaler målrettes. Rådmannen vil fortsette prioriteringen av digitale løsninger og benytte avsatte fondsmidler til dette. Konsernet må videre prioritere innovasjon og nye løsninger i tjenesteproduksjon sammen med brukere, innbyggere og næringsliv. Ruten bypark og nytt rådhus skal være spydspisser i å teste ut og vise mulighetene. Streaming av politiske møter og meroffentlighet på de politiske arenaer sammen med utviklingen av hjemmesiden med flere "gjør det selv-funksjoner" er prioriterte tiltak. Samtidig er målet med etablering av områdeutvalg i ny kommune å øke deltakerdemokratiet og sørge for at det er lav terskel for deltakelse i utviklingen av den nye kommunen. Ulike metodeverktøy har blitt utviklet, for eksempel byromsspillet og “Sandnes - helt med”. Det er behov for å videreutvikle verktøykassen for å oppnå en god dialog med brukere, innbyggere og næringslivet.    

Prioriteringer 2020-2023

I kommende planperiode vil ovennevnte satsingsområder videreføres.

Mål 2: Sandnes skal være en attraktiv kommune

Sandnes er i 2019 blant de 10 største kommunene i landet, og målinger viser tilfredsstillende nivå på velferdstjenestene. Ressursgrunnlaget i næringslivet er sammensatt i den nye kommunen, men sårbarheten med hensyn til sysselsetting er fortsatt gjeldende. Prinsippdokumentet har fremholdt “blå sektor”, reiseliv, opplevelse og grønn turisme som innsatsområder i næringsutviklingsarbeidet. Reiselivsstrategi er utarbeidet i 2019 og Lauvik inngår som ny reiselivsdestinasjon i revidert kommuneplan. Sandnes tomteselskap KF har videreutviklet konsept og det arbeides nå overfor interessenter og kjøpere. Ny kommune skal være både en attraktiv bo-, arbeids- og oppvekstkommune. Tilrettelegging for utvikling av eksisterende og etablering av nye næringer og flere arbeidsplasser er derfor nødvendig fremover. Parallelt må målrettet satsing på utdanning og forskning og et variert tilbud i den videregående skolen prioriteres. Behovet for lærlingeplasser både i offentlig sektor og privat næringsliv er en del av dette.

Lokale løsninger for sunne bo- og oppvekstmiljø og nærmiljø er utfordringer som krever modige innovative grep. Nye Sandnes er en kommune som omfatter både by og land. Kommunen må i samfunnsutviklingen forholde seg både til Regionalplan for Jæren og Regionalplan for Ryfylke. Av Regionalplan for Jæren følger at det skal gjennomføres betydelig fortetting og transformasjon, store områder i Sandnes sentrum og lokalsentre som Ganddal skal byomformes. Rådmannen ser at gjennomføringen vil kreve betydelig økonomisk innsats framover, i bussveitraseén, realisering av KDP sentrum og for å sikre offentlige funksjoner og kvalitet i form av kommunalt engasjement i grøntstrukturer og aktivt byliv.

Ny kommune skal tilby kostnadseffektive og funksjonelle bygg i sine tjenester. Kommunale bygg er arbeidsplass for mange og brukes hver dag av mer enn 30 prosent av kommunenes innbyggere. I årene 2014-2018 har Sandnes foretatt store investeringer i nybygg og rehabilitering av kommunens bygg. Standarden på den kommunale bygningsmassen blir stadig bedre og den siste tilstandsvurderingen som ble lagt fram for styret i SEKF, i sak 126-18, viser at vedlikeholdsbehovet for kommunens bygg er redusert fra kr 1,5 milliarder i 2013 til kr 726 millioner i 2018. Forsand kommune har de siste årene iverksatt rehabiliteringstiltak i skolebygget og oppfører nye lokaler til kulturskolen.

Strategi 1: Sandnes skal styrke kommunens storbykvaliteter

Sandnes sentrum er ett av to regionsentre på Nord-Jæren. Sandnes skal realisere storbykvaliteter som Altonaparken, Ruten-området, Elveparken, Brueland og Havneparken og bussveisatsingen med byomforming i influensområdene. For å nå målene og realisere den regionale oppgaven er det avgjørende at kommunen som konsern er og framstår samordnet. Rådmannen vil derfor spisse arbeidet i sin konsernkoordinering fremover, for å oppnå målsatt utvikling.

Økt kollektivtilgjengelighet til og fra sentrum er nødvendig for å nå målene om flere arbeidsplasser i sentrum, god bokvalitet og mulighet for et sosialt byliv for alle. KDP sentrum legger rammer og gir virkemidler for arbeidet. Av oppgaver kommunen har ansvaret for vil rådmannen i denne perioden prioritere å få frem byromstrategien, konkretisering av parkeringpolitisk strategi og oppføring av nytt offentlig parkeringsanlegg på S1 i Havneparken samt grunnlaget for videre planlegging av Ruten som regionalt kollektivknutepunkt.

Videre anbefaler rådmannen at det i kommende planperiode prioriteres planarbeid med lokalsentrene Vatnekrossen/Skippergata og Ganddal, i tillegg til Sandnes sentrum. Dette for å få på plass grunnleggende infrastruktur i samferdselsløsninger og byomforming. Bystyret har i kommuneplanforslaget prioritert utredning av togstopp på Lura, som et framtidig knutepunkt. Rådmannen er opptatt av at dette arbeidet inkluderer muligheter for framtidig Gandsfjord bru. Også virkninger av en mulig langsiktig utvikling av Varatunparken, som en større bypark og mulig utbyggingsområde inkludert idrettsanlegg/ishall inkluderes.

Planstrategi for ny kommune gir grunnlaget for hvordan utviklingsstrategi for Forsand som lokalsenter bør utvikles. Nødvendige prioriteringer må gjøres i kommende økonomiplaner.

Rådmannen viderefører Sandnes bystyre sin strategi om at det i hele den nye kommunen skal satses på økt kapasitet i offentlige funksjoner som grunnskole, bo- og aktivitetssentre og idrettsanlegg primært skjer ved utvidelse og utvikling av eksisterende anlegg og i senterområdene.

Arbeidsledigheten i er nå på vei ned, og næringslivet melder om bedring og økt ordretilgang. Bruk av «Utvikling Sandnes» og Kraftfondet er verktøy for å delta aktivt i næringsutviklings-arbeidet lokalt og regionalt. Sammen med en aktiv næringsarealpolitikk gir dette kommunen muligheter for nødvendig offentlig tilrettelegging. Nyetablering og utvikling av eksisterende bedrifter krever tilgang til egnet areal, transportløsninger samt støtte til innovasjon og nyskaping. 

Filmkraft Rogaland

Bystyret vedtok i bsak 116/17 at kommunen har som intensjon å gå inn på eiersiden i Filmkraft Rogaland med en eierandel på 20 prosent og med vilkår om at selskapet relokaliseres til KINOKINO i Sandnes. Det følger av vedtaket at aksjekjøp og to års driftstilskudd finansieres ved bruk av fond Utvikling Sandnes. Sak om resultater av forhandlinger ventes fremlagt før årsskiftet 2019/2020.

Prioriteringer 2020-2023

• F2 Tilskudd til Greater Stavanger
• F3 Greater Stavanger AS, tjenestekjøp fra 2020, Nye Sandnes

Strategi 2: Sandnes skal sikre gode leve- og oppvekstsvilkår i alle bydeler

Prinsippdokumentet har fastsatt at dagens bydelsorganisering i Sandnes opphører i den nye kommunen, til fordel for områdesatsing. Målet for områdesatsingen er økt deltakelse fra innbyggere og næringsliv i utviklingen av nærområdene. En egen temagruppe, nedsatt av fellesnemnda, har arbeidet med konkretiseringen av dette. Målene i revidert kommuneplan for Sandnes utgjør en del av grunnlaget for den framtidige områdesatsingen i ny kommune.

Medlemstallet skal være 9 medlemmer, hvorav 7 medlemmer oppnevnes av kommunestyret samme år som kommunestyret konstituerer seg. I tillegg velges to av utvalgets medlemmer med varamedlemmer blant elever på 9. klassetrinn som bor i området. Funksjonstiden for disse er 2 år, og følger skoleåret.

Følgende seks områdeutvalg er forslått opprettet i ny kommune:

• Område øst: Høle og Forsand
• Område nord: Hana, Riska og Sviland
• Område sørøst: Austrått, Bogafjell og Figgjo
•  Område sør: Ganddal (øst for Rv44) og Sandved
• Område sentrum: Lura (øst for E39 og nord for Løwenstrasse), Stangeland
  (øst for E39/Rv44), Trones og sentrum
• Område vest: Landbruksområdene vest for E39 og Rv44, inkludert Malmheim og Soma

Prioriteringer 2020-2023

I kommende planperiode vil ovennevnte satsingsområder videreføres.

Strategi 3: Sandnes skal ivareta og videreutvikle naturgitte kvaliteter

Sandnes har et regionalt ansvar for å forvalte den sammenhengende regionale grøntstrukturen for hele befolkningen i storbyområdet. Med et bysentrum som gir muligheter for forbindelser både fra sjøen og via sammenhengende grøntdrag til Sandnesmarkå og Sandvedparken prioriteres den offentlige innsatsen for å sikre disse forbindelsene. Rådmannen er av den oppfatning at Elveparken, grøntdrag og forbindelse/promenade fra Havneparken via Norestraen og til Luravika, inkludert teknisk plan for Altonaparken i områdeplan for Norestraen sør, bør gis prioritet i perioden. Tilgangen til sammenhengende tur- og grøntområder tilfører kvaliteter i byutviklingen og bylivet for alle.

Videre er landbruket en betydelig næring i ny kommune. Tilrettelegging for både livskraftig bynært landbruk og vekst i landbruksnæringen generelt er en prioritert oppgave, jamfør nasjonal Jordvernstrategi og lokal KDP-landbruk. Samarbeid med næringen om tilrettelegging i Sandnesmarkå og økt torghandel og tilgang til "kortreist mat" prioriteres. Ved å tilrettelegge for dette har Sandnes mulighet til å trekke landbruket mer inn i bylivet.

Ny kommune er del av nasjonalpark-/verneområdet for Setesdal Vestehei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane og er også representert i styret. Aktiv forvaltning av områdene er en sentral oppgave for ny kommune.

Ny kommune vil i nasjonal målestokk bli av de største vasskraftkommunene i landet. Inntektene fra de etablerte kraftverkene er innarbeidet i rådmannens forslag. Eget kraftkontor med 2 årsverk etableres med arbeidssted kommunehuset i Forsand med ansvar for oppfølgingen og forvaltningen av kommunens vannkraftressurser og inntekter. Kraftskatteutvalget la 30. september 2019 frem sin innstilling. Her forslås å avvikle konsesjonsavgiften og konsesjonskraften samt å foreta endringer i grunnlaget for utmåling av eiendomsskatten fra kraftverk. Inntektsgrunnlaget på om lag 3,3 milliarder forslås overført til staten. Grove beregninger fra Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) i samarbeid med KS viser at av totale inntekter på 71 millioner i dagens Forsand, bortfaller om lag 38 millioner av kommunens inntekter. Arbeidet med høring og oppfølging av utvalgets rapport prioriteres av rådmannen fremover. I tillegg krever dette tett politisk oppfølging overfor partiene på Stortinget. Forslaget rokker ved grunnleggende prinsipper i forvaltningen av naturressursene og samfunnskontrakten som er inngått om vannkraften. Samtidig reiser det spørsmål ved mulighetene for å oppnå økt tilførsel av grønn energi og bruk av de fornybare ressursene som finnes i vannkraftverkene.

Prioriteringer 2020-2023

I kommende planperiode vil ovennevnte satsingsområder videreføres.

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

Kommunen har et ansvar for å tilrettelegge for og bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling lokalt og regionalt. Utviklingen skal blant annet bidra til å nå nasjonalt fastsatte klima- og miljømål og jordvernstrategi. Ansvaret omfatter også en sunn byutvikling som gir rammene for god folkehelse og som ivaretar kulturarv og stedsskaping for kommende generasjoner. Konsernet kan fastsette mål og de planmessige rammene, men gjennomføringen skjer ofte av innbyggere og næringsliv. Kommunens rolle som en aktiv samarbeidspart står sentralt for å oppnå målene for samfunnsutviklingen. Forutsigbarhet, åpenhet, effektivitet, løsningsfokus og likebehandling er de fem prioriterte pilarene rådmannen framholder som vesentlige i alt samarbeid om framtidig utvikling av nye Sandnes.

Strategi 1: Sandnes kommune skal møte framtidens vekst og behov

I økonomiplan 2018-2021 ble det lagt fram en analyse av Sandnes kommunens økonomiske rammer og forventet tjenestebehov mot 2030. I gjeldende økonomiplan er det fulgt opp med en analyse av økonomiske måltall for bærekraftig utvikling i ny kommune. Den viser tydelig at det er nødvendig med målrettet innsats på ny teknologi, innovasjon og kostnadseffektive byggløsninger, for å kunne håndtere veksten i tjenestebehovet framover. Nye behov må møtes med nye og rimeligere løsninger, både investerings- og driftsmessig. Inntektsveksten framover er ikke stor nok til å løse behovene alene. Ny kommune må innrettes for videre omstilling og tilpasninger for å møte fremtidens oppgaver og behov. Parallelt er det behov for at det arbeides strategisk både politisk og administrativt for å bedre rammevilkårene slik at det kommunale selvstyret og lokaldemokratiet muliggjøres reelt. Virkningene rådmannen har redegjort for hva gjelder Statsbudsjettet 2020 krever oppfølging for å kunne utvikle en bærekraftig ny kommune på sikt.

For å møte framtidig tjenestebehov er det viktig for kommunen å ha bygg som er tilpasset og funksjonelle. De siste årene er det i Sandnes prioritert å investere mye i både barnehager, skoler og helsebygg, i tillegg til det nye rådhuset og svømmehallen på Iglemyr som er under oppføring. I kommende planperiode skal flere skoler, idrettshaller og helsebygg ferdigstilles, samtidig som det legges inn midler til rehabilitering av eksisterende bygg og planleggingsmidler.

Rådmannen ser at det blir særlig viktig å konkretisere resultatmål som sikrer økt kostnads-effektivitet i arealutvikling, kommunale bygg og eiendomsforvaltning fremover. Strategiske grep for å sikre langsiktighet og målretting av kommunens kjøp av eiendom til offentlige formål i sentrum og lokalsentre, er oppgaver rådmannen vil prioritere som strategiske konsernoppgaver. Sandnes bystyre har vedtatt at det skal søkes lokalisering av et nytt grunnskoleanlegg og svømmehall på strekningen Ganddal – Lura. Det er en krevende oppgave for konsernet å løse denne oppgaven på en økonomisk effektiv måte.

Prioriteringer 2020-2023

I kommende planperiode vil ovennevnte satsingsområder videreføres.

Strategi 2: Sandnes kommune skal utøve et bevisst samfunnsansvar

Kommunen som konsern må prioritere og målrette sine oppgaver i samfunnsutviklingen. Kommunen har tydelige prioriteringer innen næringsutvikling og tomtepolitikk for næringsarealer som stimulerer til nyetablering, utvikling og vekst. Bedrifter som må flytte grunnet transformasjon må tilbys reelle muligheter til reetablering. I tillegg er tilrettelegging for etablering av nye næringsklynger er et klart mål. Bredden i næringslivet gir attraktivitet og sikrer framtidig vekst.

I Sandnes sentrum og i byutviklingsaksen prioriteres samarbeid med utdannings- og forskningsmiljø, men også andre kultur- og kunnskapsbaserte næringer spesielt. Tilrettelegging for utvikling av tilbudet av videregående skoler og høyskoletilbudet i Sandnes inngår i dette. Kommunen som arbeidsgiver vil bidra til kompetanseutvikling lokalt for ansatte og styrke grunnlaget for framtidig rekruttering av nødvendig fagkompetanse.

Ny kommune eier en stor bygningsmasse og mengde av bygg. Forvaltning av eiendomsmassen tilligger den nye stabsenheten for eiendom og de kommunale virksomhetene betaler internhusleie for bruk av lokaler i byggene. Internhusleien skal dekke kapitalkostnader samt kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av byggene. Av midlene fra internhusleien ser en at det er relativt lite midler igjen til vedlikehold når alle andre kostnader er betalt. Ser en på avsatte midler til å opprettholde en forsvarlig standard på byggene, er disse lavere enn anbefalte satser, basert på Holte middels satsSats for FDV-kostnader som benyttes av mange norske kommuner, inkludert ASSS-kommunene. Utviklingen i vedlikeholdskostnader per m2 har de tre siste årene utviklet seg slik:

Prioriteringer 2020-2023

I kommende planperiode vil ovennevnte satsingsområder videreføres.

Strategi 3: Sandnes kommune skal arbeide målrettet for å oppfylle klimaforliket

Sandnes kommune har mål om en miljø- og klimavennlig kommunal drift. Økte kostnader til bilbruk medfører at virksomhetene må tenke nytt og søke alternative måter å organisere arbeidet/mobilitetsbehovet på. Nytt rådhus er oppført uten parkeringsplasser for ansatte og folkevalgte, kun handicap parkering. Bil- og sykkelpoolløsninger er testet ut og implementert som alternativ. Rådmannen er opptatt av at arbeidshverdagen skal være effektiv.  Virksomheter som trenger arbeidsbiler med utstyr er det etablert midlertidige løsninger for. Permanent løsning kan det være å leie parkeringsplasser i det nye offentlig parkeringsanlegg på S1, i den delen som gjelder næringsarealene. Deltakelse i Hjem-Jobb-Hjem ordningen videreføres. I tillegg er det vedtatt retningslinjer for reisegodtgjørelse for medarbeidere som skifter oppmøtested i ny kommune, ordningen gjelder ut 2022. 

Prioriteringer 2020-2022

I kommende planperiode vil ovennevnte satsingsområder videreføres.

Strategi 4: Sandnes kommune skal styrke kommunens kultur- og Idrettsliv

Sandnes kommune har en langsiktig driftsavtale med Stiftinga Jærmuseet om forvaltningen av Sandnes bys industrihistorie, tidligere Sandnes museum, og driften av Vitenfabrikken. Avtalen omfatter også museal forvaltning av kommunens identifiserte og kartlagte antikvariske bygg og anlegg. Basistilskuddet i driftsavtalen indeksreguleres og justeres i samsvar med folketall. Rådmannen har i tillegg innarbeidet restbevilgningen av engangs-tilskudd knyttet til overflytting av gjenstander fra lagrene på Altona og Vitenfabrikken over til nytt magasin på Kvia når dette står ferdig høsten 2019. Kommunens bygg på Altona skal rives i forbindelse med utbygging av Norestraen sør og bussveien i Strandgata. Forsand kommune er deltaker i Ryfylkemuseet og yter tilskudd i tillegg til kontingenten. Tilskudd og kontingenter er videreført.

Tilstandskartlegging av KinoKino sine lokaler og Sandnes kulturhus er utarbeidet av Sandnes eiendomsselskap KF i samarbeid med kulturhusforetaket. Omfanget av tiltak, i begge byggene, er stort og må derfor gjennomføres over tid. Sandnes bystyre vedtok i gjeldende økonomiplan å fremskynde gjennomføringen og rådmannen har videreført tiltakene i samsvar med dette og hensyntatt at dette er prosjekter som er igangsatt. Styret i kulturhusforetaket har som nye tiltak fremmet forslag om oppgradering av foaje i kulturhuset og sal 1 i KinoKino. Da forslagene bygger opp om økt bruk av eksisterende lokaler samt utbedringer og sikkerhet har rådmannen innarbeidet tiltakene tidlig i planperioden.

I 2020 er Sandnes kulturhus 20 år. Styret søker om tilskudd på vel kr 1,1 millioner til jubileumsaktiviteter gjennom året og i samarbeid med andre. Det søkes også om tilskudd til sommeraktiviteter i 2020 som ledd i dette og tiltaket søkes videreført i hele perioden. Rådmannen har ikke funnet rom for å kunne tilrå som omsøkt, men prioritert et mindre tilskudd i 2020 til jubileet og sommeraktiviteter. Økningen i tilskuddet til RAS og til Opera Rogaland IKS følges opp i samsvar med delt finansiering mellom stat, fylkeskommune og kommune. Begge virksomhetene har vist et bredt engasjement, og hvor barn og unge inkluderes.

Lokalisering av hovedbiblioteket er vedtatt av Sandnes bystyre løst med forlengelse av leien i eksisterende lokaler. Rådmannen har innarbeidet merutgiftene som følger av reforhandlet leieavtale. 

Prioriteringer 2020-2023

•  F19 Jærmuseet, magasinplass for samlingen på Altona i nytt magasin på Vitengarden tilskudd

Strategi 5: Sandnes kommune skal tilrettelegge for framtidens næringer og nye arbeidsplasser

Kommunen som konsern er en stor arbeidsplass som også i framtiden vil ha behov kompetente ansatte innenfor en rekke fagområder for å kunne løse tjenestebehovet. Arbeidsgiverpolitisk må det derfor både sikres muligheter for faglig utvikling for ansatte og videreutvikling av rekrutteringsarbeidet for å nå nye medarbeidere. Satsingen på lærlinger fortsetter. I tillegg prioriteres utviklingen av kommunen som en inkluderende arbeidsplass ved å få til flere VTO-plasser i samarbeid med vekst og attføringsbedriftene regionalt.

Strategisk næringsplan og revidert regionalplan for Jæren legger rammene for regional næringsutvikling og lokalisering av arbeidsplasser framover. Kommunen tilrettelegger for at Sandnes sentrum, som regionalt senter, utvikles med handel, service, offentlig- og privat tjenesteyting og kontorarbeidsplasser. Mangfoldet av arbeidsplasser og attraktivitet skapes gjennom etablering av ulike næringer, herunder kulturnæringer. Arealplanleggingen er kommunens fremste redskap for å oppnå dette.

Både regionen og kommunen har behov for at det utvikles og etableres nye næringer. Matklyngen er eksempel på slik regional satsing. Nye Sandnes har prioritert grønn turisme og reiseliv samt blå sektor som sin satsing i næringsutviklingen. Med attraksjoner som Kjerag og Lysefjorden ligger det godt til rette for målrettet utvikling av reiselivsnæring. Samtidig gir områder som Lauvik, Sandnesmarkå og områdene i Forsand muligheter for utvikling av familie- og fritidstidsturisme. I samsvar med vedtatt reiselivsstrategi konsentreres innsatsen om blant annet helårsturisme og at besøkende forblir lengre i regionen. Samarbeidet med nabokommuner, bedrifter og andre aktuelle aktører fortsetter i konkretiseringen av dette arbeidet. Flere nye arbeidsplasser og økt verdiskapning innenfor både turisme, kongress- og reiselivssektorene er klare mål for satsingen.

Prioriteringer 2020-2022

I kommende planperiode vil ovennevnte satsingsområder videreføres.