Helse og velferd

Organisering av tjenesteområdet:

I 2019 har Sandnes og Forsand samarbeidet for å utvikle tjenestene i nye Sandnes. Tjenesteområdet består nå av Enhet for hjemmetjenester og korttidsrehabilitering (EHR), to sykehjemsenheter, Enhet for funksjonshemmede (EFF), legevakt med Jæren øyeblikkelig hjelp (vertskommunesamarbeid), legetjenester, Aktiv kompetansebygging i Sandnes (AKS), Boligtjenesten, Flyktningeenheten, Samordningsenheten, Fysio- og ergoterapi, Mestringsenheten og NAV. 

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Hverdagsmestring er en felles strategi for alle tjenestene i helse- og velferd og betyr at en vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen, uansett funksjonsnivå. Målet skal være å styrke den enkelte brukers tro på egen mestring, og unngå at brukeren føler eller gjør seg avhengig av det offentlige hjelpeapparatet. Tjenestene bygger på brukers ressurser og uttrykte ønsker.

Kommunens ansatte skal invitere til dialog og innspill, og være tilgjengelige. Forskning viser at brukere som er med på å utforme tjenestene opplever et bedre pasientforløp.

Strategi 1: Sandnes skal skape gode og likeverdige livsvilkår for alle

Sosial ulikhet

Sosial ulikhet i helse handler om at helsestatusen bedres med økende sosioøkonomisk status. Det er derfor et mål å bidra til økt utdanning og bedret livssituasjon, særlig for utsatte grupper, for å utjevne slike forskjeller. I kommunens “Barnefattigdomsplan” er det vedtatt strategier og tiltak for å bedre barns oppvekstsvilkår i lavinntektsfamilier, og styrke deres mulighet til å bryte sosial arv. Dette skjer blant annet gjennom å bistå foreldre til arbeid og selvforsørgelse gjennom NAV sine innsatser, styrke barns mulighet til å gjennomføre skole og utdanning og å bidra til at de kan delta i vanlige aktiviteter. Opplevelseskort, utvikling av låne-utstyrslager og økonomiske bidrag til fritidsinteresser er eksempler på tiltak som er iverksatt og som gir økt deltakelse for barn i lavinntektsfamilier. Videre vil forslag om å holde barnetrygden utenfor beregningsgrunnlaget for sosialhjelp bidra til at familier med sosialhjelp får litt mer å rutte med.

Frisklivssentralen

Frisklivssentralen retter seg mot alle som har behov for bistand til å endre livsvaner som gir helsevansker. Tilbudet er gratis og sikrer lik tilgang for alle, uavhengig av inntekt og sosial status.

Eldre- og seniorsenter

Det er 5 private og 3 kommunale eldre- og seniorsenter i Sandnes. Kommunen gir tilskudd til drift av de private sentrene basert på stillinger på det enkelte senter. Sentrene driver et godt arbeid med tanke på forebygging av helsesvikt og isolasjon.

LEON-prinsippet

En sentral målsetting for tjenestene er at ingen skal bli fratatt oppgaver som de kan utføre selv og at brukere skal styrkes til selv å mestre eget liv. Dersom det er behov for tjenester skal dette gis på så lavt nivå som mulig, jamfør LEON-prinsippet som står for Lavest Effektive Omsorgsnivå.

Bosetting av flyktninger

Sandnes kommune bosetter flyktninger i henhold til IMDis forespørsler og vedtak i bystyret. Behovet er redusert i antall og for tiden er det mest barnerike familier som har behov for bosetting. Mange kommer direkte fra flyktningeleirer og har manglende eller lav utdanning fra hjemlandet. Sammen med arbeidslivets kompetansekrav medfører dette at flere har behov for minst 3-årig introduksjonsprogram og flere har behov for bistand gjennom lengre skolerettede løp etter dette. I et langsiktig perspektiv er målet overgang til varig tilknytning til arbeidslivet.

Arbeidsledighet

Regionen og kommunen opplever nå bedre tider etter konjunkturnedgangen i 2014, og bruttoarbeidsledigheten (alle helt ledige og alle i arbeidsmarkedstiltak) er redusert til 3,1 prosent per september 2019 i Sandnes. Likevel er det slik at mennesker med liten formalkompetanse og/ eller lite norskspråklig kompetanse kan ha vansker med å få innpass eller varig tilknytning til arbeidslivet.

Sosialhjelp

Antallet sosialhjelpsmottakere ble noe redusert gjennom 2018, etter flere år med økning. Fortsatt har en stor andel av brukerne omsorg for barn under 18 år. For disse vil forslag om å holde barnetrygden utenfor beregningsgrunnlag for sosialhjelpen bety en bedring av situasjonen. Unge under 25 år med sammensatte vansker og brukere med liten norskspråklig kompetanse er en betydelig del av sosialhjelpsmottakerne og har særskilt fokus i NAV. Mange langtidsmottakere har behov for omfattende oppfølging for å få tilhørighet til arbeidslivet.

Alle under 30 år som søker sosialhjelp, får umiddelbart tilbud og krav om å delta i UKA, kommunens oppfølging av aktivitetsplikten.

Tilrettelagt sysselsetting

Aktiv kompetansebygging i Sandnes (AKS) er kommunens arbeidstrening for brukere som ikke nyttiggjør seg statlige tiltaksplasser. Gjennom AKS får deltakerne hjelp til struktur i hverdagen og arbeidspraksis som grunnlag for overgang til ordinært arbeid eller andre kvalifiserende tiltak. AKS videreutvikler Dagslaget, kommunens arbeidsaktivitet til personer i aktiv rus.

Kommunen har udekket behov for arbeidstilbud for personer med nedsatt funksjonsevne og varig tilrettelagt arbeid (VTA-plasser). Kommunen deltar i prosjekt «Helt med» der en ansetter innbyggere med psykisk utviklingshemming i tjenestene.

Habilitering og rehabilitering

I 2019 har kommunen utarbeidet ny plan for habilitering og rehabilitering. I tråd med denne har helse og velferd søkt om og fått tildelt statlige prosjektmidler til å etablere tverrfaglig vurderingsteam og tverrfaglig behandlingsteam. Målet er å styrke den helhetlige rehabiliteringen og gi tverrfaglig hjelp hjemme hos bruker.

Tilpassede boliger

Tilgang til boliger med tilpasset oppfølging er utfordrende, både til psykisk syke og mennesker med rusavhengighet. Tilnærmet alle kommunale boligsøkere har nå behov for oppfølgingstjenester eller særskilte boligløsninger, per 31. august 2019 er det 61 på venteliste. Gjennom boligsosialt handlingsprogram skal flere boligprosjekt for målgruppene realiseres. For å sikre at beboerne mestrer boforholdet er det også nødvendig med tilrettelagt oppfølging. Sandnes kommune har flere satsinger for å tilby egnede boliger for disse søkergruppene:

• Småhus – etablering av robuste små boliger for mennesker med rusvansker. Det er utfordrende å finne egnede tomter og nabolag.

• Housing first - videreføre arbeidsmetodikk for å bosette mennesker med rus og psykiske vansker i ordinære boliger med tilpasset oppfølging.

• Samlokaliserte boliger (bofellesskap) for psykisk syke skal etableres for å imøtekomme behovet for utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten. Betalingsplikt for utskrivningsklare fra spesialisthelsetjenesten innen rus/psykiatri ble iverksatt fra 2019. Per 31. august 2019 er det 8 på venteliste.

• Bofellesskap for personer med psykisk utviklingshemming og andre funksjonshemminger. Per 31. august 2019 er det 33 på venteliste.

I byggeprosjekter er det viktig at det allerede i planleggingsfasen tas høyde for behov for trådløse nett, leveranser av TV-signal og hvilken velferdsteknologi som er nødvendig.

Sykehjemsplasser

Dekningsgrad er et begrep som ofte blir brukt som måltall for sykehjems- og andre heldøgnsplasser. Dekningsgraden gjenspeiler hvor mange plasser som disponeres i forhold til befolkningen som er 80 år og eldre. Det er usikkerhet om hvor stor dekningsgraden bør være og om hva som er det rette måltallet. Dette fordi behovet for plasser påvirkes av mange faktorer, alt fra hvordan boligmassen og sosiale møtepunkter i kommunen er til befolkningens helsetilstand og den medisinske utviklingen. Befolkningens mobilitetsmønster og antall alenehusholdninger vil også påvirke behovet. Alle innbyggere har ansvar for å ha en bolig som er tilpasset sine behov.

I de siste årene har det i perioder vært flere utskrivningsklare pasienter som trenger videre oppfølging på sykehjem enn det kommunen klarer å gi tilbud til. Helse og velferd ønsker å bruke ledige serviceboliger som midlertidige sykehjemsplasser når det er for mange utskrivningsklare på sykehuset. For å kunne gi et forsvarlig kommunalt tilbud er det ønskelig å avsette driftsmidler til ekstraordinære korttidsplasser. Rådmannen har ikke funnet rom for driftsmidler til dette tiltaket, og utviklingen i bruken av ekstraordinære tiltak for å ta imot utskrivningsklare pasienter vil følges nøye i 2020.

Samhandlingsreformen

Kommunen skal i tråd med samhandlingsreformen bosette og gi tjenester til personer med behov for svært ressurskrevende tjenester. Det er nødvendig å skreddersy botilbud og gi omfattende oppfølging for å imøtekomme kravene. Dette krever langsiktig planlegging og bygging av tilrettelagte botiltak og ansatte som har særskilt kompetanse. Det er også innført betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling fra 2019. Dette gir ytterligere press på tilgang til ulike bolig- og tjenesteløsninger.

For å oppfylle samhandlingsreformens intensjoner tilrettelegger kommunen for at tjenester kan ytes tidlig i alder og/ eller tidlig i problemutviklingen og med god tilgjengelighet når problemene oppstår. Mer av tjenestene innrettes mot å forebygge ytterligere problemutvikling, med stort fokus på å bidra til at folk opplever mestring og kan få verktøy til å mestre sine helseutfordringer. I en prioriteringsdiskusjon kan det være en balansegang å avsette ressurser til forebygging og tidlig innsats, samtidig som en skal yte forsvarlige tjenester til brukere med mer omfattende behov.

 Les mer om tidlig innsats og forebygging her:

• I helse og velferd er begrepet «hverdagsmestring» en grunnleggende verdi. I dette ligger det at folk skal få bistand til å mestre hverdagslivet ut fra sine forutsetninger og være i stand til å bo hjemme så lenge som mulig. Dette skjer blant annet gjennom hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten, tilgang til teknologiske hjelpemidler og tilrettelagt oppfølging etter den enkeltes behov og mål.

• Angst og depresjonsplager, særlig hos unge, er økende. Mestringsenheten gir tilbud om «Rask psykisk helsehjelp» for å sikre lett tilgang til hjelp ved lettere psykiske vansker.

• Etter mal fra «Rask psykisk helsehjelp» skal kommunen nå utvikle tilbud for rask rushjelp gjennom statlige tilskuddsmidler. Her skal innbyggere over 18 år som ønsker veiledning i forhold til sitt alkohol- eller rusbruk få lavterskel hjelp. Tiltaket skal særlig prioritere unge, kvinner og eldre personer. Kommunen har også fått tilskuddsmidler for å utvikle tilsvarende hjelp ved andre avhengigheter.

• Med mål om å forebygge ytterlige helsevansker gir frisklivssentralen ulike kurs og tilbud for endring av livsvaner blant annet knyttet til struktur, kosthold, fysisk aktivitet, søvn og bruk av tobakk.

• Styrke- og balansetreningskurs og annen trening bidrar til at eldre har bedre helse og mestring. Fysio- og ergoterapitjenesten har ulike typer kurs og trening for eldre. Høsten 2019 får Pensjonistforbundet støtte for å drive trening i Austråtthallen.

• Trening i eldre- og seniorsenter kan avlaste kommunale tilbud. En oppbygning vil kreve kompetanse og ressurser.

• Rustjenestene har opprettet mottaks- og oppfølgingssenter (MO-senter) slik at brukere og pårørende kan henvende seg, og få tilbud om samtale umiddelbart. Opptrappingsmidler for rusfeltet er nyttet for å sikre slik tilgjengelighet.

• I 2018 ble infohjelpen i mestringssenteret etablert, for lett tilgjengelighet ved spørsmål om bistand til psykiske vansker.

• Ungdomsinnsatsen i NAV, blant annet gjennom UKA, skal sikre tidlig og rett oppfølging av unge NAV-brukere med mål om avklaring og arbeid eller arbeidsrettet aktivitet.

• Unge med langvarige ytelser og behov for tett oppfølging fra NAV i samarbeid med andre, skal prioriteres gjennom særskilt innsats.

• Gjennom oppfølging av tiltak i barnefattigdomsplanen skal utsatte familier få hjelp med mål om å forebygge reproduksjon av dårlige levekår og sosial ulikhet.

• Mål om tidlig innsats styrkes gjennom tverrfaglig arbeid på tvers av aldersgrupper og fagområder.

• For eldre er eldre- og seniorsentrene et viktig lavterskeltilbud med sosialt samvær, mat, kurs og andre aktiviteter. For hjemmeboende eldre er dagaktivitetsplasser et tiltak som kan utsette behovet for tjenester på et høyere nivå. For personer med demens er tilrettelagte dagtilbud et godt tiltak i tidlige stadier i sykdomsutviklingen.

• Et godt smittevern med gjennomføring av basale smittevernrutiner i alle tjenester vil hindre spredning av resistente bakterier. Redusert forbruk av antibiotika hindrer nydannelse av resistente mikrober. Det er nødvendig med økt kunnskap og   oppmerksomhet i alle tjenesteledd for å hindre resistente bakterier å spre seg i samfunnet.

• Kommunene har ansvar for kvalitet i fastlegeordningen. Kommunene har fra 1. mars 2019 fått ansvar for spesialistutdanning i allmenn- og samfunnsmedisin, og å godkjenne at læringsmål er oppnådd. Alle leger i kommunale helsetjenester må enten være spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin. Fastlegeordningen er i hele landet under sterkt press og i Sandnes opplever en store utfordringer med å få kvalifiserte søkere til utlyste fastlegehjemler. Kommunen må derfor ta ansvar for at unge leger kan rekrutteres inn i fastlegejobber via fastlønnspraksis mens de er under spesialistutdanning.

Strategi 2: Sandnes skal styrke mangfoldet og det frivillige engasjementet i befolkningen

Helse og velferd har vedtatt en strategi for frivillighet 2015-2020. Hovedmålet her er å legge til rette for frivillig innsats slik at innbyggerne kan mestre egne utfordringer og ta grep i eget liv.

Frivillige lag og organisasjoner bidrar til å utfylle kommunale velferdstjenester og er viktige aktører i et utvidet helsebegrep. Helse og velferd yter tilskudd til flere frivillige/ ideelle organisasjoner. Tiltak til rusavhengige og pårørende prioriteres ved fordelingen, samt de organisasjonene kommunen har inngått forpliktende samarbeidsavtaler med. Videre prioriteres tiltak som rettes mot voldsutsatte og innvandrere.

Bystyret økte i bsak 145/18 rammen for tilskudd til frivillige med en million fra og med 2019. «Frivillighetsmillionen» er brukt til økt støtte for de små seniorsentrene og ulike frivillige organisasjoner.

Les mer her om beskrivelse av lag og foreninger som mottar tilskudd:

      Krisesenteret:

• Lovpålagt oppgave med dag- og døgntilbud for personer som er utsatt for vold og trusler i nære relasjoner og som har behov for rådgivning og/eller et trygt midlertidig botilbud.
• Interkommunal samarbeidsavtale der Stavanger kommune drifter tiltaket. Sandnes bidrar med fastsatt sum, som justeres årlig, til å dekke driftskostnadene.
  
  Senter mot seksuelle overgrep (SMSO):
• Gir lavterskel samtale- og aktivitetstilbud til personer over 16 år som er utsatt for seksuelle overgrep.
• Sandnes er vertskommune.
• Har forpliktende samarbeidsavtale med fastlagt beløp som justeres årlig.
  
  Funkishuset:
• Stiftelse bestående av 6 kommuner med Sandnes som vertskommune.
• Yter nødvendige lavterskel helsetjenester til rusavhengige.
• Arbeider tett med kommunal tjeneste og yter lovpålagte helsetjenester overfor målgruppen.
• Har samarbeidsavtale med forpliktelser på beløp.
  
  Crux:
• Gir aktivitetstilbud til rusavhengige og løslatte i rehabiliteringsfasen.
• Utfyller kommunens ettervernstiltak.
• Har ny samarbeidsavtale med forpliktelser på beløp som justeres årlig.
  
  Klippen, Hjerte for Sandnes /No 13:
• Menighet som driver ulike sosiale og diakonale tiltak rettet mot rusavhengige og sosialt vanskeligstilte, blant annet kafetilbud for rusavhengige.
   
   Mental Helse Sandnes:
• Brukerstyrt organisasjon for mennesker med psykiske helseproblemer.
• Har samarbeidsavtale.
  
  LPP - Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse:
• Driver påvirkningsarbeid overfor helseforetak og kommuner, samt informasjon og støtte til pårørende.
  
  Psyk-opp:
• Stiftelse som bidrar til større åpenhet og kunnskap om psykisk helse gjennom forlagsvirksomhet, informasjonsarbeid og kurs.
  
  Voksne for barn:
• Ideell medlemsorganisasjon som jobber for barns oppvekstsvilkår og psykiske helse.
  
  Veiledningssenter for pårørende:
• Lokalt tilbud til pårørende (voksne og barn) til rusavhengige og innsatte.
  
  Pårørendesenteret:
• Regionalt lavterskel pårørendesenter for pårørende (voksne og barn) til mennesker med rus, psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelser.
• Bidrar med veiledning og opplæring også til ansatte som har kontakt med pårørende.
  
  Kompasset:
• Gir tilbud til unge voksne som har vokst opp i familier med rusavhengighet.
• Bidrar til at unge blir i stand til å mestre eget liv og omsorgsoppgaver.
• Har samarbeidsavtale.
  
  Kirkens SOS:
• Lavterskel forebyggende tiltak overfor mennesker som er selvmordstruet eller er i stor krise.
  
  Kirkelig dialogsenter:
• Prosjekt i Stavanger bispedømme som skal styrke tverreligiøs dialog og samarbeid.
  
  Musikkprosjektet krafttak:
• Tilrettelagt musikkprosjekt for brukere med nedsatt funksjonsevne.
  
  Kreftomsorg Rogaland
• Organisasjon som gir støtte gjennom samtale, rådgivning og veiledning til kreftrammede og berørte, og tilbyr sosiale aktiviteter.

          Matsentralen

• Veldedig forening som bekjemper matsvinn og hjelper vanskeligstilte.
• Redistribuerer mat som ellers ville blitt kastet.
• Matvarer fra produsenter, grossister og butikkjeder formidles til organisasjoner som har arbeid rettet mot vanskeligstilte i vår region.

          SEIF - selvhjelp for innvandrere og flyktninger:

• Gir informasjon, råd og veiledning til flyktninger og innvandrere

           Kirkens bymisjon/Gatejuristen

• Åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Drifter blant annet Gatejuristen.

Følgende organisasjoner har søkt driftsmidler for 2019, men er ikke prioritert:

• Rogaland ME
• ROS Rogaland
• Amathea 

For å nå viktige mål om samfunnsdeltakelse og meningsfull hverdag for helse og velferd sine brukere er det nødvendig med tilrettelegging for store deler av brukergruppene. Det er viktig å se på nye tiltak, organisering av tilbudene samt økt samhandling med andre aktører for å imøtekomme behovet for fritids- og arbeidsrettede aktiviteter.

Les mer her om ulike aktiviteter: 

• Motoriserte rickshawer bidrar til at sykehjemsbeboere kan dra på sykkeltur.
• Nytt avlastningssenter inneholder blant annet aktivitetstilbud, sanserom og velferdsteknologi som kan benyttes til kultur- og fritidsaktiviteter.
• Samarbeid med frivillig sektor.
• Samarbeid med eldre- og seniorsentre.
• Utvidet åpningstid på dagsenter for personer med demens er innarbeidet i driften.
• Rus- og psykisk helsetjenestene videreutvikler aktivitetstilbud til mennesker med psykiske vansker og / eller rus gjennom blant annet oppfølging fra erfaringsmedarbeidere, musikk- og treningstilbud
• For å styrke integrering av flyktninger har flyktningenheten tilknyttet om lag 50 frivillige som bidrar til introprogrammet og i fritidstilbud.

I de fleste av virksomhetene er det ansatte og praksiselever fra mange land i Europa, Asia, Sør-Amerika og Afrika. For eksempel har sykehjem vest 23 land representert i arbeidsstokken. 16 prosent av fastlegene har annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Strategi 3: Sandnes skal sikre god dialog med innbyggere

 Bruker og pårørendemedvirkning

For å sette særlig fokus på bruker- og pårørendeinvolvering, sikre gode forløp og styrke hverdagsmestring, arbeider Helse og velferd helhetlig gjennom særskilt innsats der en skaper bevissthet, planmessig forbedring og praktiske verktøy på system og individnivå slik at verdiene gjenspeiles i arbeidsmetodikken.

I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven har bruker rett til medvirkning. Medvirkningen kan foregå på individnivå eller på systemnivå og med pårørende. Ulike metoder benyttes for å sikre medvirkning, som å innhente tilbakemeldinger og erfaring fra bruker og pårørende, slik at tjenestene kan tilpasses og bli bedre. Nettverkssamlinger, dialogkonferanser, fagdager og infomøter for brukere og pårørende er eksempler på dette.

Mestringsenheten har eget bruker- og pårørendeforum. Enheten tar systematisk i bruk erfaringskompetanse blant annet ved å ansette medarbeidere med brukerkompetanse, og ansette fagpersoner med egenerfaring.

Mestringsenheten benytter i økende grad FIT (((feedback-informerte tjenester))) som er et nasjonalt anbefalt tilbakemeldingsverktøy innen rus- og psykisk helsearbeid. Systematisk bruk av brukertilbakemeldinger og verktøyet FIT skal bidra til å utvikle gode og effektive tjenester og relasjoner.

Fra 2019 har Mestringsenheten fått statlige prosjektmidler for å utvikle kurs for pårørende.

I bo- og aktivitetssentrene er det etablert brukerråd med representanter fra både pårørende og ansatte. Rådene skal bidra til tjenesteutvikling og kvalitetsforbedrende arbeid på institusjonene. Fra 2020 vil det også være representanter fra eldrerådet i brukerrådene.

Brukerundersøkelser

Helse og velferd gjennomfører brukerundersøkelser som er utarbeidet av KS. Resultatene behandles i virksomhetene og brukerutvalg før de legges fram til politisk behandling. I 2019 har det vært undersøkelse for pårørende til beboere i sykehjem. I 2020 planlegges det undersøkelse for brukere av hjemmetjenesten.

Hva er viktig for deg - dagen

«Hva er viktig for deg - dagen» den 6. juni markeres bredt i tjenestene, og det avholdes stort felles arrangement for å gi innbyggere informasjon om kommunale tjenester og tilbud i frivillige/ ideelle organisasjoner og slik styrke innbyggerdialogen.

Recovery

I Mestringsenheten ligger «Recovery» som faglig grunnlag og disse verdiene gjenspeiles i ledelse og i tjenestene. Finansiert av statlige prosjektmidler, og i samarbeid med andre kommuner, brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner og spesialisthelsetjenesten, har kommunen etablert Jæren recovery-college i Sandnes. Gjennom samskaping skal det lages kurs for å utvikle ferdigheter og kunnskap som hjelper folk til å mestre livet sitt med utfordringer av ulik art.

DigiSos og DigiHelse

Sandnes kommune deltar i nasjonale prosjekt for å utvikle digital dialog med innbyggere og brukere, DigiSos og DigiHelse. DigiSos startet opp 30. november 2018, og i april 2019 var 60 prosent av søknadene digitale. DigiHelse startet opp høsten 2018 med kartlegging og uttesting av løsningen i tre ulike tjenester, fysio- og ergoterapi barn, mestringsenheten og tjenestene hjemmesykepleie og hjemmehjelp.

Prosjektet er nå utvidet til sonene i enhet for hjemmetjenester og korttidsrehabilitering (EHR).

PAS

Enhet for funksjonshemmede (EFF) har valgt PAS (positiv atferdsstøtte) som rammeverk og verdigrunnlag i tjenesteytingen for å øke livskvalitet og deltagelse. Tiltakene skal bygge på personens interesser, ferdigheter, ønsker og muligheter. Metodikken gir også et godt grunnlag for samarbeid med pårørende.

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

Strategi 1: Sandnes kommune skal møte framtidens vekst og behov

Økning i antall eldre

Økt innbyggertall og en stor økning i antall eldre vil framover gi større etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Tjenestene vil framover møte brukere som vil bestemme mer selv. Framtidens brukere vil trolig også legge mer vekt på individuelle verdier enn kollektive verdier. Dette betyr at tjenestene må innrettes slik at de møter behovene, og gis på de rette arenaene, samtidig som de er ressurseffektive. Dialog og brukermedvirkning er sentrale grep i tjenesteutvikling, sammen med bruk av ny kunnskap og teknologi.

For å kunne dimensjonere tjenestene og være i forkant av utviklingen er det viktig å ha oversikt over forventede endringer i befolkningsutvikling. Helse- og omsorgstjenester gis til personer i alle aldre og det er mange yngre som får omfattende tjenester. Sandnes har per i dag en ung befolkning og de unge som har behov for tjenester vil sannsynligvis ha behov for dette i lang tid. Personer over 80 år har ofte store behov og Sandnes vil få en stor økning i denne aldersgruppen fram mot 2030.

Prognosen for antall eldre over 80 år viser at det blir en markant økning i antall eldre og at andelen av det totale innbyggertallet vil øke fra 2,9 prosent i 2018 til 4,2 prosent i 2030.

Alternativer til sykehjemsplasser

Økningen i antall eldre må møtes med mange ulike virkemiddel i tillegg til en nødvendig økning av sykehjemsplasser. Det primære målet er å tilrettelegge for at personer med omsorgsbehov kan og ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Behovet for heldøgnsopphold kan reduseres ved en god boligplanlegging både av kommunen og av personen selv, hverdagsmestring/hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi, aktivitets- og fritidstilbud og gode tjenester i hjemmet.

Store og robuste enheter

Helse og velferd har omorganisert tjenestene og innretter dem for i best mulig grad kunne møte framtidens vekst og behov. Gjennom store og robuste enheter kan en nytte ressurser og kompetanse på en effektiv måte, samt gjennomføre nødvendig kvalitets- og utviklingsarbeid. Hjemmetjenester og korttidsrehabilitering er samlet under samme enhetsleder. Bo- og aktivitetssentrene er delt i to enheter. Det pågår en prosess for å utvide legevaktsamarbeidet med omkringliggende kommuner for å møte innbyggerbehov og kompetansekrav på ressurseffektive måter.

Behovet for heldøgnsplasser

Fra slutten av 2022 kan Lunde 2 tas i bruk til eldreformål med 14 plasser. Det nåværende bofellesskapet for yngre med funksjonshemminger flytter til nye lokaler i Skeianegata, og Lunde 2 må oppgraderes for ny bruk. Tabellen under viser Sandnes kommunes disponible plasser i kommende økonomiplanperiode.

Behovet for heldøgnsplasser vil stige når antall eldre øker. En godt utbygd hjemmetjeneste, velferdsteknologi og hverdagsmestring samt gode dagaktivitetstilbud kan forsinke behovet for en heldøgnsplass. I tillegg kan alternative boformer med enkelte servicetjenester tilknyttet være et virkemiddel. Det må satses sterkt på behovsreduserende tiltak.

Det er vanskelig å si noe eksakt om i hvor stor grad de ovennevnte tiltakene vil redusere behovet for heldøgnsomsorg. I planene for framskriving legges det derfor til grunn to alternativer med en dekningsgrad på henholdsvis 22 prosent og 20 prosent av befolkningen som er 80 år og eldre. Underveis må det vurderes hvilket alternativ som er mest bærekraftig og samtidig dekker behovene. I tabellen under vises antall plasser og dekningsgrad på både 20 og 22 prosent.

Tabellen viser at det vil være behov for en økning av antall heldøgnsplasser fram mot 2030 uansett hvilket alternativ som velges.

Fattigdom

Deltakelse i arbeidslivet og selvforsørgelse er viktig i et bærekraftig samfunn. De sosiale forskjellene i kommunen øker. Statistikk fra SSB viser økende andel barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt, og flere familier med behov for sosialhjelp. Fattigdom har umiddelbare negative konsekvenser med tanke på redusert mulighet for deltakelse i samfunnet og økt stresspåvirkning. På lengre sikt kan det gi forhøyet risiko for helsevansker og frafall i skole og arbeidsliv. Helse og velferd tilrettelegger for å motvirke negative konsekvenser av arbeidsledighet og økonomisk marginalisering gjennom blant annet oppfølging i NAV, tiltak mot barnefattigdom, lett tilgjengelige tjenester, boligsosial planlegging og gode integreringstiltak.

Velferdsteknologi

I tråd med velferdsstrategien er det tatt i bruk digitale trygghetsalarmer som videre gir grunnlag for å ta i bruk annen sensorteknologi. Kommunen deltar i et interkommunalt prosjekt for innkjøp og implementering av medisindispensere. For å vise brukere mulighetene innen velferdsteknologi er det samlet ulikt utstyr på Sandnes helsesenter.

Det er anskaffet teknologi som på sikt vil hjelpe kommunen med å nå målsettingen om at innbyggerne skal få bo lengst mulig i eget hjem. Nå må velferdsteknologien implementeres i ordinær drift og gjøres til en integrert del av tjenestetilbudet.

Velferdsteknologi kan ha store gevinster, men for å kunne ta ut kvalitative og kvantitative gevinster er det viktig å få på plass teknisk support og teknisk oppfølgingstjeneste.

All teknologi kommer med et administrasjonsgrensesnittwebside der man logger seg på for å legge inn data, følge opp varsler og lignende. Trygghetsalarmer og annen sensorikk må i tillegg konfigureres før bruk og endres ved behov for tilpasninger. En del utstyr må i mange tilfeller installeres hjemme hos bruker og krever kompetanse og ressurser knyttet til dette.

For at innføring av velferdsteknologi skal bli vellykket er det nødvendig at kommunen har tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å sikre teknisk support og oppfølging av systemer og utstyr.

Demensvennlig samfunn

Forekomsten av demenssykdom øker med stigende alder og det vil bli mange flere som lider av demens i årene framover. Helse og velferd arbeider med opplysningsvirksomhet om demens, blant annet ved å bidra til at Sandnes blir et demensvennlig samfunn ved å informere servicenæringer om sykdommen. Et viktig satsingsområde er at mennesker med hukommelsesproblemer blir kartlagt grundig og får tidlig kontakt med demenskoordinator. Dagtilbud med tilpassede aktiviteter er viktig i tidlig fase. I senere faser av sykdommen kan det være nødvendig med opphold på sykehjem.

Strategi 2: Sandnes kommune skal utøve et bevisst samfunnsansvar

Helse og velferd som attraktiv arbeidsplass

Helse og velferd skal være en attraktiv arbeidsplass som legger til rette for faglig utvikling og kompetanseutvikling. Det er en stor utfordring å sikre tilstrekkelig godt kvalifisert arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene. Tjenestene opplever at de faglige oppgavene har økt i omfang og kompleksitet. Mangelen på høyskoleutdannet personell merkes nå ved at det er få kvalifiserte søkere til sykepleier- og vernepleierstillinger. Det er utfordrende å rekruttere nok sykepleiere, særlig til sykehjem. Det må satses på rekruttering ved å ha store stillinger, aktive fagmiljø og muligheter for kompetansebygging. Kommunen skal ha rett kompetanse på rett sted og arbeide for en heltidskultur, særlig rettet mot døgntjenestene.

For å ha god kompetanse satses det på intern opplæring, kurs og kvalifisering av ufaglærte. Flere ansatte tar akademiske grader innen sitt fagfelt og flere virksomheter deltar i ulike forskningsprosjekter.

Heltidskultur

Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal arbeide med heltidskultur. Heltidskultur er avgjørende for å møte fremtidens kompetansebehov. Utvikling av en heltidskultur er mer enn turnusordninger, det handler også om holdninger og forankring, og er en langsiktig og kontinuerlig prosess. Det handler om politisk vilje, ledelse og engasjerte tillitsvalgte og medarbeidere som arbeider mot et felles mål. Arbeidsgruppen vil derfor tilnærme seg arbeidet med heltid utfra tre ulike perspektiv: medarbeider, arbeidsgiver og brukere av tjenestene.

Strategi 3: Sandnes kommune skal arbeide målrettet for å oppfylle klimaforliket

Tjenestebiler

Virksomhetene i helse og velferd har mange tjenestebiler, de aller fleste i hjemmetjenesten. De ansatte er ofte helt avhengig av bil for å forflytte seg fra bruker til bruker. Det skal inngås ny avtale om leasing av biler i 2020 og det bør her vurderes å anskaffe elektrisk drevne biler. Per i dag er det imidlertid mangel på tilgjengelige ladepunkter for el-biler og det må tilrettelegges for lading. Bomringen rundt Sandnes sentrum gir også merutgifter for tjenestene. Bomringen har per i dag fri passering for elektriske biler.

Strategi 4: Sandnes kommune skal styrke kommunens kultur- og idrettsliv

Helse og velferd legger til rette for at brukerne skal få gode kulturelle opplevelser. Dette omfatter blant annet «Den kulturelle spaserstokken», musikkterapeut i mestringsenheten, besøk av artister og organisasjoner på bo- og aktivitetssentrene og betydelig samarbeid med frivillige. Beboere får assistanse til å delta på aktiviteter utenfor boligen.