Innledning

Stø kurs - fortsatt stramme økonomiske rammer

Ressursbruken innenfor de store tjenesteområdene i Sandnes er lav og kommunen driftes effektivt. Skatteveksten er lav selv om det har vært en vekst i oljeinvesteringene og arbeidsledigheten er redusert. Det er nødvendig med stram styring, ytterligere innsparinger og reduksjon i investeringsnivået.

I en slik situasjon er det viktig å prioritere riktig og ivareta dem som trenger det mest. Byutvikling, folkehelse og tiltak mot barnefattigdom er satsingsområder i den foreliggende økonomiplanen.

Byutvikling

Sandnes skal være en attraktiv kommune og kommunens storbykvaliteter skal styrkes. Sentrum skal ha tiltrekningskraft for både innbyggere, de som skal etablere næringsvirksomhet, arbeidstakere og besøkende.

Med byparken på Ruten, rådhusplassen, parkeringshus, og parkdrag langs Storåna, vil sentrum i Sandnes få en betydelig oppgradering.

Det foreslås å bygge et flytende basseng med oppvarmet ferskvann som skal ligge i havnebassenget. Garderobeanlegg og fasiliteter for båtturister vil være en del av anlegget.

Utbyggingen i Havneparken vil strekke seg en del år frem i tid, og havnepromenaden vil bli etappevis utbygget etter hvert som byggene føres opp. Første etappe av ny havnepromenade er ferdig opparbeidet, og etappe to langs «Ovalen» starter høsten 2019.

I mellomtiden vil det bli etablert en midlertidig havnepromenade nord for rådhuset. Dette for å gjøre området attraktivt for byens innbyggere slik at kaifronten kan tas i bruk mens det pågår byggearbeider.

Hanatrappene vil bli oppgradert og det settes av midler slik at det kan etableres både utkikkspunkt og trimpark.

Folkehelse og sykkelsatsing

Sandnes skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler og god folkehelse skal ligge til grunn for all samfunnsplanlegging.

Det er et mål å få sykkelandelen opp fra om lag 5 prosent i 2018 til 8 prosent i 2020 og videre til 10 prosent i 2021. Vinteren 2019 ble det igangsatt en revitalisering av Sykkelbyen Sandnes og sykkelkoordinator er ansatt. Motivasjonstiltak som «Dytt kampanje» og «Sykle til jobben kampanje» er gjennomført. Beat the street er en aktivitetskonkurranse mellom grunnskolene og over 11 000 deltagere er registrert.

Merking og skilting av sykkeltraseer, asfaltering av kanter og rødmaling av sykkelruter gjennomføres. Vedlikehold og drift av prioriterte sykkelruter er styrket.

Det vil plasseres ut og komme enda flere sykkelstativ i sentrum og det skal bygges to nye pumptrackssmå sykkelbaner for å bedre barn og unges ferdigheter på sykkel.

På lengre sikt bør det tilrettelegges for å få regulert inn bedre løsninger for sykkel enn det er i dag.

I tillegg til sykkelsatsingen vil nye Austrått svømmehall, rehabilitering av Giskehallen og bygging av flerbrukshallene på Kleivane og Sviland, tilrettelegge for økt aktivitet og bedre folkehelse.

Sandnes har flerfoldige og attraktive turområder og det skal anlegges ny tursti rundt Frøylandsvannet.

Utjevning av levekårsforskjeller

Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn og det skal skapes gode og likeverdige livsvilkår for alle. Sandnes skal jobbe for å utjevne levekårsforskjeller i befolkningen.

Så mange som 1 337 barn lever i familier med vedvarende lav inntekt i Sandnes. Andelen barn i lavinntektsfamilier har steget fra 5 prosent i 2013 til 8,1 prosent i 2017. Økningen kan forklares med strukturelle samfunnsendringer der arbeidsmarkedet har vært svært stramt, og mange flyktninger ble bosatt i 2016 og 2017. Mange av dem hadde lav utdanning fra hjemlandet og trenger tid før arbeidsdeltakelse ble en realitet.

Gode grunntjenester for alle er viktig for sosial utjevning, og barnehage, skole og mulighet for utdanning er viktig for å styrke barns muligheter til å bryte sosial arv. Bistand til foreldre i form av tilrettelegging og hjelp til selvforsørgelse gjennom NAV sine innsatser er svært viktig.

Opplevelseskort og økonomiske bidrag til fritidsinteresser er eksempler på tiltak som er iverksatt og som bidrar til økt deltakelse for barn i lavinntektsfamilier.

Åpne bibliotek, åpen kulturbarnehage, åpen hall og lett tilgjengelige møteplasser i nærmiljøet kan benyttes av alle og bidrar til inkludering og tilhørighet. 

Det gjøres også et betydelig arbeid for å identifisere barn i lavinntektsfamilier som ikke går i barnehage og motivere deres foreldre til deltakelse ved å gi økonomisk støtte/gratis plass.

Fra og med høsten 2019 iverksettes halv søskenmoderasjon i SFO for familier som har barn i både barnehage og SFO. Det blir også inntektsgradert foreldrebetaling i SFO for de som går på 1. og 2. trinn.

Prosjektet «Familie for første gang» gir sårbare familier trygge rammer for familieetablering og samfunnsdeltakelse. Trygt foreldreskap bidrar til gode oppvekstkår.

Introprogrammet og utlån av chromebook til alle elever, inkludert elevene ved Sandnes Læringssenter, gir alle samme verktøy for læring, uavhengig av økonomisk situasjon. Det er også satt i gang et prosjekt for bruk av digitale verktøy i barnehagene.

Tiltak som kommunale boliger, høy bruk av Husbankens virkemidler og praktisk bistand til å beholde eller skaffe bolig er viktig.

Det har vært jobbet både på system- og individnivå i forhold til bostedsløse. Fra 2008 til 2019 har det blitt investert kr 700 millioner og antall bostedsløse er redusert fra 2,93 bostedsløse per 1 000 innbyggere i 2008 til 1,47 bostedsløse per 1 000 innbyggere i 2016sist tilgjengelige tall er 2016 . Gjennom boligsosiale tiltak er barnefamilier vesentlig bedre stilt enn tidligere år, selv om det fremdeles er utfordringer med å finne egnede boliger for de med størst oppfølgingsbehov.

Rådmannen foreslår å holde barnetrygden utenfor beregningsgrunnlaget for økonomisk sosialhjelp, og barnetrygden øker for 1 – 6 åringer. Det legges også til rette for at barn i familier med lav inntekt kan få betalingsfritak i kulturskolen.

Oppgraderingen av sentrum vil få betydning for de som bor sentrumsnært. I tillegg til nevnte byutviklingsprosjekter foreslås det at Gamlaverket leke- og aktivitetsområde skal fungere som offentlig friområde for beboere i et område med lite grønt- og lekeareal. Oppgradering av parken planlegges med ulike aktivitetsmuligheter blant annet en pumptrack.

Den økonomiske situasjonen fram til 2019

Data og analyser av økonomien for de 10 største kommunene, ASSS-kommunene, finnes på https://www.ks.no/asss-hjem/.

Av ASSS kommunene hadde Sandnes lavest korrigert fri disponibel inntekt i 2018 med kr 4 930 mindre i inntekt per innbygger enn landsgjennomsnittet. Sandnes mangler med andre ord kr 380 millioner på å ha inntekter som en landsgjennomsnittlig kommune.

Sett i forhold til inntektsnivået, hadde kommunen relativt høye utgifter til pleie og omsorg og relativt høyt netto driftsresultat målt i kr per innbygger.

Kommunen har relativt sett lave netto renteutgifter og avdrag og lave utgifter til barnevern og skole. Når en ser på de store tjenesteområdene var effektiviteten 3,6 prosent høyere enn ASSS-snittet.

Investeringsutgiftene har vært svært høye de siste årene og har utgjort over 25 prosent av driftsinntektene. Lånegjelden og rente- og avdragsutgiftene har derfor økt de siste årene.

Økonomien i årene som kommer

For verdensøkonomien er utsiktene svakere og flere sentralbanker har nedjustert sine anslag for veksten. Rentene ute er svært lave og mange land har negative renter.

Arbeidsledigheten i Rogaland er blitt lavere de siste årene. I september var 2,8 prosent av arbeidsstyrken i Sandnes kommune registrert som helt arbeidsledige. Veksten i oljeinvesteringene har vært høy i 2019, men ventes å avta de neste årene. Det er også en tendens til satsing på fornybare energikilder fra investorer i aksjemarkedet.

Sammenslåingen med Forsand gjør at Sandnes blir en kraftkommune. Kraftinntektene vil til sammen utgjøre om lag kr 110 millioner. Midlene er i stor grad benyttet til tjenesteproduksjonen i Forsand, og dette videreføres i sin helhet med noen få unntak innen økonomi, organisasjon og politisk virksomhet.

Det er lagt fram et forslag fra Kraftskatteutvalget om å fjerne inntekter kommuner får fra konsesjonskraften og konsesjonsavgifter. Eiendomsskatten på kraftanlegg foreslås også endret. Forslaget kan medføre et inntektstap for Sandnes på brutto om lag kr 60-70 millioner. Dersom staten kompenserer kr 3,7 milliarder til alle landets kommuner gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, vil Sandnes få kompensert om lag kr 54 millioner. Netto tap kan således utgjøre om lag kr 5-15 millioner.  Det er imidlertid stor motstand mot forslaget, og rådmannen anser det som lite sannsynlig at forslaget blir vedtatt. Det er ikke tegn til at skatteinntektene fra formue- og inntektsskatten til personlige skattytere vil øke vesentlig i årene som kommer. Rådmannen forventer imidlertid en oppgang som følge av at oljeinvesteringene også til neste år vil øke noe og at arbeidsledigheten er vesentlig lavere enn for noen få år siden.

Rådmannen foreslår at det innføres eiendomsskatt etter eigedomsskattelova § 3 c) «berre på kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum» for Nye Sandnes. Nærmere spesifisert vil det si at denne skatten videreføres i Forsand og innføres for «gamle» Sandnes. Rådmannen foreslår at skatt på næring etter overgangsregel til eigedomsskattelova §§ 3 og 4 fjernes fra og med 1. januar 2020. Eiendomsskattesatsen settes til 7 promille i tidligere Forsand kommune, jamfør esktl. § 11 første ledd første pkt. Eiendomsskattesatsen settes til 2 promille i tidligere Sandnes kommune for 2020, og økes her med 2 promille årlig til satsen blir 7 promille i 2023, jamfør foreslåtte nye regler i esktl. § 13 tredje ledd.

Den økonomiske situasjonen vil være utfordrende i årene som kommer. Det er ikke rom for å planlegge store nye tiltak i perioden, utover det som ligger i økonomiplanforslaget.

Målet for netto driftsresultat for 2018 og 2019 ble satt til 3 prosent og de siste årene har netto driftsresultat blitt vesentlig bedre enn det rådmannen har anslått. De gode resultatene de siste årene skyldes i stor grad bedre skatteinntekter for alle landets kommuner enn det regjeringen har lagt opp til i de årlige statsbudsjettene. Skattøren til kommunene foreslås redusert fra 11,55 til 11,10 prosent og det forventes ikke at kommunene vil få vesentlig merskattevekst i 2020.

Rådmannen foreslår at måltallet for netto driftsresultat settes ned til 1,5 prosent som er mer realistisk, men likevel vanskelig å oppnå. I forslag til budsjett er det anslått at netto driftsresultat vil være 0,4 prosent i 2020.

I 2019 ble det vedtatt innsparinger på kr 15 millioner i 2019 som øker til kr 29,5 millioner i 2020. Dette er videreført i den foreliggende økonomiplanen. På bakgrunn av fortsatt stramme rammer foreslår rådmannen ytterligere reduksjon i netto ramme på om lag 1,0 prosent i 2020 som øker til 1,5 prosent fra og med 2021. De nye innsparingene tilsvarer om lag kr 70 millioner fra og med 2021. 

For å dekke inn innsparingsbehovene er det nødvendig for tjenesteområdene å jobbe videre med digitaliseringsprosjekter for å oppnå effektivisering. I tillegg vil det bli behov for å vurdere både kvalitet og avvikling av tjenestetilbud.

Drift

Driftstiltakene utgjør i 2020 kr 194 millioner, økende til kr 369 millioner i 2023.

Netto driftsramme samlet er kr 4,5 milliarder i 2020. Lønnsreserven utgjør kr 100 millioner. Det er videreført kr 73,8 millioner i basisbudsjettet, slik at total lønnsreserve er på kr 173,8 millioner

I tillegg til satsingene nevnt over, er det prioritert inn nye tiltak som følge av befolkningsveksten i skole, barnehage og helse og velferd. Det er også lagt inn midler til lærernorm, spesialundervisning, nye stillinger innen styrket barnehage, flere faste stillinger innen barne- og familieenheten (BFE) og økt tilskudd til private barnehager som følge av bemanningsnormen. Sandnes kunst og kulturhus har 20 års jubileum i 2020 og det settes av midler til feiringen.

Utover i planperioden er det prioritert inn drift av 30 nye sykehjemsplasser på Lunde og 14 nye plasser når personer med funksjonsnedsettelser flytter til Skeianegata. Fra 2022 er det lagt inn midler til drift av åtte nye boenheter i Olsokveien for personer med funksjonsnedsettelser, drift av ni nye plasser i Foreldreinitiativet 3 med kr 9 millioner fra 2023 og drift av samlokaliserte boliger i Langgata.

Det foreslås å styrke forvaltningen av park, idrett og vei med kr 1,4 millioner i 2020 som øker til kr 2,4 millioner i 2021.

Høye investeringsutgifter gir økte rente- og avdragsutgifter og økning i internleie. Totalt sett utgjør internleiene i 2020 kr 436 millioner og samlede FDV-midler er på kr 75 millioner. Om lag kr 30 millioner er avsatt til forvaltning og resterende kr 45 millioner fordeles mellom drift og vedlikehold.

Investeringer

Investeringsnivået har de siste årene vært høyt både som følge av vekst og som følge av tidligere utsatte investeringer. Det er et mål å redusere investeringsnivået.

I arbeidet med økonomiplan 2020-2023 er det imidlertid meldt inn en rekke behov for nye investeringstiltak og rådmannen har innarbeidet nye tiltak tilsvarende kr 538 millioner, inkludert tilskudd og salgsinntekter i planperioden. Ombygging og utvidelse av Sandved skole til en B28 skole, er den største nye investeringen og utgjør kr 258 millioner.

Skolebehovsplanen 2020-2023 viser at kommunen har en utfordring i forhold til hvordan behovet for elevplasser skal løses på barnetrinnet ved sentrumsnære skoler. Det vil bli utført en mulighetsstudie for de resterende sentrumsskolene i 2021 og 2022.

For å redusere investeringsnivået foreslår rådmannen å redusere bevilgningen til ikke igangsatte prosjekter med 5 prosent.

I økonomiplan 2020-2023 er det noen prosjekter som har fått utarbeidet nye, oppdaterte kostnadskalkyler i forhold til økonomiplan 2019-2022. Dette gir en total kostnadsøkning på kr 217 millioner.