Levekår

Utfordringer- prognoser:

• Økende eldrebefolkning
• Tilpassede boliger og tjenester
• Økende andel unge uføre på grunn av svekket psykisk helse
• Overføring av oppgaver fra stat til kommune
• Økt arbeidsledighet – stabilisering, men fortsatt høyt
• Ung befolkning – utsatt gruppe i lavkonjunktur
• Antall flyktninger – usikre prognoser
• Høy andel innvandrere – usikkert bilde fremover
• Etterspørselen etter sosialtjenester er sterkt knyttet til konjunkturendringer i samfunnet, og påvirkes særlig av utviklingen på arbeids- og boligmarkedet
• Økende ventelister for varig tilrettelagte arbeidsplasser for funksjonshemmede (VTA)
• Stort behov for helsepersonell

Levekår yter hovedsakelig tjenester til voksne. Etterspørselen etter tjenester øker med økende befolkning, spesielt i antall eldre. Andre samfunnsfaktorer påvirker også etterspørselen, her kan nevnes hvordan arbeidsmarkedet er, befolkningens helsetilstand, sosiale forhold, forventninger og statlige føringer.

Økende eldrebefolkning

Figuren under viser at vi vil få en vekst i aldersgruppen 80 år og eldre i tiden framover. Veksten vil være raskt økende med en markant stigning etter 2022. Det forventes en økning av antall 80 år og eldre på 1 581 personer fra 2018 til 2030. Veksten i personer over 90 år vil følge noenlunde samme kurve og øke med 189 personer fram til 2030.

Prognosen viser også at andelen av kommunens befolkning som er over 80 år vil stige fra 2,9 prosent i 2018 til 4,2 prosent i 2030.

Omsorgstjenesten

Omsorgstjenesten skal gi gode tjenester tilpasset brukernes behov. Målet er at tjenestene skal gis på laveste og mest effektive nivå. De fleste ønsker å bo i eget hjem så lenge som mulig og aller helst hele livet. En forutsetning for å lykkes er at boligen og nærområdet er tilpasset en dårligere helse samt at det skapes trygghet og en forvissning om at tjenester er tilgjengelig ved behov. Hverdagsrehabilitering bygger opp under at den enkelte skal mestre livet på egenhånd. For befolkningen generelt er det viktig med treningsgrupper med vekt på generell styrketrening og fallforebygging.

Hjemmetjenesten er ryggraden i kommunens omsorgstjeneste. Hjemmetjenesten skal ha fokus på hva som er viktig for brukerne og fokusere på mestring i hverdagen. Har hjemmetjenesten dårlig kapasitet og liten kompetanse vil dette kunne føre til at flere må få tjenester på et høyere omsorgsnivå enn ønskelig. Både behovsvekst og oppgaveforskyving fra spesialisthelsetjenesten stiller økte krav til hjemmetjenesten. Dersom brukere tildeles hjemmesykepleie i 2030 som i 2017 viser prognosene en økning fra 1 154 brukere i 2017 til rett under 1 800 brukere i 2030.

På grunn av veksten i antall eldre vil det være behov for flere heldøgnsplasser (sykehjem) og boliger med heldøgnsbemanning (bokollektiv/bofellesskap). En godt utbygd hjemmetjeneste, velferdsteknologi og hverdagsmestring vil utsette behovet for heldøgnsplass. Per 30. september er det 3 personer som venter i eget hjem på langtidsopphold i sykehjem, i tillegg er det 13 som har korttidsopphold i påvente av langtidsvedtak. Kommunal forskrift om rett til langtidsopphold ble gjort gjeldende fra 1. juli 2017. Den har ikke ført til vesentlige endringer i søkermengden.

Tabell over plasser i økonomiplanperioden:

Sandnes kommune er vertskommune for Jæren øyeblikkelig hjelp. Av de 12 plassene disponerer Sandnes seks plasser. Plassene skal erstatte innleggelser på sykehus.

Behovet for heldøgnsplasser vil stige i takt med økningen i antall eldre. Det satses sterkt på tiltak som kan redusere behovet og det er vanskelig å si noe eksakt om virkningen av tiltakene. Økning i antall eldre vil samtidig gi en økning av demenslidelser. Et forebyggende tiltak for hjemmeboende personer med demens er oppfølging i hjemmet samt tilrettelagte dagaktivitetstilbud. I planene for framskriving av behov legges det til grunn en dekningsgrad på 22 prosent av befolkningen som er 80 år og eldre.

En annen gruppe som også har behov for tilrettelagte boliger med tilgang til tjenester hele døgnet, eller store deler av døgnet, er personer med nedsatt funksjonsevne. Dette innbefatter både fysiske funksjonshemminger og psykisk utviklingshemming. Det er 33 personer per 31. august som er kvalifisert og venter på slik bolig, av disse er 7 mellom 16 og 18 år. I NOU 2016:17 «På lik linje» fremholdes det at en god bosituasjon er viktig for alle mennesker og særlig for de som har behov for stabilitet og forutsigbarhet. NOU foreslår en lovfesting av det kommunale ansvaret for å skaffe egnede og tilpassede boliger til denne gruppen.

Rus og psykisk helse

Tilgang til boliger med tilpasset oppfølging er utfordrende, både til psykisk syke og mennesker med rusavhengighet. Om lag 80 prosent av kommunale boligsøkere har nå behov for oppfølgingstjenester eller særskilte boligløsninger. Gjennom boligsosialt handlingsprogram skal flere boligprosjekt for målgruppene realiseres. Det er nødvendig å sikre tilpassede oppfølgingstjenester slik at brukerne mestrer å bo. Opptrappingsplanen for rus gir både faglige føringer og styrkede økonomiske rammer til rustjenestene. Midlene blir nyttet til å videreføre igangsatte prosjekter som er finansiert av statlige prosjektmidler som fases ut og til å videreutvikle tjenestene i tråd med føringene.

I tråd med samhandlingsreformens intensjoner utskrives flere pasienter med svært omfattende behov for tjenester og tilrettelagte botilbud fra spesialisthelsetjenesten. Dette krever tilgang på tilrettelagte botilbud og store oppfølgingsressurser. Kommunen søker å gi slike tjenester i ressurseffektive tiltak. En erfarer at det kommunale handlingsrommet til regulerende tiltak overfor brukerne er begrenset gjennom lovverket og at dette gir utfordringer med tanke på ivaretakelsen av tiltak for de med størst utfordringer.

Blant unge er dårlig psykisk helse hovedårsak til uføretrygd. Tidlig tilgang på psykisk helsetjeneste kan forebygge videre problemutvikling.

Gjennom statlige føringer vil kommunene få flere oppgaver i forhold til helsetjenester til ruslidelser og psykiske. Dette gjelder:

• Varslet innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra rus- og psykiatrisk behandling i spesialisthelsetjenesten, tidligst fra 2019.
• Fact-team er opprettet som prosjekt i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Dette skal gi sammenhengende, helhetlige og ambulante tjenester til personer med omfattende vansker innen rus og psykiske lidelser og som i liten grad nyttiggjør seg de ordinære hjelpetjenestene. Tiltaket skal evalueres og videre drift etter 2018 vil kreve nye midler tilført i rammen.
• Gjennom prosjektet Rask psykisk helsehjelp har kommunen lavterskel tilbud til innbyggere med mildere psykiske vansker. Rådmannen har innarbeidet midler i rammen til videreføring av prosjektet etter 2017.

Sosiale tjenester

Tjenestene innenfor området skal bedre levekårene for vanskeligstilte, forebygge sosiale problemer og bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig.

Arbeidsledigheten er høy lokalt og er per september 4,1 prosent i Sandnes. Dette er høyt sammenlignet med nasjonale tall og historisk, men med noe nedgang siste måneder. Høy ledighet innvirker på antallet brukere og behovet for ytelser fra NAV framover. Nasjonalt ligger ledigheten på 2,7 prosent og 3,4 prosent i fylket totalt. Den økte arbeidsledigheten rammer unge og innvandrere mer enn andre. En del av disse har behov for sosialhjelp. Andelen brukere av sosialhjelp med forsørgeransvar for barn under 18 år øker. Å vokse opp i lavinntektsfamilier kan få konsekvenser for barns utvikling og framtidsutsikter. Innsats for å forebygge barnefattigdom og dempe konsekvenser av å leve i utsatte familier har stort fokus.

Unge er utsatt ved økende arbeidsledighet. Ungdomsledigheten i Sandnes ligger på 3,3 prosent av befolkningen 16-29 år. Antallet unge sosialhjelpsmottakere øker mer enn gruppen totalt. Per august 2017 har 425 unge under 25 år fått sosialhjelp. Det er om lag 100 unge som har sosialhjelp som viktigste inntektskilde til enhver tid. Både kommunale og statlige NAV tjenester prioriterer innsats rettet mot å få unge over i jobb og utdanning. Innsatsen fortsetter blant annet gjennom aktivitetsplikten og UKA. NAV stat styrker sine virkemidler rettet mot unge.

Andelen sosialhjelpsmottakere der liten norskspråklig kompetanse hindrer arbeidsdeltakelse øker. Per 2017 gjelder dette om lag 100 personer som har behov for sosialhjelp over lang tid. Det er behov for tett, tilrettelagt oppfølging og språktrening for at denne gruppen skal kunne nyttiggjøre seg ordinære arbeidstiltak eller jobb.

Selv om antallet bostedsløse er redusert gjennom målrettet innsats for å øke boligmasseninnretting av tjenestene i forhold til behov, sammen med et bedret leiemarked, er det fortsatt behov for tydelig satsning på boligsosial utvikling og tiltak. Dette gjelder særskilt å bygge opp kapasitet i forhold til mennesker med omfattende behov for tilpasning av bolig og tjenester for å mestre boforholdet. Dette bekreftes i kartlegging gjennomført av NIBR i desember 2016. Videre må kommunen jobbe langsiktig for å hindre utstøtning fra boligmarkedet ved ny konjunktursvingning. Gjennom boligsosial handlingsplan og avsatte investeringsmidler skal en imøtegå behovene.

BOLIGER FOR VANSKELIGSTILTE, VENTELISTE

Flyktninger
Den internasjonale flyktningsituasjonen medførte økt antall flyktninger til Norge og Sandnes i 2016 og 2017. Asyltilstrømningen har avtatt siste år og behovet for å bosette flyktninger går ned, men prognosene er usikre. Antallet familiegjenforente øker og dette forventes også i 2018. Kommunen bosetter 145 flyktninger i 2017. Det forventes betydelig redusert bosettingstall for 2018. Det er nødvendig å tilpasse tjenestene i tråd med bosettingstakten. Det er utfordrende å planlegge driften fordi mottakstallene svinger.

Tilrettelagt arbeid
Ventelister for varig tilrettelagt arbeid øker og er for tiden på nær 30 personer. Antallet plasser styres av statlige myndigheter. Det er signalisert at det ikke vil komme økt antall VTA plasser for kommunens innbyggere. Dette gir press på kommunale tjenester og mindre arbeidsrettet aktivitet til brukerne. I statsbudsjettet for 2018 har regjeringen foreslått en økning i antall VTA plasser. Rådmannen har lagt inn midler til 10 nye plasser i tiltak L33.

Helsepersonell
Fram mot 2030 vil det bli en betydelig økning i behovet for helsepersonell. Det utdannes ikke nok helsefagarbeidere, sykepleiere og vernepleiere for å dekke behovet både til å erstatte personer som oppnår aldersgrense og nye stillinger.

Mangelen på høyskoleutdannet personell merkes nå ved at det er få kvalifiserte søkere til sykepleier- og vernepleierstillinger. Det må satses på rekruttering ved å ha store stillinger, aktivt fagmiljø og muligheter for kompetansebygging.