Byutvikling

Folkehelse og levekår

En bærekraftig samfunnsutvikling forutsetter at vi satser forebyggende på folkehelse og levekår. Det forutsetter også en balansert befolkningsutvikling. Innbyggerne er kommunens viktigste ressurs. Folkehelse er derfor en lønnsom investering i fortsatt vekst og bærekraftig utvikling for Sandnes. Økt befolkning gir økt utbygging som setter et press på den blå/grønne infrastrukturen. Med økt befolkning er LNF-områdene og de blågrønne kvalitetene i byggesonen enda viktigere. Aktivt jordvern er det viktigste tiltaket for å ta vare på landbruksnæringen.

Byutviklingen må sikre blågrønne omgivelser og kommunens historiske og bevaringsverdige kvaliteter. De blågrønne elementer bør knyttes opp mot hage- og landbruksdyrking, klimatilpasninger og rekreasjon. Vi må også skape et urbant sentrum hvor det legges til rette for fysisk aktivitet med møteplasser, grøntområder og gang- og sykkelveier. Spørsmålene er da hvordan kan vi som kommune redusere klimagassutslipp i kommunen og hvordan kan vi føre en arealpolitikk som reduserer transportbehovet? Utfordringene og mulighetene berører hele regionen, og krever samhandling og felles oppgaveløsning på tvers av tjenesteområdene i kommunen og mellom kommunene i regionen.

Mindre bilbruk og mer kompakt byutvikling

Sandnes består av både urbane og rurale områder. De nasjonale forventningene knyttet til attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder må derfor møtes gjennom et bredt spekter av virkemidler.

En sentral føring er at veksten i persontransporten i storbyområdene skal foregå med kollektivtransport, sykkel og gange. Målet er nullveksti personbilreiser frem mot 2030. Sandnes har i dag en lav kollektiv- og sykkelandel (5 % for begge) og en bilandel på over 60 %. For innbyggerne innebærer nullvekstmålet en betydelig endring i reisevaner fra personbil til kollektiv, sykkel og gange. For kommunen innebærer nullvekstmålet en betydelig satsing for å legge til rette for flere på sykkel og til fots, på kunnskap og motivasjon hos innbyggerne og utbygging av infrastruktur. Bruk av restriktive virkemidler må vurderes, samt bevisste retningsvalg i forhold til arealutvikling og utbyggingsmønster. Sandnes skal følge opp nasjonale klimamål på en måte som gir merverdi for befolkningen. Mer sykling og gåing gir bedre folkehelse og mer folkeliv i gatene. Et styrket kollektivtilbud mellom sentrum og tettstedene vil også knytte de ulike delene av kommunen tettere sammen og gi befolkningen nye muligheter til å bevege seg uten bil.

For å lykkes med å nå det nasjonale nullvekstmålet kreves en dreining mot mer kompakte byer. Fortetting og transformasjon er da et av flere sentrale byutviklingsgrep. Areal og transport skal i større grad samordnes. Sandnes kommune har definert en byutviklingsakse langs fremtidig bussveitrasé og kollektivknutepunkt. Som del av ny kommuneplan jobbes det med en strategi som vil detaljere hvilke områder som er særlig aktuelle for transformasjon og fortetting. Å møte et fremtidig boligbehov gjennom stor grad av byomforming er både kostnads- og tidkrevende. For å lykkes kreves tydelig styring gjennom proaktiv politikk og virkemiddelbruk, og tett dialog med utbyggermiljøene. Fortettingsstrategien krever økt bevissthet om sosiale konsekvenser ved å bygge mer kompakt. Kommunen trenger også mer forskning og erfaringsbasert kunnskap om hva som skaper gode og blandede bomiljø. Nærhet til kollektiv, gode møteplasser, grønne strukturer, friområder og utemiljø, støy og forurensning vil være helt sentrale tema.

Attraktiv og klimavennlig by

En klimavennlig og bærekraftig by ivaretar innbyggerne så vel som miljøet. Endringer i klima har ført til et endret nedbørsmønster med kraftigere nedbør over kortere tidsrom enn tidligere. Klimatilpassingstiltak vil være viktig for å møte fremtiden med håndtering av overvann og sikring av flomveier for å hindre skader på eiendommer og infrastruktur. Bevaring av grønne områder er et viktig ledd i dette arbeidet som også øker attraktiviteten i byen. Et viktig verktøy for kommunen i dette arbeidet er gode, robuste og langsiktige planer ved utbygging så vel som oppgradering av infrastruktur.

For å begrense global oppvarmingen er det også viktig å redusere klimautslippene våre samtidig som vi ivaretar miljøhensyn og bygger en attraktiv by. Å tilrettelegge for at sykkelen blir et foretrukket fremkomstmiddel i byen vil bedre bymiljøet med redusert støy og forurensing så vel som å bidra til bedre folkehelse. Energieffektivisering og smart styring av kommunens bygg og infrastruktur samt å benytte nye energikilder vil redusere utslipp og kostnader.

Sikre gode oppvekst- og boforhold for alle

Folkehelsen i Sandnes kjennetegnes generelt av en befolkning med bra helsetilstand og med gode oppvekst- og boforhold. Samtidig opplever Sandnes økte sosiale forskjeller blant befolkningen, blant annet i form av andel barn i lavinntektsfamilier og økende inntektsulikhet. I tillegg til muligheter for inntekt og utdanning, er oppvekst- og bomiljø avgjørende for hvilke konsekvenser en slik utvikling kan få.

Bolig er en forutsetning for deltakelse i utdanning og arbeidsliv. I tillegg til å ivareta bokvalitet ved nye boliger, er det viktig å tilføre variasjon av boligtyper slik at personer med ulike ressurser skal kunne finne gode boliger i trygge bomiljø. I tillegg til boligens kvaliteter er allment tilgjengelige byrom, tilgang på servicefunksjoner og områder for rekreasjon, støy/luftkvalitet og mulighet for fremkommelighet/mobilitet viktige kvaliteter å se i sammenheng med oppvekst- og bomiljø.

Regionen har i stor grad et felles bolig- og arbeidsmarked. Pendling mellom kommunene gir utfordringer for transportsystemet og klimamålene. Mange av utfordringene i Sandnes må derfor løses i samarbeid med de andre kommunene i regionen.

Tilrettelegging for friluftsliv og Sandnes sin rolle som regional friluftarena

For å opprettholde kommunes fokus på viktigheten av rekreasjon, opplevelse og fysisk aktivitet i grønt og friluftsområder, prioriteres det å bedre tilgjengeligheten til og i viktige områder. For å få til dette må det investeres i arealer for friluftsliv. Alt som stimulerer fysisk aktivitet, og dermed folkehelse, skal inngå som en naturlig del av den offentlige infrastruktur. Dette vil også sette områdene bedre i stand til utvikling av mer aktivitetsturisme.

Idrett

Hovedformålet for Sandnes kommunes idretts- og aktivitetspolitikk er å legge til rette for fysisk aktivitet primært for alle byens innbyggere, men også for besøkende.

Ved siden av fortsatt å stimulere frivillige organisasjoner og å være aktiv pådriver i anleggsutviklingen, skal kommunens engasjement også rettes mot mennesker som er lite fysisk aktive og de egenorganiserte. Regelmessig fysisk aktivitet for mennesker i alle aldersgrupper har stor betydning for helsen, både i oppveksten og senere i livet. Målet er både å få bygget flere tradisjonelle og utradisjonelle idrettsanlegg, men også å tilrettelegge for «kroppsbevegelse» for alle aldre og alle brukere.

Kultur

Sandnes sentrum skal være en levende by – både ute og inne. Sandnes har et rikt kulturliv, der innbyggerne i stigende grad opplever nærhet til flere kulturer gjennom mangfold av livsstiler, internasjonale impulser og økt innvandring. Fritiden øker og «det gode liv» innebærer forventninger til et variert og attraktivt kultur- og fritidstilbud.

Sandnes blir stadig et mer flerkulturelt samfunn med omtrent 21 prosent av befolkningen som er innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Etterkrigsgenerasjonen når snart pensjonsalder med endrede behov og ønsker. Mange kulturaktiviteter preges nå av at kulturuttrykkene smelter sammen slik at en og samme aktivitet kan ha elementer av både musikk, dans og ulike visuelle uttrykk.

Dette gir en rekke utfordringer og en rekke positive ressurser å spille på, gjennom behov for nye eller endrede tjenester, lokaler, men også nye muligheter for samarbeid. Sandnes kommunes virkemidler må møte fremtidens behov for fleksibilitet og funksjonalitet innen kunst- og kulturområdet

Kommunen har en viktig rolle som formidler av dokumentasjon gjennom bibliotek, kommunens arkiver og kartverk. Bred tilgang til- og sikker dokumentasjon, er en forutsetning for samfunnets stabilitet, innbyggernes tillit, et levende demokrati, folkeopplysning og egenutvikling.

Frivillige organisasjoner, kirker og trossamfunn, bibliotek, kulturskole og andre kulturtilbud er viktige og blir viktigere møtesteder hvor enkeltmennesker deltar i et fellesskap på tvers av funksjon, alder, etnisk, sosial og kulturell tilhørighet.

Sosiale møteplasser blir viktigere for å oppmuntre til at folk treffes og knytter kontakt. Sosiale møteplasser kan være aktivitetssentre for unge og eldre, bibliotek, kulturskole kultur- og samfunnshus, byrom, parker og lekeplasser. Trygge sosiale møteplasser som frister til opphold og sosial kontakt, kan øke følelsen av tilhørighet til nærmiljøet. Gode sosiale nettverk har positiv innvirkning på folkehelsen. Forskning viser at ensomhet er like skadelig og livsforkortende som røyking.