Utvikling i lånegjeld

Kommunens lånegjeld

Kommunens økte lånegjeld følger av befolkningsveksten og at kommunen i noen tilfeller har kommet sent i gang med å øke kapasiteten. Vedlikeholdsetterslepet bidrar også til behov for nye investeringer.

I vedtatt budsjett for 2017 lå det opprinnelig inne et høyt investeringsnivå, og låneopptaket var opprinnelig på om lag kr 1,1 milliarder. Prosjektene ble imidlertid ikke gjennomført i like høyt tempo som planlagt, og investeringsbudsjettet er derfor nedjustert både i første og andre perioderapport 2017. Låneopptaket for 2017 er også nedjustert i takt med dette. I skrivende stund er låneopptaket for 2017 på rundt kr 470 millioner. Dette betyr at de lånene som skulle vært tatt opp i 2017 for å finansiere det som skulle vært utgiftsført i 2017, blir forskjøvet til 2018. Ordinært låneopptak for 2018, inklusiv forskjøvet låneopptak fra 2017, er på om lag kr 1,1 milliarder.

FORVENTET UTVIKLING I LANGSIKTIG LÅNEGJELD

Lånene som kommunen må betjene ved hjelp av frie inntekter, øker fra kr 2,9 milliarder i 2017 til kr 3,9 milliarder i 2021. Årsakene til økt lånegjeld er et høyt investeringsnivå og lav egenfinansiering av investeringer. Kostnadene til ny brannstasjon lånefinansieres i Sandnes kommune. Store deler av dette lånet betjenes av leietakerneRogaland brann og redning IKS, Stavanger universitetssykehus og deltakerkommunene i legevakt og øyeblikkelig hjelp-tilbud i bygget i form av husleie.

Tabellen under viser utvikling i lånegjelden. Lånegjelden er splittet i:

• startlån
• lån som staten betjener i forbindelse med eldre- og psykiatriplanen  
• lån med rentekompensasjon til skolebygg og svømmehaller
• lån som betjenes av gebyrinntekter i VAR-sektoren
• lån som betjenes av Rogaland brann og redning IKS
• lån som betjenes av frie inntekter

Raden øverst i tabellen under viser det låneopptaket kommunen må finansiere selv ved hjelp av frie inntekter, og det er utviklingen i denne lånegjelden som er kritisk med hensyn til kommunens framtidige handlingsrom.