Sandnes kommune - Levekår

Organisering av tjenesten

Tjenesteområdet består av fire omsorgsdistrikt, legevakt, legetjenester, aktiv kompetansebygging i Sandnes (AKS), boligtjenesten, enhet for funksjonshemmede (EFF), flyktningenheten, samordning, fysio- og ergoterapi, mestringsenheten og NAV Sandnes.

Tilpassing til redusert ramme – omstilling og effektivisering

I omstillingsprosjektet fra 2016 ble det vedtatt innsparinger på kr 44 millioner i 2016, stigende til kr 65,1 millioner i 2017 og kr 76,1 millioner i 2018. Det ble gjennomført flere effektiviseringstiltak som blant annet bemanningsreduksjon i sykehjem, reduksjon av antall ledere, omorganisering av tjenester, etablering av Enhet for funksjonshemmede (EFF) og utvidelse av tildelingskontoret. Omstillingsprosjektene er håndtert men har gitt redusert handlingsrom.

For å innfri det totale innsparingskravet ble det i omstillingsprosjektet lagt inn en forventet økning av tilskudd til brukere med ressurskrevende tjenester med kr 16 millioner i 2017, økende til kr 21,7 millioner fra og med 2018. I 2016 ble imidlertid tilskuddet kr 15 millioner lavere enn budsjettert, og det er sannsynlig at fellesområdet får inn tilsvarende mindre enn budsjettert i perioden fremover. I utgangspunktet mangler levekårsområdet derfor om lag kr 15 millioner fra 2018 for å gi tjenester på samme nivå som i dag. Området har foreløpig ikke klart å finne en alternativ innsparing for å dekke den reduserte refusjonen, og må arbeide videre med å finne en løsning på hvordan dette skal håndteres.

Som følge av fortsatt forventet stram kommuneøkonomi, ser rådmannen behov for å legge inn en ytterligere innsparing på levekårsområdet med kr 7,1 millioner i 2019, økende til kr 14,2 millioner i 2020. Tiltaket er beskrevet i driftsbudsjettets tiltak L2 og L3.

Prioritere tidlig innsats, helsefremming og forebygging i utvikling av tjenestetilbudet

I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner tilrettelegger kommunen for at tjenester kan ytes tidlig i alder og/ eller tidlig i problemutviklingen og med god tilgjengelighet når problemene oppstår. Mer av tjenestene innrettes mot å forebygge for ytterligere problemutvikling. I en prioriteringsdiskusjon kan det være en balansegang å avsette ressurser til forebygging og tidlig innsats, samtidig som en skal yte forsvarlige tjenester til brukere med mer omfattende behov.

Angst og depresjonsplager, særlig hos unge, er økende og vil kreve tidlig intervensjonTidlig intervensjon betyr å se problemer og ta tak i problemene mens de er små for å unngå langvarige plager og behov for oppfølgingstjenester. Gjennom statlige prosjektmidler har mestringsenheten de siste årene gitt tilbud om rask lavterskel helsehjelp ved psykiske vansker hos personer over 16 år. Ansvaret for å dekke kostnadene til dette tilbudet overføres nå til kommunen.
Med mål om å forebygge ytterligere helsevansker gir Frisklivssentralen ulike kurs og tilbud for endring av livsvaner blant annet knyttet til kosthold, fysisk aktivitet og bruk av tobakk.
Styrke- og balansetreningskurs og trening bidrar til at eldre har bedre helse og mestring. Fysio-ergo søker å utvide tilbudet for å imøtekomme økende behov, men dette må sees opp mot ressurser til lovpålagte oppgaver.
Hverdagsrehabilitering er blitt et innarbeidet begrep og metode der brukers ressurser og egenmestring vektlegges. Dette skal utvikles videre til at hverdagsmestring skal være holdningsgrunnlag i all tjenesteyting.
Rustjenestene tilrettelegger tilbudet fra 2017/ 2018 slik at brukere og pårørende kan henvende seg og få tilbud om samtale umiddelbart. Opptrappingsmidler for rusfeltet benyttes for å sikre slik tilgjengelighet.
Ungdomssatsning i NAV skal sikre tidlig og rett oppfølging av unge NAV-brukere med mål om avklaring og arbeid/arbeidsrettet aktivitet.
Gjennom oppfølging av tiltak i barnefattigdomsplanen skal utsatte familier få hjelp med mål om å forebygge reproduksjon av dårlige levekår og sosial ulikhet.
Mål om tidlig innsats styrkes gjennom tverrfaglig arbeid på tvers av aldersgrupper og fagområdet.
For eldre er senior/eldresentrene et viktig lavterskeltilbud med sosialt samvær, mat, kurs og andre aktiviteter. For hjemmeboende eldre er dagaktivitetsplasser et tiltak som kan utsette behovet for mer omfattende tjenester. For personer med demens er tilrettelagte dagtilbud et godt tiltak i tidlige stadier i sykdomsutviklingen
Smittevern: økende mikrobiell resistens utfordrer helsetjenesten. Dette krever økt kunnskap om basalt smittevern og redusert antibiotikaforbruk både i sykehjem og fastlegeordning/legevakt.
Fastlegeordning: kommunene er tillagt ansvar for kvalitet i fastlegeordningen. Dette må følges opp overfor den enkelte fastlege. Innbyggerne skal ha mulighet til å bytte fastlege etter ønske.

I kommende økonomiplanperiode er det lagt inn følgende driftstiltak for å styrke og videreføre innsatsen innen tidlig innsats, helsefremming og forebygging i tjenestetilbudet til enheter innen levekår:

I investeringsbudsjettet er det lagt inn følgende tiltak for å tilby gode bygg i tjenestene til levekår:

Skape gode sosiale møteplasser for integrering og inkludering, på tvers av generasjoner

Levekår fremholder viktigheten av å planlegge for ulike boligtyper i samme bomiljø slik at folk i ulike aldre kan bo i samme boområde i hele livsløpet.

Bo- og aktivitetssenter brukes som en møteplass der både barnehagebarn og skoleelever møter eldre. Dette gir livsglede for begge parter. Sentrene tar også imot elever i arbeidsuke og er praksisplass for mange som trenger arbeidserfaring.

Ved bygging av nye bo- og aktivitetssenter tas det hensyn til følgende momenter ved valg av lokalisering:

Nærhet til det lokale livet med samfunns- og servicefunksjoner
Nærhet til høyverdige kollektivakser (både for ansatte og pårørende)
Gode uteområder – sansehager – turstier
Det bør tilstrebes at opplevelser som park, frisør, kafe, butikk eller lignende ligger i gangavstand
Geografisk spredning

I kommende økonomiplanperiode er det lagt inn følgende driftstiltak for å skape gode sosiale møteplasser for integrering og inkludering innen levekår:

L8 Drift nye heldøgnsplasser i Rundeskogen

Prioritere samarbeid med lag, foreninger og frivillig innsats for å stimulere til aktivitet og inkludering for alle beboergrupper i bydelene

Levekår har vedtatt en strategi for frivillighet 2015-2020. Hovedmålet her er å legge til rette for frivillig innsats slik at innbyggerne kan mestre egne utfordringer og ta grep i eget liv. Det er viktig at de frivillige blir mottatt og ivaretatt på en god måte. Hver enhet har derfor oppnevnt en ressursperson som har ansvar for de frivillige og oversikt over behovene. Levekår har et eget nettverk for disse ressurspersonene.

Gjennom fylkesmannen har levekår fått tilskudd til et innovasjonsprosjekt om frivillighet. Tilskuddsmidlene er brukt til å lønne en prosjektleder. Dette prosjektet avsluttes sommeren 2017. Koordineringsoppgavene er flyttet til frivilligsentralen. Dersom vi ønsker en videre satsing og utvikling av frivilliginnsatsen må det avsettes ressurser til dette.

Sandnes har 5 private og 3 kommunale seniorsenter. Seniorsentrene er av ulik størrelse, men alle er viktige møteplasser for eldre i byen. For kommunen er seniorsentrene viktige samarbeidsparter, og forventes å få en enda viktigere forebyggende rolle i framtida. Avtalene mellom kommunen og sentrene er gamle, og bør revideres i nærmeste framtid.

Tilskudd til organisasjoner og lag

Frivillige lag og organisasjoner bidrar til å utfylle kommunale velferdstjenester og er viktige aktører i et utvidet helsebegrep. Det er i vurderingen av søknadene lagt vekt på lokale tiltak som støtter opp under innsatser der det ligger sterke statlige føringer. De organisasjonene kommunen har inngått forpliktende samarbeidsavtaler med prioriteres ved fordelingen. Den totale potten er ikke justert senere år, slik at samarbeidsavtaler som legger opp til en finansiell nøkkel med årlig oppjustering tar en stadig større del av totalbudsjettet til lag og organisasjoner. Derfor er beløpet til noen organisasjoner redusert i 2018 og flere av de som har søkt er ikke prioritert. Tiltak rettet mot rus og psykisk helse prioriteres, sammen med pårørendetiltak og tiltak til voldsutsatte. Det er i vurderingene tatt hensyn til videreføring av etablerte tiltak, samt økonomisk årsresultat i 2016.

Oversikt over aktører som har søkt tilskudd eller inngått forpliktende samarbeidsavtale

Krisesenteret:

Lovpålagt oppgave med dag- og døgntilbud for personer som er utsatt for vold og trusler i nære relasjoner og som har behov for rådgivning eller et trygt midlertidig botilbud.
Interkommunal samarbeidsavtale der Stavanger kommune drifter tiltaket med fastsatt sum som justeres årlig.

Senter mot seksuelle overgrep (SMSO):

Gir lavterskel samtale og aktivitetstilbud til personer over 16 år som er utsatt for seksuelle overgrep.
Sandnes er vertskommune.
Har forpliktende samarbeidsavtale med fastlagt sum som justeres årlig.

Funkishuset:

Stiftelse bestående av 6 kommuner med Sandnes som vertskommune.
Yter nødvendige lavterskel helsetjenester til rusavhengige.
Arbeider tett med kommunal tjeneste og yter lovpålagte helsetjenester overfor målgruppen.
Har samarbeidsavtale med forpliktelser på sum.

Crux:

Gir aktivitetstilbud til rusavhengige og løslatte i rehabiliteringsfasen.
Utfyller kommunens ettervernstiltak.
Har ny samarbeidsavtale med forpliktelser på sum som justeres årlig.

Klippen, Hjerte for Sandnes /No 13:

Menighet som driver ulike sosiale og diakonale tiltak rettet mot rusavhengige og sosialt vanskeligstilte, blant annet kafetilbud for rusavhengige.

Røde Kors – nettverk etter soning:

Ettervern for innsatte etter soning gjennom kobling av frivillige og innsatte og ulike aktiviteter.

Mental Helse Sandnes:

Brukerstyrt organisasjon for mennesker med psykiske helseproblemer.
Har samarbeidsavtale.

LPP - Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse:

Driver påvirkningsarbeid overfor helseforetak og kommuner, samt informasjon og støtte til pårørende.

Psyk-opp:

Stiftelse som bidrar til større åpenhet og kunnskap om psykisk helse gjennom forlagsvirksomhet, informasjonsarbeid og kurs.

Voksne for barn:

Ideell medlemsorganisasjon som jobber for barns oppvekstsvilkår og psykiske helse.

Veiledningssenter for pårørende:

Lokalt tilbud til pårørende (voksne og barn) til rusavhengige og innsatte.

Pårørendesenteret:

Regionalt lavterskel pårørendesenter for pårørende (voksne og barn) til mennesker med rus, psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelser.
Bidrar med veiledning og opplæring også til ansatte som har kontakt med pårørende.

Kompasset:

Gir tilbud til unge voksne som har vokst opp i familier med rusavhengighet.
Bidrar til at unge blir i stand til å mestre eget liv og omsorgsoppgaver.
Har samarbeidsavtale.

Kirkens SOS:

Lavterskel forebyggende tiltak overfor mennesker som er selvmordstruet eller er i stor krise.

Sandnes hjelpelager (tidl flyktninglageret):

Frivillig stiftelse som driver lager der de som ønsker kan levere klær og utsyr som flyktninger og asylsøkere kan få når de skal etablere seg, samt familier med vedvarende lav inntekt kan få nødvendig klær og utstyr.

Kirkelig dialogsenter:

Prosjekt i Stavanger bispedømme som skal styrke tverreligiøs dialog og samarbeid.

Musikkprosjektet Krafttak:

Tilrettelagt musikkprosjekt for brukere med nedsatt funksjonsevne.

Følgende organisasjoner har søkt driftsmidler for 2018, men er ikke prioritert:

Amathea
Kirkens Bymisjon, Gatejuristen
Senter for Spiseforstyrrelser
SEIF, selvhjelpsorganisasjon for innvandrere og flyktninger
Kreftomsorg Rogaland
Støttekontaktforeningen på Jæren

Klart språk i all formidling, hvor tekst og innhold utformes slik at alle kan forstå

Tjenester i levekårsfeltet arbeider kontinuerlig med forbedringsarbeid knyttet til dokumentasjon og forenklet språk.

Maler for vedtak gjennomgås for å sikre at språket er forståelig og at innholdet samtidig fyller lovkravene.

Kommunen har nylig lansert nye internettsider. Det arbeides for at sidene skal være lette å finne frem i og at innholdet skal være klart og informativt. Mulighet for direkte google-oversetting sikrer at brukere med lite norskspråklig kompetanse kan få tilpasset informasjon om tjenestene på sitt språk.

Alle fag- og temaplaner skal fremover skrives for nett. Dette vil medføre økt ressursbruk ved første utgave.

Legge til rette for deltakelse og medvirkning som ivaretar alle grupper innbyggere, både for brukermedvirkning på tjenestetilbud og i planprosesser

Brukermedvirkning og brukerinvolvering er et fokusområde. I henhold til pasient og brukerrettighetsloven har bruker rett til medvirkning. Kommunen må tilrettelegge tjenestene i samarbeid med tjenestemottaker. Denne medvirkningen kan foregå på individnivå eller på systemnivå og med pårørende. Ulike metoder benyttes for å sikre medvirkning og innhente tilbakemeldinger og erfaring fra bruker og pårørende slik at tjenestene kan tilpasses og bli bedre. Nettverkssamlinger/dialogkonferanser/fagdager/infomøter for brukere og pårørende er eksempler på dette.

Mestringsenheten har eget fast bruker- og pårørendeforum. Enheten arbeider for å systematisk ta i bruk erfaringskompetanse ved blant annet å ansette medarbeidere med brukerkompetanse, som bidrar med nyttig og komplementerende kompetanse inn i tjenestene. Mestringsenheten vil også i økende grad ansette fagpersoner med egenerfaring (brukererfaring eller pårørendeerfaring).

I de fleste bo- og aktivitetssentrene er det etablert brukerråd med representanter fra både pårørende og ansatte. Rådene skal bidra til tjenesteutvikling og kvalitetsforbedrende arbeid på institusjonene.

Pårørenderepresentant i kvalitetsutvalg eller arbeidsmiljøutvalg kan også være en måte å sikre god brukermedvirkning. Denne metoden for brukerinvolvering skal prøves ut i mestringsenheten.

Det gjennomføres jevnlig bruker- og pårørendeundersøkelser i enhetene.

Mestringsenheten har arbeidet med brukertilbakemeldingssystemer og startet fra 2017 opp med FIT (feedback-informerte tjenester) som er et nasjonalt anbefalt tilbakemeldingsverktøy innen rus- og psykisk helsearbeid. Systematisk bruk av brukertilbakemeldinger og verktøyet FIT skal bidra til å utvikle gode og effektive tjenester og relasjoner.

Vektlegge tverrsektorielt samarbeid og informasjonsdeling

Mange av tjenestemottakerne i levekår er i kontakt med flere tjenesteområder som barnehage og skole, og spesialisthelsetjenesten. For å sikre gode pasientforløp er det nødvendig for alle tjenesteyterne å tenke helhetlig tilnærming. Dette er et forbedringsområde tjenestene må arbeide med. Det må tenkes tverrfaglig ved vurdering av brukers behov ved førstegangskontakt og samtidig ha fokus på hverdagsmestring.

Levekår samarbeider med flere aktører utenfor kommunen, eksempelvis SUS, UiS, frivillige organisasjoner, andre kommuner og videregående skoler. Noen samarbeid er konkretisert i samarbeidsavtaler og med etablerte samarbeidsforum. Samarbeidsavtaler må følges opp og evalueres.

Utnytte ny teknologi og skape en organisasjonskultur for innovasjon/ Være brukerorientert i utviklingen av fremtidens tjenester

Gjennom aktiv brukermedvirkning, tverrsektorielle/interkommunale samarbeid og pilotering av teknologiske løsninger gjør kommunen seg nå verdifulle erfaringer som vil være sentrale når ny velferdsteknologi skal implementeres.

Aktiv brukermedvirkning vil også sikre at det fokuseres på behovet som skal dekkes, i stedet for å kjøpe inn løsninger som ikke tas i bruk.

Det er viktig å investere i tiltak som utsetter/reduserer etterspørselen etter heldøgnsplasser. Hverdagsmestring og systematisk innføring av velferdsteknologi vil være viktige tiltak i denne satsningen. Kommunen har utarbeidet en egen strategi for satsning på velferdsteknologi. Sandnes har sammen med elleve andre kommuner anskaffet digitale trygghetsalarmer. Dette danner grunnlag for å kunne benytte annen type trygghetsskapende teknologi som dørsensorer, GPS og fallalarmer. Ved implementering av velferdsteknologi vil det på sikt bli behov for nye måter å håndtere varslene som genereres.

I 2017/ 2018 skal levekår bidra i nasjonale prosjekter knyttet til digitalisering av søknader og informasjonsutveksling mellom brukere og helsetjenestene i levekår og de kommunale NAV-tjenestene.

Levekår hadde i 2016 en større omorganisering, der tjenester til mennesker med ulike funksjonsnedsettelser ble samlet i en resultatenhet. Evaluering av endringen kan danne grunnlag for vurdering av andre organisasjonsendringer.

Arbeide kunnskapsbasert ved å utnytte ny forskning og anvendt kunnskap

Alle tjenestene må være kunnskapsbasert. Våre fagfolk tar lærdom av ny forskning og kunnskapsutvikling og integrerer dette i tjenestene. Dette gjøres ved deltakelse i kurs, litteratursøk og aktiv deltakelse i forskningsprosjekter.

Mestringsenheten har i samarbeid med andre forskningsinstanser et eget forskningsprosjekt basert på RECOVERY tilnærmingen og deltar i utviklingen av Rask psykisk helsehjelp. Mestring har som mål å få en offentlig phd-stilling.

Jæren øyeblikkelig hjelp har fått forskningsmidler fra regionalt forskningsråd Vest for å se hvordan KOLS pasienter kan bedre behandles utenfor sykehus, samt å se hvordan kommunale akutte døgnplasser påvirker samhandlingen med Stavanger Universitetssjukehus.

Miljørettet helsevern vil bidra i prosjektet med å måle forurensning i byluft ved utprøving av nye analysemetoder.

Flere andre enheter og tjenester i levekår deltar i ulike utviklingsprosjekter med følgeforskning og bidrar til kunnskapsutvikling gjennom deling av datamateriale og erfaringskunnskap.

Videreføre interkommunalt samarbeid der dette gir merverdi for kommunen og regionen

Jæren øyeblikkelig hjelp yter gode medisinske tjenester og avlaster Stavanger Universitetssjukehus med innleggelser. Et godt interkommunalt samarbeid har gitt en egen sykehjemslegevakt.

Samarbeid om legevakt gir bedre tjenester enn om den enkelte kommune skulle drifte egen. Det gir også mindre vaktbelastning for personellet som er viktig for rekruttering og det skapes gode fagligemedisinske tjenester.

Miljørettet helsevern arbeider interkommunalt for å sikre høy kompetanse og kvalitet. Dette gir befolkningen trygge tjenester ved at et stort fagmiljø yter tjenester til 17 kommuner i Rogaland. Uten det interkommunale samarbeidet vil hver kommune hatt et sårbart og varierende faglighet i sin tjenesteyting.

Innen velferdsteknologi er det flere interkommunale samarbeid. Dette inkluderer vurdering av et interkommunalt velferdsteknologisk helsefaglig bemannet responssenter og videre implementering av velferdsteknologi. Disse prosjektene finansieres delvis av prosjektmidler, men krever stor grad av egenfinansiering i form av fristilling av personell.

Drift av krisesenter er en lovpålagt oppgave. Samarbeid med Stavanger gir en faglig god og effektiv tjeneste.

Være en attraktiv arbeidsplass som legger til rette for faglig utvikling og kompetansestyrking

Det er en stor utfordring å sikre tilstrekkelig godt kvalifisert arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene. Tjenestene opplever samtidig at de faglige oppgavene har økt i omfang og kompleksitet. Det er særlig utfordrende å rekruttere nok sykepleiere i turnus, både i hjemmetjeneste og i sykehjem. Enhetene deltar på rekrutteringsmesser og arbeider aktivt for å rekruttere studenter blant annet gjennom stipendordninger.

Kommunen har i de senere år mottatt kompetansemidler fra Fylkesmannen gjennom «Kompetanseløftet» for støtte ansatte slik at de kan ta fagutdanning og annen kompetansegivende videreutdanning innen helse- og omsorgstjenestene.

Det legges til rette for at ledere og ansatte kan ta relevant videreutdanning knyttet til sitt ansvarsområde. Ledere må kunne kombinere fagkompetanse og ledelse.

Enhetene beskriver sitt kompetansebehov gjennom sine årlige kompetanseplaner. Disse bygger på utvikling av egne tjenester og behov som kommer frem i medarbeidersamtaler. Planene legger føringer for kompetanseutviklingen.

Ansatte gis mulighet til å hospitere på Stavanger Universitetssjukehus gjennom hospiteringsordningen.

Enhetene har fokus på levende fagmiljøer og kontinuerlig kompetanseheving.

Videreutvikle en sosial boligpolitikk, og tilrettelegge for en variert boligmasse gjennom planlegging, tverrfaglig samarbeid og økonomisk prioritering (aktiv bruk av boligsosial handlingsplan)

Tilgang til boliger med tilpasset oppfølging er utfordrende, både til psykisk syke og mennesker med rusavhengighet. Tilnærmet alle kommunale boligsøkere har nå behov for oppfølgingstjenester eller særskilte boligløsninger. Gjennom boligsosialt handlingsprogram skal flere boligprosjekt for målgruppene realiseres. For å sikre at beboerne mestrer boforholdet er det også nødvendig med tilrettelagt oppfølging.

Småhus er etablering av robuste små boliger for mennesker med rusvansker. Det er utfordrende å finne egnede tomter og nabolag.
Ferdigstillelse av Sandnesveien 299, samlokalisert botilbud for mennesker med rusvansker.
Housing first, videreføre arbeidsmetodikk for å bosette mennesker med rus og psykisk vansker i ordinære boliger med tilpasset oppfølging.
Bofellesskap for psykisk syke skal etableres for å imøtekomme behovet for utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten.
Bofellesskap for personer med psykisk utviklingshemming og andre funksjonshemminger.
Det bør anskaffes flere leiligheter nær steder det er boliger med personalbase.

For å videreutvikle en sosial boligpolitikk, og tilrettelegge for en variert boligmasse gjennom planlegging, tverrfaglig samarbeid og økonomisk prioritering (aktiv bruk av boligsosial handlingsplan) er det lagt inn følgende driftstiltak i kommende økonomiplan:

I investeringsbudsjettet er det lagt inn følgende tiltak:

Tilrettelegge for et mangfold av kultur- og fritidsaktiviteter

For å nå viktige mål om samfunnsdeltakelse og meningsfull hverdag for levekår sine brukere er det nødvendig med tilrettelegging for store deler av brukergruppene. Innsparinger i basistjenestene kan gi konsekvenser med redusert mulighet til deltakelse. Det er derfor nødvendig å se på nye tiltak, organisering av tilbudene samt økt samhandling med andre aktører for å imøtekomme behovet for fritids- og arbeidsrettede aktiviteter.

Prosjekt «teknologisk støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres familier» skal bidra til et større mangfold i kommunen sitt tilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser.
Motoriserte Rickshawer bidrar til at funksjonshemmede kan dra på sykkeltur.
Nytt avlastningssenter skal blant annet inneholde aktivitetstilbud, sanserom, og velferdsteknologi som kan benyttes til kultur- og fritidsaktiviteter.
Samarbeid med frivillig sektor.
Samarbeid med seniorsentre.
Utvikle alternativer til ordinære dagsenter-tilbud særlig i forhold til personer med demens eller psykisk utviklingshemming.
Videreutvikle rus- og psykisk helsetjenestenes aktivitetstilbud til mennesker med psykiske vansker og/ eller rus.

Tilrettelegge for nye arbeidsplasser og sikre flest mulig jobb og egen inntekt

Regionen og kommunen har siden 2014 hatt økende arbeidsledighet. Per i dag er 4,4 prosent av arbeidsstyrken helt ledige i Sandnes. Dette er en nedgang på 19 prosent fra august 2016, men likevel betydelig høyere enn før 2014. Unge, og mennesker med liten formalkompetanse, er utsatt ved konjunkturnedgang. Likeledes vil innbyggere med lite norskspråklig kompetanse ha vansker med å få innpass i arbeidslivet.

NAV har hatt sterk vekst i antall brukere i 2016/2017. En økende andel av brukerne er barnefamilier. For å møte veksten har NAV Sandnes gjennomført en organisasjonsendring. Flere brukere får oppfølging gjennom grupper. Unge, og brukere med liten norskspråklig kompetanse, har særskilt fokus.

Alle under 30 år som søker sosialhjelp, får umiddelbart tilbud og krav om å delta i UKA, kommunens oppfølging av aktivitetsplikten. UKA vektlegger kartlegging av ressurser og behov, kunnskap om arbeidsliv og jobbsøking. Videre får deltakerne praktisk jobbøvelse i samarbeid med AKS. Tiltaket er styrket gjennom statlige midler med ett årsverk i 2017 og videreføres.

Gjennom det statlige prosjektet «helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier i NAV» skal familier få tett koordinert oppfølging for å øke foreldrenes arbeidsdeltakelse og at barna deltar i barnehage og fritidsaktiviteter. Videreføring etter 2018 vil kreve tilførte ressurser.

Gjennom tilskuddsmidler fra Imdi – Jobbsjansen – skal flyktninger som ikke er kommet i arbeid eller har ferdigstilt skole i løpet av introprogrammet, få oppfølging for å nå sine mål om deltakelse i skole og arbeidsliv.

Aktiv kompetansebygging i Sandnes (AKS) er kommunens arbeidstrening for brukere som ikke nyttiggjør seg statlige tiltaksplasser. Gjennom AKS får deltakerne hjelp til struktur i hverdagen og arbeidspraksis som grunnlag for overgang til ordinært arbeid eller andre kvalifiserende tiltak. I 2016 var det 72 deltakere i AKS.

Kommunen søker om tilskuddsmidler til IPS-prosjekt for å styrke fokus på arbeidsdeltakelse for personer med rus- og psykiske lidelser.

Gjennom pilotprosjektet «Inkluderende kommune» skal kommunen i samarbeid med arbeidsmarkedsbedrifter se på muligheter for å gi flere med nedsatt arbeidsevne tilrettelagt arbeid.

Sist oppdatert: 23.01.2023