Sentrale staber, politisk virksomhet og fellesutgifter

Etter søknad tilrår rådmannen at tilskuddet til Sandnes sentrum AS økes fra kr 300 000 årlig til kr 600 000 årlig. Stram økonomi og kostnadsreduksjoner i Sandnes sentrum AS har økt effektiviteten, men truer evnen til å utvikle og drive aktiviteter. Etter byggeperioden og åpning av den flotte nye Langgata er det avgjørende å kunne fylle Langgata og sentrum med gode aktiviteter. Slik kan Sandnes blir en levende by 365 dager i året, så innbyggerne får mest mulig igjen for investeringene i Langgata.

På grunn av kommunens stramme økonomiske rammer ser rådmannen seg nødt til å innarbeide nye innsparinger på kr 1,3 millioner i 2019, økende til kr 2,6 millioner fra 2020 i driftstiltak F2. Kr 300 000 av innsparingen i 2019 og kr 700 000 av innsparingen fra 2020 og utover tas som gevinster ved digitalisering. Det vil være mulig å effektivisere noen arbeidsprosesser etter hvert som flere og bedre digitale løsninger kan tas i bruk. Rådmannen vil vurdere tiltakene nærmere og komme tilbake med en ytterligere konkretisering i neste års økonomiplan.

Les mer om kommunens satsning på digitalisering her.

[1] Sola arena har fått tilsagn om statlig tilskudd.
[2] Regional- og kulturutvalget vedtok 7. september 2017 at, under forutsetningen av at Kulturdepartementet gir anlegget idrettsfunksjonell godkjenning, anlegget vil være berettiget til fylkeskommunalt investeringstilskudd med inntil kr 10 millioner.
[3] Det er opplyst at Sola arena har oppnådd dette.
[4] Det var opprinnelig planlagt med ubrukte programsatsingsmidler kr 5 millioner fra Norges cycleforbund, men disse midlene utgår fra sum beregnede tilskudd. For eierkommunene er det imidlertid vesentlig at arbeidet med å erstatte ekstratilskuddet som var bebudet fra NCF, slik at rammen for finansiering via eierskuddet reduseres.

Tilskuddet skal overføres til Sørmarka flerbrukshall IKS, som er byggeier. I 2018 er det kun innarbeidet dekning av finanskostnader. Ferdigstillelse av Sola arena forventes i september 2019. Avdragstiden er 35 år og renteutgiftene i tråd med prognoser fra Kommunalbanken. Driftsutgiftene av Sola arena utgjør kr 2,2 millioner årlig jamfør tidligere sak. Tilskuddet i 2018 fra eierkommunene utgjør totalt kr 2,8 millioner, økende til kr 9 millioner i 2021. For Sandnes utgjør dette et økt tilskudd i 2018 på kr 850 000 økende til helårsvirkning i 2020 med kr 2,7 millioner.

Sola kommune sin andel, som innbetales ved å gå inn som eier i Multihallen og storhallen IKS, forutsetter eierkommunene at styret disponerer til nedbetaling av lånegjeld. Om oppgjøret skjer som en engangsinnbetaling eller et årlig ekstra tilskudd avgjør Sola kommune. Erfaringer viser at utbetaling av spillemidler strekker seg over flere år. Spørsmål om eventuell mellomfinansiering fra eierkommune må rådmannen komme tilbake til i egen sak.

Sandnes sitt basisbudsjett til Rogaland brann og redning IKS for 2018 er på kr 62,4 millioner. Dette fordeler seg slik:

• kr 55,1 millioner for drift brannvesenet inkludert kr 1,4 millioner i estimert helårsvirkning av ny husleie hovedbrannstasjon og dagkasernering Bryne (jfr økonomiplan 2017-2020, tiltak F9).
• kr 2,6 millioner i tilskudd for tjenestene miljørettet helsevern og skjenkekontroll
• kr 4,7 millioner til feiing

Av styrets budsjettforslag for 2018 framgår forslag til økning i tilskuddet fra eierkommunene på kr 21 millioner, justert for uttrekk av engangsutgifter i 2017. Foreslått tilskudd er på kr 259 millioner.
Det foreslås ingen økning av feiertjenestene og en marginal endring i tilskuddet til miljørettet helsevern og skjenkekontrollen.

Økningene gjelder husleie for stasjonene og drift av brannvesenet. Økningen i husleie skyldes helårsvirkning av leie av hovedbrannstasjon på kr 2,3 millioner. Videre har Gjesdal kommune inngått kjøpsavtale om bygg ved adkomsten til Kongeparken, som ventes tatt i bruk av selskapet fra 1. mai 2018. Dette medfører netto økning i husleieutgifter til fordeling på eierkommunene med kr 193 000 i 2018. Sluttkostnaden for ombyggingen av Bryne stasjon gir en økning i husleieutgiftene på kr 150 000. Fordelt husleie øker dermed med totalt kr 2,6 millioner for 2018. Budsjett for drift av brannvesenet økes med 7,2 prosent fra basisbudsjettet på kr 170,9 millioner. Økningen på kr 12,3 millioner finansierer lønnsoppgjør (helårsvirkning og lønnsvekst på 2,9 prosent 2018 inkludert sosiale utgifter), styrking av beredskap med dagkasernering fra 1. mars 2018 i tråd med representantskapets vedtak om budsjettet 2017, samt nye IT-løsninger. Det er foreslått over 20 nye tiltak. Det tilligger styret å foreta endelige prioriteringer av vedtatt budsjett for 2018.

Rådmennene har samarbeidet om budsjettforslaget. Rådmennenes forslag er et samlet tilskudd 2018 til Rogaland brann og redning IKS på kr 253,3 millioner (5,11 prosent økning sammenlignet med basisbudsjett 2018). Sammenlignet med vedtatt budsjett 2017, før uttrekk av engangsutgifter 2017 utgjør økningen kr 9,8 millioner (4,03 prosent).

I samsvar med vedtatt brannstasjonsstruktur skal eierbrøken fra 1. januar 2022 være rent folketallsbasert. For å unngå store endringer for den enkelte eierkommune ble det vedtatt at innfasingen skal skje gjennom årlig justering av 1/5 av veksten hvert år. Eierbrøk for fordeling av budsjett 2018 er innarbeidet i tråd med dette. For Sandnes kommune utgjør dette kr 263 000 av den samlede økningen i tilskuddet for 2018. Eierandelen i selskapet øker fra 25,31 til 25,42 prosent.

Den særskilte tildelingen i rammetilskuddet til utdanning av deltidsbrannpersonell på kr 801 000 i 2017 innlemmes fra 2018 i rammetilskuddet og fordeles etter kostnadsnøkkelen. Sandnes kommune vil med en eierandel på 25,42 prosent i 2018 måtte betale kr 204 000 til Rogaland brann og redning IKS. Avsetningen til utdanning av deltidsmannskaper brann reduseres dermed med kr 571 000 sammenlignet med basisbudsjettet.

Pensjonsberegningen er blitt oppdatert med nye anslag fra pensjonskassene, og prognosen viser at det kan trekkes ut kr 4 millioner neste år.

I årets økonomiplan settes det av kr 1,5 millioner til å delta i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil bidra med kr 125 millioner over to år dersom kommunal sektor bidrar med like mye. KS bidrar med kr 40 millioner og Sandnes kommune har blitt bedt om å bidra med kr 1,5 millioner (kr 20 per innbygger). Formålet med ordningen er å utvikle flere nye felles digitale løsninger for kommunal sektor. Når en kommune har bidratt med engangssummen, får kommunen tilgang til alle løsningene som blir utviklet gjennom ordningen.

Innleide bygg, som kommunen benytter i sin tjenesteproduksjon, blir KPI-justert fra utleiers side hvert år. For å dekke kostnadene må Sandnes eiendomsselskap KF (SEKF) øke leiekostnadene i internhusleie tilsvarende.

Som følge av kommunens stramme økonomiske situasjon finner ikke rådmannen rom for å legge til KPI-justering på internhusleien for kommunens eide bygg for 2018. Det ble heller ikke foretatt KPI-justering i budsjettet for 2017.

I SEKF sitt budsjettforslag er det lagt inn beregning for manglende KPI-justering i 2017 og ny KPI-justering for 2018. For å ta igjen manglende KPI-justering i budsjett 2017 er det beregnet indeksregulering med 2,9 prosent, som ville gitt kr 8,1 millioner, og for 2018 er det lagt inn 2,2 prosent, som ville gitt kr 6,4 millioner, samlet kr 14,5 millioner.

I energibudsjettet ligger det innsparingskrav som følge av investeringsplan for energi- og enøk-tiltak. Innsparingsbeløpene bygger på estimerte beløper fra 2011, i henhold til investeringsplan vedtatt i økonomiplan 2012-2015. Siden 2011 har det vært endringer både i investeringsplan og prisforutsetningene som ligger til grunn for beløpene som er estimert. For 2018 er det estimert at en ikke vil oppnå innsparingskravet, men har behov for økt budsjett som følge av at innsparingskrav ikke vil oppnås i 2017 heller, kr 1,5 millioner. Utsatt innsparingskrav legges inn igjen fra 2019, se tiltak F33 og F36. 

I forbindelse med omstillingsprosjektet fra 2016, ble det klart at de beregnede innsparingsbeløpene i henhold til investeringsplanen for energi- og enøk-tiltak som var vedtatt i økonomiplan 2012-2015 ikke var realistiske. Innsparingsbeløpene var imidlertid vedtatt i ØP 2016-2019 og det ble vedtatt å opprettholde beløpene, men forskyve virkningstidspunktet. Fra 2019 skal innsparingene igjen ligge inne som tidligere beregnet. Dersom det viser seg at SEKF ikke klarer å innfri innsparingsbeløpene i forhold til energibudsjettet, må innsparingene tas på andre områder hos foretaket.

I 2016 og 2017 har staten lagt på avgiftsøkninger på elektrisk energi. Som følge av disse økningene er det behov for oppjustering av energibudsjettet. Beregnet behov for avgiftsøkning fra 2017, som videreføres til 2018, er på kr 3 millioner.

I forslag til statsbudsjettet framkommer det at elavgiften skal prisjusteres fra kr 16,32 til kr 16,58 øre/kwh.

Strømprisen vil imidlertid med all sannsynlighet endres i løpet av året og kan bli både høyere og lavere enn det som er budsjettert. Dersom det blir behov, vil rådmannen komme tilbake med forslag til tilleggsbevilgning.