Helsestasjon, PPT, Barne- og familieenheten og SLT

Sammenlignet med landets 10 største kommuner har enhetene et generelt høyt aktivitetsnivå og yter kostnadseffektive tjenester.

Samfunnsutvikling, prognoser for 2017-2020

BEFOLKNINGSUTVIKLING I BARNEBEFOLKNINGEN (0-20 ÅR)

Prognosen for befolkningsveksten i aldersgruppen er lav i økonomiplanperioden.

Sentrale statlige føringer som har betydning for enhetenes arbeid i planperioden

Tidlig innsats er, har vært, og vil være et fokusområde. I folkehelsemeldingen, stortingsmelding 19 ( 2014-2015), «Mestring og muligheter», stadfester regjeringen at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. For å lykkes med dette framheves det i folkehelsemeldingen at blikket også må løftes utover helsetjenestene mot blant annet barnehage. Regjeringen la våren 2015 fram en strategi mot barnefattigdom som vil ha betydning for enhetenes arbeid.

For helsestasjonstjenester er det klare statlige føringer om satsing på tidlig innsats. Regjeringen framhever helsesøsters betydning for å forebygge og avhjelpe ungdoms psykiske vansker i en tidlig fase.

PPT arbeider med å gi en større del av innsatsen som systemarbeid for barnehager og skoler. På den måten ser en at effekten kan bli en reduksjon av behov for individuelle utredninger og tiltak overfor barn og elever.

Helsestasjonstjenester                          

Prognosen viser at aldersgruppen 0-5 år får en nedgang i perioden, samtidig som det fortsatt vil være en økning i aldersgruppen 6-15, mens aldersgruppen 16-20 holder seg stabil. Skolehelsetjenesten vil måtte prioriteres i perioden.

TJENESTEPROFIL HELSESTASJONSTJENESTER      

Sammenlignet med de andre kommunene i ASSS har Sandnes noe lavere bemanning i helsestasjonstjenesten (0-5 år), mens søylen «målt produksjon 0-5 år» viser at tjenesten drives meget effektivt.

Enheten har dårligst dekningsgrad i jordmortjenesten og helsesøsterressurser i den videregående skole. Helsestasjonstjenester er et sentralt ledd i kommunens arbeid med tidlig innsats. Både fordi tjenesten kommer tidlig i kontakt med barn og familier og fordi skolehelsetjenesten er et tilgjengelig lavterskeltilbud til barn og unge som selv opplever å ha behov for støtte fra helsepersonell.

Gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet har det vært mulig å styrke helsesøsterressurs i videregående skole. Direktoratets intensjon er at kommunen selv, over en tre års periode, overtar finansiering. Det er for inneværende år søkt om tilskudd til ytterligere styrking av helsestasjonstjenesten.

Antall årsverk i skolehelsetjenesten (6-15 år) ligger noe over snittet. Dette skyldes at Sandnes sammenlignet med de andre ASSS-kommunene har flere skoler med færre elever noe som gir utfordringer med tanke på effektiv organisering av tjenesten.

Helsetjenester for flyktninger og asylsøkere er i de senere år ikke blitt tilført midler som kompenserer for økt bosetting av flyktninger og familiegjenforeninger. Gjennom vertskommunetilskudd er enheten kompensert for ressursbruk til asylsøkere.

Resultatvurdering, helsestasjonstjenester 2015 

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste, PPT

Tabellen under viser utvikling i antall saker i PPT fordelt på aldersgrupper.

Tabellen viser at det er stor grad av stabilitet om vi sammenligner over flere år. I 2014 var det er liten reduksjon, men i 2015 er trenden snudd. Utslagene er likevel små. PPT førskoleavdeling er involvert i kommunens barnehagesatsing. Tidlig innsatsveilederne er overført til resultatenhet Barne- og familieenheten.

Resultatvurdering, PPT 2015

Barne- og familieenheten – ressursbruk og aktivitet med hjemmel i barnevernlov

Figuren under viser at Sandnes har en produksjon av barneverntjenester i 2015 som ligger 12 prosent over snittet til ASSS kommunene. Se ASSS-rapport for mer informasjon.

RESSURSBRUK BARNEVERNTJENESTER SAMMENLIGNET MED ASSS

Selv om barnevern har høy produksjon er kostnadene lave, både sammenlignet med beregnet utgiftsbehov og de andre kommunene i ASSS. Tabellen under viser at utgifter til barnevern i 2015 var kr 477 lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, dette tilsvarer om lag kr 35 millioner.

NETTO DRIFTSUTGIFTER TIL BARNEVERN SAMMENLIGNET MED BEREGNET UTGIFTSBEHOV

Aktivitetsnivået i 2015 viser fortsatt økning i antall meldinger uten en tilsvarende økning i barn og familier med bistand med hjemmel i Lov om barneverntjenester

Det har gjennom flere år pågått et arbeid for å vri bistand og tiltak over fra plassering utenfor hjemmet til tidlig innsats og hjelp i hjemmet. I 2015 var andel plasseringer utenfor hjemmet 23 prosent lavere enn sammenlignbare kommuner.                                                                                        

Justisdepartementet implementerte i 2014 alternativ straff for ungdom, og politiet har styrket sin innsats i arbeidet med ungdom og ungdomskriminalitet. Økt aktivitet og økt fokus fra rettsvesen og politi har gitt økt press på barneverntjenesten og barne- og familieenheten i sin helhet

Resultatvurdering for barneverntjenesten, 2015

Målsettinger og strategier

De viktigste målsetningene og strategiene for tjenesten er:

Tjenestene utnytter kompetanse og ressurser effektivt på tvers

Strategier for å nå dette målet er:

• Barne- og familieenheten jobber videre med integrering og samhandling mellom avdelingene.
• Psykisk helsearbeid tydeliggjøres.

Yte tjenester av god kvalitet

Strategier for å nå dette målet er:

• Sikre nødvendig kompetanse i PPT for å tilrettelegge for ytterligere vridning over til systemoppfølging sammen med barnehager og skoler.
• Økt innsats og tilgjengelighet overfor barnehager og skoler.
• Særlig ivaretakelse av barn under omsorg.

Tjenestene prioriterer tidlig innsats og barn som trenger det, får hjelp så tidlig som mulig

Strategier for å nå dette målet er:

• Styrke aktivitet knyttet til de minste barna, barn plassert utenfor hjemmet og barn i omsorgssviktsituasjoner.
• PPT, helsestasjonstjenester og barne- og familieenheten involveres i det langsiktige kompetanseløftet som iverksettes i barnehagene.

SLT-koordinatoren (Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet) sikrer at ressurser i kommunen og politiet er samkjørt og målrettet. 

Strategier for å nå målet:

• Legge til rette for et konstruktivt samarbeid mellom ulike instanser og nivåer som er involvert i det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Kontinuerlig informasjonsflyt mellom nivåene, klare bestillinger, og uttalte forventinger for å sikre sammenheng og felles forståelse i arbeidet.

Økonomi drift

Tusen kroner