Innledning

Innledning

Sandnes kommune befinner seg i en krevende økonomisk situasjon. Innbyggernes ønsker og behov, politikernes ambisjoner og statlige myndigheters krav til kommunale tjenester må avstemmes mot disponible økonomiske rammer. Konjunkturnedgang, økt arbeidsledighet, skattesvikt og økte sosialhjelpsutgifter gir kommunen nye utfordringer.

Vedtatt omstillingsprosjekt pågår og i tillegg foreslås det nye innsparinger fra 2019. Investeringsnivået er redusert med kr 1 milliard i forhold til forrige planperiode.

For å styrke netto driftsresultat og derigjennom å redusere kommunens sårbarhet for økonomiske svingninger, anbefaler rådmannen at det innføres eiendomsskatt på verk, bruk og næringseiendommer fra 2018.

Målet er å sørge for at kommunen har en sunn økonomi som sikrer innbyggerne et godt og mangfoldig tjenestetilbud, ikke bare i 2017, men også i framtiden.

Behov for høyere inntekter

ASSS-rapportene viser at Sandnes i 2015 hadde om lag kr 210 millioner mindre i disponible inntekter enn landsgjennomsnittet. Økt arbeidsledighet som følger av nedgangskonjunkturen i oljenæringen har medført at skatt per innbygger (målt i prosent av landsgjennomsnittet) i 2016 har blitt vesentlig lavere enn i toppåret 2014.  

Rapporten viser også at Sandnes bruker relativt lite ressurser på de store tjenesteområdene. I tillegg er det vedtatt innsparinger på kr 185 millioner, og når innsparingstiltakene blir effektuert i løpet av 2016-2019, vil dette også påvirke ressursbruken.

Konjunkturnedgang og lavere inntektsnivå

I vår region er det mange som er sysselsatt innenfor olje- og gassnæringen. Lavkonjunkturen i denne bransjen slår derfor spesielt negativt ut for Sandnes og omkringliggende kommuner.

I 2013 og første halvår 2014 var prognosene for oljeprisen om lag 100 dollar per fat. Mot slutten av 2014 og i 2015 har oljeprisen falt betydelig og ligger nå på om lag 50 dollar per fat. Prognoser tilsier at oljeprisen vil ligge på 50 til 60 dollar per fat i årene som kommer, og at oljeinvesteringene fremdeles vil avta noe.

Skattenivået i Sandnes er nå lavere enn tidligere år. I 2014 hadde Sandnes skatteinntekter per innbygger på 116,4 prosent av landsgjennomsnittet. I 2016 ser det ut til at skatteinntekten per innbygger blir på om lag 106,6 prosent av landsgjennomsnittet. Dette nivået videreføres i planperioden. Dersom det hadde vært mulig å budsjettere med skatteinntekter i 2017 på 116,4 prosent av landsgjennomsnittet ville dette utgjort kr 85 millioner høyere inntekter i 2017. Lavere befolkningsvekst medfører at veksttilskuddet, som utgjør kr 53 millioner i 2016, fases helt ut fra og med 2019.

Lavere befolkningsvekst

Konjunkturnedgangen har medført lavere befolkningsvekst enn tidligere anslått. Det legges nå til grunn en vekst på mellom 0,9 og 1,4 prosent, tilsvarende 887 nye innbyggere per år. Til sammenligning tilsvarte befolkningsprognosen for 2016-2019 1410 nye innbyggere per år.

Som en konsekvens av lavere befolkningsvekst kan antall barnehageplasser reduseres i perioden, og enkelte investeringsprosjekter forskyves.

Netto driftsresultat

Det er lagt opp til et netto driftsresultat i planperioden på:

• 0,0 prosent tilsvarende kr 0 i 2017
• 0,3 prosent tilsvarende kr 16 millioner i 2018
• 1,3 prosent tilsvarende kr 64 millioner i 2019
• 1,2 prosent tilsvarende kr 59 millioner i 2020

Det er lagt inn inntekter fra eiendomsskatt på verk, bruk og næringseiendommer tilsvarende kr 30 millioner fra og med 2018. Det foreslås i tillegg nye innsparinger på kr 20 millioner i 2019 med helårsvirkning på kr 40 millioner i 2020. Uten eiendomsskatt og nye innsparinger ville netto driftsresultat vært tilnærmet lik null alle årene i planperioden.

Bruk av disposisjonsfond

Alle konsekvensene av vedtatte innsparingstiltak er ikke kjent og rådmannen foreslår derfor å vente til 2019 med å legge inn nye innsparinger. Selv om enkelte investeringsprosjekter forskyves er investeringsnivået svært høyt og lånegjelden øker kraftig i planperioden. I denne situasjonen mener rådmannen det er hensiktsmessig å bruke fondsmidler.

Per 30. august 2016 er det totalt kr 245 millioner på disposisjonsfond. Resultatenhetenes disposisjonsfond kommer i tillegg og utgjør om lag kr 150 millioner. Rådmannen foreslår å benytte disposisjonsfond på kr 42 millioner i 2017 og kr 40 millioner i 2018.

Innsparinger og omstilling

I juni 2016 vedtok bystyret innsparinger på kr 116 millioner i 2016, som øker til kr 180 millioner i 2018. Dette tilsvarer en reduksjon på om lag 5 prosent. Omstillingsprosjektet pågår og alle konsekvensene av innsparingene er derfor ikke kjent.

Fra 2019 er det imidlertid lagt inn nye kr 20 millioner i innsparinger, med helårsvirkning på kr 40 millioner fra og med 2020. Det satses på digitalisering og deler av de nye innsparingskravene kan oppnås ved å gjennomføre digitaliseringsprosjekter som gir de største gevinstene.

Det har vært tradisjon for å ikke gi kompensasjon for prisvekst i Sandnes. Manglende priskompensasjon er beregnet å utgjøre kr 18 millioner kroner i 2017, og kommer i tillegg til nevnte innsparingsbeløp.

Digitalisering

Tjenestene kan bli bedre og ressursbruken lavere ved i større grad å ta i bruk digitale løsninger. Det foreslås derfor å sette i gang et digitaliseringsprosjekt i Sandnes. Det vil ta tid å rydde i eksisterende løsninger og anskaffe nye. Prosjekter som gir høye gevinster vil bli prioritert.

Eiendomsskatt

Innsparinger fra det vedtatte omstillingsprosjektet og forslag til nye innsparinger er ikke tilstrekkelig for å oppnå en sunn økonomi. Det er behov for å øke inntektene for å få et bedre netto driftsresultat på sikt.

I forhold til det politiske flertallet i Sandnes er det vanskelig å foreslå og innføre eiendomsskatt, men med høye politiske ambisjoner, et vedvarende lavt inntektsnivå, lav ressursbruk og høyt innsparingsnivå anser rådmannen det likevel som riktig å fremme dette forslaget nå.

Kommunereform

Dersom resultatet av Stortingets behandling av kommunereformen blir at Sandnes kan slå seg sammen med Forsand, vil det også være behov for å kunne videreføre inntektene fra eiendomsskatten på kr 44 millioner i Forsand. Motsatt, det vil si en avvikling av eiendomsskatten i Forsand, vil medføre behov for å redusere driften med tilsvarende beløp eller øke lånegjelden ytterligere.

Utsettelse av investeringsprosjekter

Som følge av lavere befolkningsvekst og lavere inntekter foreslås det å utsette en del investeringsprosjekter.

Noen av prosjektene som utsettes er:

• Bogafjell ungdomsskole utsettes fra 2020 til 2022.
• Skaarlia skole utsettes fra 2020 til 2023.
• Hana skole utsettes fra 2020 til 2023.
• Soma skole avvikles fra nytt skoleår 2017.
• Asperholen barnehage rives i 2017, bygging av ny barnehage er forskjøvet ut av planperioden.
• Administrasjonsbygg 2 er tatt ut av årets økonomiplan.

Selv om investeringsprosjekter utsettes, summerer investeringsnivået i 2017 seg opp til kr 1,65 milliarder. Av dette er kr 768 millioner ubenyttede midler fra 2016 som oppbudsjetteres i 2017. 

Totalt foreslås det å investere for kr 4 milliarder i planperioden.

Budsjettrisiko

Inntektssvikt, lav ressursbruk i de store tjenesteområdene, høye innsparingskrav og lavt netto driftsresultat gir en risiko for underskudd og økonomisk ubalanse.

Det foreslås å bruke til sammen kr 82 millioner av disposisjonsfond de to første årene. Etter bruk av fond vil det fremdeles gjenstå kr 163 millioner på disposisjonsfond og kr 150 millioner på resultatenhetenes disposisjonsfond.

Lånegjelden øker i planperioden. I budsjettet for renteutgifter er det tatt høyde for at nye fastrenteavtaler kan inngås. Netto lånegjeld med renterisiko er derfor tilnærmet lik null i planperioden.

I en situasjon med dårlig økonomi er det fare for at det brukes for lite midler på ikke-lovpålagte tiltak som forebygging og tidlig innsats. Konsekvensene kan bli høyere kostnader på lang sikt.

Utvikling av byen  

Sandnes står overfor en rekke store investeringsprosjekter og det vil bli synlige endringer i byen. Bussveien skal føres inn til Ruten og videre til Vatnekrossen, nye næringsområder skal utvikles og sentrum vil fortsette påbegynt transformasjon.

Ruten med kollektivterminal, næringsbygg og byrom er i sluttfasen av områdereguleringsarbeidet. Nytt parkeringsanlegg i Havneparken er innarbeidet, slik at 240 nye plasser kan tas i bruk i perioden.

Etter flere års arbeid med ulike løsninger vil nytt rådhus i Havneparken tas i bruk høsten 2018. Ny hovedbrannstasjon, samlokalisert med legevakt/ øyeblikkelig hjelpetilbud og ambulansesentralen på Stangeland tas i bruk vinteren 2017.

Områderegulering av kommunens eiendommer på Skeiane er i sluttfasen. I 2017 starter arbeidet med salg. Nye lokaler for de bydekkende enhetene som i dag holder til i Haakon VII’s gt må framskaffes. Utvidelse av leieforhold og noe supplerende innleie gir løsninger på kort sikt. Økonomisk sett er det ikke rom for å gå i gang med ytterligere et administrasjonsbygg 2 nå.

Kommunens bidrag til ny stadion for Sandnes Ulf er ikke innarbeidet i budsjettet. En mulig finansieringskilde er å bruke tilgjengelige disposisjonsfond.

Mer til vedlikehold av bygninger

Styrking av vedlikehold på kommunale bygg er et uttalt politisk mål. Innføring av internhusleie innebærer at kommunen forplikter seg til å avsette midler til vedlikehold. For alle nye bygg legges det inn kr 250 per kvm bygningsmasse. Det legges ikke opp til en kpi-justering av internleiene for 2017, men som følge av investeringer i nye bygg øker drifts- og vedlikeholdsbudsjettet fra kr 41 millioner i 2016 til kr 64 millioner i 2020. Vedlikehold blir ytterligere styrket gjennom tiltakspakken for sysselsetting i Statsbudsjettet.