Balansen

I økonomiplan 2018-2021 vedtok kommunestyret indikatorer for bærekraftig utvikling. Tabellen under oppsummerer kommunens indikatormål som er satt i økonomiplan 2022-2025 og resultat for 2022.

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

Netto driftsresultat viser hva kommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, inngår også finansinntekter- og utgifter. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,75 prosent for kommunene.

Figuren under viser regnskapstall for perioden 2017-2022, mens perioden 2023-2026 viser prognosen i økonomiplan 2023-2026.

NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER, 2017-2026

Sandnes kommune har som mål at netto driftsresultat skal tilsvare 1,5 prosent av driftsinntektene. For 2022 har kommunen hatt et resultat på kr 166,9 millioner som betyr et netto driftsresultat på 2,3 prosent. Vesentlig høyere skatteinntekter til kommunesektoren enn forutsatt fra regjeringens side og høye kraftinntekter er hovedårsakene til det gode resultatet. Det har også vært god budsjettdisiplin i tjenesteområdene. For 2022 ligger kommunen over målet, men noe under gjennomsnittet for landet.

Disposisjonsfond + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene

Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av drifts- eller investeringsutgifter. I tillegg til disposisjonsfond har kommunen også bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Figuren under viser kommunens totale fondsbeholdning fra 2018-2022.

FONDSBEHOLDNING, MILLIONER KRONER

Som det framkommer av figuren, har kommunen fond på til sammen kr 1,2 milliarder per 31. desember 2022. Dette er en reduksjon på kr 90 millioner, tilsvarende 7,1 prosent fra 2021 til 2022.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet. Den består av årets netto driftsresultat tillagt årets bruk av fond, fratrukket årets avsetninger til fond og årets overføring av driftsinntekter til investeringsbudsjettet. De nye reglene for avslutning av årsregnskapet fra og med 2020 tar utgangspunkt i regnskapet slik det gjøres opp etter gjennomføring av budsjettdisposisjonene, det vil si bruk av og avsetning til fond, overføring fra drift til investering og inndekking av tidligere års merforbruk. Viser driftsregnskapet et foreløpig mer- eller mindreforbruk skal det gjennomføres årsavslutningsdisposisjoner i form av strykninger med videre. Disse disposisjonene går lengre enn det som var tilfellet tidligere, blant annet vil det etter de nye bestemmelsene ikke kunne avlegges driftsregnskap med mindreforbruk eller investeringsregnskap med udisponert beløp.

Ved et foreløpig mindreforbruk skal en først stryke bruk av disposisjonsfond, da det ikke er behov for disse midlene i regnskapet. Dernest skal en dekke inn tidligere års merforbruk. Dersom en fremdeles har et mindreforbruk, avsettes dette til disposisjonsfond.

Dersom regnskap for 2020, 2021 og 2022 hadde blitt avlagt på samme måte som i 2019, hadde Sandnes kommune hatt et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 67,6 millioner i 2020, kr 92,1 millioner i 2021 og kr 27,6 millioner i 2022.

Disposisjonsfond og mindreforbruk er i dette nøkkeltallet slått sammen for å vise hvor mye kommunen reelt sett har til disposisjon. Nøkkeltallet sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Tabellen under viser utviklingen i nøkkeltallet i perioden 2018-2022.

Summen av disposisjonsfond utgjør 11,7 prosent av kommunens driftsinntekter i 2022, og er godt over målet på 7 prosent av driftsinntektene. Det er likevel en nedgang fra 2021. Det høye investeringsnivået de siste årene har medført en høy lånegjeld som også vil øke som følge av et fortsatt høyt investeringsbehov framover. Det ble i 2022 derfor brukt kr 300 millioner av disposisjonsfond til et ekstraordinært avdrag for å redusere lånegjelden.

Arbeidskapital (fratrukket premieavvik) i prosent av driftsinntektene

Arbeidskapital er lik omløpsmidler (eksklusiv premieavvik) fratrukket kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, sertifikater og liknende) og kortsiktige fordringer, fratrukket kassekredittlån og leverandørgjeld. Premieavvik er regnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld, men er i realiteten bare en periodiseringspost. Premieavviket er derfor trukket fra i indikatoren for arbeidskapital for å få et bedre mål på likviditeten. Utviklingen i arbeidskapital bestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og bruk av midler, korrigert for årets endring i ubrukte lånemidler.

Arbeidskapital benyttes både for å angi likviditet (evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller) og soliditet (evnen til å tåle tap). Arbeidskapitalen bør være positiv og kommunen har som mål at arbeidskapitalen utgjør 10-15 prosent av driftsinntektene.

Tabellen under viser utviklingen i arbeidskapital i prosent av driftsinntektene i perioden 2018-2022.                                                                                                                                                  

Som tabellen viser har nøkkeltallet gått ned fra 19,9 prosent i 2021 til 16,8 prosent i 2022, men kommunen har fortsatt en arbeidskapital som er godt over målet på 10-15 prosent av driftsinntektene. Reduksjonen fra 2021 til 2022 skyldes blant annet lavere omløpsmidler, i all hovedsak lavere bankinnskudd, samtidig som premieavviket har økt.

Nøkkeltall for likviditetsgrad 1 og 2 er også tatt med for å få et mer nyansert bilde over kommunens likviditet. Normen for god likviditetsgrad 1 er at omløpsmidlene delvis bør være finansiert av langsiktig kapital. Omløpsmidler bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Normtall for god likviditetsgrad 1 er satt til 2. Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (bankinnskudd) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjeld, altså 1.

Som tabellen over viser kan man si at likviditetssituasjonen i Sandnes kommune i 2022 var tilfredsstillende.

Langsiktig gjeld og lånegjeld som betjenes av frie inntekter

Langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) er gjeld som er tatt opp til investeringer etter kommuneloven § 14-14. Dette vil også omfatte sertifikatlån når disse har finansiert investeringer i bygg, anlegg og andre varige driftsmidler. Indikatoren gir uttrykk for kommunens utestående, brutto låneopptak.

I tillegg til å benytte langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene som nøkkeltall, velges det også å se på lånegjelden som betjenes av frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Langsiktig gjeld inkluderer startlån, lån som staten betjener i forbindelse med eldre- og psykiatriplanen, lån med rentekompensasjon til skolebygg og svømmehaller samt lån som betjenes av gebyrinntekter i VAR-sektoren. Lån som betjenes av frie inntekter viser det låneopptaket kommunen selv må finansiere ved hjelp av frie inntekter, og det er utviklingen i denne lånegjelden som er kritisk med hensyn til kommunens framtidige handlingsrom.

Tabellen under viser utviklingen i langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene og lånegjeld som betjenes av frie inntekter i perioden 2018-2022.

Kommunen har et mål om at langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) ikke skal overstige 110 prosent av kommunens brutto driftsinntekter og at lånegjeld som betjenes av frie inntekter ikke skal overstige 90 prosent av kommunens frie inntekter. Som tabellen viser har langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene gått ned fra 111,9 prosent i 2021 til 100,4 prosent i 2022, og lånegjelden som betjenes av frie inntekter har gått ned fra 87,4 prosent i 2021 til 76,4 prosent i 2022. Begge nøkkeltallene ligger nå godt under vedtatte mål, og dette skyldes blant annet bruk av disposisjonsfond på kr 300 millioner til et ekstraordinært avdrag.

Netto lånegjeld er et annet gjeldsbegrep som presenteres i tabellen under. Netto lånegjeld er ikke en del av nøkkeltallet, men er et KOSTRA – tall. Netto lånegjeld er her definert som langsiktig gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler.

Som det framkommer av tabellen over har det også vært en reduksjon i kommunens netto lånegjeld. Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene har gått ned fra 72,8 prosent i 2021 til 62,7 prosent i 2022. Netto lånegjeld tilsvarer kr 55 664 per innbygger per 31. desember 2022.

Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser)

Sertifikatlån er kortsiktige lån med løpetid på inntil tolv måneder. Det betales ikke avdrag i løpetiden, og ved lånets utløp må låntaker enten nedbetale eller fornye avtalen. Variabelen angir hvor stor del av kommunens langsiktige gjeld som er sertifikatlån og gir uttrykk for i hvilken grad kommunen går i sertifikatmarkedet når den skal ta opp lån. Ettersom kommunen ved kortsiktig finansiering jevnlig må rullere lånene, kan kortsiktig finansiering innebære at kommunene påtar seg en ekstra refinansieringsrisiko sammenlignet med å ta opp lån med lenger løpetid.

Tabellen under viser utviklingen i sertifikatlån i prosent av langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) i perioden 2018-2022.

Kommunen har som mål at andel sertifikatlån skal være lavere enn 70 prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser). Per 31. desember 2022 hadde Sandnes kommune kr 2,3 milliarder i sertifikatlån, som utgjør 31,5 prosent av langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser.

Netto lån med renteeksponering i prosent av driftsinntektene

Netto renteeksponering tar utgangspunkt i kommunenes langsiktige gjeld. Kommuner har både store passiva (gjeld) og store aktiva (fordringer og likviditet), og langsiktig gjeld gir i seg selv ikke uten videre et riktig bilde av gjeldsbyrden. Deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Korrigerer man for disse forholdene får man en indikator som i større grad gir uttrykk for hvor eksponert kommunen er for endring i rentenivået.

Tabellen under viser kommunens renteeksponering i perioden 2018-2022.                        

Kommunen har som mål at netto lån med renteeksponering ikke skal overstige 20 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Av tabellen over framkommer det at andelen lån sikret med fastrente er kr 566,9 millioner høyere enn den andelen av lån som normalt vurderes med hensyn til rentebinding. I forhold til en eventuell økning i markedsrenten vil det være positivt. Andelen lån med fastrente har ikke økt i løpet av året.

Hovedoversikt balanse

Balansen viser verdien av kommunens eiendeler per 31. desember 2022, og hvordan eiendelene er finansiert med henholdsvis egenkapital og gjeld. Kommunens eiendeler er bokført med kr 26,3 milliarder ved utgangen av 2022.

Soliditet

Soliditet er et uttrykk for kommunens evne til å tåle framtidig underskudd eller tap. Når man vurderer soliditet ser man på hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital og hvor stor andel som er finansiert med lånte midler. Egenkapitalandelen sier noe om hvor stor egenkapitalen er i forhold til kommunens eiendeler. 

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke satt bestemte krav med hensyn til hvor stor gjeldsgrad, likviditetsgrad eller egenkapitalandel bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene over tid. Betydelige låneopptak over tid vil forverre soliditeten og kan føre til svekket nivå på tjenesteproduksjonen. Egenkapitalandelen har økt med 1,4 prosentpoeng fra 2021 til 2022.