map Kart account_circle Min side

Helse og velferd

Helse og velferd skal levere tjenester som virker, er trygge og rettferdig fordelt. Dette gjøres gjennom målrettede tiltak og tidlig innsats. Dyktige og kompetente ledere og medarbeidere sørger for gode og trygge tjenester til innbyggerne.

Tjenesteområdet består av to sykehjemsenheter, Enhet for hjemmetjenester og rehabilitering (EHR), Enhet for funksjonshemmede (EFF), Samordningsenheten, Mestringsenheten, Legevakt, Legetjenester, Fysio- og ergoterapitjenester, Boligtjenesten, Flyktningenheten, Aktiv kompetansebygging i Sandnes (AKS), Sandnes matservice og NAV Sandnes.

Også 2021 har vært sterkt preget av covid-19-pandemien. Håndtering av pandemien har gått parallelt med drift og tjenesteyting. Helse- og velferdstjenestene er særlig utfordret, men har levert forsvarlige tjenester samtidig med et kontinuerlig høyt beredskapsnivå med behov for god planlegging, stor fleksibilitet og løsningsevne. Hovedfokuset har vært å sikre forsvarlige tjenester til innbyggerne. Derfor har det vært nødvendig å fortsatt utsette noe av det langsiktige utviklings- og implementeringsarbeidet. Helse og velferd har likevel håndtert utfordringene.

Håndtering av covid-19  

  • På tross av langvarig pandemi, usikkerhet, uforutsigbarhet og høy beredskap har Helse og velferd klart å levere forsvarlige tjenester og i all hovedsak opprettholdt tjenestetilbudet. Dette skyldes en ledelse som har vært proaktiv, og ikke minst ansatte som har stått på og ytt sitt beste. 

  • Direktør og fagstab, kommuneoverlegen, virksomhetslederne og ansatte har brukt mye av tiden sin på covid-19. Det har vært nødvendig å nedprioritere enkelte andre oppgaver. 

  • Det er tilført legeressurser for å håndtere smittefaglige spørsmål og driftsoppgaver. 

  • Tjenesteområdet har utviklet god praksis og gode rutiner for håndtering av smitte hos ansatte og brukere. 

  • Helse og velferd har vært sentrale i planlegging, gjennomføring og ledelse av massevaksineringstilbudet i Sandnes. 

  • På slutten av 2021 ble det etablert et utleveringssted for hurtigtester. 

  • Smittesporingsteamet er styrket for å imøtekomme økende antall smittede. 

  • Det har vært enkelte smittetilfeller i bofellesskap og institusjoner, men gjennom god håndtering er smitten slått raskt ned. 

  • Mer av samhandlingen mellom ansatte, samarbeidspartnere og innbyggerne er gjort digitalt. Dette har utviklet digital kompetanse, og oppleves ressurseffektivt på de områdene det fungerer. 

  • Det er utstrakt samhandling og erfaringsutveksling både med nabokommuner, sykehus og landets ti største kommuner. 

  • Det har vært utfordrende for beboere, pårørende og ansatte med periodevis nødvendig besøksregulering i sykehjem.

  • Aktivitet og frivillig innsats i sykehjemmene er redusert. 

  • Samlinger og opplæringstiltak som krever fysisk tilstedeværelse er i stor grad avlyst eller erstattet av digitale løsninger. 

 

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Hverdagsmestring er felles strategi for alle tjenestene i Helse og velferd. Det betyr at en vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen, uansett funksjonsnivå. For at hverdagsmestring skal ligge til grunn i all tjenesteyting, arbeider Helse og velferd systematisk med mål om fokusendring både hos brukere og ansatte. Tjenesteområdet har startet opp et langsiktig arbeid med felles verdigrunnlag og det arbeides med verktøy, metoder og rutiner som støtter oppunder «hverdagsmestring». Det er utarbeidet verdikort som tydeliggjør verdigrunnlaget, målsettinger og viktig handlingskompetanse. I 2021 startet implementeringen av denne verdisatsningen blant annet gjennom film, digitale samlinger, egen nettside og ulike verktøy.

  • I tråd med verdigrunnlaget og for å møte de demografiske utfordringene med flere eldre, er det igangsatt et større prosjekt i Helse og velferd som har målsetting om å bidra til at flere kan bo hjemme lengre. I 2021 er det innhentet kunnskap fra innbyggere og ansatte. Flere underprosjekter er igangsatt for å utvikle både boligløsninger og tjenester som skal bidra til målsettingen. Prosjektet videreføres.
  • Den nasjonale «Hva er viktig for deg-dagen» 6. juni, ble markert ute i tjenestene.
  • Tjenestene benytter samtalemaler og sjekklister for å systematisere og sikre at innbyggere som har helse- og omsorgstjenester blir spurt om hva som er viktig for dem og slik påvirke egen tjeneste.
  • Opplæringsvedtak er innført med helårsvirkning i 2021. Opplæringsvedtak skal vurderes før kompenserende tiltak settes inn. Dette i tråd med satsning på hverdagsmestring. Nær 10 prosent av alle brukere som får hjemmetjeneste har dette i form av opplæringsvedtak.
  • Antall som fikk tjenesten hverdagsrehabilitering har økt med 16 prosent fra 2020 til 2021.

Strategi 1: Sandnes skal skape gode og likeverdige livsvilkår for alle

Sosiale tjenester 

Gjennom pandemien har tjenestene hatt særlig fokus på sårbare barn og barn i sårbare familier. Andelen mottakere av økonomisk sosialhjelp som har forsørgerplikt for barn under 18 år har økt i 2021. Barnefattigdomsplan ble vedtatt i 2017 og tiltakene følges opp. Rullering av planen er utsatt grunnet kapasitetshensyn.

Arbeidsdeltakelse er det viktigste for å redusere fattigdom. NAV er en viktig aktør for å bidra til at innbyggere i Sandnes øker sin mulighet til arbeid og selvforsørgelse. Arbeidsledigheten har bedret seg noe utover året. Ved utgangen av 2020 var andelen helt ledige 3,9 prosent, mens på samme tid i 2021 var den på 2,3 prosent, om lag som landsgjennomsnittet. Likevel er unge uten formalkompetanse, personer med helseutfordringer og personer med lite norskkunnskaper utsatt for å bli stående utenfor arbeidsmarkedet og arbeidsrettede tiltak. Mange av disse er henvist til sosialhjelp over lang tid.

NAV 2017 2018 2019 2020 2021
Antall mottakere av sosialhjelp 2080 2028 2011 1979 1985

Antallet unge mellom 18-25 år med sosialhjelp er fortsatt redusert fra 393 personer til 338 personer i 2021. I gjennomsnitt er det 60 unge hver måned som har sosialhjelp som hovedinntekt. Det er en betydelig nedgang fra 2020 hvor gjennomsnittet var 96.

Gjennom kvalifiseringsprogrammet (KVP) skal brukere av NAV som ikke kan nyttiggjøre seg statlige tiltak, få langsiktig kvalifisering for å styrke sine muligheter til arbeid og selvforsørgelse. Antallet deltakere er økt betydelig, fra 151 i 2020 til 265 i 2021. 56 deltakere gjennomførte programmet i løpet av året og nær halvparten gikk over til arbeid. Om lag 20 prosent fikk avklaring til helserelaterte ytelser.

I 2021 bosatte kommunen 59 flyktninger. Alle ble bosatt direkte fra flyktningleirer. Ved slutten av året var det 121 deltakere i introduksjonsprogrammet. Dette er betydelig færre enn de foregående årene på grunn av lavere bosettingstall etter 2018. Gjennom 2021 har 47 deltakere avsluttet programmet og av disse gikk 40 prosent over til videregående opplæring. Videre er en stor andel i grunnskoleopplæringsløp. Flyktningenheten har innrettet tjenestene i tråd med ny integreringslov fra 1. januar 2021 og særskilte tilpasninger i lovverket grunnet korona.

I 2021 gjennomførte Rogaland revisjon forvaltningsrevisjon på kommunens tjenester med rus- og psykiske helseproblemer. Rapportens hovedkonklusjoner er meget positive og viser at Mestringsenheten har høy grad av brukerinvolvering, når mange innbyggere med relativt få ressurser og at det er god samordning mellom tjenester.

Boligsosialt arbeid

Kommunen arbeider målrettet for å redusere ventelistene for kommunale boliger. Per 31. desember 2021 er det 73 personer på venteliste. Dette er en nedgang fra 98 i desember 2020. Søkere som har utfordringer med rus og bostabilitet representerer om lag 50 prosent av ventelisten. Det har vært en økning i antall barnefamilier som bor i midlertidige botilbud. Boligmarkedet er påvirket av pandemien og har gitt økt behov for kommunale løsninger.

I løpet av 2021:

  • Det er igangsatt arbeid med bygging av flere boliger for innbyggere med rusutfordringer, blant annet småhus og samlokaliserte robuste leiligheter. Det tar lang tid fra begynnende planlegging til innflyttingsklart, blant annet på grunn av planstrukturen og klager fra nabolag.
  • Boligriggen på Soma er ombygd til 5 små robuste leiligheter og ble tatt i bruk høsten 2021.
  • Kommunen har framskaffet boliger til bostedsløse som er utskrivningsklare fra rus og psykiatrisk behandling, for å kunne ta imot dem til rett tid.
  • Ressursteamet i Mestringsenheten gir tilpasset oppfølging/behandling til personer med ressurskrevende behov i ordinære boliger, i stedet for omsorgsbolig. Erfaringen gjennom 2021 viser at dette er en hensiktsmessig måte å møte målgruppen, både i form av at brukerne opplever økt mestring og at oppfølgingsbehovet over tid er redusert gjennom en slik systematisk og faglig tilnærming.
  • Behovet for midlertidig overnatting har økt, særlig for barnefamilier.
  • Det er kjøpt inn 36 boliger til vanskeligstilte.
  • Det er inngått avtale med ny leverandør om kjøp av midlertidig botilbud for personer med rusvansker.
  • Det ble utbetalt kr 270 millioner i startlån i 2021, noe mindre enn i 2020. I tillegg er det flere innvilgede, men ikke realiserte lån. Antall søknader økte fra 763 søknader i 2020 til 901 i 2021. Det var nødvendig å søke Husbanken om utvidet ramme høsten 2021.
  • Nær 56 prosent av startlånene er tildelt barnefamilier. Dette er over nasjonal målsetting (50 prosent).
  • Det ble gjennomført en grundig kartlegging av bostedsløse i kommunen, som ble presentert i egen sak. Kartleggingen gir grunnlag for videre boligsosial utvikling.
Midlertidig bolig, NAV 2017 2018 2019 2020 2021
Antall brukere midlertidig bolig 104 132 140 172 180
Midlertidig bolig, kostnad millioner kr 6,7 6,9 7,4 11,4 10,7

Helse- og omsorgstjenester 

Søkerlisten for omsorgsbolig med tilknyttet heldøgnsbemanning omfatter 29 personer over 18 år med psykisk utviklingshemming eller fysisk funksjonshemming.

EFF startet med drift av en kantine i Byhagen bo- og aktivitetssenter i 2019. I 2021 ble tilbudet utvidet til Åse bo- og aktivitetssenter. Kafeene gir arbeidstilbud til 5 personer med psykisk utviklingshemming samt at ansatte og publikum kan kjøpe lunsj og enkle småretter.

Sandnes kommune er vertskommune for Jæren øyeblikkelig hjelp som er et kommunalt heldøgnstilbud for Klepp, Time, Gjesdal og Sandnes kommune. Belegget var 60 prosent i 2021 fordelt på 607 innleggelser (615 i 2020), derav 367 (380 i 2020) fra Sandnes. Av innleggelsene fra Sandnes var 321 innlagt på grunn av somatiske plager og 46 med rus/psykiatri relaterte utfordringer. Luftveispasienter blir testet for korona ved innleggelse og blir behandlet som smitteførende inntil negativ test foreligger.

I 2021 har det vært store utfordringer med å ta imot utskrivningsklare pasienter raskt nok fra Stavanger universitetssjukehus. Mange har hatt komplekse behov for tjenester. Nivået på døgn som det er betalt for er likevel lavere enn årene 2016 og 2018. Tabellen under viser utviklingen de siste fire årene. Fra 2019 ble det innført betalingsplikt for pasienter fra psykiatriske avdelinger i tillegg til somatiske avdelinger.

År 2018 2019 2020 2021
Betalt for utskrivningsklare, kr 7803818 4761909 1072668 7011619
Antall døgn 1643 975 213 1357

Dekningsgraden av heldøgnsplasser for eldre er 21,7 prosent av befolkningen over 80 år. Ved årsskiftet ventet 38 personer på heldøgnsplass for eldre.

I 2020/21 har kommunen inngått avtale om kjøp av alle ledige leiligheter i Åseheimen borettslag for å kunne bruke de som ekstra sykehjemsplasser under pandemien. I 2021 har flere leiligheter blitt brukt som lager for smittevernutstyr. Det er avsatt midler til rehabilitering av leilighetene i 2022 slik at det kan etableres et godt botilbud for eldre der.

Ved årsskiftet 2021/22 fikk 1 139 brukere hjemmesykepleie. Antallet har vært ganske stabilt i flere år, men brukerne har fått større behov. 537 brukere fikk praktisk bistand som hjemmehjelp eller miljøarbeidertjenester.

Samordningsenheten opplever økt søknadsmengde både på koordinerende enhet og på tildelingskontoret. Koordinerende enhet behandlet 165 søknader om individuell plan og koordinator for personer med langvarige og sammensatte behov for tjenester. 80 personer har fått oppfølging i 2021 og det er venteliste på tjenesten. Kreftkoordinator har fulgt opp 93 pasienter og pårørende som er rammet av kreft. Dette er 60 prosent flere enn i 2020. Tildelingskontoret behandler søknader og tildeler helse- og omsorgstjenester til eldre, syke og personer med funksjonsnedsettelser og har behandlet totalt 4 690 søknader. Det er om lag 10 prosent flere enn i 2020.

Tidlig innsats 

I tråd med samhandlingsreformens intensjoner tilrettelegger kommunen for at tjenester kan ytes tidlig i alder og/eller tidlig i problemutviklingen og med god tilgjengelighet når problemene oppstår.

  • Under pandemien har det vært særlig viktig å opprettholde tilgjengelighet og tidlig innsats. Mange har opplevd psykiske utfordringer og behov for hjelp har økt i 2021.
  • 2 649 innbyggere har henvendt seg til Infohjelpen i Mestringsenheten for å få lett tilgjengelig bistand ved spørsmål om psykiske vansker. Dette er 1 119 flere enn året før, en økning på 73 prosent.
  • Rask psykisk helsehjelp (RPH) gir lett tilgjengelig hjelp og kurs til personer med mildere psykiske vansker. 1 286 innbyggere har fått denne behandlingen i 2021, en økning fra 798 i 2020. Halvparten av dem som fikk behandling var mellom 18 og 35 år.
  • Etter modell fra RPH er det under utvikling tilbud om rask hjelp ved rus og annen type avhengighet som den første kommunen i Norge. Prosjektet realiseres gjennom statlige prosjektmidler. Flere kommuner er nå med i utviklingen. Tilbudet inneholder digitale kurs og i løpet av 2021 deltok 117 innbyggere.
  • Flere henvender seg til MO-senteret (mottaks- og oppfølgingssenter) for å få råd og veiledning knyttet til rusbruk. I 2021 var det 720 henvendelser og 151 av disse var personer som ikke hadde vært i kontakt med tjenestene tidligere.
  • NAV har sikret åpen dør for henvendelser under pandemien og økende tilgang i nye lokaler. På grunn av gode digitale samhandlingsverktøy er behovet for fysisk oppmøte redusert.
  • Frisklivssentralen har startet treningsgrupper for eldre over 70 år med mål om bedret styrke og balanse.
  • Demenskoordinator følger opp innbyggere med demensdiagnose og deres pårørende i tidlig forløp av sykdommen. Sentrale arbeidsoppgaver er informasjonsarbeid og veiledning til brukere, pårørende og ansatte. Det har vært 57 henvisninger til hukommelsesteamet om utredning i 2021.
  • Aktivitetsvenn-ordningen for hjemmeboende med demens har blitt gjennomført på et lavere nivå enn ønskelig på grunn av pandemien.
  • Pårørendeskole for demens ble gjennomført i samarbeid med Demensforeningen, på tross av pandemien. Planlagt skole for personer med nydiagnostisert demens måtte utsettes.
  • Klinisk ernæringsfysiolog i EHR (Enhet for hjemmetjenester og rehabilitering) arbeider systematisk for å heve kompetanse innen ernæring, og kartlegging av ernæringsstatus for å forebygge underernæring. Sandnes har i 2021 kartlagt 16 prosent av de som får helsetjenester i hjemmet, dette er litt over landsgjennomsnittet.

Strategi 2: Sandnes skal styrke mangfoldet og det frivillige engasjementet i befolkningen

Frivillige lag og organisasjoner bidrar til å utfylle kommunale velferdstjenester og er viktige aktører i et utvidet helsebegrep. Helse og velferd yter tilskudd til flere frivillige og ideelle organisasjoner. Tiltak til rusavhengige og pårørende ble prioritert ved fordeling, samt de organisasjonene kommunen har samarbeidsavtaler med.

Også i 2021 har covid-19 og økt smittevern medført redusert aktivitet og samarbeid med frivillige i flere virksomheter. Sykehjemmene har hatt strenge besøksregler og liten aktivitet. Den kulturelle spaserstokken har likevel gitt tilbud om streamede konserter i denne periode.

Mestringsenheten har videreført prosjektet Recoveryhjelpa. Tilbudet drives av erfaringskonsulenter og skal bidra til å hjelpe innbyggere til å delta mer aktivt i samfunnet gjennom aktiviteter og tilbud i ulike frivillige organisasjoner. Tiltaket opplever økt pågang, og i 2021 har 120 innbyggere fått bistand.

Strategi 3: Sandnes skal sikre god dialog med innbyggere

Brukermedvirkning og brukerinvolvering er satsningsområde. Å stille spørsmålet «Hva er viktig for deg?» er grunnleggende i tjenestene i Helse og velferd. Medvirkningen foregår både på individ- og systemnivå samt med pårørende. Ulike metoder benyttes for å sikre medvirkning, som å innhente tilbakemeldinger og erfaring fra bruker og pårørende, slik at tjenestene kan tilpasses og bli bedre.

  • Alle bo- og aktivitetssentre har brukerråd.
  • Mestringsenheten har regelmessige møter i Erfaringsrådet.
  • Mestringsenheten har startet opp utvikling av innhold i pårørendeoppfølging sammen med pårørendeorganisasjoner og Veiledningssenteret.
  • Mitt Liv handler om å bruke kunnskap fra barn i tjenesteutvikling og involvere barn i egen sak. I Samordningsenheten benyttes denne tilnærmingen for å gi barn nyttige og trygge tjenester.
  • FIT (feedbackinformed treatment) er et strukturert tilbakemeldingsverktøy som bidrar til bedre tilpassede tjenester i Mestringsenheten.
  • Gjennom et nasjonalt forskningsprosjekt har innbyggere med rustjenester fra Mestringsenheten gitt tilbakemeldinger på tjenesten og opplevd grad av brukerinvolvering. Resultatene vil bli fulgt opp.
  • Digital innbyggerdialog er en nasjonal satsning der helsenorge.no er innbyggernes plattform for tilgang til egne helseopplysninger og dialog med de ulike deler av helsetjenesten. Antall digitalt aktive innbyggere har økt de siste årene. I Helse og velferd er 2 479 tjenestemottakerne av helse- og omsorgstjenester registrert som digitalt aktive og åpne for innbyggerdialog. Digital innbyggerdialog ble utvidet til flere virksomheter i 2021 og er nå tilgjengelig for tjenester i Mestringsenheten, EHR, Samordningsenheten og Fysio- og ergoterapitjenesten. Det har vært en økning i meldingsutveksling fra 220 meldinger i 2020 til 650 meldinger i 2021.
  • Digi-sos er en digital løsning for å søke om sosialhjelp. I 2020 var andelen søknader som var digitale 78 prosent. I 2021 er dette økt til vel 81 prosent.

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

Strategi 1: Sandnes kommune skal møte framtidens vekst og behov

Gjennom store og robuste enheter innen Helse og velferd kan en nytte ressurser og kompetanse på en effektiv måte, samt gjennomføre nødvendig kvalitets- og utviklingsarbeid.

I 2021 ble det igangsatt evaluering av de organisasjonsendringene som ble gjennomført i 2018, hvor en la alle somatiske hjemmetjenester i en stor virksomhet og sykehjemmene ble organisert i to virksomheter. Som en prøveordning er Flyktningenheten nå organisert som en del av Mestringsenheten.

Flere virksomheter har flyttet inn i nye, godt tilrettelagte bygg i 2021. Dette gjelder både NAV, Samordningsenheten og Flyktningenheten. Samlokalisering gir også mulige samordningssynergier mellom virksomheter og tjenesteområder.

I 2021 ble det avklart at kommunene Klepp og Time skal etablere egen legevakt sammen med Hå kommune. Avtalen med Klepp og Time er oppsagt og samarbeidet avsluttes fra 1. juni 2022.

Fastlegeordningene er under stort press.  Det har i 2021 vært utfordrende å rekruttere leger til fastlegepraksiser og kommunalt legearbeid. Listekapasiteten har vært svært begrenset og uten ledige plasser i perioder. Plan for Legetjenester ble vedtatt sent i 2021 og peker på utfordringer og mulige løsninger.

Kommunelegetjenesten var styrket midlertidig i 2021 på grunn av covid-19. Det er ansatt to nye kommuneoverleger.

Velferdsteknologi

På tross av at det jobbes systematisk med velferdsteknologi, erfares det at det er utfordrende å ta ut gevinster utover styrket kvalitet. Implementering av velferdsteknologi medfører betydelige kostnader knyttet til anskaffelse, drift og lisenser. Det er behov for å ha høy teknologisk kompetanse og kapasitet for teknologisk støtte i organisasjonen for at teknologien skal fungere forsvarlig. Dette erfares sårbart.

  • Helse og velferd fikk sammen med frivilligsentralen, Sandnes bibliotek og Pensjonistforbundet bevilget midler fra Helsedirektoratet til å styrke den digitale kompetansen for sårbare eldre.
  • Det ble gjennomført anskaffelse av nytt sykesignalanlegg til to institusjoner, Lunde og Austrått bo- og aktivitetssenter. Installasjonen skjer i 2022.
  • I 2021 er det fokusert på å utvide bruken av eksisterende løsninger, som for eksempel GPS/mobil trygghetsalarm og sensorikk tilknyttet trygghetsalarm. Elektronisk medisineringsstøtte brukes i større skala i EHR, og implementering er startet opp i en avdeling i Mestringsenheten.
  • Gjennom det interkommunale prosjektet i velferdsteknologi er det gjennomført kompetansehevende tiltak i flere områder av den helhetlige tjenestemodell, herunder avtaleforvaltning, samarbeid med IT, lager og logistikk og responstjenester.

Prosjekter og tilskudd

Helse og velferd benytter i stor grad mulighetene som ligger i å søke om statlige prosjektmidler til ulike satsninger. Dette gir tilførte ressurser og rom for å kunne utvikle og prøve ut nye arbeidsmetoder, eller implementere modeller som er vurdert nyttige gjennom forskning. På tross av pandemien er det svært mange nye prosjekter for tjenesteutvikling og kompetanseheving. Dette er noen av dem:

  • Aldersvennlige tjenester og boliger – Sandnes blir eldre
  • Økt ernæringskompetanse i EFF
  • Pårørendesamtaler rus og psykisk helse
  • Utvikling av e-læringskurs i palliasjon for sykehjem og hjemmetjenester
  • ABCDE-opplæring, KlinOBSkommune - systematisk kompetansehevende tiltak i sykehjem og hjemmesykepleien
  • Aktivitetstilbud og besøksvert i sykehjem
  • «Eldre ut å spise»
  • Digital rus- og avhengighetsbehandling
  • Ansette erfaringskonsulenter i tjenestene
  • Helhetlig innsats for innvandrere
  • IPS Ung – individuell jobbstøtte for unge
  • Samhandlingsprosjekt NAV og Mestringsenheten

Strategi 2: Sandnes kommune skal utøve et bevisst samfunnsansvar

Helse og velferd skal være en attraktiv arbeidsplass som satser på faglig utvikling og kompetansestyrking. Det er rekrutteringsutfordringer spesielt for høyskoleutdannet personell som syke- og vernepleiere. Det er få kvalifiserte søkere til enkelte stillinger, spesielt på sykehjem og nattarbeid. Utfordringene er ytterligere økt som følge av pandemien.

Heltidsprosjektet i helse og velferd har som mål å øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse og arbeide for å avskaffe ufrivillig deltid. I tillegg skal en prøve ut ordninger for å utnytte kompetansen på best mulig måte. Årsturnus i EFF er evaluert etter ett års gjennomføring og viser høy leder- og medarbeidertilfredshet og gode resultater for heltidsandel, med 84,5 prosent heltid.Heltid defineres som ukentlig avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer, om lag 84 prosent for ansatte som går i turnus med 35,5 t/u, Helsedirektoratet, 2014. Gjennomsnittlig stillingsprosent for ansatte i prosjektets målgruppe har økt med 8,1 prosent.

Som en del av heltidsprosjektet ble Kompetanseteam-modellen startet opp i et sykehjem høsten 2021. I dette prosjektet jobber sykepleiere i team på tvers av institusjonen for å sikre god bruk av rett kompetanse og bedre ressursutnyttelse av de ulike faggruppene. Implementeringen er i gang, ledere og ansatte er positive og bidrar til god oppstart. Det er fortsatt for tidlig å si noe om konkrete resultater.

Kompetansetilskudd fra Statsforvalteren gir økt mulighet for stimulering og støtte til videreutdanning for ansatte. På tross av pandemien har ansatte klart å gjennomføre ulike kompetanseløp innen blant annet fagskole for helsefagarbeidere, bachelorutdanning sykepleie/vernepleie, diverse master- og videreutdanninger, lederutdanning og ABC demensomsorg.

Strategi 3: Sandnes kommune skal arbeide målrettet for å oppfylle klimaforliket

Etter at det ble inngått nye avtaler for leasingbiler er bilflåten enten el- eller hybridbiler. Ladestasjoner er på plass i de enkelte virksomhetene.

Virksomheter i Helse og velferd har arbeidet gjennom året for å bli sertifisert for Miljøfyrtårn. EHR, EFF og Mestringsenheten var de første ut i 2020. I 2021 er også Fysio- og ergoterapitjenester og Flyktningenheten sertifisert. Sykehjemmene har gjort alt forarbeid i 2021, og er klare for sertifisering i 2022, sammen med de resterende virksomhetene.

Sist oppdatert: 18.01.2023