Styring, kontroll og eierskap

Nye Sandnes kommune har stort fokus på styring og kontroll av kommunens tjenester og forvaltning. Tilsyn og revisjoner er her to sentrale redskaper for forbedring og læring. God ledelse, målrettet ressursstyring og rett bruk av systemer sikrer betryggende egenkontroll. Kommuneplan 2019-2035 for tidligere Sandnes er lagt som grunnlag for ny kommunens langsiktige og helhetlige strategi for samfunnsutvikling og organisasjon. Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er den kortsiktige delen og konkretiserer og prioriterer vedtatt kommuneplan sine nye mål og strategier. Aktiv og målrettet oppfølging sammen med kommunens eierpolitiske strategi, sikrer en engasjert og strategisk utøvelse av kommunens eierskap i selskapene og styring av kommunens virksomhet, inkludert de kommunale foretakene.

Mål og strategier

Ledelse og styring av kommunen skjer gjennom politisk vedtatt organisering og fullmakt- og delegasjonsreglement, samt vedtatte planer og strategier. Kommuneplan 2019-2035 er nye Sandnes kommune sitt overordnede plandokument som helhetlig samfunnsutvikler. Med samordnet areal-, transport- og tjenesteutvikling tilrettelegges det for gode bo- og oppvekstsvilkår, næringsutvikling og en fremtidsrettet attraktiv byutvikling. Samfunnsdelen av kommuneplanen tar stilling til de langsiktige utfordringer i samfunnsutviklingen. Konkrete mål og strategier viser de valgte retningene for utvikling av lokalsamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Utfra dette utledes det i arealdelen rammer for kommunens forvaltning av en helhetlig og bærekraftig arealutvikling.

Hvert fjerde år, og senest ett år etter kommunestyret sin konstituering, skal planstrategien vedtas. Til grunn for den ligger en analyse av utfordringene kommunen står overfor. Planstrategien fastsetter kommunens planbehov for fireårsperioden og gir føringer for arbeidet med revisjon av kommuneplanen. 1. januar 2020 ble Forsand og Sandnes kommuner slått sammen til nye Sandnes. Arbeidet med planstrategi og planprogram for den nye kommunen ble igangsatt høsten 2019 og fastsatt av kommunestyret høsten 2020. 

Foruten kommuneplan omfatter kommunens samlede plansystem økonomiplan, kommunedelplaner og temaplaner samt strategidokumenter knyttet til tjenesteutvikling. For bruk i forvaltningen er det utformet utfyllende strategidokumenter og retningslinjer. Kommuneplanens 4-årige handlingsdel er økonomiplanen 2020-2023. I årlig rullering foretar kommunestyret prioriteringer av tiltak og utviklingsoppgaver innenfor den økonomiske rammen kommunen rår over. Økonomiplanen er kommunestyrets «bestilling» til rådmannen og de kommunale foretakene. Rådmannen rapporterer tilbake på grad av måloppnåelse og gjennomføring i økonomi- og aktivitetsrapporter, perioderapporter og årsrapport. Tilbakemelding fra foretaksstyrene er integrert i rådmannens samlede konsernrapportering. For måloppnåelse i 2020 vises til øvrige kapitler i årsrapporten. 

Egenkontroll og styring

Kommuneloven har lagt det øverste ansvaret for tilsyn med den kommunale forvaltningen til kommunestyret. I dette ligger også å påse at regnskapet revideres på en betryggende måte. Ved konstitueringen i ny valgperiode velger kommunestyret et kontrollutvalg. Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsynet med forvaltningen og kommunens egenkontrollansvar. Utvalget rapporterer og innstiller direkte til kommunestyret. Staten har i tillegg gitt fylkesmennene (fra 2021 Statsforvalteren) ansvaret for å føre tilsyn med kommunal virksomhet. Formålet er å sikre kvalitet og forsvarlige tjenester, og at lovverk blir fulgt. Fylkesmannen er også tillagt statlig samordningsplikt av tilsyn med kommunene. Det vil si at egne og andre statsetater sine tilsyn skal koordineres. Samordningsplikten er en sentral forutsetning for at kommunene skal evne å gjennomføre og følge opp eventuelle pålegg etter tilsyn, herunder også økonomisk. Kommunen får årlig en samlet oversikt for planlagte tilsyn. Det er i 2020 gjennomført følgende tilsyn:

• Skolemiljø
• Forvaltningskontroll, landbruk

Arbeidet med spørsmål overfor Skatt Vest om momskompensasjon knyttet til omsorgsboliger innenfor helse og velferd generelt og rus- og psykiatritjenester spesielt, samt offentlig svømmeanlegg har pågått hele året. Rogaland Revisjon IKS har bistått kommunen faglig, og KS har vært involvert grunnet sakenes prinsipielle karakter. Kommunen fikk før årsskiftet medhold av Finansdepartementet i saken om svømmeanlegget. Kommunens konkrete klage ble imidlertid avvist. Dette jobbes det videre med. Den andre saken, som også gjelder Soma Rusvern konkret, er det tatt ut stevning overfor staten og levert Jæren Tingrett.

System- og rutineavvik kan normalt lukkes raskt. Avvik som gjelder kvalitet, bemanning, lokaler eller andre ressurskrevende tiltak kan det være behov for at det søkes om midler til å følge opp, enten i økonomiplan eller perioderapport. 

God egenkontroll av forvaltning og tjenesteyting stiller krav til kommunens internkontrollsystem og dokumenterte rutiner, men også ressurser. Dette må løses med godt utviklede systemer og innenfor tilgjengelige økonomiske rammer, og med tverrfaglig samarbeid. Tilstrekkelige ressurser til å ivareta kravene til kommunens egenkontroll fremgår av økonomiplanen, med fastsettelse av kontrollutvalgets budsjettramme.

Saksbehandlings- og delegasjonsreglement

Med hjemmel i kommuneloven har kommunen eget saksbehandlings- og delegasjonsreglement. Det regulerer ansvars-, myndighets- og oppgavefordelingen mellom kommunens politiske organer, og mellom politisk nivå og rådmannen. Her inngår også egne reglement for områdeutvalg, nemnder og råd. Rådmannens videredelegasjon til virksomhetslederne framgår også. Kommunestyret i nye Sandnes vedtok reglementet i konstituerende møte 21. oktober 2019. Enkelte justeringer er vedtatt av kommunestyret i 2020, blant annet fjerning av Fjellstyret.

Økonomiforvaltning 

Økonomireglementet for Sandnes kommune regulerer økonomistyringen i kommunen som konsern. Her er det definert fullmakter innenfor økonomiområdet til kommunestyret, formannskapet og rådmannen samt foretaksstyrene. Det regulerer videre kravene til økonomisk rapportering, samt styring av bygge- og anleggsprosjekter. Rogaland Revisjon IKS som er kommunens valgte revisor, påser at kommunens virksomhet er i tråd med økonomireglementet gjennom løpende revisjon av kommunens (konsernets) regnskap. Revisor rapporterer til kontrollutvalget. Rådmannen har fulgt opp med videre delegering av fullmakter innenfor sitt ansvarsområde. Økonomireglement for nye Sandnes ble vedtatt av kommunestyret 16. desember 2019, sak 90/19 og trådte i kraft fra 1. januar 2020. I løpet av 2020 er vedtatt en justering i reglementet knyttet til forvaltningen av en testamentarisk gave, opprinnelig gitt til tidligere Forsand kommune.  

Årsregnskapet 2019 for tidligere Sandnes og Forsand kommuner ble avlagt til kommunestyret 25. mai 2020. Her ble det foretatt oppfinansiering av investeringsprosjekter med kr 25 millioner fra tidligere Forsand. Parallelt ble det behandlet sak om forpliktelser i gitt tilsagn med disponering av kraftfondet i tidligere Forsand. I løpet av 2020 er det arbeidet frem oversikt over forpliktelser så langt tilbake som 2016 som ny kommune har påtatt seg med kommunesammenslåingen. Avviket mellom fondsbeholdning og tilsagn utgjør om lag kr 25 millioner. Det er i 2020 utformet regler for videre behandling av disse sakene frem til forpliktelsene er ferdig effektuert.  Kontrollutvalget har bedt om nærmere redegjørelse, og den har rådmannen avgitt til utvalget.

Finansforvaltning

Finansreglement for nye Sandnes kommune ble vedtatt av kommunestyret i sak 89/19. Formålet er å gi rammer og retningslinjer for kommunens finans- og gjeldsforvaltning. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er tillatt innenfor forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, langsiktige aktiva og gjeldsporteføljen. Hensikten er å hindre kommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko, og at forvaltningen skal foregå på en slik måte at den ivaretar hensynet til balanse mellom avkastning, risiko og likviditet.

Kommunen har en overgangsperiode på inntil tre år for å tilpasse plasseringer til det nye finansreglementet. Rådmannen har kommet godt i gang med dette arbeidet i 2020. Dette omtales nærmere i finansrapporten.

Finansielle nøkkeltall

I økonomiplan 2018-2021 redegjorde rådmannen for kommunens samlede økonomiske situasjon for planperioden og på lang sikt mot 2030. Ut fra analysene ble det foreslått finansielle nøkkeltall for styringen av Sandnes kommune fremover. De økonomiske måltallene for 2020 ble fastsatt av bystyret i handlings- og økonomiplan 2020-2023, og rapportering av måloppnåelsen ved utgangen av 2020 framgår av eget kapittel i årsrapporten.

Endringer av rammebetingelsene

Stortinget vedtok den 8. juni 2017 at kommunen Forsand og Sandnes skulle slås sammen til en ny kommune fra 1. januar 2020. Samtidig vedtok Stortinget resultatet av kommunereformen om nye oppgaver. Både på kommune- og regionsnivå var iverksettelsen fra 1. januar 2020.

Ny kommunelov ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2018. Det spesielle ved denne lovendringen er at iverksettelsen ikke ble gjort samtidig i landet. Ny lov trådte i kraft fra konstituerende møte i hver enkelt kommune, det vil si 21. oktober 2019 for nye Sandnes. Samtidig omfattet ikke dette hele loven. Lovens bestemmelser, kapitlene 14 (økonomiforvaltning), 15 (selvkost), 16 (kommunenes og fylkeskommunenes rapportering til staten), 28 (statlig kontroll med kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse) og 29 (utlegg og konkurs, betalingsinnstilling og statlig tilsynsnemnd) trådte først i kraft fra og med 1. januar 2020. Tilsvarende gjelder nye forskrifter om kommunale garantier, finans- og gjeldsforvaltning, selvkost og rapportering.

Ansvaret for internkontroll i den nye lovens kapitel 25 er lagt til rådmannen. Tidspunkt for iverksettelse er 1. januar 2021. De nye reglene tydeliggjør at god internkontroll er et ledelsesansvar og rådmannen har det øverste ansvaret.

Måten ny kommunelov er iverksatt på har for kommunene som også skulle slå seg sammen, vært kompleks og arbeidskrevende både administrativt og politisk.

De sentrale styringsdokumentene for nye Sandnes ble lagt på plass av kommunestyret høsten 2019. De nyvalgte politiske organene trådte i funksjon ved konstitueringen. Samtidig opphørte tidligere Sandnes kommune sine 13 bydelsutvalg fra 31. desember 2019. Seks nyopprettede områdeutvalg er en del av den politiske styringsstrukturen fra 1. januar 2020. I løpet av 2020 er det fullført arbeid med harmonisering av en rekke gebyrregulativ for tjenester i ny kommune. Strategi for ledelse og medarbeiderskap er vedtatt. Retningslinjer for omstilling og nedbemanning er ajourført.

Ny kommune har ikke en fullstendig kommuneplan eller eierpolitisk strategi ennå. I løpet av 2020 er planstrategi og planprogram for ny kommuneplan utarbeidet og vedtatt, eierskapsporteføljen i selskaper er gjennomgått og ajourført.

Ny kommunelov har nye måter å organisere interkommunalt samarbeid på. Nåværende KL §27 samarbeid opphører. Det betyr at Ryfylke og Jæren Friluftsråd samt Kontrollutvalgssekretariatet må omdannes. Ny lov hjemler henholdsvis Interkommunalt politisk råd og Kommunalt oppgavefellesskap. I forarbeidene til loven pekes det på at disse kan være aktuelle for tidligere §27 samarbeider. I 2020 er det behandlet prinsippsak om organiseringen av friluftsrådene og kommunalt oppgavefellesskap er foretrukket løsning. Arbeidet med å utforme endelige selskapsdokumenter pågår og saken fremmes 1. halvår 2021. Fremtidig organisering av kontrollutvalgssekretariatet utredes og sees i sammenheng med at åtte kommuner på Haugalandet har søkt om å få tre inn som deltakere i Rogaland Revisjon IKS. Sekretariatet for disse er i dag organisert som et IKS.

Sandnes kommune er deltaker i flere interkommunale selskaper, derfor har forslaget til ny lov om interkommunale selskaper (IKS) blitt fulgt tett. Lovforslaget som har vært på høring, ble fulgt opp med utredning av et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg. Mandatet var å utrede konkurranseforholdene mellom offentlige og private virksomheter. Utvalget har avlevert sin rapport. Lovarbeidet angår flere saker som staten arbeider med overfor EU. Arbeidet er ikke ferdigstilt i 2020 og det er uklart når det kan ventes lagt ut på ny høring.

Kontrollutvalget

Kontrollutvalget utøver, i medhold av kommuneloven, det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret. Videre skal utvalget påse at det føres kontroll med den økonomiske forvaltningen. Utvalget har også ansvar for å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger av kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Dette skjer gjennom forvaltningsrevisjoner.

Kontrollutvalget har i 2020 arbeidet utfra plan for forvaltningsrevisjon 2017-2020, slik de forelå i tidligere Forsand og Sandnes kommuner. Kommunestyret vedtok 16. desember 2020 endelig plan for forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll 2021-2024 for nye Sandnes. Kontrollutvalget rapporterer resultater fra forvaltningsrevisjonene direkte til kommunestyret, som med sin behandling avgjør den videre oppfølgingen. Normalt legges ansvaret til rådmannen, eventuelt foretaksstyret.

Budsjettrammen for kontrollutvalget sin virksomhet fastsettes av kommunestyret etter innstilling direkte fra utvalget. Rammen for kontroll og tilsyn i 2020 utgjør kr 4,761 millioner.

Kontrollutvalget i Sandnes avlegger egen årsmelding til kommunestyret (se utvalgssak 5/21).

Gjennomførte forvaltningsrevisjoner

I 2020 har kontrollutvalget avlagt rapporter til kommunestyret etter følgende gjennomførte forvaltningsrevisjoner, opprinnelig bestilt i tidligere Sandnes kommune:

• Tidlig innsats, KST 10/20
• NAV – organisering, KST 11/21

Oppfølging av forvaltningsrevisjoner

På vegne av kommunestyret tilligger det kontrollutvalget å påse at vedtak knyttet til forvaltningsrevisjoner følges opp av administrasjonen og foretaksstyrene. Formålet er læring, forbedring og at nødvendige tiltak iverksettes. Normalt gis frist på seks måneder til å rapportere status på oppfølgingen. I 2020 har kontrollutvalget avlagt status på oppfølging etter følgende forvaltningsrevisjoner utført i tidligere Sandnes:

• Risiko for og forebygging av korrupsjon i plan- og byggesaker (Bsak 83/19), KST 176/20
• Kvalitet i tjenesten – eldreomsorg (Bsak 104/19), KST 158/20
• IKT området (Bsak 106/19), KST 105/20
• Tidlig innsats (KST 10/20), KST 202/20

Etikk

Alle virksomhetene har arbeidet med å videreutvikle en høy etisk standard i virksomheten. Å oppdage etiske dilemma krever trening, og er viktig for at virksomheten opererer i tråd med den etiske standarden som er vedtatt.

Retten til innsyn for publikum og presse

Sandnes kommune bruker elektroniske sak- og arkivsystem (Public 360°), som er sentralt for kommunens overholdelse av den lovhjemlede innsynsretten til presse og publikum. Systemet er også et styringsverktøy som gir leder oversikt over saksbehandlingen i egen enhet, og bidrar til at innkomne henvendelser blir fulgt opp og at saksbehandlingsfristene overholdes også ved fravær. Det kan hentes ut rapporter og statistikker på for eksempel saksbehandlingstid, antall vedtak/avslag og antall henvendelser.

Utvikling

• Utvikling innen arkiv og dokumenthåndtering har i 2020 hovedsakelig foregått mot Documaster arkiv. I denne løsningen har kommunen nå fått mulighet til å søke på tvers av data fra flere ulike kildesystemer, både aktive og avsluttede.
• I Public 360°, som er et langt mer sentralt verktøy for et stort antall ansatte, har den største endringen i systemet vært bedring av IT- og informasjonssikkerhet.

ROS-analyser knyttet til fagsystemer

Det er systemansvarlig i kommunen som gjennomfører ROS-analyser, mens ansvaret ligger hos systemeier. Det arbeides med å få på plass flere ROS-analyser knyttet til fagsystem som forvalter spesielt sensitive personopplysninger. IT-drift har gjennomført ROS-analyse på den tekniske delen.

Det bør gjennomføres flere ROS analyser knyttet til endringer og andre forhold som virker inn på driften.

Medarbeideroppfølging og kompetansekartlegging

Kommunen har som mål å ha en god oversikt over medarbeideroppfølging og at medarbeidersamtaler gjennomføres i tråd med hovedtariffavtalens bestemmelser. Sandnes kommune har ett styringsverktøy for medarbeideroppfølging og kompetansekartlegging (kompis). Dette systemet brukes til å synliggjøre kompetansekrav knyttet til ulike stillinger og i gjennomføring av medarbeider- og ledersamtaler. Systemet kan avdekke uutnyttet kompetanse og bidra til at ledere blir bevisste på kommunens ressurser. Det er et mål at flere bruker Kompis som et lederoppfølgningsverktøy. Følgende er status:

• CV: Det er totalt registrert 4673 CVer.
• Funksjons – og arbeidsbeskrivelse: Alle ansatte skal ha dette.
• Medarbeidersamtale: 623 personer er registrert med gjennomført medarbeidersamtale.
• Utviklingsplan: 58 status som fullført utviklingsplan.

Avviksbehandling

Kommunen bruker Compilo som kvalitets- og avvikssystem. Systemet gir muligheter for å melde avvik innen følgende tre hovedkategorier:

• HMS-avvik som gjelder arbeidsmiljøforhold for ansatte
• Avvik som gjelder tjenesteyting og brukere
• Avvik knyttet til interne/organisatoriske forhold

I 2020 er det meldt inn 9 321 avvik. Avvikene er meldt inn på ulik risiko: lav, middels og høy. Avvik blir sendt til nærmeste leder og lukkes når det er behandlet.

Kommunen trenger bedre systemer for å bruke avvik til å forbedre drift både på system og individnivå.

Informasjonssikkerhet og personvern

Sandnes kommune er opptatt av at kommunens innbyggere og næringsliv har tillit til at informasjon, herunder sensitiv eller personlig, håndteres på en betryggende måte og i henhold til gjeldende lover og regler. Kommunen gjør tiltak for å redusere risikoen for å få personopplysninger på avveie, samt innmelding av saker til datatilsynet. Kommunen er pålagt å ha et styringsverktøy for informasjonssikkerhet.  Sandnes kommune bruker systemet Draftit til å registrere behandlinger knyttet til personvern. Videre arbeid konsentrerer seg om at ansatte skal få en større grad av bevissthet knyttet til personvernet.

Det er i den enkelte virksomhet at informasjonssikkerheten og personvernet skal ivaretas. Organisasjon bidrar til å heve kompetansen på dette fagområdet blant kommunens ledere og medarbeidere. Dette gjøres blant annet gjennom målrettede kurs, arrangering av Sikkerhetsmåneden og det gis også veiledning og faglig støtte i forbindelse med anskaffelser og risikovurderinger.

Måling/avvik

• Det er i 2020 registrert 149 avvik knyttet til informasjonssikkerhet. Avvikene blir behandlet av ledere i linjen, i tillegg blir avvikene kontrollerte av kommunens informasjonssikkerhetssjef og personvernombud.
• I 2020 meldte kommunen inn 9 saker til datatilsynet og noen av sakene har vært krevende å saksbehandle.
• Per i dag er det registrert 311 behandliner i Draftit.

Gjennomførte tiltak

Det har i 2020 vært arbeidet med økt bevissthet, eierskap og kunnskap om emnet personalopplysninger hos den enkelte medarbeider. Det har i 2020 blitt igangsatt e-læring innen informasjonssikkerhet for alle ansatte via KS læring. Det vil fortsatt være fokus på at alle ansatte skal gjennomføre denne opplæringen. 8 292 personer har kravet om å ta informasjonssikkerhet og personvern.  Status:

• 2 707 (33 prosent) har gjennomført og fått godkjent
• 362 (4 prosent) har påbegynt eller venter på signering
• 5 223 (63 prosent) har ikke begynt på kravet.

Ledelsens gjennomgang for internkontroll for informasjonssikkerhet er påbegynt i slutten av i 2020 innen områdene Oppvekst barn og unge og Oppvekst skole.

Varsling

Ansatte kan lettere oppdage kritikkverdige forhold enn det revisjoner og tilsyn kan. Varsling har stor samfunnsverdi. Verdien er størst når varselet blir tatt på alvor og alle involverte blir tatt vare på. Kommunens system for varsling har også en funksjonalitet for anonym varsling, og skal kunne brukes til innbyggervarsling.  Varsling i arbeidslivet vil si at en arbeidstaker sier ifra om et kritikkverdig forhold på egen arbeidsplass (i arbeidsgiveren sin virksomhet).

I 2020 ble 3 varslingssaker registret og saksbehandlet. Sakene behandles etter reguleringer i lov.

Arbeidstidsbestemmelser

Kommunen er opptatt av at alle ansatte har ryddige og gode arbeidsforhold i tråd med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven i tillegg til kommunens eget personalreglement.

Til bemanningsplanlegging og personalstyring bruker kommunen programløsningen GAT. Den gir medarbeidere og ledere god oversikt over status i forhold til ferie, avspasering og fleksitid. I tillegg varsles det ved uregelmessigheter.

Det er en mindre nedgang i brudd fra 2019 til 2020. I all hovedsak skyldes bruddene manglende hviletid og for mange vakter innen helse og velferd. Økningen i søndager på rad kan skyldes arbeid med smittesporing.

Systemet er innført i hele kommunen med unntak av skole.  Leverandør har til nå ikke greid å levere et system som håndterer arbeidsplan for skole, men det arbeides med å utvikle dette. Målet er at alle ansatte skal være registrert med arbeidsplan i GAT.

Medvirkning

Godt samspill mellom ledere og medarbeidere er en forutsetning for at en skal lykkes med å løse kommunens oppgaver overfor innbyggere og andre interessenter. «Strategi for ledelse og medarbeiderskap» er utarbeidet av medarbeidere, ledere, tillitsvalgte og verneombud i Sandnes kommune. Strategien beskriver Sandnes kommune sitt felles verdigrunnlag. Det vil si de holdninger, atferder og verdier som kjennetegner menneskene som jobber i kommunen. Strategien skal også være et viktig strategisk verktøy i utviklingen av organisasjonen samt en veiviser for godt medarbeiderskap.

• I henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser skal det etableres arbeidsmiljøutvalg hvor arbeidsgiver og arbeidstaker skal behandle saker som gjelder arbeidsmiljø. I Sandnes kommune er dette organisert ved et hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU) for hele kommunen på et overordnet nivå, arbeidsmiljøutvalg (AMU) for hvert direktørområde og HMS-grupper for virksomheter av en viss størrelse. Det er likt antall medlemmer fra arbeidsgiver og arbeidstaker, og ledervervet byttes mellom partene hvert år.
• Hovedavtalen regulerer medbestemmelse mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Det er faste medbestemmelsesmøter på alle nivå i organisasjonen.
• I tillegg gjennomføres medarbeiderundersøkelse hvert annet år. Neste medarbeiderundersøkelse skal gjennomføres våren 2021.
• Det gis tilbud om årlige medarbeidersamtaler som skal dokumenters i systemet KOMPIS.
• Sandnes 2025. Tillitsvalgte og verneombud har vært sterkt involvert og er tatt med i alle prosesser i tillegg til ordinære møter. Lov- og avtaleverk følges. Arbeidet med Sandnes 2025 beskrives mer inngående i eget kapittel i årsrapporten. 

Eierskap i selskaper

Eierpolitisk strategi

Tidligere Sandnes bystyre vedtok i bsak75/14 eierpolitisk strategi for Sandnes kommune. Strategien gir rammene for hvordan kommunen skal utøve sitt eierskap i selskaper, stiftelser og kommunale foretak. Ny kommunelov har bestemmelse om at kommunen skal ha en samlet eierstrategi for alt sitt eierskap i selskaper og kommunale foretak. Loven gir også minimumskravene til hva nye eierpolitisk strategi skal inneholde. I samsvar med overgangsbestemmelsene i Inndelingslova og ny kommunelov er kontinuitetsprinsippet lagt til grunn for ny kommune sitt eierskap i selskaper fremover. Det betyr at nye Sandnes trer inn i eierskapet som Sandnes og Forsand hadde opprinnelig. Endringene som er nødvendige å foreta som følge av kommunesammenslåingen er derfor avgrenset til å gjelde de selskapene der eierbrøken er folketallsbasert. Det gjelder et fåtall interkommunale selskaper. Det har vært samarbeidet mellom kommunene om felles sak der de nødvendige endringene er behandlet. Nye Stavanger er den kommunen som sammen med Sandnes har utløst behovet for endringene.

Ny kommunelov introduserer tydelige krav til konsernstyring av økonomiforvaltningen i kommunen, risikostyring, eierstyring og internkontroll. I revisjon av IKS-loven er det reist en rekke prinsipielle spørsmål, for eksempel forhold rundt pensjon og regelverket om offentlig støtte. Rådmannen vil fortsatt følge dette arbeidet tett fremover. Hvilke konsekvenser lovforslagene kan få er per nå uvisst. Arbeidet med revisjon av ny kommunes eierpolitiske strategi er igangsatt og ventes ferdigstilt 1. halvår 2021. Behovet for eventuelle tilpasninger av nytt lovverk kan påvirke dette.

Kommunale foretak er en del av den kommunale virksomheten og omfattes således ikke av kommunelovens bestemmelser om selskapskontroll. Det er reglene om forvaltningsrevisjon som gjelder for foretakene. Utvikling av risikostyring har vært prioritert av styret i Sandnes tomteselskap KF. Konsolidering med datterselskaper og tilknyttede selskap, økonomiske nøkkeltall, rapporteringsform og rutiner har vært utviklingsarbeid for styret. Eierstrategien overfor Sandnes tomteselskap KF er revidert og godkjent, tilsvarende er også vedtektene oppdatert. Tilpasninger til rammene som fremgår av vedtatt kommuneplan 2019-2035 og vedtatt mål om at 50 prosent av nye utbyggingsarealer skal fremskaffes med transformasjon i byutviklingsaksen har vært sentralt i arbeidet. Revidert eierstrategi tar for øvrig opp i seg satsingsområder som nye Sandnes har vedtatt når det gjelder næringsutvikling, slik som økt tilrettelegging for reiseliv/turisme og blå sektor.

Meroffentlighet og konsernets praktisering har vært kontinuerlig arbeidsområde i 2020. Rådmannen har fulgt opp arbeidet både overfor IKS-ene og foretakene. Bruk av digitale løsninger for møter i styrer og representantskap grunnet pandemien, har utfordret praktisering av åpne møter. Det vises for øvrig til årsrapportens kapittel om kommunale foretak og foretaksstyrenes egne årsrapporter til kommunestyret.

Med grunnlag i oppfølging av tidligere Sandnes bystyre og Fellesnemnda sine vedtak om å se på hele organisering av kommunale foretak i Sandnes kommune, har ny kommune fra 1. januar 2020 to kommunale foretak. Sandnes Havn KF og Sandnes tomteselskap KF er videreførte foretak i nye Sandnes. Parkering, eiendom og kunst- og kulturhuset er gått inn som nye virksomheter/avdelinger i linjeorganisasjon fra 2020.

Selskapskontroll

Med grunnlag i overordnet analyse og planforslag fra kontrollutvalget vedtok tidligere Sandnes bystyre i sak 129/16, Plan for selskapskontroll 2017-2020. Kontrollutvalget avga i 2018 sluttrapport etter selskapskontroll av Rogaland brann og redning IKS (bsak 124/18). Rapporten ble bestilt av kontrollutvalget i Klepp kommune, og samtlige deltakerkommuner vedtok å delta. Styret har arbeidet systematisk med oppfølging og status er fremlagt for eierkommunene. Oppfølgingsarbeidet fortsetter og det er gitt mandat for dette av eierkommunene i selskapets vedtatt økonomiplan 2021-2024. Resultatene er ventet lagt frem for kommunestyrene våren 2021.

Endringer og utvikling av kommunens eierportefølje

Det har vært følgende utvikling og endringer av eierporteføljen i løpet av 2020:

• Lyse AS – En arbeidsgruppe med 6 aksjonærrepresentanter (over 90 prosent av aksjene) la i 2019 frem resultatene av utredning om å etablere nye lån- og kapitalinstrumenter mellom selskapet og aksjonærene. Arbeidet ble vedtatt å følges opp med modernisering av selve eierstrategien overfor Lyse. Oppstartsamling med alle eierkommunene ble avholdt og forslaget til revidert eierstrategi er fullført i desember. Saken fremmes for kommunestyrene 1. kvartal 2021.
• Greater Stavanger AS (datterselskap i Forus Næringspark AS) - I forbindelse med økonomiplanbehandlingen 2020-2023 vedtok kommunestyret i nye Sandnes å si opp tjenestekjøpsavtalen. Oppsigelsestiden er 2 år regnet fra 1. januar 2020. Flere andre partnerkommuner fattet tilsvarende vedtak. I 2020 har det blitt gjort et felles arbeid av eierkommunene i Forus Næringspark AS om fremtidige løsninger for samarbeid om regional næringsutvikling. Resultatet er en forpliktende samarbeidsavtale om et prosjektbasert samarbeid. Avtalen er trådt i kraft.
• De tre regionale idrettsanleggene er organisert i to IKS-er. Sandneshallen og Randaberghallen eies av Multihallen og Storhallen IKS, Sørmarka Arena eies av Sørmarka Flerbrukshall IKS. Det fjerde anlegget Sola Arena oppføres, eies og driftes av Sørmarka Flerbrukshall IKS. Med godkjenningen følger også at Sola kommune har gått inn som eier i Multihallen og Storhallen IKS, slik at alle fire eierkommuner er deltakere i begge selskapene. Reorganisering av selskapsstrukturen for de to IKS-ene er ferdig utredet i 2020 og kommunestyrene har vedtatt opprettelsen av et nytt Folkehallene drift IKS. Dagens to IKS gjøres om til rene eiendomsselskaper som leier ut sine anlegg til driftsselskapet. Løsningen er forelagt Skatt Vest for uttalelse knyttet til de skatte- og avgiftsmessige konsekvenser. Selskapsdokumenter er utformet og vedtatt, ombrekking av budsjett 2021 til ny struktur utføres 1. kvartal 2021.
• Eierkommunene i Rogaland brann og redning IKS har i 2020 intensivert arbeidet med forbedring og utvikling av styringsdialog og økonomiplanarbeidet. Nasjonal politikk for brann- og redningstjenesten er i endring. Dette har konsekvenser for eierkommunene, både når det gjelder økonomi og styring. I tillegg er to nye stasjoner i Stavanger og ny stasjon på Judaberget under planlegging. De økonomiske konsekvensene for eierkommunene er betydelig vekst i tilskuddet. Samtidig gir det selskapet kapasitetsmessige utfordringer. Det er således gjort en rekke omstrukturerende tiltak i selskapet for å gi nødvendig handlingsrom innenfor eksisterende rammer. I forståelse med Hjelmeland kommune er opptak som ny deltaker utsatt, slik at dette kan samkjøres med mulig opptak av Eigersund fra 1. januar 2022.
• Oppfølging av prinsippsaken høsten 2017 om sammenslåing av driftsenheten i Rogaland Arboret og Botanisk hage har avventet fylkeskommunen sin endelig avgjørelse. Beslutningen ble tatt i forbindelse med økonomiplanbehandlingen i fylkeskommunen 2018. Av vedtaket fremgår det en opptrapping i tilskudd som avviker fra det som ble skissert i prinsippsaken om å utvikle et Botanisk Vitensenter. Utover i første halvår 2020 har arbeidet med ulike modeller for å oppnå en hensiktsmessig fremtidig organisering av driftsenhetene, blitt videreført.   Rammene som følger av ny kommunelov og hensynet til øvrig lovverk er gjennomgått. Grunnet Stavanger kommune sitt ønske om å også få vurdert andre mulighet for Botanisk hage har arbeidet blitt lagt på vent. Tilbakemeldinger rådmannen har fått i årsskiftet gjør at arbeidet ventes å bli tatt opp igjen på nyåret.
• Forus Sportssenter – idrettsanlegg bygd av Rogaland bedriftsidrettskrets, har siden oppstarten i januar 2018 hatt en krevende økonomisk situasjon. Anlegget er organisert i tre aksjeselskaper. Sandnes og Stavanger kommuner har stilt selvskyldnergarantier til lån som er tatt opp i Kommunalbanken, Sola kommune har garantert for spillemidler og staten har utbetalt betydelige økonomiske bidrag i form av spillemidler og momskompensasjon til idrettsanlegget. Etter grundige vurdering, ekstern “due diligence”, drøftinger med Kulturdepartementet, Kommunalbanken og øvrige långivere ble det i 2019 besluttet at Stavanger og Sandnes kommuner kjøper samtlige aksjer og går inn som eier av selskapene. I 2020 har aksjekjøpene blitt fulgt opp med utredning av fremtidig driftsmodell for hele senteret. Kommunestyrene vedtok prinsippene for fremtidig modell høsten 2020. Den betyr at Folkehallene går inn som drifter, og Forus Sportssenter AS gjøres om til et eiendomsselskap. Prosessen med virksomhetsoverdragelse av personellet i senteret er gjennomført. Det er tilrettelagt for at både Sola og Randaberg kommuner kan gå inn på eiersiden og driftssiden. Forhandlinger om dette fullføres vinteren 2021 og resultatene fremmes i sak til kommunestyrene.

Avvikling

• Avtalen med Greater Stavanger AS om tjenestekjøp og partnerskap er sagt opp per 31. desember 2019. Oppsigelstiden er to år, det vil si virkning fra 1. januar 2021.
• Medlemskapet i I/S Fjordvegen Rute 13 er sagt opp. Oppsigelsestiden er to år og har virkning fra 1. januar 2022.

Utvidelser

• I løpet av 2020 er det arbeidet frem konsept for aksjekjøpsavtale med eierne av Filmkraft Rogaland AS. Slik det foreligger nå tilbys Sandnes å kjøpe 20 prosent av aksjene i selskapet. Selskapsdokumentene er under utarbeidelse og endelig behandling ventes vinteren 2021. 

Risikoanalyse for selskaper kommunen har eierskap i

Omfanget av selskaper kommunen har eierskap i har økt med etableringen av nye Sandnes kommune fra 1. januar 2020. Tidligere Forsand og Sandnes kommuner sine eierskap i selskaper utgjør nå den samlede eierskapsporteføljen i den nye kommunen. Ny eierpolitisk strategi for nye Sandnes utarbeides jamfør § 26-1 i ny kommunelov med politisk godkjenning 1. halvår 2021.

For å anskueliggjøre økonomisk risiko og grad av politisk styring er selskapene grovt vurdert og innplassert i fire grupper etter kriterier som:

1.Er høy grad av økonomisk risiko – liten grad direkte politisk styring

2.Er høy grad av økonomisk risiko – stor grad av politisk styring

3.Er lav økonomisk risiko – liten direkte politisk styring

4.Er lav økonomisk risiko – stor grad av politisk styring

I figuren under framstilles de ulike selskapene fordelt etter den overnevnte grupperingen.

Selskaper, foretak og samarbeider etter grad av økonomisk risiko og politisk styring

Som det kommer fram av figuren over, følger det ulik grad av økonomisk risiko og grad av politisk styring for de ulike selskapene. De ulike selskapsformene, samt selskapenes virksomhet og produksjon, er med på å fastsette dette. Når det gjelder risiko, er ikke kommunens risiko begrenset kun til den økonomiske risikoen. Det finnes også andre risikoelementer, som for eksempel risikoen for tap av tingsinnskudd/produksjonsmidler, produksjon av samfunnsutviklertjenester og omdømme. Nedenfor gis nærmere informasjon og vurderinger av risikomomenter kommunen står ovenfor. Eierbrøkene er oppdatert etter kommunesammenslåingen 1. januar 2020. Ettersom årsregnskapene for 2020 for de ulike selskapene ikke er avlagt og behandlet i selskapsorganene per 31. mars 2021, danner tall for 2019 grunnlaget for vurderingene som presenteres videre i dette kapittelet. Ajourføring med 2020 regnskapstall legges frem i perioderapport i 2021.  

IKS – Interkommunale selskaper (Lov om interkommunale selskaper)

IKS er egne rettssubjekt. Et særtrekk ved selskapsformen er at hver deltakerkommune har et ubegrenset ansvar (pro rata-ansvar) for selskapets samlede forpliktelser. Sandnes kommune sin eierandel i det enkelte IKS-et er bestemmende for omfanget av kommunens ubegrensede ansvar.

Ettersom kommunen har et pro rata-ansvar, er kommunen ansvarlig for selskapets gjeld i samsvar med eierbrøken. Kommunens totale potensielle risiko angående gjeld, tilsvarer dermed kommunens prosentvise eierandel av lånerammen. Det følger derfor av selskapsavtalene at et IKS ikke kan ta opp lån med mindre det er fastsatt en låneramme i selskapsavtalen. Dersom et IKS avvikles er deltakerkommunene ansvarlig for alle selskapets forpliktelser i inntil tre år etter avviklingstids-punktet. Ytterlige informasjon om selskapsformen interkommunale selskap.

Andre økonomiske risikoaspekter kommunen kan ha ovenfor IKS-ene er knyttet til tap av eventuell innskutt kapital, tingsinnskudd i form av anlegg/utstyr/bygg, samt tap av utbetalt årlig driftstilskudd fra eierkommunen til selskapet. Selskapsavtale og/eller eierstrategi kan også fastsette utbyttestrategi overfor selskapet. I tabellen under framkommer kommunens eierandel i IKS-ene, driftstilskudd, utbetalt utbytte til eierkommunene i 2019 og selskapenes resultat og egenkapital per 2019.

1) Eierbrøk justeres årlig ut 2021, deretter folketallsbasert eierbrøk

2) Det ble i 2019 kjøpt revisjonstjenester for kr 2,9 millioner fra Rogaland Revisjon IKS, Kontrollutvalget er bestiller og utgiftene inngår i utvalget sitt budsjett.

3) I 2020 ble det vedtatt at Suldal kommune går inn som ny eier i IVAR IKS fra 1.januar 2021. Sandnes sin eierbrøk blir 22,674 prosent

4) Kommunestyret vedtok 16. november 2020 å godkjenne ny selskapsstruktur for Folkehallene, eierbrøk er uendret 

5) Forsand kommune eide 5,22 prosent i Ryfylke Miljøverk IKS (RYMI), selskapet er avviklet og driften overtatt av IVAR IKS fra 2020.

I 2019 ble det gitt driftstilskudd på til sammen kr 75,9 millioner til Rogaland brann og redning IKS, IKA IKS, Opera Rogaland IKS, Sørmarka Flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS, en økning på kr 3,7 millioner fra 2018. Kommunen mottok utbytte på kr 1 million i 2019 fra Renovasjonen IKS. Det er samme nivå som i 2018.

Dersom det skulle skje noe med selskapene har kommunen økonomisk risiko knyttet til blant annet faren for tap av kapital og utbytte. Den største økonomiske risikoen for kommunen knytter seg imidlertid til selskapenes forpliktelser. Per 31. desember 2019 framkommer følgende oversikt for Sandnes sitt eierskap i IKS-ene:

1) IVAR IKS har rapportert til eierkommunene at samlet garantiansvar 31.desember 2020 nå utgjør kr 4,150 milliarder, herav er Sandnes sitt prorataansvar kr 911,9 millioner.

2) Folkehallene mottar årlig kapitaltilskudd fra eierkommunene for oppføring av hallene. Selskapene har balanseført både langsiktig gjeld (lån) og utsatt inntektsføring under langsiktig gjeld. Samtidig er utestående lånebeløp ført som kortsiktig fordring på eierkommune under omløpsmidlene. Utsatt inntektsføring er trukket ut av tallene i analysen (her kr 215 millioner for Sørmarka Flerbrukshall IKS og kr 155,6 millioner for Multihallen og Storhallen IKS). 

Som det framkommer i tabellen over har kommunen påtatt seg et betydelig økonomisk ansvar ved eierskapet i IKS-ene. Størst er pro rata-ansvaret overfor IVAR IKS som utgjør kr 1 milliard. IVAR IKS sin låneramme ble i sak 109/20 vedtatt økt med kr 1 milliard til kr 6 milliarder. Kommunens økonomiske ansvar kan med dette komme opp i om lag kr 1,5 milliarder ved fullt låneopptak jamfør selskapsavtalen. Tjenestene kommunen kjøper fra IVAR IKS er finansiert gjennom selvkostgebyrene. Det betyr at økonomisk risiko også knytter seg direkte til gebyrene fra kommunen til innbyggere og næringsliv.

Eierkommunene vedtok å be IVAR IKS om å foreta en fullstendig gjennomgang av investeringsplanene utfra nye forutsetninger om blant annet folkevekst og vannforbruk i den nye økonomiplan høsten 2020. Eierne og selskapet har avholdt dialogmøter i 2020 hvor dette har blitt fulgt opp. Godkjent økonomiplan viser en utvikling i lånerammen til og med 2025 pålydende kr 5,5 milliarder.

Sørmarka Flerbrukshall IKS bærer finansiell risiko knyttet til over kr 400 millioner i låneramme som konkret gjelder oppføringen av Sørmarka Arena og den nye sykkelvelodromen Sola Arena. Sola Arena er under oppføring og byggelån skal konverteres til langsiktig lån. Eierkommunene yter samlet årlig tilskudd til selskapet, hvor en andel dekker kapitalutgiftene i samsvar med låneopptak. De to IKS-ene som benevnes Folkehallene har nå en låneramme på vel kr 600 millioner og kravene til finans- og økonomistyring i selskapene er ytterligere aktualisert de to siste årene. Med vedtak gjort i Bsak 22/17 (tidligere Sandnes) ble det besluttet at med realiseringen av Sola Arena skal også selskapsstrukturen for de fire regionale idrettshallene forenkles. Målet er et drifts- og et eierselskap. Per nå er ikke revisjon av IKS-loven fullført og det er således ikke mulig å gjennomføre en fusjon uten å måtte foreta salg mellom selskapene, betale dokumentavgift med videre. Eierkommunene vedtok i november 2020 at det i stedet etableres et driftsselskap og de to eksisterende IKS-ene beholdes som rene eiendomsselskaper. Restruktureringen er igangsatt, driftsselskapet er etablert og det pågår i årsskiftet nødvendig ombrekking av budsjett 2021, samt utforming av nødvendige avtaler mellom selskapene. Sak om endelige avtaler og resultat av restruktureringen fremmes for godkjenning i eierkommunene i løpet av 1. tertial 2021. Framdriften og endelig byggeregnskap for Sola Arena er ikke avklart ved årsskiftet 2020/2021. Det pågår fortsatt forhandlinger mellom styret og entreprenør.

For Rogaland brann- og redning IKS vedtok eierkommunene i forbindelse med behandlingen av ny økonomiplan å videreføre tilskuddsnivået 2020 uendret til 2021. I tillegg at det settes i gang en gjennomgang av kostnadsdriverne i selskapet med sikte på effektivisering og målretting av stordriftsfordeler. Eierkommunene besluttet også at eierbrøken skal revurderes med mål om at ny brøk får virkning fra 1. januar 2021. Arbeidet er iverksatt og kartleggingen skjer i samarbeid med selskapet. Resultatene fremmes i sak til kommunestyret i april/mai 2021.   

Ryfylke IKS har i flere år også omfattet Ryfylkefondet sin virksomhet. Revisjonen har anmerket at denne virksomheten må få en annen løsning. I kommunestyrets møte 16. november 2020 ble det vedtatt å slutte seg til at Ryfylkefondet etableres som Kommunalt Oppgavefellesskap. Ryfylke IKS vil deretter ha et «rent» formål som er knyttet til IKS-et sin egen virksomhet.

Kommunens pro rata-ansvar er beregnet med kommunens eierandel som andel av selskapenes totale forpliktelser (kortsiktig og langsiktig gjeld) ved utgangen av 2019. Faktoren «totalt potensielt tap» viser kommunens totale økonomiske risiko i form av selskapets forpliktelser (pro rata-ansvar) og forutsatt at selskapet har benyttet hele lånerammen. I tillegg inkluderer den innskutt kapital og tingsinnskudd.

Kommunen har høy økonomisk risiko knyttet til IKS-ene. «Totalt potensielt tap» utgjør ved utgangen av 2019 kr 1,8 milliard, en økning fra 2018 på om lag kr 264,3 millioner for Sandnes kommune. Grad av politisk styring varierer i samsvar med eierbrøk. Sandnes har ikke alene flertall i noen IKS-er.

IS - Interkommunalt samarbeid

Interkommunale samarbeid hjemlet i tidligere kommunelovs §27, opphørte med ikrafttreden av ny kommunelov 21. oktober 2019. Det er gitt en overgangsperiode på 3 år til å foreta omdanning. Ny kommunelov tydeliggjør alternative måter å løse interkommunalt samarbeid på. I tillegg til at vertskommune er videreført med noen endringer, hjemles to nye samarbeidsformer; Interkommunalt politisk råd og Kommunalt oppgavefelleskap. Sandnes kommune er i dag deltaker i tre interkommunale samarbeid (tidligere KL §27); Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS, Ryfylke friluftsråd IS og Jæren friluftsråd IS. Arbeidet med omdanning av friluftsrådene er startet.  Kommunestyret sluttet seg i sak 165/20 til at de omdannes til Kommunale Oppgavefellesskap. Utarbeidelse av samarbeidsavtale med videre, som følger av loven, pågår i dialog med rådene og sak om endelige selskapsdokumenter er ventet lagt frem i 1. halvår 2021 til godkjenning. Valg av løsning for Rogaland Kontrollutvalgssekretariat ses nærmere på i sammenheng med sekretariatet på Haugalandet. Åtte kommuner der har vedtatt å ville gå inn som deltakere i Rogaland Revisjon IKS fra 2. halvår 2021 og da må også fremtidig sekretariatsfunksjon avklares. Kommunene på Haugalandet har organisert sekretariatet som et IKS i dag.  Kommunens økonomiske risiko knyttet til IS-ene vurderes per utgangen av 2020 som lav. Grad av direkte politisk styring er begrenset i nåværende samarbeidsform.

AS - Aksjeselskaper (Lov om aksjeselskaper)

Aksjeselskap er egne rettssubjekt. I et AS hefter eierne kun for innskutt aksjekapital. Økonomisk risiko i forhold til eierandel i AS-et er dermed direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skutt inn. Verdien av aksjekapitalen kan imidlertid være betydelig høyere enn innskutt kapital (eksempelvis Lyse AS), og størrelsen på et eventuelt tap kan dermed bli betydelig større enn den innskutte kapitalen. Kommunen vil i enkelte tilfeller kunne få et personlig og direkte ansvar for selskapsforpliktelsene til et kommunalt eid aksjeselskap. Et slikt ansvar oppstår dersom kommunen har stilt en egen garanti overfor selskapskreditorene. Andre risikomomenter knytter seg til selskapenes utbyttestrategi, kapital- og tingsinnskudd, makroøkonomiske- og markedsmessige forhold samt skatte- og avgiftsmessige forhold i tillegg til reglene om ulovlig offentlig støtte. Ytterligere informasjon om selskapsformen aksjeselskap.

1)  Allservice AS ble i sak den 16. november 20 vedtatt omstrukturert fra 1. januar 2021, som følge av ESA krav til NAV om at tiltaksvirksomheten må skilles fra øvrig virksomhet i selskapet. Endringen gjelder alle vekst- og attføringsbedriftene.

2) Nye Sandnes sin eierandel i Lysefjorden Utvikling AS ble endret fra 1. januar 2020

3) Anleggsverdier i Forus Sportssenter samlet ble nedskrevet med totalt kr 50 millioner i 2019, utgiftsført i resultatregnskapet jamfør regnskapsloven.

Som det framkommer av tabellen har kommunen eierskap i 17 aksjeselskap. Av disse er eierskapet i selskapene Avanti Ryfylke AS, Blue Planet AS, Kommunekraft AS, Det norske teater og Reisemål Ryfylke AS selskaper som tidligere Forsand kommune var aksjonær i.

Kommunen mottok totalt kr 108 millioner i utbytte fra Lyse AS og ODEON Stavanger/Sandnes i 2019. Dette er en økning på kr 8,8 millioner fra 2018 og kommer av økt utbytte fra Lyse AS.

Utbyttene skal føres i driftsregnskapet. Utbetalt utbytte fra AS-ene er et vesentlig bidrag til kommunens netto driftsresultat. Sandnes kommune hadde i 2019 netto finansinntekt på eksterne finanstransaksjoner på kr 137,9 millioner. Et sentralt risikomoment for eierkommune er derfor knyttet til selskapenes framtidsutsikter, da endring i utbetaling av utbytte vil direkte påvirke kommunens netto driftsresultat.

Andre selskapsspesifikke forhold

Eierskapet i Lyse AS er det AS-et som har størst direkte inngripen i kommunens økonomi. I 2019 ble eierkommunenes strategi for finansielle instrumenter mellom selskapet og eierne vedtatt. Dette innbefatter blant annet rullerende femårig utbytteprognose, eierforventninger om jevnt økende utbytte og bruk av utbyttereguleringsfond. I tillegg er det innarbeidet i strategien at eierkommunene framover skal kompenseres for inntektsbortfall i rentene som selskapet årlig betaler på ansvarlig lån som selskapet har til eierne. Med denne strategien på plass, startet høsten 2019 arbeidet med å revidere eierstrategien overfor Lyse. Motivet for eierskapet er både finansielt og regionalpolitisk, derav innrettes eierstrategien også med eierforventinger om framtidig utvikling av selskapet. Lyse har grunnlag for å videreutvikle selskapet som en regionalt viktig aktør i leveranser av samfunnskritisk infrastruktur og pådriver i det grønne skiftet. Forslaget til revidert eierstrategi er ferdigstilt og legges fram for kommunestyrene vinteren 2021 til endelig godkjenning før behandling i generalforsamlingen april 2021. Eierstyring i Lyse AS er komplekst og krevende. Eksempel på dette er høsten 2020 der Lyse og Hydro fusjonerte vannkraftverk og etablerte et felles vannkraftselskap på Sør-Vestlandet, eid 74,4 prosent av Lyse og 25,6 prosent av Hydro. Selskapets navn er Lyse Kraft DA og får hovedkontor i Stavanger. Avtalen mellom de to energiprodusentene omfatter Hydros ni kraftverk i Røldal-Suldal (RSK) samt Lyse sine heleide og deleide kraftverk, bortsett fra Jørpeland Kraft. Dette inkluderer elleve kraftverk i Lyse sin portefølje, blant annet Lysebotn 2, Tjodan og Flørli. Lyses andeler i deleide Sira-Kvina og Ulla-Førre er også en del av avtalen. Lyse Kraft DA får en årlig normalproduksjon på 9,5 TWh.

Sandnes og Stavanger kommuner overtok i desember 2019 aksjene fra Rogaland Bedriftsidrettskrets i de tre AS-ene som utgjør Forus Sportssenter. Selskapene var i en alvorlig økonomisk situasjon og kommunene hadde stilt selvskyldnergarantier for anleggene. Tilsvarende har Sola kommune gjort for spillemidler som er tildelt. Garantiansvarene ble innfridd og anlegget overtatt av kommunene. Kommunestyrene har lagt rammer for at transaksjonen skal tjene idrettens behov på best mulig måte framover. Utover i 2020 har det vært arbeidet intensivt med løsninger for et økonomisk forsvarlig driftskonsept for drift av anlegget i framtiden. Idrettsenhetene i kommunene, kretsene, administrasjonen i senteret, i Sørmarka Flerbrukshall IKS med flere har vært involvert. Det har i tillegg blitt gjennomført drøftinger med ulike interessenter om mulig langsiktig leie av lokaler i senteret. Kommunerevisjon har bistått med faglige vurderinger knyttet til skatte- og avgiftsspørsmål samt forholdet til regelverk om ulovlig offentlig støtte. Resultatene ble lagt frem i sak til kommunestyrene som vedtok at AS-ene skal fusjoneres til ett eierselskap og driften skal legges til Folkehallene Drift IKS. Restruktureringen ble effektuert i desember og sak om drifts- og leieavtaler ble behandlet av kommunestyrene 14. desember 2020. Ny struktur får virkning fra 2021. Ansatte i senteret er virksomhetsoverdratt til Folkehallene Drift IKS.

I løpet av 2020 er det utformet ny samarbeidsmodell for regionalt næringssamarbeid. Greater Stavanger AS (datterselskap i Forus Næringspark AS) er under avvikling. Løsningen som er valgt for fremtiden er bygd på en forpliktende samarbeidsavtale og et prosjektbasert samarbeid (KST sak 173/20)

KF - Kommunal foretak og datterselskap

Fra og med 2020 har Sandnes kommune to kommunale foretak, Sandnes Havn KF og Sandnes tomteselskap KF. Tidligere Forsand solgte i 2019 Forsand E-verk til Lyse El-nett, avviklingsregnskapet ble fastsatt av kommunestyret i sak 182/20. Sandnes Parkering, Sandnes Eiendomsselskap og Sandnes Kunst- og kulturhus ble avviklet som KF og er fra og med 2020 virksomheter i linjeorganisasjonen. Å opprette og avvikle kommunale foretak tilligger, jamfør Kommunelovens bestemmelser, kommunestyret selv å avgjøre. Tilsvarende velges styret av og er underordnet kommunestyret. Styret har ansvaret for å påse at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, eierstrategi, vedtatt årsbudsjett og økonomiplan og øvrige vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyret. Kommunale foretak er en del av kommunen som juridisk enhet og følgelig tilligger det kommunestyret å avgjøre i saker som forplikter kommunen. I Sandnes praktiseres at kommunestyrets strategiske forventninger, resultatmål og resultatkrav til et foretak fastsettes i en eierstrategi. I sak 113/19 vedtok kommunestyret revidert eierstrategi overfor Sandnes tomteselskap KF. Ytterligere informasjon om foretakformen KF.

Årsmelding og årsberetning 2019 for Sandnes Havn KF ble behandlet av kommunestyret i sak 60/20 og i sak 61/20 for Sandnes tomteselskap KF.

De to kommunale foretakende er selvfinansierte og det ytes ikke tilskudd fra kommunekassen.

Risiko i tilknytning til datterselskaper i de kommunale foretakene (KF)

Sandnes tomteselskap KF organiserer og driver virksomheten sin i stor grad sammen med andre, gjennom datterselskaper og tilknyttede selskaper. Over tid endres dette. Ferdige utbyggingsområder avsluttes og selskap avvikles. Nye selskaper etableres for å utvikle nye utbyggingsområder til bolig-, nærings- og kombinert formål og i noen områder også arealer til offentlige formål. Aktiviteten og dermed også den økonomiske situasjon i det enkelte selskapet vil variere over tid, avhengig av hvor i utviklingsløpet selskapets aktivitet er. Normalt vil de første årene etter regulering være finansiert med opptrekk av byggelån for opparbeidelse av infrastruktur og utgiftssiden er tung. Risiko håndteres ved stram prosjektstyring både med tanke på framdrift og økonomi. Etter hvert som salg av delfelter kommer i gang styrkes inntektssiden og den økonomiske balansen. Salg er forbundet med markedsrisiko. Prosjektkonkurransemodellen er et virkemiddel som øker styringsevnen, demper risikoen og gir handlingsrom for tiltak ved behov. I ferdigstillelsesfasen er normalt omsetningen i selskapene liten og risikoen lav.

Tabellen under viser Sandnes tomteselskap KF sine datterselskap ved utgangen av 2019.

1) Selskapene Brattebø Gård AS og Sandnes Næringsareal AS ble vedtatt oppgjort og slettet av ekstraordinære generalforsamlinger i oktober 2020.

Øvrige økonomiske forpliktelser – garantier og lån

I tillegg til risikoelementer som er presentert ovenfor som følge av eierskapet i IKS-ene og AS-ene har Sandnes kommune garantiansvar overfor flere andre aktører.

1)  Overfor Sandnes kirkelige fellesråd er det ikke stilt ordinær garanti, men kommunen dekker gjennom det årlige driftstilskuddet fellesrådets finansutgifter knyttet til låneopptak for nye kirkebygg og renovering av eksisterende. Renovering/rehabilitering av kirkebygg er omfattet av ordningen med statlig rentekompensasjon

ØsterHus Arena stod ferdig mars 2020, mens anlegget ble tatt delvis i bruk mye senere grunnet restriksjonene for idretten i Covid-19 pandemien. Høsten 2020 er det etablert avtale med banken i henhold til kommunens vilkår for selvskyldergaranti på 80 prosent, maks 23,97 millioner for langsiktig lån på kr 29,9 millioner. Garantien har sikkerhet i 2. prioritert pant og tinglyst langsiktig leieavtale. Kommunens garantiforpliktelser overfor andre aktører enn de som følger av eierskap i selskaper, er på om lag kr 16,9 millioner per 31. desember 2020.

Tidligere Forsand kommune har utstedt lån til lokalt næringsliv på totalt kr 7,7 millioner som det framkommer i tabellen under. 

1)     Bergebakkane betaler inn kr 0,1 million som avdrag ved salg av tomt

2)     K. Invest AS (nå STKR Invest AS) og Camping Landa Park AS søkte kommunestyret om betalingsutsettelse på tilbakebetalingen. Kommunestyret ga formannskapet fullmakt til å avgjøre saken. Den ble behandlet 18. januar 2021. Det er innvilget betaling i månedlige avdrag kombinert med engangsbeløp, løpetiden er uendret.

Regelverk om ulovlig offentlig støte

Offentlig støtte defineres i EØS-avtalen artikkel 61. Den oppstiller et forbud mot tildeling av offentlig støtte (drift og investering) til foretak dersom støtten kan vri eller true med å vri konkurransen og påvirke samhandelen innen EØS-området. Reglene om offentlig støtte skiller ikke mellom private og offentlige støttemottakere, også offentlig eide virksomheter kan derfor være gjenstand for statsstøtteforbudet. Når kommunen yter tilskudd og kommunale selskaper tilbyr varer og tjenester i konkurranseutsatte markeder kan det ikke tildeles støtte som er i strid med EØS avtalens regelverk.

Det er seks vilkår som alle må være oppfylt for at tiltak utgjør offentlig støtte. Vilkårene er:

1. Mottaker av støtte er et foretak som utøver en økonomisk aktivitet (foretaksvilkåret)
2. Støtten er gitt av staten eller av statsmidler i enhver form
3. Støtten innebærer en økonomisk fordel for mottakeren
4. Støtten begunstiger enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitetsvilkåret)
5. Støtten kan virke konkurransevridende
6. Støtten kan påvirke samhandelen mellom EØS-landene

Utøvelsen av den kommunale eierrollen er blitt mer kompleks og overholdelse av støtteregelverket har fått økt fokus de siste par årene. Sammen med innskjerping i skatte- og avgiftsregelverket stilles det økte krav til kunnskap om selskapsrettslige forhold fra kommunene. Å tildele ulovlig offentlig støtte innebærer økonomisk risiko for mottaker, som ved feil kan måtte betale tilbake støtten. I kommende revisjoner av selskapsdokumenter, tjenestekjøpsavtaler med videre i selskapene vil undersøkelse opp mot støtteregelverket prioriteres. 

Nye bestemmelser om interkommunalt samarbeid i kommuneloven

Ny kommunelov trådte i kraft ved konstitueringen av nytt kommunestyre 21. oktober 2019. Den nye loven hjemler to nye former for interkommunalt samarbeid i stedet for tidligere §27 samarbeider. I tillegg videreføres vertskommune som en løsning, men med noen endringer.
Interkommunalt politisk råd og Kommunalt oppgavefellesskap er de to nye samarbeidsformene som loven åpner for.

§18 Interkommunalt politisk rådkjennetegnes ved: 

Hvem inngår: Dannes av to eller flere kommuner eller fylkeskommuner. Vedtak om opprettelse tilligger kommunestyret.
Formål og myndighet: Saker/oppgaver som går på tvers av kommune- eller fylkesgrensene, men kan verken produsere tjenester eller fatte enkeltvedtak. Det er åpnet for at det kan forvalte tilskuddsordninger. Rådet kan kun fatte vedtak om interne forhold i samarbeidet
Samarbeidsavtale: Loven stiller krav om at deltakerne skal etablere en samarbeidsavtale. Den må
minimum regulere følgende forhold:

• myndighet som er lagt til rådet av kommunestyrene
•  saker som kan behandles
•  den enkeltes eier- og ansvarsdel for rådets forpliktelser hvis disse avviker
•  kun driftsbudsjett
•  regler om uttreden
•  regler om oppløsning inkludert ansvaret for arkivet
•  kan være eget rettssubjekt

Økonomisk: Deltakerne er økonomisk ansvarlige (pro rata) for rådets forpliktelser KL §14-12
Eksempel på et samarbeid som kan være egnet for denne formen er Jærrådet.

§19 Kommunalt oppgavefellesskapkjennetegnes ved:  

Hvem inngår: Dannes av to eller flere kommuner eller fylkeskommuner. Vedtak om opprettelse tilligger kommunestyret.
Formål og myndighet: Opprettes for å løse felles oppgaver og kan fatte vedtak om interne forhold i samarbeidet, men ikke fatte enkeltvedtak. Oppgavefellesskapet kan forvalte tilskuddsordninger.

Samarbeidsavtale: Loven stiller krav om at det utformes en samarbeidsavtale, som minimum regulerer følgende forhold:

•  myndighet som er lagt til rådet
•  saker som kan behandles
•  den enkeltes eierandel for rådets forpliktelser
•  innskuddsplikt, plikt til å yte økonomisk bidrag, eventuelt låneramme
•  rapporteringsplikt til kommunene
•  regler om uttreden
•  regler om oppløsning inkludert ansvaret for arkivet
•  kan være eget rettssubjekt

Økonomisk: Deltakerne er økonomisk ansvarlige (pro rata) for rådets forpliktelser KL §14-12. Det vil også gjelde for låneopptak dersom samarbeidsavtalen gir Oppgavefellesskapet en låneramme,
Eksempel på et samarbeid som kan være egnet for denne formen er Friluftsrådene.

Oppsummert – kommunens samlede økonomiske risiko 

Nye Sandnes har en omfattende og kompleks eierskapsportefølje å forvalte, med 38 direkte eierandeler og 7 indirekte eierskap samt to kommunale foretak. Hvert enkelt selskap har forventninger til eierne, enten det gjelder forutsigbar eierstyring eller engasjement i utviklingen av selskapet. Rådmannen vil i løpet av 1. halvår 2021 fremme forslag til eierpolitisk strategi for kommunens samlede eierskap. Til dette arbeidet følger av ny kommunelov klare krav til risikovurdering av eierskapet og nødvendige tiltak for å dempe risiko. Risikoen er først og fremst knyttet til økonomiske sider som tilskuddsnivå, utbytte og soliditeten i selskapene til å utvikle virksomheten. Samtidig er det risiko forbundet med at flere av selskapene produserer tjenester til kommunen og innbyggerne. Det er denne totale situasjon som vil bli framholdt i eierpolitisk strategi. Tilsvarende har prisutviklingen på salg av strøm konsekvenser for Lyse AS. For andre selskaper som kjøper strøm til lave priser er virkningen økonomisk gunstig.

Felles for flere av selskapene er at i løpet av 2020 har Covid-19 pandemien fått konsekvenser både økonomisk og produksjonsmessig. Idrettsanleggene har hatt lange perioder med full nedstenging, kinoen har vært tidvis stengt og nye tilbud om filmer har nærmest stoppet opp. Endringer i ytre rammebetingelser og bevissthet om dette fra eier, er forhold som er nødvendige tema i ny eierstrategi. I dette inngår også konsekvenser av de regionale strategier for framtidig byutvikling og samfunnsutvikling som er vedtatt i 2020. Eksempelvis har kommunestyret som følge av omleggingen av Rv13 besluttet å si opp medlemskapet i I/S Fjordvegen Rute13. Kriterier som utviklingsmuligheter, omstillingsbehov og økonomisk fundament må tydeliggjøres i en framtidsrettet eierpolitiskstrategi for å oppnå aktiv og målrettet eierstyring av hele porteføljen fra Sandnes kommune.