Gjeldsporteføljen

Tabellen viser utviklingen i kommunens gjeld. Kommunen har gjeld i overkant av kr 7,2 milliarder per 31. desember 2020. Det har blitt tatt opp kr 389 millioner i nye lån i 2020, i form av to nye sertifikatlån. Ett sertifikatlån har blitt gjort om til et langsiktig lån med PT-rente og tre sertifikatlån er gjort om til obligasjonslån. I tillegg er et av sertifikatlånene redusert med kr 22 millioner ettersom investeringsbudsjettet ble nedjustert i 2. perioderapport. Det er også tatt opp kr 395 millioner i lån i Husbanken. Dette til videre utlån i form av startlån. Kommunens gjeld har økt med 13 prosent siden utgangen av 2019. Noe av økningen skyldes at lån fra tidligere Forsand kommune er inkludert per 31. august 2020 men ikke i foregående år (derfor avviker UB langsiktig lån 2019 med IB langsiktig lån 2020). 

Figuren under viser kommunens lånekilder. Kommunen har gjeld i kapitalmarkedet i form av sertifikat- og obligasjonslån, i Kommunalbanken, KLP og Husbanken. Kommunens gjennomsnittlige vektede lånerente er 1,40 prosent per 31. desember 2020. 

Sertifikatlån

Kommunen hadde i overkant av kr 2,3 milliarder gjeld i sertifikatmarkedet per 31. desember 2020. Dette er kortsiktige lån som forfaller innen de neste 12 månedene. Som man ser av figuren over utgjør andelen gjeld i sertifikatmarkedet 32 prosent av total gjeld ved utgangen av 2020. Dette tilsvarer en reduksjon i andelen gjeld i sertifikatlån på 10 prosentpoeng sammenlignet med utgangen av 2019. Nedgangen skyldes at totalt fire sertifikatlån på kr 715 millioner er gjort om til andre typer lån ved refinansiering. Med bakgrunn i det historisk lave rentenivået i 2020 ble nedsiderisikoen ved å gjøre om lånene til lenger løpetid med fast rente ansett som liten. Sammen med de to nye sertifikatlånene som er tatt opp i løpet av året og reduksjon av et sertifikatlån på kr 22 millioner blir det en netto nedgang på kr 348 millioner. 

Refinansieringsrisiko

Refinansieringsrisiko omhandler faren for at kommunen får problemer med å refinansiere gjeld. Problemet kan oppstå dersom noe uventet skjer i markedet, og dette kan medføre mangel på likviditet. Kommunen kan dermed få problemer med å refinansiere eller å ta opp nye lån. Risikoen anses som lav da kommuner vurderes som særdeles sikre låntakere. Kommunen kan derimot utsettes for økte marginpåslag. Kommunen styrer sin gjeldsforvaltning etter flere momenter som er med på å redusere denne risikoen. Ett enkelt sertifikatlån skal ikke være større enn kr 300 millioner. En annen viktig faktor for å redusere refinansieringsrisikoen er å spre låneforfallene utover de neste 12 månedene.

Tabellen under viser kommunens portefølje i sertifikatmarkedet per 31. desember 2020. Porteføljen er delt opp i en rekke mindre lån. De fleste lånene har 12 måneders løpetid og lånene er spredt på ulike utstedere i markedet. Gjennomsnittlig vektet lånerente på de kortsiktige lånene er på 0,93 prosent per 31. desember 2020. Rentenivået er redusert betraktelig i 2020 som følge av Covid-19. Dette begynner å gjenspeiles i låneporteføljen etter hvert som lånene refinansieres.

Figuren over viser sertifikatlånenes forfallstruktur de neste 12 månedene. Lånenes forfall er spredt utover flere måneder. Kommunen prøver å unngå å ha lån til forfall mot slutten av året da man historisk har sett økte marginpåslag i markedet på denne tiden. 

Obligasjonslån/gjeldsbrevlån

Tabellen over viser kommunens gjeld i obligasjonsmarkedet og gjeldsbrevlån (Kommunalbanken og KLP som utsteder).  Det er tatt opp tre nye obligasjonslån på totalt kr 550 millioner i 2020, ved refinansiering av tidligere sertifikatlån. Gjennomsnittlig vektet lånerente på obligasjonslån/gjeldsbrevlån er 1,88 prosent per 31. desember 2020.

Tabellen under viser gjeldsbrevlån med løpetid på mer enn 10 år. Lånene stammer fra tidligere Forsand kommune med unntak av deler av lånet på kr 187 millioner. Kr 165 millioner av dette lånet ble tatt opp i 2020 og slått sammen med flere små lån hos KLP fra tidligere Forsand kommune. Gjennomsnittlig vektet lånerente på de lange lånene er 1,13 prosent per 31. desember 2020.

Figuren under viser forfallene på obligasjons- og gjeldsbrevlånene. Som figuren viser, sprer forfallene seg utover de neste 30 årene.

Lån i Husbanken

Tabellen over viser kommunens gjeld i Husbanken per 31. desember 2020. Lån i Husbanken har økt med 25 prosent fra utgangen av 2019. Det er tatt opp totalt kr 395 millioner i nye lån i Husbanken i 2020. Noe av økningen skyldes at tidligere Forsand kommunes lån er med i tallene for 2020 men ikke 2019. Gjennomsnittlig vektet lånerente på lånene i Husbanken er 1,29 prosent per 31. desember 2020.

Videre utlån

Tabellen under viser utvikling i videre utlån i form av startlån. 

Utlån er redusert med en tapsavsetning på kr 10 millioner per 31. desember 2020. I 2020 har videre utlån vært på kr 281,2 millioner. Det vil også være innfrielser av lån i løpet av året, og totalt innbetalte avdrag og innfridde lån er på kr 108,2 millioner i 2020. 

Renterisiko

Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med kr 4 milliarder per 31. august 2020. I all hovedsak er kommunens rentebærende eiendeler plassert til flytende rente. Deler av låneopptak er derfor også tatt opp til flytende rente. Kommunen mottar rentekompensasjon fra Husbanken på enkelte lån, og kommunen har dermed ikke renterisiko på disse lånene. Bykassen har heller ikke renterisiko på lån som betjenes av andre.