map Kart account_circle Min side

Balansen

 

økonomiplan 2018-2021 vedtok bystyret indikatorer for bærekraftig utvikling. Tabellen under oppsummerer kommunens indikatormål som er satt i økonomiplan 2020-2023 og resultat for 2020. Historiske tall i avsnitt om balansen og økonomiske måltall er konsoliderte tall fra tidligere Forsand og Sandnes kommune dersom ikke annet står eksplisitt nevnt. 

Nøkkeltall

Mål

2020

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

>1,5%

2,3%

Disposisjonsfond + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene

>7%

10,7%

Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene

10-15%

17,6%

Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene

<110%

116,6%

Lån som betjenes av frie inntekter

<90%

93,4%

Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld

<70%

32,4%

Netto lån med renteeksponering i prosent av driftsinntektene

<20%

-2,1%

 

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

Netto driftsresultat viser hva kommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, inngår også finansinntekter- og utgifter. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,75 prosent for kommunene.  

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat for Sandnes kommune og for landet i perioden 2015-2020. De stiplede linjene viser prognosen for årene 2021-2024 i henhold til framlagt økonomiplan.

 

NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER, 2015-2024

Sandnes kommune har som mål at netto driftsresultat skal tilsvare 1,5 prosent av driftsinntektene. For 2020 har kommunen hatt et resultat  kr 143,9 millioner som betyr et netto driftsresultat på 2,3 prosentSom en kan se av figuren er dette høyere enn fjoråret, men lavere enn i perioden 2015-2018. For 2020 ligger kommunen over målet, men noe lavere enn det som er gjennomsnittet for landet.

Disposisjonsfond + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene

Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av drifts- eller investeringsutgifter. I tillegg til disposisjonsfond har kommunen også bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Figuren under viser kommunens totale fondsbeholdning fra 2016-2020. 

FONDSBEHOLDNING, MILLIONER KRONER

Som det framkommer av figuren, har kommunen fond på til sammen kr 1 milliard per 31. desember 2020. Dette er en reduksjon på kr 24 millioner, tilsvarende 2,3 prosent fra 2019 til 2020.  

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet. Den består av årets netto driftsresultat tillagt årets bruk av fond, fratrukket årets avsetninger til fond og årets overføring av driftsinntekter til investeringsbudsjettet. Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med bystyrets budsjettvedtak. Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut.  

De nye reglene for avslutning av årsregnskapet fra og med 2020 tar utgangspunkt i regnskapet slik det gjøres opp etter gjennomføring av budsjettdisposisjonene, det vil si bruk av og avsetning til fond, overføring fra drift til investering og inndekking av tidligere års merforbruk. Viser driftsregnskapet et foreløpig mer- eller mindreforbruk skal det gjennomføres årsavslutningsdisposisjoner i form av strykninger med videre. Disse disposisjonene går lengre enn det som var tilfellet tidligere, blant annet vil det etter de nye bestemmelsene ikke kunne avlegges driftsregnskap med mindreforbruk eller investeringsregnskap med udisponert beløp.  

Ved et foreløpig mindreforbruk skal en først stryke bruk av disposisjonsfond, da det ikke er behov for disse midlene i regnskapet. Dernest skal en dekke inn tidligere års merforbruk. Dersom en fremdeles har et mindreforbruk, avsettes dette til disposisjonsfond. 

Dersom regnskap 2020 hadde blitt avlagt på samme måte som i 2019, hadde Sandnes kommune hatt et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 67,6 millioner. 

Disposisjonsfond og mindreforbruk er i dette nøkkeltallet slått sammen for å vise hvor mye kommunen reelt sett har til disposisjon. Nøkkeltallet sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Tabellen under viser utviklingen i nøkkeltallet i perioden 2016-2020. 

 

2016

2017

2018

2019

2020

Disposisjonsfond

527311

663810

748233

718434

659689

Mindreforbruk

112518

74875

17206

12961

0

Sum

639829

738685

765439

731395

659689

Driftsinntekter

5282707

5641619

5938470

6036873

6179978

Nøkkeltall

12,1%

13,1%

12,9%

12,1%

10,7%

God økonomistyring i virksomhetene har medført at årlige mindreforbruk har kunnet avsettes til disposisjonsfond. Summen av kommunens disposisjonsfond har økt i perioden 2015-2018, men i 2019 var det en reduksjon på kr 29,8 millioner. Fra 2019 til 2020 er disposisjonsfondene ytterligere redusert med kr 58,7 millioner. Summen av disposisjonsfond tillagt årlig mindreforbruk i prosent av kommunens driftsinntekter har gått ned fra 12,1 prosent i 2016 til 10,7 prosent i 2020, men kommunen er fortsatt godt innenfor målet om at disposisjonsfond + mindreforbruk skal utgjøre minimum 7 prosent av driftsinntektene.

Arbeidskapital (fratrukket premieavvik) i prosent av driftsinntektene

Arbeidskapital er lik omløpsmidler (eksklusiv premieavvik) fratrukket kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, sertifikater og liknende) og kortsiktige fordringer, fratrukket kassekredittlån og leverandørgjeld. Premieavvik er regnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld, men er i realiteten bare en periodiseringspost. Premieavviket er derfor trukket fra i indikatoren for arbeidskapital for å få et bedre mål på likviditeten. Utviklingen i arbeidskapital bestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og bruk av midler, korrigert for årets endring i ubrukte lånemidler. 

Arbeidskapital benyttes både for å angi likviditet (evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller) og soliditet (evnen til å tåle tap). Arbeidskapitalen bør være positiv og kommunen har som mål at arbeidskapitalen utgjør 10-15 prosent av driftsinntektene. 

Tabellen under viser utviklingen i arbeidskapital i prosent av driftsinntektene i perioden 2016-2020.

                                                                                                                                                       

 

2016

2017

2018

2019

2020

Omløpsmidler

2076495

2429807

2175431

2311144

2334899

- Premieavvik

277861

282957

329594

378442

300189

Kortsiktig gjeld

822623

948441

959611

1112758

945214

Arbeidskapital

976011

1198409

886226

819944

1089496

Driftsinntekter

5282707

5641619

5938470

6036873

6179978

Nøkkeltall

18,5%

21,2%

14,9%

13,6%

17,6%

Likviditetsgrad 1

2,19

2,26

1,92

1,74

2,15

Likviditetsgrad 2

1,68

1,64

1,20

1,00

1,39

Som tabellen viser har nøkkeltallet økt fra 13,6 prosent i 2019 til 17,6 prosent i 2020, og kommunen har dermed en arbeidskapital som er noe over målet på 10-15 prosent av driftsinntektene. Økningen fra 2019 til 2020 skyldes økte omløpsmidler, i all hovedsak økt bankinnskudd, samtidig som kortsiktig gjeld er redusert med kr 167,5 millioner (15 prosent).  

Nøkkeltall for likviditetsgrad 1 og 2 er også tatt med for å få et mer nyansert bilde over kommunens likviditet. Normen for god likviditetsgrad 1 er at omløpsmidlene delvis bør være finansiert av langsiktig kapital. Omløpsmidler bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Normtall for god likviditetsgrad 1 er satt til 2. Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (bankinnskudd) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjeld, altså 1.  

Som tabellen over viser kan en si at likviditetssituasjonen i Sandnes kommune i 2020 var meget tilfredsstillende. Både likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2 har økt fra 2019, og dette skyldes blant annet redusert kortsiktig gjeld og høyere bankinnskudd per 31.12.2020 enn året før. 

Langsiktig gjeld og lånegjeld som betjenes av frie inntekter

Langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) er gjeld som er tatt opp til investeringer etter kommuneloven § 50. Dette vil også omfatte sertifikatlån når disse har finansiert investeringer i bygg, anlegg og andre varige driftsmidler. Indikatoren gir uttrykk for kommunens utestående, brutto låneopptak. 

I tillegg til å benytte langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene som nøkkeltall, velges det også å se på lånegjelden som betjenes av frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Langsiktig gjeld inkluderer startlån, lån som staten betjener i forbindelse med eldre- og psykiatriplanen, lån med rentekompensasjon til skolebygg og svømmehaller samt lån som betjenes av gebyrinntekter i VAR-sektoren. Lån som betjenes av frie inntekter viser det låneopptaket kommunen selv må finansiere ved hjelp av frie inntekter, og det er utviklingen i denne lånegjelden som er kritisk med hensyn til kommunens framtidige handlingsrom. 

Tabellen under viser utviklingen i langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene og lånegjeld som betjenes av frie inntekter i perioden 2016-2020. 

 

2016

2017

2018

2019

2020

Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser

5306192

5703461

6052493

6560199

7206100

Lånegjeld som betjenes av frie inntekter

3091894

3096087

3243168

3618508

4210600

Langsiktig lånegjeld i % av driftsinntektene

100,4%

101,1%

101,9%

108,7%

116,6%

Lånegjeld som betjenes av frie inntekter

79,0%

76,6%

77,1%

83,4%

93,4%

Kommunen har et mål om at langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) ikke skal overstige 110 prosent av kommunens brutto driftsinntekter og at lånegjeld som betjenes av frie inntekter ikke skal overstige 90 prosent av kommunens frie inntekter. Som tabellen viser har langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene økt fra 100,4 prosent i 2016 til 116,6 prosent i 2020, og lånegjelden som betjenes av frie inntekter har økt fra 79 prosent i 2016 til 93,4 prosent i 2020. Nøkkeltallene på gjeld overstiger dermed i 2020 de fastsatte målene  

Netto lånegjeld er et annet gjeldsbegrep som presenteres i tabellen under. Netto lånegjeld er ikke en del av nøkkeltallet, men er et KOSTRA – tall. Netto lånegjeld er her definert som langsiktig gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler.  

 

2016

2017

2018

2019

2020

Netto lånegjeld

3516537

3784177

4256134

4598330

4762478

Netto lånegjeld i % av driftsinntektene

66,6%

67,1%

71,7%

76,2%

77,1%

Innbyggere

76742

77574

78439

79537

80450

Per innbygger

45823

48782

54260

57814

59198

Som det framkommer av tabellen over har det vært en økning i kommunens netto lånegjeld. Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene har økt fra 66,6 prosent i 2016 til 77,1 prosent i 2020. Netto lånegjeld tilsvarer kr 59 198 per innbygger per 31. desember 2020.

Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser)

Sertifikatlån er kortsiktige lån med løpetid på inntil tolv måneder. Det betales ikke avdrag i løpetiden, og ved lånets utløp må låntaker enten nedbetale eller fornye avtalen. Variabelen angir hvor stor del av kommunens langsiktige gjeld som er sertifikatlån og gir uttrykk for i hvilken grad kommunen går i sertifikatmarkedet når den skal ta opp lån. Ettersom kommunen ved kortsiktig finansiering jevnlig må rullere lånene, kan kortsiktig finansiering innebære at kommunene påtar seg en ekstra refinansieringsrisiko i forhold til å ta opp lån med lenger løpetid.

Tabellen under viser utviklingen i sertifikatlån i prosent av langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) i perioden 2016-2020.

Andel sertifikatlån

2016

2017

2018

2019

2020

Sertifikatlån

2904000

2714000

2925000

2684000

2336000

Langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser

5306192

5703461

6052493

6560199

7206100

Nøkkeltall

54,7%

47,6%

48,3%

40,9%

32,4%

 

Kommunen har som mål at andel sertifikatlån skal være lavere enn 70 prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser).Per 31. desember 2020 hadde Sandnes kommune kr 2,3 milliarder i sertifikatlån, som utgjør 32,4 prosent av langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser. 

Netto lån med renteeksponering i prosent av driftsinntektene

Netto renteeksponering tar utgangspunkt i kommunenes langsiktige gjeld. Kommuner har både store passiva (gjeld) og store aktiva (fordringer og likviditet), og langsiktig gjeld gir i seg selv ikke uten videre et riktig bilde av gjeldsbyrden. Deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Korrigerer man for disse forholdene får man en indikator som i større grad gir uttrykk for hvor eksponert kommunen er for endring i rentenivået.  

 

Tabellen under viser kommunens renteeksponering i perioden 2016-2020.

 

2016

2017

2018

2019

2020

Brutto rentebærende gjeld

5298691

5703461

6052493

6560199

7206100

           

Rentebærende eiendeler:

         

Ansvarlig lån i Lyse

429682

410151

390620

371089

351558

Ansvarlig lån i Sandnes tomteselskap KF

108335

104002

99669

95336

91003

Startlån - videre utlån

919843

1067278

1216353

1354809

1554743

Bankinnskudd

1384408

1559956

1149343

1108950

1315266

Sum rentebærende eiendeler

2842267

3141387

2855985

2930184

3312570

           

Netto rentebærende gjeld

2456424

2562074

3196508

3630015

3893530

           

Rentekompensasjon Husbanken

327652

300796

274014

246400

219600

Lån finansiert av VAR-gebyr

877300

946300

1035300

1007200

850308

Lån som betjenes as Brann IKS

-

293000

283000

272900

262800

Lån med fastrente

1324800

1532700

1568628

2146200

2691346

           

Andel lån med renterisiko

-73328

-510722

35566

-42685

-130524

Brutto driftsinntekter

5282707

5631578

5938470

6036873

6179978

Nøkkeltall

-1,4%

-9,1%

0,6%

-0,7%

-2,1%

Kommunen har som mål at netto lån med renteeksponering ikke skal overstige 20 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med kr 3,9 milliarder per 31.desember 2020. Når det korrigeres for de delene av gjelden hvor kommunen ikke har renterisiko, ser en at andel lån hvor rentebinding bør vurderes er negativ på kr -130,5 millioner og kommunen utsettes dermed ikke for renterisiko per 31. desember 2020. Dette gir et nøkkeltall på -2,1 prosent og kommunen er dermed godt innenfor målet.

Hovedoversikt balanse

Balansen viser verdien av kommunens eiendeler per 31. desember 2020, og hvordan eiendelene er finansiert med henholdsvis egenkapital og gjeld. På grunn av kommunesammenslåingen mellom Forsand og Sandnes kommune 1. januar 2020, viser regnskap 2019 tall fra vedtatt åpningsbalanse til den nye sammenslåtte kommunen per 1. januar 2020 (ksak 4/21). Kommunens eiendeler er bokført med kr 23,9 milliarder ved utgangen av 2020. 

  Regnskap 2019 Regnskap 2020 Endring
Eiendeler      
Anleggsmidler 20011519 21596034 1584515

Verdien av anleggsmidler er økt med kr 1 585 millioner (7,9 prosent) fra 2019 til 2020.
• Økning i aktiverte investeringer med fradrag for avgang og avskrivninger utgjør kr 806 millioner.

• Utlån har økt med kr 159 millioner.
• Aksjer og andeler har økt med kr 20 millioner.                                                                            
• Pensjonsmidlene har økt med kr 600 millioner. 

Omløpsmidler 2311144 2334899 23755
De samlede omløpsmidlene har økt med kr 24 millioner (1,03 prosent) fra 2019 til 2020. De kortsiktige fordringene er redusert med kr 98 millioner, og det akkumulerte premieavviket er redusert med kr 78 millioner til kr 300,2 millioner.

Likviditeten (bankinnskudd) utgjorde kr 1 315 millioner per 31. desember 2020, en økning på kr 206 millioner (18,6 prosent) fra 2019. Aksjer, andeler og obligasjoner er redusert med kr 6 millioner. Det var kr 385,6 millioner i ubrukte lånemidler ved årets slutt.
Sum eiendeler 22322663 23930933 1608270
       
Egenkapital og gjeld      
Egenkapital 8171145 9599750 1428605

Bokført egenkapital var ved utgangen av 2020 på kr 9 600 millioner, en økning på kr 1 429 millioner (17,5 prosent) sammenlignet med 2019.

Sandnes kommune hadde ved utgangen av 2020 
• kr 660 millioner på disposisjonsfond. Disposisjonsfondene gjelder blant annet pensjonsfond, reservefond, kursreguleringsfond, næringsutvikling-/byutviklingsfond, digitaliserings- og innovasjonsfond, samt disposisjonsfond for kommunens virksomheter. Virksomhetenes regnskapsmessige mindreforbruk over tid har gjort det mulig å bygge opp disposisjonsfond.
• kr 203 millioner på bundne driftsfond. De bundne driftsfondene består blant annet av selvkostfond, kraftfond, kompetansemidler til skoler, avsatte midler fra tiltakspakken 2020 til vedlikehold og rehabilitering, samt ulike kulturmidler.
• kr 43 millioner i ubundne investeringsfond som er på samme nivå som fjoråret. De ubundne investeringsfondene består blant annet av midler etter salg av Forsand elverk og veifond.
• kr 99 millioner i bundne investeringsfond som blant annet gjelder midler til GASS (Gjennomføring av sentrumsstrategien) og tiltakspakken 2020.
• Kapitalkonto på kr 8,6 milliarder som representerer resten av egenkapitalen.                                                           

Det henvises til noter i årsregnskapet for ytterligere forklaringer.

Langsiktig gjeld 13038761 13385969 347208

Langsiktig gjeld er økt fra kr 13,0 milliarder i 2019 til kr 13,4 milliarder i 2020, en økning på 2,7 prosent. Langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) har økt med 9,8 prosent til kr 7 206 millioner i 2020.

Langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) per innbygger er kr 89 572 per 31. desember 2020.

Kortsiktig gjeld 1112758 945214 -167544
Kortsiktig gjeld er per 31. desember 2020 på kr 945 millioner, kr 168 millioner (-15,1 prosent) lavere enn i 2019.   
Sum egenkapital og gjeld 22322663 23930933 1608270

Soliditet

Soliditet er et uttrykk for kommunens evne til å tåle framtidig underskudd eller tap. Når man vurderer soliditet ser man på hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital og hvor stor andel som er finansiert med lånte midler. Egenkapitalandelen sier noe om hvor stor egenkapitalen er i forhold til kommunens eiendeler. 

 

2016

2017

2018

2019

2020

Egenkapitalandel

31,3%

32,3%

33,9%

36,6%

40,1%

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke satt bestemte krav med hensyn til hvor stor gjeldsgrad, likviditetsgrad eller egenkapitalandel bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene over tid. Betydelige låneopptak over tid vil forverre soliditeten og kan føre til svekket nivå på tjenesteproduksjonen. Egenkapitalandelen har økt med 3,5 prosentpoeng fra 2019 til 2020.

Sist oppdatert: 18.01.2023