Balansen

I økonomiplan 2018-2021 vedtok bystyret indikatorer for bærekraftig utvikling. Tabellen under oppsummerer kommunens indikatormål som er satt i økonomiplan 2020-2023 og resultat for 2020. Historiske tall i avsnitt om balansen og økonomiske måltall er konsoliderte tall fra tidligere Forsand og Sandnes kommune dersom ikke annet står eksplisitt nevnt. 

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

Netto driftsresultat viser hva kommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, inngår også finansinntekter- og utgifter. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,75 prosent for kommunene.  

NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER, 2015-2024

Sandnes kommune har som mål at netto driftsresultat skal tilsvare 1,5 prosent av driftsinntektene. For 2020 har kommunen hatt et resultat på kr 143,9 millioner som betyr et netto driftsresultat på 2,3 prosent. Som en kan se av figuren er dette høyere enn fjoråret, men lavere enn i perioden 2015-2018. For 2020 ligger kommunen over målet, men noe lavere enn det som er gjennomsnittet for landet.

Disposisjonsfond + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene

Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av drifts- eller investeringsutgifter. I tillegg til disposisjonsfond har kommunen også bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Figuren under viser kommunens totale fondsbeholdning fra 2016-2020. 

FONDSBEHOLDNING, MILLIONER KRONER

Som det framkommer av figuren, har kommunen fond på til sammen kr 1 milliard per 31. desember 2020. Dette er en reduksjon på kr 24 millioner, tilsvarende 2,3 prosent fra 2019 til 2020.  

God økonomistyring i virksomhetene har medført at årlige mindreforbruk har kunnet avsettes til disposisjonsfond. Summen av kommunens disposisjonsfond har økt i perioden 2015-2018, men i 2019 var det en reduksjon på kr 29,8 millioner. Fra 2019 til 2020 er disposisjonsfondene ytterligere redusert med kr 58,7 millioner. Summen av disposisjonsfond tillagt årlig mindreforbruk i prosent av kommunens driftsinntekter har gått ned fra 12,1 prosent i 2016 til 10,7 prosent i 2020, men kommunen er fortsatt godt innenfor målet om at disposisjonsfond + mindreforbruk skal utgjøre minimum 7 prosent av driftsinntektene.

Arbeidskapital (fratrukket premieavvik) i prosent av driftsinntektene

Arbeidskapital er lik omløpsmidler (eksklusiv premieavvik) fratrukket kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, sertifikater og liknende) og kortsiktige fordringer, fratrukket kassekredittlån og leverandørgjeld. Premieavvik er regnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld, men er i realiteten bare en periodiseringspost. Premieavviket er derfor trukket fra i indikatoren for arbeidskapital for å få et bedre mål på likviditeten. Utviklingen i arbeidskapital bestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og bruk av midler, korrigert for årets endring i ubrukte lånemidler. 

Som tabellen viser har nøkkeltallet økt fra 13,6 prosent i 2019 til 17,6 prosent i 2020, og kommunen har dermed en arbeidskapital som er noe over målet på 10-15 prosent av driftsinntektene. Økningen fra 2019 til 2020 skyldes økte omløpsmidler, i all hovedsak økt bankinnskudd, samtidig som kortsiktig gjeld er redusert med kr 167,5 millioner (15 prosent).  

Langsiktig gjeld og lånegjeld som betjenes av frie inntekter

Langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) er gjeld som er tatt opp til investeringer etter kommuneloven § 50. Dette vil også omfatte sertifikatlån når disse har finansiert investeringer i bygg, anlegg og andre varige driftsmidler. Indikatoren gir uttrykk for kommunens utestående, brutto låneopptak. 

Kommunen har et mål om at langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) ikke skal overstige 110 prosent av kommunens brutto driftsinntekter og at lånegjeld som betjenes av frie inntekter ikke skal overstige 90 prosent av kommunens frie inntekter. Som tabellen viser har langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene økt fra 100,4 prosent i 2016 til 116,6 prosent i 2020, og lånegjelden som betjenes av frie inntekter har økt fra 79 prosent i 2016 til 93,4 prosent i 2020. Nøkkeltallene på gjeld overstiger dermed i 2020 de fastsatte målene.   

Som det framkommer av tabellen over har det vært en økning i kommunens netto lånegjeld. Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene har økt fra 66,6 prosent i 2016 til 77,1 prosent i 2020. Netto lånegjeld tilsvarer kr 59 198 per innbygger per 31. desember 2020.

Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser)

Sertifikatlån er kortsiktige lån med løpetid på inntil tolv måneder. Det betales ikke avdrag i løpetiden, og ved lånets utløp må låntaker enten nedbetale eller fornye avtalen. Variabelen angir hvor stor del av kommunens langsiktige gjeld som er sertifikatlån og gir uttrykk for i hvilken grad kommunen går i sertifikatmarkedet når den skal ta opp lån. Ettersom kommunen ved kortsiktig finansiering jevnlig må rullere lånene, kan kortsiktig finansiering innebære at kommunene påtar seg en ekstra refinansieringsrisiko i forhold til å ta opp lån med lenger løpetid.

Tabellen under viser utviklingen i sertifikatlån i prosent av langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) i perioden 2016-2020.

Kommunen har som mål at andel sertifikatlån skal være lavere enn 70 prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser).Per 31. desember 2020 hadde Sandnes kommune kr 2,3 milliarder i sertifikatlån, som utgjør 32,4 prosent av langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser. 

Netto lån med renteeksponering i prosent av driftsinntektene

Netto renteeksponering tar utgangspunkt i kommunenes langsiktige gjeld. Kommuner har både store passiva (gjeld) og store aktiva (fordringer og likviditet), og langsiktig gjeld gir i seg selv ikke uten videre et riktig bilde av gjeldsbyrden. Deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Korrigerer man for disse forholdene får man en indikator som i større grad gir uttrykk for hvor eksponert kommunen er for endring i rentenivået.  

Kommunen har som mål at netto lån med renteeksponering ikke skal overstige 20 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med kr 3,9 milliarder per 31.desember 2020. Når det korrigeres for de delene av gjelden hvor kommunen ikke har renterisiko, ser en at andel lån hvor rentebinding bør vurderes er negativ på kr -130,5 millioner og kommunen utsettes dermed ikke for renterisiko per 31. desember 2020. Dette gir et nøkkeltall på -2,1 prosent og kommunen er dermed godt innenfor målet.

Hovedoversikt balanse

Balansen viser verdien av kommunens eiendeler per 31. desember 2020, og hvordan eiendelene er finansiert med henholdsvis egenkapital og gjeld. På grunn av kommunesammenslåingen mellom Forsand og Sandnes kommune 1. januar 2020, viser regnskap 2019 tall fra vedtatt åpningsbalanse til den nye sammenslåtte kommunen per 1. januar 2020 (ksak 4/21). Kommunens eiendeler er bokført med kr 23,9 milliarder ved utgangen av 2020. 

Soliditet

Soliditet er et uttrykk for kommunens evne til å tåle framtidig underskudd eller tap. Når man vurderer soliditet ser man på hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital og hvor stor andel som er finansiert med lånte midler. Egenkapitalandelen sier noe om hvor stor egenkapitalen er i forhold til kommunens eiendeler. 

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke satt bestemte krav med hensyn til hvor stor gjeldsgrad, likviditetsgrad eller egenkapitalandel bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene over tid. Betydelige låneopptak over tid vil forverre soliditeten og kan føre til svekket nivå på tjenesteproduksjonen. Egenkapitalandelen har økt med 3,5 prosentpoeng fra 2019 til 2020.