Sentrale staber

Rådmannens staber omfattet i 2020 rådmann, kommuneadvokaten, og nærstaben på totalt 7,8 årsverk. Fra 1. januar 2020 er Sandnes Eiendom ny stabsenhet hos rådmannen, etter avviklingen av foretaket. Stab eiendom har 24 årsverk og er organisert i avdelingene Utvikling, Forvaltning og Byggeprosjekter. Fra mai 2020 ble det gjort endringer i Organisasjon og rådmannens stab ble tilført et årsverk. Kontroll og tilsyn er eget budsjettområde som rent budsjetteknisk inngår i tjenesten. Kontrollutvalget styrer selv fullt ut sitt ansvarsområde og avgir egen rapport til bystyret.

Den politiske virksomheten i nye Sandnes omfatter driften av kommunestyret og formannskapet, samt fem hovedutvalg og nyopprettet kommuneplanutvalg. I ny kommune er det etablert seks områdeutvalg som inngår i den politiske virksomheten. Lovpålagte råd og nemnder, samt gjennomføring av kommune- og fylkestingsvalget hører til politisk virksomhet. Utgiftene omfatter hovedsakelig lønn og godtgjørelser, møter, studieturer og konferanser for folkevalgte. Formannskapet forvalter tilskuddsposten for reservert tilleggsbevilgning i tråd med reglement for tildeling av engangstilskudd/støtte. Forvaltningen av disposisjonsfondene for næringsutvikling - Utvikling Sandnes og Kraftfondet tilligger kommunestyret selv.

Stabene hos rådmannen har hele kommunekonsernet og kommuneovergripende arbeidsfelt. Rådgivning, utredninger og juridiske vurderinger skjer i hovedsak for rådmannen og politisk ledelse, samt de kommunale foretakene. Kommuneadvokaten saksforbereder og fører kommunens saker for domstolene, fylkesnemnda for barnevern og klagenemnda. I tillegg til innføringen av ny kommunelov har flere sentrale lovverk blitt endret. Implementering av disse har vært prioriterte oppgaver i 2020. I tillegg har både omfang og kompleksitet i ny kommunes eierskap i selskapene økt og lovkravene innskjerpet.

Kommunens bygningsmasse forvaltes nå av den nye eiendomsstaben. Ny kommune har valgt å videreføre ordningen med at virksomhetene betaler internhusleie for lokalene som brukes. Budsjett for internhusleie til nye bygg vises i økonomiplanen under hvert tjenesteområde. I internhusleien ligger midler til eiendomsforvaltning, drift og vedlikehold av byggene. Beløpet som kan prioriteres til vedlikehold er imidlertid ikke stort nok til å dekke behovet. Som følge av befolkningsvekst og behov for oppgradering av flere bygg har kommunen hatt et høyt investeringsnivå innen både rehabilitering og nybygg. Dette har, sammen med de statlige midlene Tiltak for arbeid, resultert i at vedlikeholdsbehovet i den kommunale bygningsmassen er redusert med over kr 0,7 milliarder fra 2013 og utgjør nå om lag kr 720 millioner.

Ved oppstarten av ny kommune 1. januar 2020 forelå ikke felles samfunnsdel av kommuneplanen, kun tidligere Sandnes kommune sin. Rapporteringen nedenfor skjer i samsvar med mål og strategier i denne. Rådmannen valgte i økonomiplan 2020-2023 også å inkludere målene som er nedfelt i Prinsippdokumentet for nye Sandnes i sitt grunnlag for prioriteringer. De seks målene er:

I løpet av 2020 er planstrategi og planprogram for utarbeidelse av ny kommune for nye Sandnes ferdigstilt og vedtatt. 

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Hovedprioritet for dette hovedmålet har vært

• gjennomføring av boligsosialt arbeid
• målrettet bruk av midlene på fondet Utvikling Sandnes til næringsutvikling, slik at det skapes flere arbeidsplasser og læreplasser samt økt verdiskapning
• realisering av Ruten byrom som et trygt og opplevelsesrikt offentlig byrom for alle, bygger opp om et mangfold i bruken av sentrum
• konkretisere mål for områdesatsing i ny kommune, herunder virkemidler for medvirkning og utjevning i samfunnsutviklingen på sikt

Strategi 1: Sandnes skal skape gode og likeverdige livsvilkår for alle

Å yte likeverdige velferdstjenester og løse samfunnsoppgavene på en forsvarlig måte er prioritert. Målet om at alle skal bo i egnet bolig står fast. Det boligpolitiske arbeidet er en tverrfaglig oppgave for hele konsernet. I løpet av 2020 har det både blitt regulert ferdig tomter og tatt i bruk ulike boligtyper for boligsosialt vanskeligstilte.

I revidert eierstrategi for Sandnes tomteselskap KF er det lagt særlig vekt på foretakets ansvar i gjennomføringen av boligsosial handlingsplan, i tillegg til fremskaffing av arealer til ulike offentlige formål. Utvikling av varierte boligtyper og mangfold i beliggenhet har vært sentralt.

Forventningene som er stilt til den nye stabsenheten for eiendom er å holde god styringsfart i å utvikle og realisere vedtatte boligsosiale prosjekter i samsvar med økonomiplanens fremdrift, omfang og økonomiske rammer.

I planprogrammet for ny kommuneplan er bolig et prioritert utredningstema. Det skal bidra til å få frem et utfordrings- og mulighetsbilde som legges til grunn for mulig spissing av strategiene for boligbygging Sandnes, samt utrede virkemidler med sikte på å styrke gjennomføringskraften av boligpolitikken. I tillegg er det nødvendig å prioritere både lokalisering av offentlige funksjoner og boligsosiale formål i arealdelen. Innenfor rammene av byutviklingsaksen og senterområder må det vektlegges å få frem areal- og kostnadsmessig effektive arealer/tomter. Boligsosiale prosjekter som er utviklet i 2020 viser at utgiftsnivået er for høyt. Kommunestyret har derfor bedt om at alle kostnadsdrivere vurderes, fra tomt til utforming av bygget. Arbeidet er igangsatt.

Nye Sandnes er aksjonær i fire vekst- og attføringsbedrifter. I tillegg er kommunen deltaker i det statlige programmet Helt med, hvor det er ansatt medarbeidere i flere virksomheter, inkludert i nytt rådhus. Statlig politikk er i endring, og målet er at mer skal foregå som varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter. Dette krever omstilling i bedriftene og fordrer at eierkommunene er aktive pådrivere. Arbeid for målgruppene er vesentlig, i tillegg til bolig og fritidstilbud. For kommunen handler det om å tilrettelegge for likeverdige livsvilkår. 

Strategi 2: Sandnes skal styrke mangfoldet og det frivillige engasjementet i befolkningen

Rammen for tilskudd til frivillige lag og organisasjoner (frivillighetsmillionen), til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn samt tilskuddsordninger innenfor kultur, park og idrett ble videreført i 2020. I tillegg er etterslep i utbetalinger av spillemidler til lag/foreninger prioritert frem, slik at ventelisten ikke er økt. I 2020 er Frivillighetsprisen etablert. Den tildeles innenfor områdene kultur og idrett. 

Lovverk om den norske kirke og andre livssynssamfunn er endret. Fra og med 2021 utgår tilskuddsordningen til andre tros- og livssynssamfunn som kommunal oppgave, tildelingen er gjort statlig og lagt til statsforvalteren (fylkesmannen).

Arbeidet med digitalisering er videreutviklet. Idretten reserverer nå treningstider og lag og foreninger kan reserve bruk av lokaler selv i elektronisk portal «Aktiv kommune». Løsningene søkes videreutviklet til også å omfatte flere tjenesteområder. Samtidig har arbeidet vist at det er nødvendig å få frem hvilke konsekvenser økt utlån og utleie har i forhold til momskompensasjon og støtteregelverket. En utvidet utlån- eller utleieordning må skje på lovlig og ordentlig måte og uten at det utløser merutgifter. Forslag til felles utlånsreglement for frivillige lag og organisasjoner ble lagt ut på høring av formannskapet i desember. Kommunestyret behandlet i desember sak om mulig salg av kommunale bygg. Av saken fremgår det at salg også kan omfatte salg til lag/organisasjon som i dag drifter bygget.

Kommunestyret har vedtatt at kommunen skal inngå avtale med Frilager. Avtalen er inngått og ordningen skal evalueres våren 2021. Frilager tilbyr innbyggere og bedrifter lån av utstyr til deltakelse i friluftsaktiviteter med en lav betalingssats. Utstyr utleveres/returneres fra lokale i Sandnes idrettspark.

Strategi 3: Sandnes skal sikre god dialog med innbyggere

Dialogen med innbyggere og næringsliv foregår i ulike kanaler. For å lykkes med deltakelse og god dialog, er det vesentlig at innsatsen og bruken av kanaler målrettes. Å styrke innbyggerdialogen er et systematisk arbeid og fordrer løpende innsats over tid. Covid-19 pandemien har resultert i bruken av blant annet fellesarealer i nytt rådhus ikke har vært mulig. Samtidig har pandemien resultert i at samtlige møter i kommunestyre, formannskap og utvalgene har blitt streamet. Innbyggerne har dermed kunnet følge de politiske debattene digitalt. Streaming av politiske møter må utvikles videre, slik at mediet blir bedre tilpasset kravene til universell utforming. Tilsynsvaktordning er etablert i rådhuset for å ivareta sikkerhet og tilgjengelighet på ettermiddags- og kveldstid.

Mål 2: Sandnes skal være en attraktiv kommune

Etter kommunesammenslåingen er Sandnes i 2020 blant de 11 største kommunene i landet målt i folketall, etter nye Asker og nye Lillestrøm. Ressursgrunnlaget i næringslivet er sammensatt og sårbarheten med hensyn til sysselsetting er fortsatt gjeldende. Prinsippdokumentet har fremholdt “blå sektor”, reiseliv, opplevelse og grønn turisme som innsatsområder i næringsutviklingsarbeidet.

Pandemien er verdensomspennende og det har resultert i at ulike næringer har måttet permittere, redusere og omstille i 2020. Arbeidsledigheten har vært høy gjennom året og skatteinngangen har vært vesentlig lavere enn budsjettert. Siste kvartal var det tegn til noe bedring, men 3,9 prosent av arbeidsstyrken var helt ledige i Sandnes ved utgangen av året, noe som er tredje høyest i Rogaland. Situasjonen for kommunene på Nord-Jæren har vært sammenfallende. Ordførerne har tatt initiativ overfor Regjeringen om både tiltakspakker og kompensasjonsordninger. I desember vedtok Stortinget ekstra midler. Sandnes sin andel var kr 9 millioner og er disponert til tiltak i lokalt næringsliv, frivillige lag/foreninger og kr 4 millioner er prioritert egne prosjekter som motkonjunkturtiltak.

Nye Sandnes fortsetter samarbeidet med de ti største kommunene i landet. Målingene viser et tilfredsstillende nivå på kommunens velferdstjenester. Samtidig viser sammenligningene at kommunen har kr 380 millioner lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Ubalansen mellom inntekter og utgifter krever tiltak for å gjenvinne lokalt handlingsrom. Omstillingsprogrammet Sandnes 2025 ble iverksatt i 2020 og ny økonomiplan legger rammer for å ta ned driftsnivået med kr 275 millioner gjennom omstilling og kutt, samtidig som investeringsnivået er tatt ned med over kr 1 milliard. Resultatene av arbeidet krever varige endringer tilpasset en lavere inntektsramme.

I kapittel for samfunnsresultat beskrives flere gjennomførte og pågående konsernprosjekter som bidrar til måloppnåelse for Sandnes som en attraktiv kommune.

Strategi 1: Sandnes skal styrke kommunens storbykvaliteter

Tilrettelegging for attraktive bo-, arbeids- og oppvekstsvilkår har vært prioriterte områder i 2020, i alle tjenesteområdene og i foretakene. Flere kommunale bygg er ferdigstilt eller er under arbeid der formålet er å tilby kostnadseffektive og funksjonelle bygg for ansatte og brukere. Ny teknologi er integrert i byggene, både med tanke på drift av byggene og selve tjenesteproduksjonen.

Bymiljøpakken ble ferdigforhandlet. I desember kom fylkeskommunen og kommunene på Nord-Jæren til enighet om fordelingen av kr 29,2 milliarder til veier og gang-, sykkel- og kollektivtiltak de neste ti årene. Bussveien er det mest omfattende og økonomisk krevende prosjektet. Reguleringsplan for strekningen Kvadrat – Sandnes sentrum er lagt ut på høring i årsskiftet. Samtidig ble økt bussfrekvens på en rekke ruter i Sandnes iverksatt på slutten av året. Parallelt har arbeidet med utredning om dobbeltspor på Jærbanen fra Sandnes til Nærbø ført frem til godkjent planprogram. Prosjektet er et samarbeid og spleiselag mellom kommunene og Bane NOR AS.

Fremdriften av Ruten byrom har fulgt planen og i sommer kunne deler av parken tas i bruk. Samtidig er rådhusplassen ferdigstilt. Attraktive byrom som gir hele befolkningen muligheter for opplevelser er et av målene i sentrumsplanen. Grunnet pandemien og reiserestriksjoner prioriterte kommunen midler til å målrette Sandnes som nasjonalt reisemål sommeren 2020. Region Stavanger BA iverksatte kampanjen Sommerby 2020. Målgruppen var det norske markedet og familier spesielt.

Strategi 3: Sandnes skal ivareta og videreutvikle naturgitte kvaliteter

Sandnes har et regionalt ansvar for å forvalte den sammenhengende regionale grøntstrukturen for hele befolkningen i storbyområdet. Med et bysentrum som gir muligheter for forbindelser både fra sjøen og via sammenhengende grøntdrag til Sandnesmarkå og Sandvedparken har den offentlige innsatsen vært å sikre disse forbindelsene. Flere konsernprosjekter bidrar i utviklingen.

I løpet av 2020 er forslag til plan for kulturminner og kulturmiljø i Sandnes kommune utarbeidet og lagt ut på høring på slutten av året. Områdeutvalgene var engasjert i utformingen av kunnskapsgrunnlaget i planforslaget. Både Forsand og Sandnes hadde startet arbeidet med revisjon av sine planer før sammenslåingen. Nå er materialet samlet i felles planforslag. I oktober 2020 behandlet kommunestyret også sak om Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) – Lysefjorden. Kommunestyret fremholdt i sin uttalelse til Riksantikvaren at Sandnes kommune ønsker å satse på Lysefjorden som et turistmål. Det må skje på premissene til landskapet, og det er også i stor grad landskapet som er selve turistmålet. Kommunestyret mente at det lokale selvstyret er best egnet til å ta avgjørelsene vi lokalt må leve med videre, herunder samarbeid med grunneierne.

I 2020 ble Byromsstrategien for Sandnes ferdigstilt. Arbeidet har involvert innbyggere og områdeutvalg. Medvirkningsmetoden «Byromsspillet» er prøvd ut som konkret verktøy for direkte brukerinvolvering i utviklingen av allmenne park- og grøntområder.

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

Kommunen har et ansvar for å tilrettelegge for en bærekraftig samfunnsutvikling lokalt og regionalt. Utviklingen skal blant annet bidra til å nå nasjonalt fastsatte klima- og miljømål og jordvernstrategi. Ansvaret omfatter også en sunn byutvikling som gir rammene for god folkehelse og som ivaretar kulturarv og stedsskaping for kommende generasjoner. Konsernet kan fastsette mål og de planmessige rammene, mens gjennomføringen skjer ofte av innbyggere og næringsliv. Kommunens rolle som en aktiv samarbeidspart står sentralt for å oppnå målene for samfunnsutviklingen. Forutsigbarhet, åpenhet, effektivitet, løsningsfokus og likebehandling er de fem prioriterte pilarer rådmannen har arbeidet etter.

Strategi 1: Sandnes kommune skal møte framtidens vekst og behov

Rammebetingelsene for den nye kommunen har medført at det første driftsåret har vært krevende. Rådmannen har derfor prioritert arbeidet med omstilling og tilpasninger for å møte fremtidens oppgaver og behov innenfor endrede økonomiske rammer. Analyser av økonomiske måltall for bærekraftig økonomisk utvikling tydeliggjorde at innsatsen må målrettes på ny teknologi og kostnadseffektive drifts- og byggløsninger for å kunne håndtere vekst og utvikling i tjenestebehovene fremover. Inntektsveksten er ikke stor nok til å løse behovene alene. Omstillingsprosjekt Sandnes 2025 er etablert og omfatter samtlige tjenesteområder og stabsområder. Rådmannen har i 2020 prioritert arbeidet med å konkretisere resultatmål som sikrer økt kostnadseffektivitet i arealutvikling, kommunale bygg og eiendomsforvaltning fremover. Behovene vil framover måtte løses både gjennom utvikling av eiendommer kommunen allerede har og nye løsninger i byomformingsområder, med større krav til utnyttelse og kombinerte løsninger.

Kommunestyret har vedtatt bruk av innleie i sentrumsnære områder for å løse behovene i flere tjenester. Med de endringene som skjer gjennom blant annet nasjonale reformer av ulike tjenester gir dette nødvendig fleksibilitet og en fremtidsrettet løsning for behovene. Samtidig er det gjort strategiske politiske valg om å løse fremtidig behov for skolekapasitet i og rundt sentrum ved å igangsette regulering for utvidelse av Trones skole til B35 skole, etterfulgt av mulighetsstudie for både Smeaheia og Stangeland skoler. Resultater av mulighetsstudiene fremmes for politisk behandling i løpet av de neste årene.

Kommunen eier kvartalet S1 i Havneparken. Planforslaget viser nytt offentlig parkeringsanlegg, sykkelverksted og ungdomshus. I tillegg gir den rom for inntil 10 000 m2 næringsbygg for kontorlokaler. På grunn av kommunens krevende økonomiske situasjon er det vedtatt å skyve oppstart av utbyggingen til 2024. Samtidig har kommunestyret prioritert kr 20 millioner i 2021 til ferdigstillelse av uteområder og infrastruktur i Havneparken. Kvartalet er tatt i bruk av beboere og næringsliv i 2020. Å la området forbli en byggeplass er ikke tilfredsstillende verken med hensyn til bokvalitet, funksjoner som offentlig byrom eller attraktivitet for videre utvikling av området.

Strategi 4: Sandnes kommune skal styrke kommunens kultur- og idrettsliv

Nye Sandnes har en langsiktig driftsavtale med Stiftinga Jærmuseet om forvaltningen av Sandnes bys industrihistorie og driften av Vitenfabrikken. Samtidig er ny kommune deltaker i Ryfylkemuseet. For en ny kommune er det vesentlig å ta vare på og formidle kulturhistorien til de opprinnelige kommunene. Målet om å få til felles befaringer for å styrke felles kunnskapsgrunnlag er i liten grad innfridd på grunn av pandemien. Behovet er imidlertid til stede fortsatt, blant annet kom det til uttrykk i opplæringen som ble avholdt med områdeutvalgene.

Handlingsplan for første felles Kulturarenaplan ble lagt frem i 2020. Hovedprioritet fremover er lokaler til lager og øving for skolekorps og kor ved utviklingen av Sandved og Trones skoler. Tilstanden i sentrale kulturbygg i kommunen har blitt betydelig løftet. I Forsand ble ny kulturscene og lokaler til kulturskolen tatt i bruk høsten 2019. Foajen i Sandnes kulturhus og sal 1 i KinoKino har blitt rehabilitert i 2020. Tilstandskartleggingen av de to byggene viser behov for ytterligere tiltak, som må tas over tid.  Sandnes kunst- og kulturhus var 20 år i 2020 og det var planlagt jubileumsaktiviteter sammen med andre gjennom året. Grunnet pandemien er dette beskåret og dels utsatt.

Arbeidet med å tilrettelegge for kommunens aksjekjøp i Filmkraft Rogaland AS og deres flytting til lokaler i KinoKino er i sluttfasen ved årsskiftet. Endelig sak om aksjekjøpet ventes behandlet i 1. kvartal 2021. Selskapet flyttet midlertidig inn i rådhuset ved årsskiftet før de permanente lokalene står klare 1. april 2021.

Austrått svømmehall åpnet høsten 2020. Svømmehallkapasiteten er med dette bedret, selv om kommunen ligger lavt målt opp mot nasjonale mål. Fleksibiliteten i driften av anlegget er stor og godt målrettet. Prosjektet, som er utviklet i samsvar med statlige krav til spillemidler og folkehelse, har utløst prinsippsak om momskompenasajon til slike flerbruksanlegg. Finansdepartementet ga i desember sin konklusjon i saken og kommunen fikk medhold i kravet om full kompensasjon. Saken har vært løftet til KS og nasjonalt nivå og er en viktig prinsippavgjørelse for alle kommuner. Kommunestyret har vedtatt at nye flerbrukshaller skal bygges ut i forbindelse med skoleanlegg. Nye er under oppføring både ved skolene i Kleivane og på Sviland. I desember 2020 vedtok kommunestyret å få utredet muligheter for et nytt bydekkende idrettsanlegg på Brueland.

I løpet av 2020 er det utarbeidet drifts- og leieavtalekonsept for Forus Sportssenter AS. Tilsvarende er reorganisering av selskapsstrukturen i Folkehall IKS-ene utformet og vedtatt i eierkommunene. Les mer om resultatene i kapittelet Styring og kontroll her.

Strategi 5: Sandnes kommune skal tilrettelegge for fremtidens næringer og nye arbeidsplasser

Ny kommune som konsern er en stor arbeidsplass med behov for kompetente ansatte innenfor en rekke fagområder for å kunne løse oppgaver og tjenestebehov. Målet om å målrettet bygge opp felles organisasjons- og ledelseskultur i ny kommune, har i begrenset grad vært mulig å gjennomføre i 2020. Dette sammen med utstrakt bruk av hjemmekontor i 2020 gjør at mål i Prinsippdokumentet ikke er nådd.

I løpet av 2020 har det blitt arbeidet frem en forpliktende samarbeidsavtale om nytt regionalt næringsutviklingssamarbeid. Greater Stavanger AS er vedtatt avviklet og oppløst. Ny kommune er også deltaker i Ryfylkefondet. Fondet, som er finansiert med inntekter fra salg av konsesjonskraft i deltakerkommunene og fylkeskommunen, har til formål å fremme næringsutvikling i Ryfylke. I tillegg har kommunen vedtatt å fortsette deltakelsen i Skape og Ytre Ryfylke næringsutvikling. Pandemien har rammet både lokalt og regionalt næringsliv. Flere bransjer har tidvis vært helt stengt, ansatte har vært permitterte og bedrifter har gått til oppsigelser. Kommunen har fått tilført statlige tilskuddsmidler som er videreført virksomheter lokalt. I tillegg har kommunestyret prioritert midler fra disposisjonsfondet Utvikling Sandnes til ytterligere lokale tiltak. Et mål for kommunestyret har vært å bidra til at sentrumsbedriftene holder åpent og brukes av innbyggerne. Situasjonen har samtidig vist flere eksempler på omstillingsevne og nyskaping. Innovasjon Dock etablerte seg i Ovalen, Havneparken ved årsskiftet. Kommunen la sine tre eiendommer i Skeianeområdet ut for salg senhøsten og alle tre er solgt til lokale aktører.

Ny regionalplan for Jæren og søndre Ryfylke ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2020. Den prioriterer retninger og fremtidige lokaliseringer av blant annet næringsområder. Kommunestyret har i sitt vedtak om ny økonomiplan fremholdt at varierte næringsarealer skal være hyllevare i Sandnes fremover. Å kunne tilby ulike typer virksomheter arealer er et definert mål. På den måten tilrettelegger kommunen for et fortsatt variert, bærekraftig og omstillingsdyktig næringsliv lokalt og regionalt.