Samfunns- og utviklingsresultat

Folketall

Ved utgangen av 2019 var 78 550 personer bosatt i Sandnes kommune. I løpet av året fikk kommunen 1 304 flere innbyggere, noe som utgjør en befolkningsvekst på 1,7 prosent. Dette er en økning fra fjoråret, da veksten var 1,2 prosent. Netto tilflytting av innbyggere utgjør om lag halvparten av veksten, mens den andre halvparten av befolkningsøkningen skyldes fødselsoverskudd, som betyr at antall fødsler er høyere enn antall dødsfall.

Befolkningsveksten i landet som helhet var 0,8 prosent. Stavanger kommune hadde en vekst på 1,1 prosent, mens veksten i Sola var på hele 2,15 prosent. Folkeveksten er høyere enn i fjor både i Stavanger og Sola. På fylkesnivå økte befolkningen med 0,9 prosent i 2019.

På 2000-tallet var det stor nettotilflytting som utgjorde størstedelen av befolkningsøkningen. I 2015 så man imidlertid en endring der flytteoverskuddet gikk klart ned, slik at fødselsoverskudd sto for hoveddelen av befolkningsøkningen. Nå ser det ut til at folk igjen flytter til regionen, og flytteoverskuddet utgjorde størstedelen av befolkningsøkningen i både Sandens og Stavanger i 2019.

Demografi

Sandnes har en ung befolkning sammenlignet med landet som helhet. Rundt 27 prosent av Sandnes sin befolkning er under 20 år mot 24 prosent på landsbasis.

Andelen av befolkningen som er 60 år og eldre er om lag 18 prosent i Sandnes. I landet som helhet er denne andelen 23 prosent.

Alderssammensetningen har konsekvenser for de kommunale tjenestene fordi det bør tilrettelegges for at en fortsatt ung befolkning vil ha behov innen barnehage, skole, idrett, fritid og kulturliv.

Sandnes har hatt sterk befolkningsvekst siden år 2000, og vekst i alle aldersgrupper. Veksten har vært sterkest i gruppen 67-79 år. Befolkningsframskrivinger viser at trenden med lavere vekst i den yngste delen av befolkningen og høyere vekst blant den eldre delen av befolkningen vil forsterke seg fremover.

Boligbygging

I 2019 ble det ferdigstilt 437 boliger. Det er en liten oppgang på 21 flere boliger enn i 2018. Boligbygging vil svinge fra år til år, men på lengre sikt vil boligbygging likevel henge sammen med folketallsveksten. Framskrivingen av folketallet tilsier en vekst på 1,4 prosent i året frem til 2023, og deretter en svakt fallende vekst ned mot 1,1 prosent i året mot 2035. Det forventes at folketallet i Sandnes er om lag 95 000 personer i 2035.

Kommuneplanen

Kommuneplan for Sandnes 2019-3035 ble vedtatt i bystyret i mars. Arbeidet med ny kommuneplan pågikk i perioden 2016-2019. Planarbeidet engasjerte byens innbyggere og næringsliv, de folkevalgte, samt mange av kommunens fagavdelinger. Kommuneplanen er kommunens viktigste strategiske styringsverktøy og inneholder mål for kommunens samfunnsutvikling de neste 15 årene. Mål og strategier i ny kommuneplan vil ligge til grunn for kommunens forvaltning og drift.

Sentrumsplanen

Sentrumsplanen ble revidert i 2019. Formålet med revisjonen var å utarbeide helhetlige og langsiktige strategier for utvikling av Sandnes sentrum, og at ny plan skulle gi økt forutsigbarhet for byutviklingsinitiativer og mer effektive planprosesser.

Planen legger til rette for at Sandnes sentrum skal styrkes og videreutvikles som et levende og attraktivt regionalt senter, med kontorarbeidsplasser, undervisning, kultur, handel og bolig. Sentrale og store områder i Sandnes sentrum skal transformeres de kommende tiår, og planen sikrer en strategi for hvordan dette skal skje. For at sentrum skal beholde og utvikle sin attraksjon må utviklingen ta utgangspunkt i byens stedegne kvaliteter og identitet. Fra å vende ryggen til Gandsfjorden, skal sentrum la landskapet; fjorden, elvene og det grønne bli sentrale kvaliteter som styrker attraktiveten til sentrum.

På grunnlag av stedsanalyse, mulighetsstudier, medvirkningsrapport, handelsanalyse og andre grunnlagsdokument utarbeidet, ble det utarbeidet 10 anbefalinger for en langsiktig utvikling av sentrum. Disse danner grunnlaget for planen, og er videreutviklet av de fire plantemaene presentert i planprogrammet.

Gjennom 2019 ble det gjennomført offentlige høringer, drøftinger med overordnete myndigheter, politiske avklaringer, mekling og revisjon av plandokumentene. Kommunestyret egengodkjente planen 16. desember 2019. Sentrumsplanen kan du lese her

Konsernprosjekter

Flere by- og samfunnsutviklingsprosjekter er kommuneovergripende og krever løsninger og oppfølging på tvers av tjenesteområder og foretak. Rådmannen følger opp konsernprosjektene gjennom en tverrfaglig koordineringsgruppe. Formannskapet behandler sakene som krever politiske avklaringer, mens bystyret har fått status i perioderapportene samt saker til endelig avgjørelse. Effektiv framdrift og ressursbruk, klare prioriteringer og målrettet samarbeid er nødvendig for å oppnå resultatmålene som bystyret har satt for oppgavene. Rådmannen legger også vekt på betydningen av strategisk omdømmebygging av kommunen. Én stemme utad er vesentlig for å lykkes i flere av oppgavene. Engasjementet av prosjektkoordinator for sentrum er avsluttet og funksjonen lagt inn i ordinær drift. Samordning av prosjektene på tvers, sikre sammenhenger mellom prosjektene og bidrag til at kommunen kan være i forkant i forhold til sin tilretteleggerfunksjon har vært prioritert av rådmannen i 2019. Resultateffekter som er oppnådd er blant annet mer effektiv ressursbruk og samordning i prosjekter og forbedring av både kommunikasjonen og informasjon ut til innbyggere og næringsliv.

Status for de største konsernprosjektene ved utgangen av 2019 er som følger:

• Ruten byrom er et rekkefølgetiltak i kommunedelplan for sentrum. Gjennomføringen er vedtatt som et rent kommunalt prosjekt, prioritert i økonomiplan. Prosjektet gjennomføres i etapper, hvor første etappe Rådhusplassen, ferdigstilles til 17. mai 2020. Høsten 2019 utførte fylkeskommunen oppgradering av bussterminalen sør for terminalbygget. Den offentlige parkeringsplassen ble fjernet og anleggsarbeidet av parkeringshus startet i desember 2019. Dispensasjonen for å starte opp ble gitt på vilkår av at nytt offentlig parkeringsanlegg i kvartalet S1, Havneparken tas i bruk juli 2021. Parallelt legges VA-ledninger i Vågsgaten, slik at nødvendig stenging av gateløp gjøres kortest mulig. Ruten byrom ferdigstilles frem til Olav Vs plass, mens siste etappen skjer samtidig med bussveien.
  
  Ruten utbyggingsareal, med resultater av direkteforhandlinger med Bane NOR Eiendom AS med sikte på salg av arealet, ble behandlet av bystyret 8. april 2019 Bsak 36/19. Bystyret vedtok å avslutte videre direkteforhandlinger om salg. Rådmannen, i samarbeid med Bane NOR Eiendom AS, ble gitt i oppgave å ta opp igjen drøftinger med fylkeskommunen og øvrige aktører om mulige løsninger på plankravet om bussoppstillingsplassene, slik at nødvendige avklaringer foreligger til fremtidig oppstart av detaljreguleringen. Kortsiktige trafikksikkerhetstiltak på dagens terminal, som bystyret ba om, er gjennomført i 2019.
• Havneparken Sandnes: Alle kvartaler er solgt. Nytt rådhus i kvartalet A4 ble tatt i bruk i februar 2019. Kvartalene A7 og A6 er utbygd med felles parkeringsanlegg og de første beboerne i A6 Ovalen flyttet inn i desember 2019. Ny områdereguleringsplan for midtre del av Havneparken ble godkjent av bystyret 17. juni 2019. Parallelt ble detaljreguleringsplan for kvartalet S1 utarbeidet og lagt ut høring i årsskiftet. Planen for S1 omfatter nytt offentlig parkeringsanlegg med forretningsareal på bakkeplan og om lag 10 000 m² næringsformål (kontor). Sandnes kommune eier hele kvartalet og Sandnes Eiendom er utfører av byggeprosjektet.
  
  Sandnes Indre Havn Infrastrukturselskap AS (SIAS) er grunneiereid selskap i Havneparken med ansvaret for felles kommunalteknisk infrastruktur. Resultater etter arbeider med ledningsnett er at det har oppstått setningsskader i området. SIAS har engasjert ekstern fagekspertise for å kartlegge, identifisere årsaker og mulige tiltak. Reparasjoner er ferdigstilt. Grunneiere er varslet, samt forsikringsselskap. Kommunen er majoritetsaksjonær i SIAS med over 65% av aksjene og er samtidig berørt part i kvartalene A4 og S1. Kommuneadvokaten forestår de juridiske vurderinger på vegne av kommunen som utbygger av rådhuset A4. Omtvistet beløp er vel kr 13 millioner. Partene SIAS, kommunen og utbygger av A7 og A6 er så langt ikke kommet til enighet om løsning per utgangen av 2019.
• Skeianeområdet: Godkjent områdeplan omfatter området rundt gammelt rådhus og Haakon VII’s gate bsak 64/17. Rekkefølgetiltak i områdeplanen er blant annet oppgradering Telthusveien. Forpliktelsen ligger på selger og kr 43 millioner er innarbeidet i økonomiplan. Arbeidet er startet, men gjennomføres koordinert med fremdriften i utbyggingen av Rådhusmarka og gamle rådhuset sine fremdriftsplaner. Både Rådhusmarka og gamle rådhuset har godkjente detaljreguleringsplaner. I samsvar med bystyrets vedtak inngår salg av eiendommene i finansieringen av nytt rådhus.
  Det er også et rekkefølgetiltak at Haakon VII’s gate skal oppgraderes til gatetun. Tverrfaglig gruppe inkludert Bane NOR Eiendom AS utarbeidet detaljreguleringsplanen i 2019.
• Elveparken og Storåna: Utbygger og Sandnes kommune har avtale om utarbeidelse av områdereguleringsplan. Planprogrammet er fastsatt. Planforslaget er i arbeid. I sak 44/19 behandlet formannskapet sak om prinsipper for åpning av Storåna og finansiering av videre arbeid. Tiltaket er rekkefølgekrav i kommunedelplan for Sentrum knyttet til blant annet delfeltet med Elveparken. Planleggingsmidler er innarbeidet i ny økonomiplan.
• Norestraen: Det er vedtatt at bussveitraséen skal gå i Strandgata. Arbeidsfellesskapet med to private grunneiere og kommunen har i 2019 samarbeidet jamfør avtalen med plan om å få frem områdereguleringsplanen og forslaget var ferdig før årsskiftet. Prosjektet har vært pilot i medvirkningsopplegget «Byromsspillet», der spesielt parkens rolle og funksjon for nærområdet sto i fokus.
• Parkeringsstrategi for Sandnes sentrum: I løpet av våren 2019 ble det arbeidet frem en parkeringsstrategi for Sandnes sentrum, som konkretisering av arealdelen i kommunedelplan for sentrum. Strategien avklarer kommunens rolle og ansvar med hensyn til prinsipper for fremtidige anlegg og formålet med disse. Bystyret godkjente strategien i Bsak 39/19.
• Transformasjon og byomforming blir stadig mer sentralt i byutviklingen. Det er behov for nye næringsområder slik at berørte bedrifter kan tilbys relokalisering. Arbeidet med en langsiktig næringsutviklingsstrategi er tema i revidert kommuneplan. Kommunestyret har i verbalforslag til ny økonomiplan konkretisert oppdraget for utarbeidelsen som skal skje i 2020. Videre er eierstrategien overfor Sandnes tomteselskap KF revidert i 2019. Den tydeliggjør foretakets oppgaver og ansvar, men også forventninger til å dreie utviklingen av nye områder inn i definerte transformasjons- og senterområder i kommunen som helhet samt Sandnes sentrum.

Ny kommuneplan fastsetter at 50 prosent av utbyggingsarealene fremover skal fremskaffes i form av byomforming. Gjennomføringen fordrer både kompetanse, kapasitet og kapital, i tillegg til at utvikling av nye arealer må påregnes å ta tid. Tomteselskapet har igangsatt arbeid med å innrette virksomheten i tråd med disse endringene, tilsvarende skjer innenfor tjenesteområdene.

Næring

Mars 2019 ble reiselivsstrategi 2019-2030 for nye Sandnes vedtatt. Prinsippdokumentet er et av flere grunnleggende dokumenter for strategien. Reiselivsstrategien er forankret i strategier og planer for regionen og fylket. Det var bred medvirkning fra både offentlige instanser og næringslivet i utarbeidelsen av strategien.

I reiselivsstrategien er det beskrevet 3 strategiske veivalg; infrastruktur, næringsutvikling og omdømmebygging og attraktivitet. Flere prosjekter og tiltak ble foreslått igangsatt, og følgende aktiviteter ble startet i løpet av 2019; Mulighetsstudie av ekspedisjonsskip gjennom prosjektet Expedition Ryfylke, etablering av bobilparkering i sentrum sommer 2019, utvikling av forretningsplan for Lauvik som aktivitets- og opplevelsessenter samt overnatting, utrede muligheter for stisykling i Ryfylke.

Sandnes kommune ved idrett, kultur og næring har arbeidet aktivt sammen med blant annet Region Stavanger for å tiltrekke nye store arrangement til regionen. Som et resultat av dette ble det arrangert NM uka i 2019, som er et samarbeid med Stavangerregionen, idrettsforbundet og NRK. NM-uka samlet mange større og mindre norgesmesterskap over en uke. Det ble også arrangert EM friidrett for lag i august 2019. Under Blinkfestivalen 2019 ble det arrangert temaseminar for samarbeidspartnere.

Sandnes kommune ble medlem av havbruksklyngen Stiim Aqua Cluster i 2019. Klyngen er en teknologiklynge innenfor havbruksnæring og har som hovedmål å bidra til teknologiutvikling, kompetanseoverføring, digitalisering og markedstilgang nasjonalt og internasjonalt. Dette vil kunne bidra til å styrke en bærekraftig produksjon i havet samtidig som det utvikler seg en nasjonal leverandørkjede. Kommunens rolle i klyngen har vært å bygge kompetanse og bidra til å koble relevante bedrifter til klyngen samt gi innspill til høringer og samarbeide med både fylkeskommunen og nabokommuner.

I mai 2019 ble Jæren Produktutvikling (JP) avviklet, og fra juni samme år ble samarbeid med Skape.no utvidet fra kurs til etablerere til også å inkludere veiledning og rådgivning. Skape.no er etablert i iPark på Ullandhaug, med kontor på Bryne. Skape er et partnerskap mellom alle de 23 kommunene i fylket.

Sandnes kommune deltok i Vekstprogrammet til Connect Vest i 2018/2019. Programmet skal øke kunnskap i bedriften med formål at bedriften skal vokse. Programmet for 2018/2019 var dedikert reiselivsbedrifter i Forsand og Sandnes kommune.

Sandnes kommune vedtok å videreføre samarbeidsprosjektet Bygde- og næringsutvikling i Ytre Ryfylke sammen med fylkesmannen, Strand og Hjelmeland. Vi overtok i slutten av 2019 Forsands andel på 10 prosent. I løpet av 2019 har over 150 personer i Ytre Ryfylke fått råd og veiledning, mange av disse fra Forsand. Det ble arrangert 10 møter/kurs, noen i samarbeid med Skape.no. Det er i tillegg et tett samarbeid med Lysefjorden Utvikling og Innovasjon Norge.

Forskningsmiljøene i Sandnes er i stadig utvikling. Sandnes Education And Research Center Høyland (SEARCH) huser mange prosjekter og aktiviteter i skjæringsfeltet mellom medisin og biomedisin. På Ims begynner utvidelsen av NINA Forskningsstasjon å ta form (Norsk Institutt for naturforskning). Forskningsstasjonen, som ble etablert i 1978, står allerede i dag i en særklasse når det gjelder fasiliteter for studier av laksefisk spesielt. Det forskes på å skaffe kunnskap om forhold knyttet til forvaltning av de ville laksestammene, og det er bygget opp en infrastruktur og kompetanse som er unik i nasjonal og internasjonal sammenheng. Den nye bygningen, som skal huse en levende genbank for trua lakse- og sjøørretstammer, vil stå ferdig i mai 2020.

Sandnes kommune er opptatt av løpende dialog med og kunnskap om næringslivet i Sandnes. Næringslivsutvalget (NLU) har jevnlige møter med næringslivet for å få kunnskap og informasjon om de ulike bransjene. Ordfører inviterer bedrifter som er besøkt til julefrokost hvor de enkelte bedriftene får møte hverandre og skape en nettverksarena.

Næringssjefen deltar aktivt i ressursgruppe for Sandnes, i regi av næringsforeningen i Stavangerregionen. Det arrangeres temamøter, «Treffpunkt Sandnes», i Sandnes med dagsaktuelle temaer.

Sandnes kommune er partner i Region Stavanger, Greater Stavanger, Ryfylke IKS og Reisemål Ryfylke for å styrke arbeidet med reiseliv og næringsutvikling regionalt.  Sandnes kommune arbeider aktivt sammen med Lysefjorden utvikling AS med næringsutvikling innen reiselivsnæringen. I 2019 var det prosess med ny organisering for Lysefjorden Utvikling AS. Det innebærer økt aksjepost og driftstilskudd fra 2020.

Fra 2019 ble det iverksatt ny organisasjonsstruktur i Sandnes kommune, for Nye Sandnes kommune. Den nye enheten, Kultur og næring, var operativ fra januar 2019 og det ble jobbet målrettet med å legge strategi for den nye enheten. Målet med den nye enheten er blant annet å skape synergier mellom virksomhetene i Kultur og næring. Næringsavdelingen ble styrket med en ny rådgiver.

Sandnes som sunn by - helse, trivsel og miljø for alle

Folkehelsen i Sandnes Kommune

Folkehelsen i Sandnes er god, noe som er dokumentert i de årlige folkehelseprofilene fra Folkehelseinstituttet. På denne lenken kan du lese hele profilen for Sandnes.

Levekårsundersøkelsen fra 2018 viser at levekårene i Sandnes er gode, og at det i hovedsak er små forskjeller mellom levekårssonene. Enkelte soner er imidlertid preget av en kombinasjon av mange utfordringer.

Sosial ulikhet i helse

Samtidig som at befolkningen som helhet blir eldre og friskere, har de sosioøkonomiske forskjellene i dødelighet og sykelighet økt. De med lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårlig økonomi. I Sandnes er de med videregående skole eller høyere utdanning forventet å leve om lag 4,5 år lenger enn de med grunnskole som høyest utdanningsnivå. Dette er noe lavere enn forskjellen på landsnivå, som er rett under 5 år.

Levekår

Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 prosent av nasjonal medianinntekt. Andelen barn i lavinntektshusholdninger i Sandnes har økt de siste årene, fra om lag 4,5 prosent i 2013 til 7,6 prosent i 2017.

Ensomhet og psykisk uhelse

Ungdataundersøkelsen ble gjennomført i 2019, og her framkommer ikke store forskjeller fra tidligere undersøkelser i 2016 og 2013. Det er imidlertid en negativ utvikling når det gjelder rapportert ensomhet og andre psykiske plager. 26 prosent av respondentene oppgir at de i løpet av siste uke har følt seg ganske mye plaget eller veldig plaget av ensomhet, som er en økning på 6 prosentpoeng siden 2013 og 2016.

Frafall i videregående skole

Sandnes ligger på samme nivå som Rogaland og landet som helhet når det gjelder frafall i skolen. Frafall i videregående er like fullt en viktig folkehelseutfordring, fordi gjennomføring av videregående skole er avgjørende for videre utdanning eller arbeid, og for materielle levekår og helse senere i livet. Mye tyder på at psykiske problemer er den viktigste grunnen til at ungdom faller ut av skolen.

Lokalmiljø

Andel ungdom som er fornøyd med treffsteder i kommunen er signifikant høyere enn i landet som helhet.

Skole

Andelen ungdomsskoleelever som opplever at de blir mobbet minst hver 14. dag er markant lavere enn landet som helhet.

Helse og sykdom

Andelen overvektige ved 17 år er signifikant lavere enn landet som helhet.

Barn og unges medvirkning

Barn og unges bystyre (BUBS) ble gjennomført for 23. gang i Sandnes med representanter fra alle barne– og ungdomskoler i Sandnes. Sandnes unge bystyre (SUB) har gitt høringssvar, behandlet politiske saker og fremmet egne saker gjennom hele året. Opplæringsseminar, temaspesifikke workshops, og prosesser i elevråd ved skolene har blitt gjennomført i tillegg til ordinære månedlige møter. Halvårlige dialogmøter har blitt gjennomført med utvalg for kultur og oppvekst, og Sandnes unge bystyre har holdt innlegg i oppstart av bystyremøter.

I 2019 ble ungdomsråd lovfestet i ny kommunelov og fellesnemnda arbeidet med nye områdeutvalg for nye Sandnes kommune. Ungdommens fellesnemnd spilte inn forslag til ungdomsrepresentasjon i nye områdeutvalg, og arbeidet frem retningslinjer for Sandnes ungdommens kommunestyre for nye Sandnes.

Den årlige barnekulturfestivalen Barnas by ble gjennomført 17 – 22 juni. Årets Barnas by kunstner ble kåret for første gang, og egen metode for involvering ble utviklet for dette prosjektet. Barnejuryen fra Stangeland skole valgte Johan Egdetveit til å skape et kunstprosjekt i samarbeid med barn i Barnas by 2019. «Innspill til de som bestemmer i Sandnes fra ungane i Sandnes» ble formidlet til politikerne i Sandnes, og egen Barnas by-sang ble komponert. Byrommet Mauritz Kartevold plass, Sandvolleyballbanen ved Havnegata og den nye Rådhusplassen ble aktivisert med 6 ulike aktiviteter der 2100 barn deltok. 14 verksteder ble gjennomført på skolene, og 140 barn deltok som bod-selgere under barnas bruktmarked og reparasjonskafé. Frivillige unge (og voksne) bidrog til gjennomføringen av festivalen.

Barn og unge har i 2019 bidratt i registrering av Barnetråkk, utvikling av byromspill og i "Bootcamp-bærekraft". Området oppvekst har arbeidet med felles barnesyn i Sandnes kommune.

Frivilligsentralen

Frivilligsentralen bidrar til at frivillige og brukere får bedre livskvalitet. Det legges spesielt til rette for at innvandrere kan engasjere seg i frivillig arbeid. I 2019 har frivillighetssentralen etablert Besøksbaby-ordning overfor beboere på Bo- og Aktivitetssentre. Innsats mot ensomhet er blitt styrket gjennom en markant økning av frivillige besøksvenner. Koordinering av dag- og natteravner i sentrum er en viktig trygghetsfaktor for barn og unge i byen.

Sykkelbyen Sandnes

Arbeidet med å revitalisere sykkelbyen Sandnes er i full gang. Den nye handlingsplanen for sykkel 2019 -2021, har som mål å øke den daglige sykkelandelen fra 5 prosent til hele 10 prosent innen utgangen av 2021. Gjennom det første året så har det blitt gjennomført ulike aktivitetskampanjer, både internt og eksternt i kommune, hvor eksempelvis Beat the Street ble en kjempesuksess med rundt 20 000 aktive deltakere i kommunen.

Elektriske bysykler er plassert ut, og det jobbes med å plassere ut nye i starten på 2020. Det er plassert ut sykkelstativer rundt omkring i sentrum med kapasitet på 60 sykler.

Sykkelprosjekter gjennom bymiljøpakken er under planlegging og prosjektering, og vil bygges i 2019-2020. Nye hovedruter er under planlegging og grønne ruter skal få nye skilter og nytt fokus før påske 2020. Nye sykkelkart er under arbeid. Sykkel i sosiale medier har fått nytt liv og brukes som en kanal for å få til en god dialog med alle som sykler og går i kommunen.

For første gang ble det gjennomført en omfattende markedsundersøkelse for sykkel for kommunen sammen med nabokommunene, Stavanger, Sola og Randaberg. Kommunene ligger i dag på 8 prosent daglig syklende til og fra jobb.

Regional utvikling og interkommunalt plansamarbeid

Regionalplan for Jæren

Regionalplan for Jæren, fase 1 ble vedtatt juni 2019. Regionalplanens visjon er at vi skal være en bærekraftig og endringsdyktig region. Regionen skal ha en bærekraftig by- og stedsutvikling basert på regionale helhetsløsninger som effektiviserer arealforbruket og transportarbeidet, styrker verdiskapingen, sikrer natur og kulturverdier, reduserer klimautslipp, og gir høy livskvalitet.

Sandnes kommune har deltatt aktivt i ulike arbeidsgrupper for fase 2 av regionalplanen. Fase 2 skal utdype strategiene i fase 1 av regionalplanen.

Byvekstavtale

En revidert byvekstavtale 2019-2029 mellom kommunene på Nord-Jæren, fylkeskommunen og staten ble fremforhandlet og signert høsten 2019. Byvekstavtalen skal bidra til at nullvekstmålet for biltrafikken nås. Avtalen innebærer 16 milliarder statlige kroner til blant annet bussveien, belønningsmidler til kollektivtrafikken, og sykkelstamvegen. Avtalen innebærer også at rushtidsavgiften fjernes i februar 2020.

IKDP Forus

Sandnes, Stavanger og Sola har jobbet sammen om en felles plan for Forus-området, IKDP Forus. Etter hovedhøringen høsten 2018, ble det besluttet å justere planen og sende den på en tilleggshøring våren 2019. Det reviderte planforslaget åpnet blant annet for å bygge tettere. Hovedmålene for planen stod fast: Regionens viktigste næringsområde skal bli et triveligere og mer klimavennlig sted, og det skal bli lettere å komme seg fram til fots, med sykkel og buss.

Det ble lagt opp til sluttbehandling høsten 2019. De tre kommunestyrene gjorde ulike vedtak i saken. Ved utgangen av 2019 er det uavklart når og på hvilken måte planen kommer opp til ny behandling

Beredskap

I 2019 har det ikke vært noen større beredskapshendelser bortsett fra bortfall av IT- nettverk på dagtid 20. februar 2019. IT nettverket, også kalt e-kom som samlebetegnelse for all elektronisk kommunikasjon, er sårbart for kommunens tjenesteproduksjon, innbyggere og bedrifter i Sandnes ellers. I kommunens helhetlige risiko- og sårbarhets analyse er en slik hendelse definert med både sannsynlighet og konsekvenskategorier.

Det er utarbeidet en klimatilpasningsrapport hvor samfunnsplan ledet arbeidet sammen med andre relevante aktører fra plan, teknisk og beredskap. Rapporten belyser sårbarhet ved økt havnivå og flomsituasjoner samtidig. Det er også forslag til tiltak i rapporten.

Revidert helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Sandnes kommune ble vedtatt av bystyret mars 2019 i bsak 14/19.

Det er gjennomført øvelse med beredskapsledelsen i samarbeid med byutvikling og teknisk. Øvelsen dreide seg om bortfall av vann i en bydel for en lengre periode. Mattilsynet krever at den øverste ledelsen skal øve på ulike scenarier for å forebygge konsekvensene av slike hendelser.

De ulike tjenesteområdene gjennomfører rutinemessige, årlige «table- top» øvelser. Oppvekst skole og Oppvekst barn- og unge er flinke til å følge opp med tanke på hendelser i skole og utdanningsinstitusjoner.

Bymiljø øver også rutinemessig på UIA- hendelser som ledd i det regionale interkommunale utvalget for akutt forurensing. Med lang kystlinje, er Sandnes kommune sårbar for utslipp fra oljesektoren.

I 2019 har sammenslåingsprosessen Nye Sandnes preget beredskapsarbeidet og det er gjennomført flere befaringer i Lysefjordområde hvor det er satt søkelys på kritisk infrastruktur (Lyse og Statnett), rasfare i fjellområder (NVE og Forsand kommune) og satsing på økt turisme i den nye kommunen.

Fra og med høsten 2019 ble det ansatt en prosjektmedarbeider for 6 måneder som har bistått med utarbeidelse av ny helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for nye Sandnes. Den nye kommunen blir stor i areal (omlag 1100 km²) og får omkring 81 000 innbyggere. I forhold til samfunnssikkerhets- og beredskapsutfordringene er det logistikk, kommunikasjon og naturhendelser som blir de største utfordringene. Det bør også utredes videre konsekvenser av flom i de største vassdragene i den nye kommunen.

Innovasjon

«Sandnes – helt enkelt» metodikk for arbeid med digitalisering, Smartby og innovasjon ble vedtatt i Ksak 103/19.  Metodikken styrer hvordan kommunen skal være pådriver for endringer mot forbedret tjenesteproduksjon samt levere mer for mindre. Dette gjøres ved å øke innovasjonssamarbeid med innbyggere, næringsliv og akademiske institusjoner. Sandnes kommune ønsker å være en pådriver for modige og kreative løsninger. Metodikken er styrende for hvordan kommunen arbeider med innovasjon, digitalisering og kommunikasjon.

Innovasjonsarbeidet til Sandnes kommune nyttes av regionalt samarbeid. I 2019 har kommunen deltatt på møteplasser som Arendalsuka, Nordic Edge, og Smart City World Expo sammen med flere representanter fra hele regionen. Innovasjonsprosjekter- og læring skjer i stor grad gjennom utprøving og nettverk. Kommunen bidrar på flere arenaer og nettverk, spesielt nevnes Foruslab, Smartbyene og Smart City Innovation Cluster. 

Et av de store innovasjonsprosjektene for 2019 var "Bootcamp bærekraft", som ble gjennomført med over 100 deltakere, blant dem mange elever. Problemstillingen deltakerne skulle arbeide med var hvordan det kan skapes gode opplevelser på nye Ruten. Resultatet av "Bootcampen" var innspill og løsninger som kan testes på nye Ruten, enten av Sandnes kommune eller av andre med støtte av kommunen. 

I forbindelse med innflytting i nytt rådhus har organisasjonen vært igjennom en endringsprosess hvor det nå er en rekke nye måter å jobbe på i bygget. Sentrale oppgaver har vært både å bygge kultur for åpenhet og deling, samt å kommunisere tydelige forventninger til bruken av bygget. En del av endringen ved innflytting i det nye bygget har omhandlet mobilitet - hvordan ansatte kommer seg til og fra jobb, og hvordan de reiser i jobbsammenheng. Innovasjon og digitalisering har implementert en løsning hvor ansatte har tilgang til sparkesykler, sykler og biler i arbeidstiden. Det er også mulig for ansatte å leie disse privat slik at behovet for å selv eie transportmidler blir mindre. Sandnes kommune er den første kommunen i landet til å ta i bruk en løsning for ansattes mobilitet som både omfatter sykler, sparkesykler og biler. 

Digital kommune

Målet med digitalisering er å forbedre og effektivisere tjenestene til innbyggere og næringsliv ved bruk av ny teknologi. Hovedoppgaven er å legge til rette for å bistå tjenesteområdene i å ta i bruk ny teknologi og digitale tjenester. Det jobbes kontinuerlig med forbedring ved å implementere, utvikle og fjerne digitale løsninger. Et av tiltakene en har jobbet mye med er robotisering, prosesskartlegging og optimalisering ved bruk eksisterende data og løsninger (sluttrapport RPA pilotprosjekt).

Et annet prosjekt som har vært sentralt i 2019 er etableringen av et felles oppvekstadministrativt system for skoler og barnehager. Systemet skal støtte arbeidsprosesser, dokumentasjonskrav og kommunikasjon innenfor områdene barnehage, skole og SFO.

Arbeidet med å øke digital kompetanse og digitalt samarbeid er sentralt for å lykkes med digitalisering. Sandnes kommune har blant annet deltatt i prosjektet samarbeid om digital kompetanse i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), KS og forhandlingssammenslutningene. Samarbeid om utvikling og utnyttelse av teknologiske muligheter skjer på flere forskjellige nivå og deltakelse i det regionale nettverket Digi Rogaland som har målsetning om at alle innbyggere i Rogaland skal ha lik tilgang til digitale tjenester. Sandnes kommune er også representert i KS KommIT-rådet som på nasjonalt nivå skal bidra til utvikling av felles løsninger og ivareta kommunesektorens interesser i digitaliseringsarbeid. 

Gjennom disse, og andre aktiviteter, har enhet for innovasjon og digitalisering det siste året vært en pådriver for endring, både internt og eksternt. Leveransene foregår i hovedsak gjennom tjenesteområdene, vår rolle er å koble kompetanse, utfordringer og løsninger på tvers, til det bedre for innbyggere og egen organisasjon.

Omstilling og endring i organisasjonen

Fra og med januar 2019 ble det gjort en større omorganisering av tjenesteområdene i Sandnes kommune. Tre nye tjenesteområdet ble opprettet og endring i sammensetning av virksomheter ble gjennomført.

Tjenesteområdet kultur og byutvikling ble delt i to nye tjenesteområder. Endringene innbefattet opprettelsen av et nytt tjenesteområde Kultur og næring med virksomhetene Kultur, Kulturskolen, Bibliotek, Næring og Landbruk. Dette som en oppfølging av Prinsippdokumentet for ny kommune sine mål og å styrke innsatsen på kulturområdet og arbeidet med næringsutvikling.

Det andre tjenesteområdet er byutvikling og teknisk. Tjenesteområdet omfatter alle virksomhetene innenfor tidligere by-, samfunnsutvikling og teknisk. Hensikten med endringen er å samle all plan-, byggesak og tekniske funksjoner/tjenester under en felles ledelse samt å utvikle samarbeid på tvers i oppgaveløsningen som skjer. Effektmål er ytterligere effektivisering av tjenestene.

I stab hos rådmannen trådte enheten digitalisering og Innovasjon i funksjon, en tverrsektoriell stabsenhet med felles kommunale funksjoner som kommunikasjon, digitalisering, og innovasjon. Ny kommune har et klart uttrykt mål om mer digitale tjenester og service til innbyggere og næringsliv.

Sandnes kommune har også gjennomgått noen strukturelle endringer på bakgrunn av tydeliggjøring av rollene virksomhetsleder og avdelingsleder. Det har vært flere utskiftninger både av virksomhetsledere og avdelingsledere i 2019.

Kommunale foretak – innlemming i linjeorganisasjonen

Organisering av tjenesteproduksjon i kommunale foretak i fremtiden, var ikke en del av prosessen om overordnet administrativ organisering. Sandnes bystyre vedtok imidlertid et verbalforslag i forbindelse med økonomiplan 2019-2022 om å se på alle fem foretakene for en mulig avvikling og alternativ innlemming som enheter i linjeorganisasjonen. Vedtaket ble fulgt opp med en bred utredning vinteren 2019 hvor styrene, administrasjonene i foretakene og tillitsvalgte deltok. Sak om endelig organisering ble behandlet av bystyret i juni Bsak 81/19, etterfulgt av endelig vedtak i Fellesnemnda Nye Sandnes. Beslutningen ble at tre foretak avvikles fra 31. desember 2019, mens Sandnes Havn KF og Sandnes tomteselskap KF videreføres i nye Sandnes som nå. Fra 1. januar 2020 avvikles Sandnes Parkering KF og parkering blir fra 1. januar 2020 del av Byutvikling og teknisk. Sandnes kunst- og kulturhus KF avvikles og virksomheten blir del av Kultur og Næring, mens Sandnes Eiendomsselskap KF avvikles og går inn som ny stab hos rådmannen.

Høsten 2019 har gått med til tilrettelegging og klargjøring for disse tre enhetene i linjeorganisasjonen. Parallelt har avviklingsstyrene fulgt opp den løpende driften, og de avlegger egne avviklingsregnskap og beretninger for 2019 til kommunestyret.

Kommunesammenslåing

Arbeidet i 2019 i fire temagrupper, så vel som de administrative gruppene, har vært konsentrert om sluttføring av oppgaver og klargjøring til at nytt kommunestyre fra 21. oktober 2019 var operativt.

Samtidig fikk Kommunal- og moderniseringsdepartement sitt endelige vedtak av 10. desember 2018 om grensejustering mellom Forsand og Strand konsekvenser. Arbeidet med nytt kommunevåpen ble avsluttet og byvåpenet til Sandnes kommune ble vedtatt som nye Sandnes sitt byvåpen av Fellesnemnda i sak 8/19 den 07. mai 2019. Flere saker er behandlet i Fellesnemda om plasser i barnehage og skolen for elever bosatt på nordsiden av Lysefjorden (nå Stand kommune) om muligheter for å fortsette å få tjenestene fra nye Sandnes kommune. De økonomiske virkninger av grensejustering av 168 innbyggere til Strand er fulgt opp i ny økonomiplan. Økonomisk oppgjør jamfør Inndelingslova sine bestemmelser mellom tidligere Forsand og Strand kommune er ikke avsluttet per utgangen av 2019.

I brev av 24. mai 2019 ga departementet endelig svar på kommunestyret i Forsand sitt vedtak av 8. mai 2019 om omgjøring av grensejustering. Grensejusteringen med Strand står fast, og tilsvarende gjør Stortingets vedtak om sammenslåing av Forsand og Sandnes kommuner fra 1. januar 2020.

I løpet av 2019 har Fellesnemda sluttbehandlet en rekke saker som gjelder harmonisering av reglementer, egenbetalingssatser, kvalitetsstandarder for kommunale tjenester. Disse sammen med forslag til nytt reglement for lønn- og godtgjørelser til folkevalgte, økonomireglement, finansreglementet og saks- og delegasjonsreglement har hatt tilsvarende behandling og samtlige har blitt endelig behandlet og godkjent av det nye kommunestyret i løpet av høsten 2019.

Parallelt med tilretteleggingen for den nye kommunen, har tidligere Forsand og Sandnes kommuner vært operative frem til 31. desember 2019, inkludert den politiske utvalgsstrukturen. Nytt kommunestyre ble konstituert den 21. oktober 2019 i samsvar med ny lov som trådte i kraft for nye Sandnes fra samme dato. Fra samme dato opphørte Fellesnemda sin funksjon. All behandling av saker i kommunestyret ut året har fulgt den nye loven. Vedtakene som er fattet i de politiske organ i ny kommune har imidlertid ikke hatt formell virkning før 1. januar 2020 da den nye kommunen ble operativ. Sittende bystyre i Sandnes og kommunestyre i Forsand har fulgt den tidligere kommuneloven i sine behandlinger, og avlegger årsrapport og årsregnskap 2019 i samsvar med denne til kommunestyret.

Både administrativt og politisk har høsten vært særlig arbeidskrevende blant annet som følge av at sittende bystyret har vært operativt ut året, parallelt med at nytt kommunestyre trådte i funksjon.
Måten staten har lagt rammene for avvikling og oppretting av kommunene på er det grunn til å reise flere spørsmål ved, blant annet effektivitet i ressursutnyttelse, produksjon og beslutningsprosesser. Rådmannen ser klart behovet for at det gjøres en evaluering lokalt, men også at dette følges opp med tilbakemelding og forslag til forbedringer til henholdsvis KS og departementet.