Hvorfor er kantvegetasjon viktig?
Langs alle bekker, elver, innsjøer og små vann vil det alltid vokse et belte av skog, busker, urter og gress. Hvilke arter som vokser der, avhenger av hvor i landet du er. På fjellet er vegetasjonen kanskje sparsommelig, mens i lavlandet kan kantvegetasjonen være frodig og tett som en jungel.
-
- Kantvegetasjon er viktige leveområder for både planter og dyr, og er en viktig del av næringsgrunnlaget for mange arter. Insekter som faller ned fra busker og trær blir mat for fiskene i elva.
- Vegetasjonen langs vassdrag fungerer som vandrings- og spredningskooridorer for flere arter av insekter, fugler og hjortedyr.
- I tillegg gir vegetasjonen skygge og beskytter elva fra direkte sollys, noe som er bra for både fisk, elvemuslinger og andre vannlevende dyr. Direkte sollys kan om sommeren føre til algevekst og annen vegetasjon i elver som har mye næringsstoffer, noe som igjen kan føre til mindre oksygen i vannet.
- Kantvegetasjonen langs elver og innsjøer kan redusere erosjon. Røttene fra trær og busker holder jorda på plass, og et bredt belte av vegetasjon kan redusere flomskader ved å hindre at mye vann når dyrket mark eller boliger.
- Vegetasjonen stopper også næringsstoffer og små partikler fra å renne ut i elva.
- Kantvegetasjonen er også et viktig landskapselement og en grønn korridor som folk kan bruke til rekreasjon.
Regelverk
Kantvegetasjonen er omfattet av en rekke lover og regelverk som setter rammer for tiltak i kantsonen. De mest sentrale lovene er vannressursloven, landbrukslovgivingen og plan- og bygningsloven.
Vannressursloven § 11 slår fast: «Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.».
Vannressursloven § 11 har ikke fastsatt en konkret bredde på kantvegetasjonen, men stiller funksjonskrav:
- Kantvegetasjonen skal være bred nok til å motvirke avrenning, dvs. hindre utrasing og forurensing.
- Kantvegetasjonen skal være bred og variert nok til å gi levested (skjul, tilholdssted m.m.) for planter og dyr som levere ved eller i vassdraget.
Bredden på vegetasjonsbeltet vil derfor blant annet være avhengig av type jordsmonn, om elvekanten er slak eller bratt, og størrelsen på vassdraget.
Kantvegetasjonsbeltet er beskyttet gjennom vannressursloven § 11, og fjerning av kantvegetasjon langs vassdrag er som hovedregel søknadspliktig. Det er bare Statsforvalteren som kan frita fra kravet om å opprettholde kantvegetasjon.
Ansvar og roller
- Grunneier har etter vannressursloven plikt til å opprettholde eksisterende kantvegetasjon langs vassdrag med årssikker vannføring.
- Kommunen skal ivareta kantvegetasjonen i planlegginga etter plan- og bygningsloven, fastsette bredden på kantvegetasjonen dersom noen krever det etter vannressursloven, og ivareta kantvegetasjon i håndtering av saker etter nydyrkingsforskriften.
- Statsforvalteren kan i særlige tilfeller gi dispensasjon til å fravike kravet om å opprettholde kantvegetasjon, f.eks. samfunnsmessige grunner, herunder sikkerhetshensyn, ifm. erosjonssikring, forbedring av kantvegetasjonens tilstand. Ved dispensasjon for fjerning av kantvegetasjon kan Statsforvalteren sette vilkår for å begrense skadevirkningene på vassdraget og biologisk mangfold.
- NVE følger opp brudd på vannressursloven § 11 om kantvegetasjon. Og har virkemiddel som pålegg om retting, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og stans av ulovlig virksomhet.
Skjøtsel
Kravet om å beholde kantvegetasjonen hindrer ikke at man kan høste eller skjøtte vegetasjonen ved selektiv hogst. Dette kan gjøres så lenge det ikke øker avrenningen til vassdraget eller endrer livsmiljøet for dyr og planter. Dyre- og plantearter skal ha like gode leveforhold etter hogsten som før. For hvert tre som tas ut, må et nytt tre vokse opp før det kan ryddes eller hogges igjen. Generelt trenger områder med store miljøverdier bredere kantsoner. Det samme gjelder for kantsoner i bratt terreng eller i områder med finkornede jordmasser, fordi de er mer utsatt for erosjon.
Det må gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle for å sikre en god og riktig skjøtsel av kantvegetasjon. En kantsone med flere sjikt er optimalt for organismene og kantvegetasjonen som landskapselement. Dette får man ved å variere alder og høyde på vegetasjonen. Variasjon i tetthet vil også kunne være gunstig. Det skaper visuell dynamikk, samtidig som det vil være positivt for økosystemet. Derfor kan noen korte strekninger tynnes ut for å slippe lys ned til vegetasjonen under, mens andre områder bør forbli urørt.
Hogst av kantvegetasjon
Statsforvalteren kan i spesielle tilfeller gi dispensasjon fra kravet om å opprettholde et begrenset naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag med årssikker vannføring.
NVE har laget en veileder om kantvegetasjon langs vassdrag som forklarer hva som regnes som spesielle tilfeller, og hvilke vilkår som gjelder i slike saker. Veilederen beskriver også visse unntak fra reglene.
Det finnes et eget søknadsskjema for å søke om tillatelse til å fjerne kantvegetasjon. Statsforvalterens Miljøvernavdeling behandler disse søknadene
Mer informasjon
Se NVEs veileder om kantvegetasjon langs vassdrag for mer informasjon
Sist oppdatert: 31.10.2024