Fremmede arter

Hva er fremmede arter?

Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, og som er spredt til nye områder bevisst eller ubevisst ved hjelp av menneskers aktivitet. De sprer seg ut i naturen på forskjellige måter, f.eks.;

• Rømming/forvilling: arten har rømt fra for eksempel et oppdrettsanlegg eller forvillet seg fra en hage.
• Blindpassasjerer: arten følger med under transport av mennesker, varer, jordmasser, hageavfall eller kjøretøy/fartøy.
• Utsetting: arten er bevisst satt ut i naturen av mennesker. 
• Egenspredning: arten sprer seg ut i naturen på egen hånd fra naboland eller fra ville fremmede bestander i Norge.

I Norge er det kun arter som har etablert seg i naturen etter år 1800 som regnes som fremmedarter.

En art kan også være fremmed i en del av landet, selv om den naturlig hører til i andre deler av landet. Et eksempel på dette er ferskvannsfisken gjedde som finnes naturlig på Østlandet, men i Rogaland er det en fremmed art.

Andre vanlige planter faller også ofte i kategorien «uønsket», selv om de er velkjente «norske» planter.

Hvorfor er fremmede arter problematisk?

Fremmede arter er ikke alltid skadelig, men mange av de fremmede artene kan påvirke naturmangfoldet negativt på flere måter. Artene har sine særtrekk og er problematiske på ulike måter. Mange av de fremmede artene er veldig konkurransedyktige, har få eller ingen naturlige fiender eller konkurrenter, noe som gjør at de kan spre seg raskt over store områder dersom forholdene ligger til rette for det. Fremmede arter kan blant annet endre strukturen på naturtyper, fortrenge arter som finnes naturlig på stedet, ved konkurranse om næring eller leveområder og krysse seg med arter som finnes naturlig på stedet. 

Fremmede arter har samtidig en stor samfunnsøkonomisk kostnad. En rapport utarbeidet av Vista Analyse og Norsk institutt for naturforskning anslår at kostnader knyttet til et utvalg fremmede arter kan være mellom 1,4 og 3,9 milliarder kroner årlig.

Det koster mye å beskytte naturmangfoldet mot fremmede arter, men det blir fort dyrt å la være. Den mest kostnadseffektive måten å bekjempe fremmede skadelige arter på, er å hindre at de introduseres og etablerer seg. Dersom en fremmed art har rukket å spre seg til store områder, vil bekjempelse være svært tid- og kostnadskrevende. Det er derfor stort behov for å prioritere innsatsen slik at kommunen får mest mulig igjen for de midlene som brukes.

Risikovurdering av fremmede arter

Hva som regnes som en fremmed art, finner du på Fremmedartslisten. Denne listen er tilgjengelig på nettet, hvor du kan søke opp arter ved å bruke norsk eller latinsk navn.

Fremmedartslisten viser hvilken økologisk risiko fremmede arter kan ha for naturmangfoldet i Norge. En fremmed art vurderes ut fra to kriterier: potensialet for spredning og økologisk risiko. Arter som scorer høyt på begge områder, klassifiseres som svært høy risiko (SE). De to neste kategoriene, høy risiko (HI) og potensiell høy risiko (PH), bør også behandles med forsiktighet. Arter i de laveste kategoriene, lav risiko (LO) og ingen kjent risiko (NR), er vanligvis ikke prioritert for tiltak.

Fremmedartslisten viser at Norge har mange skadelige fremmede arter. Av 2342 vurderte fremmede arter, er nesten 20 prosent klassifisert som høyrisikoarter, det vil si at de er i kategorien høy risiko (HI) eller svært høy risiko (SE).

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapen om fremmede arter i Sandnes bygger på registreringer fra Artsobservasjoner.no, Norges største database for registrering av arter. Alle kan registrere data der, både profesjonelle og amatører. Informasjonen om fremmede arter er tilgjengelig i kartløsningen Artskart, hvor du kan søke etter spesifikke arter eller se hvilke arter som finnes i et bestemt geografisk område, fylke, eller kommune.

I Sandnes kommune er det registrert over 300 ulike fremmede arter i Artskart, fordelt på nærmere 7500 funn innenfor de fem risikokategoriene for fremmede arter. 40% av de ulike registrerte fremmede artene befinner seg i kategorien SE svært høy risiko og kategorien HI høy risiko. De fleste av de registrerte fremmede artene er karplanter.

Kunnskapsgrunnlaget om fremmede skadelige arter i Sandnes er i stadig utvikling. Vi trenger merkartlegging av spredningen av de prioriterte fremmede planteartene vi allerede bekjemper, samt mer kunnskap om fremmede arter i sjøen og arter som er på vei inn i Sandnes.

Trykk her for å se alle arter filtrert etter kategoriene SE, HI og PH registrert mellom 2000 og 2024

Når du bruker data om fremmede arter, må du være oppmerksom på noen mangler og usikkerheter i registreringene:

• Ett punkt på kartet kan representere et enkelt individ, men det kan også stå for en stor forekomst med mange individer spredt over et stort område. Antall individer eller arealet kan være lagt inn som ekstrainformasjon, som du kan se ved å gå dypere inn i registreringen. Noen ganger er en forekomst registrert som et polygon, en avgrenset flate, på kartet.
• Nøyaktigheten i registreringene varierer. Et punkt eller en flate på kartet kan være flere titalls meter unna der arten faktisk ble observert. Ett individ kan også være representert med flere punkter, fordi samme forekomst kan registreres på nytt hvert år og av forskjellige personer.
• Kartet er ikke komplett! Hvis et område ikke har noen registrerte arter, betyr det ikke nødvendigvis at det ikke finnes arter der. Generelt blir fremmede arter underrapportert, fordi folk flest synes det er mer spennende å oppdage naturlige og sjeldne arter.

Ansvar og roller

Det å bekjempe fremmede arter er et langsiktig og tidkrevende arbeid. Oppgaven krever felles innsats fra alle sektorer og nivåer av myndigheter, næringslivet, utbyggere, frivillige organisasjoner og innbyggerne i Sandnes.

Sandnes kommune har en viktig rolle i å hindre og forebygge at fremmede arter sprer seg i naturen gjennom kartlegging, arealplanlegging og bekjempelse på kommunal grunn. Sandnes kommune har utarbeidet en handlingsplan mot fremmede skadelige som inneholder mål, strategier og tiltak for kommunens arbeid med fremmede arter frem mot 2034.

Trykk her for å åpne handlingsplan mot fremmede skadelige arter 2024-2034

Som privatperson har man et ansvar for å ikke bidra til spredning av fremmede arter i norsk natur. Det forventes at alle gjør seg kjent med tilgjengelig informasjon og er oppmerksom på om den aktiviteten en driver kan medføre at fremmede arter sprer seg. Alle har ansvar for å hindre at fremmede arter sprer seg naturlig utenfor egen hage eller eiendom. Det er ikke forbudt å ha fremmede planter i egen hage, men du har ansvar for å hindre at disse sprer seg til naturen og kan gjøre skade der. Dette innebærer blant annet at hageavfall ikke skal kastes i naturen. Du skal heller ikke dele frø eller plantedeler av planter som står på forbudslista.  Det å fjerne fremmede arter på egen grunn, er i utgangspunktet eget ansvar.   

På denne siden har vi samlet informason og råd om hvordan folk flest kan bidra

Status og prioriteringer i Sandnes

Omfanget av fremmede arter, og kostnadene forbundet med å kontrollere og fjerne dem, er så stort at en vanskelig kan se for seg å bekjempe alt. Samfunnet har begrensede ressurser til arbeidet med fremmede arter, samtidig som det haster å gjøre tiltak for å ta vare på naturmangfoldet. 

Det mest kostnadseffektive tiltaket er å hindre etablering av en ny fremmedart, og å fjerne den eller de første forekomstene i et område for å stoppe videre spredning. Sandnes kommune har snart på plass en egen handlingsplan mot fremmede skadelige arter. Denne planen skal gi en oversikt over utfordringene og hvilke områder som trenger innsats. Handlingsplanen skal hjelpe kommunen med å prioritere og bruke ressursene effektivt.

Trykk her for å se hvilke tiltak Sandnes kommune har pågående

Regelverk

Det er kapittel IV i naturmangfoldloven og en egen forskrift etter naturmangfoldloven som skal sørge for at vi unngår at innførsel, utsetting og omsetning av fremmede organismer får uheldige følger for naturmangfoldet. Regelverket omfatter nesten alle organismegrupper og nesten alle typer innførsler og utsettinger av fremmede organismer i norsk natur. 

Forskriften utdyper den generelle aktsomhetsplikten i naturmangfoldlovens § 6. For virksomheter eller tiltak som kan medføre utilsiktet spredning eller utslipp av fremmede organismer, stiller aktsomhetsplikten krav om at den ansvarlige i rimelig utstrekning treffer tiltak for å hindre slik spredning.

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet etter forskriften om fremmede organismer. Miljødirektoratet har blant annet ansvar for å føre tilsyn med overholdelse av regelverket og håndheve bestemmelsene i forskriften ved blant annet pålegg om fjerning etter hjemlene i naturmangfoldloven kapittel IX.

Det er også forbudt å kaste hageavfall i naturen jf. forurensningsloven § 28

Forbudet mot dumping av fremmede organismer fremgår også av naturmangfoldloven § 30

Forbudsliste mot fremmede organismer

En rekke landlevende planter er forbudt å innføre, sette ut og omsette i tillegg til de vannlevende plantene vasspest og smal vasspest. 

Les forbudslisten mot fremmede organismer