Hogst av sitkagran i natur- og friluftsområder
På tidlig 70-tallet foregikk det store planteprosjekter av utenlandske treslag over hele landet med formål om skogproduksjon. Sitkagran ble plantet i stort omfang og er nå den mest utbredte fremmede treslaget i kommersielt bruk i Norge.
Sitkagran ligner på vår hjemlige gran, men den har noen ekstra «superkrefter». Den vokser raskere og har derfor større produksjon enn både norsk gran, furu og bjørk. Sitkagran tåler også røffere vekstforhold. Dette er ettertraktede egenskaper i skogbrukssammenheng, men for naturmangfoldet kan disse egenskapenes sammen med sitkagranens store spredningsevne, skape mye trøbbel. Særlig i områder hvor den fra før har få andre konkurrenter
Sitkagran er den fremmedarten i kommunen som er registrert flest ganger, med spredning fra plantefelt, hagetrær og leplantinger. Sitkagran sprer seg med frø, som er mange, små og lette og kan spre seg langt med vind. Unge trær ned til 6-10 år kan allerede lage kongler og frø.
Problemet med sitkagran er at den sprer seg fort, er robust og fortrenger fort annen vegetasjon. Spredning av sitkagran har ført til at opprinnelige naturtyper og kulturmark, som f.eks. kystlynghei og naturbeitemark, både på kommunens eiendommer, og på nærliggende eiendommer, har blitt fortrengt.
De siste årene har Sandnes kommune fjernet spredninger av sitka i områdene rundt Gramstad, Fjogstad og Alsvik. Kommunen skal fortsette tiltak mot sitkagran og andre fremmede bartrær i populære frilufts- og turområder. Bekjemping av sitkagran har som mål om å restaurere kystlynghei og mindre våtmarksområder.
Når vi fjerner fremmedarten sitkagran får annen vegetasjonen lys og plass til å vokse igjen, og et større mangfold av planter, fugler og andre dyr kan komme tilbake. Et åpnere landskap gir også bedre opplevelseskvaliteter for besøkende.
Informasjonstiltak kan engasjere publikum til «folkedugnad» for å luke nye spirer som kommer i tusentall etter hogst og rydding.
Bekjempelse av fremmede plantearter
I Sandnes kommune er det per januar 2024 registrert 310 ulike fremmede arter i Artsobservasjoner, fordelt på 6519 funn. 83 arter er i kategorien SE svært høy risiko (4891 registreringe), 41 arter er i kategorien HI høy risiko med 405 registreringer, og 92 arter er i kategorien PH potensiell høy risiko (397 registreringer). De fleste av disse er karplanter.
Sandnes kommune har over flere år prioritert midler og kapasitet til å fjerne/bekjempe en rekke fremmede og uønskede plantearter. Dette gjelder arter som er vurdert til SE svært høy økologisk risiko i fremmedartslisten 2023. Flere av artene er dessuten oppført på forbudslisten.
Arter som det pågår tiltak mot
- Parkslirekne
- Kjempeslirekne
- Hybridslirekne
- Jærlupin
- Sandlupin
- Hagelupin
- Kanadagulris
- Kjempegulris
- Kjempebjørnekjeks
- Kjempespringfrø
- Sprikemispel
- Dielsmispel
- Legepestrot
- Gyvel
Les kommunens handlingsplan for mer informasjon om planteartene
Bekjempelse av uønskede arter
Landøyda er en naturlig vill plante i norsk natur. Den vokser i beiter og langs veier og grøfter og har frø som sprer seg lett med vinden. Landøyda er ikke en fremmed art som skal bekjempes, men kan fjernes der hvor planten er uønsket. Landøyda er først og fremst et problem i landbruket ettersom den er giftig for storfe og hest. Forgiftningen er kronisk og potensielt dødelig. Normalt sett vraker storfe og hest planten på beite, men forgiftninger forekommer. Det er særlig viktig at landøyda fjernes fra åker og eng slik at den ikke havner i tørrfôret til dyr, for der klarer storfe og hest ikke å velge den bort.
Landøyda er hovedvert til den truede karminspinneren. Det er derfor viktig at prosjektet tar hensyn til en sterkt truet art i spredning samtidig som man ønsker å begrense spredning av landøyda, som betegnes som vertsplanten til karminspinneren.
Sandnes kommune bidrar med dette prosjektet til at landøyda fjernes fra områder som grenser til landbruksområder med beitende dyr, men også slik at den ikke havner i tørrfôret til dyr. Prosjektet bidrar også til at vi unngår etablering/spredning av landøyda i større omfang og utbredelse.
Trykk her for å lese mer om landøyda
Uttak av mink
Mink er et mårdyr som lever i vannkanten, både langs saltvann, innsjøer, elver og små bekker. Mink jakter spesielt på bakkehekkende fugler, og tar både egg, unger og voksne individer. Den kan redusere tettheten av fisk, kreps og smågnagere. Minken er utbredt i strandsonen og lavereliggende vassdrag i hele kommunen. Målet er å holde minkbestanden på et minimum, og så langt mulig utrydde arten lokalt på øyer og holmer. Informasjonskampanjer samt bistand frivillige ressurspersoner supplerer de profesjonelle tiltakene.
Sandnes kommune har ove flere år hyrt inn minkjeger for å ta ut mink i verne- og hekkeområder. Fokusområder er Lonavatnet/Figgjoelva, Stokkalandsvatnet, Bråsteinvannet, Kyllesvatnet. Her hekker det flere trua arter, pluss mange andre arter som ikke er på rødlista. Det er også flere rødlista arter som sannsynligvis hekker her, uten at dette er påvist sikkert.
Målet er å tømme vassdraget for mink før hekkesesongen, slik at fuglene får fred til å hekke og ale opp ungene. Vår erfaring har vist at det er mulig å ta ut mink før hekkesesongen, og øke sjansen for at hekkefuglene får flere unger på vingene.
Les mer om mink hos Artsdatabanken
Utfisking av gjedde
Gjedda er en ferskvannsfisk som ikke hører naturlig hjemme i Sandnes, og er det vi kaller for en «regionalt fremmed art».
Gjedden er en grådig og effektiv rovfisk som er bygd for lynraske utfall mot byttet. Den kan ha dramatiske effekter på ørretbestander i grunne og små innsjøer, og i mange tilfeller utrydde dem. Gjedda kan også bringe med seg spesielt én uønsket parasitt, nemlig grovhaket gjeddemark. Gjedda er spredt ved bevisst utsetting i vann og vassdrag, med noe egenspredning der hvor det er forbindelser mellom vann.
Sandnes kommune har i flere år deltatt i et samarbeidsprosjekt med Stavanger Rogaland Jeger- og Fiskerforening og Statsforvalteren som har fokusert på å tynne ut bestanden av gjedde og andre fremmede fiskeslag (sørv og suter) i Stokkalandsvatnet og Bråsteinvatnet. Målet er å redusere gjeddebestanden til et nivå som ikke påvirker andre fiskeslag, eller fugler negativt. Kommunens oppgave er å støtte med finansiering av sjøørretprosjektet Rogaland som gjennomfører utfisking av gjedda og andre fremmede fiskeslag.
Plakat produsert etter siste store kartlegging av fremmede fiskeslag i Sør-Rogaland.
Sist oppdatert: 27.09.2024