Byggesaker og matrikkelen

Hvorfor ønsker vi informasjon om byggetiltak?

Når en byggesak har blitt godkjent, skal de fleste tiltak registreres i matrikkelen (det nasjonale eiendomsregisteret). Her blir nye bygg, og bygningsendringer som påvirker informasjon i matrikkelen, registrert.

Informasjonen som kreves for å behandle en byggesak, gir ikke alle opplysningene som skal registreres i matrikkelen. Det påvirker ikke saksbehandlingen av byggesaken, men kommunen kan sende krav om opplysninger etter matrikkelloven, hvis opplysningene i byggesaken ikke er dekkende.

For å slippe at kommunen skal kreve inn informasjon etter matrikkelloven § 27, med mulighet for tvangsmulkt, så er det viktig at så mye som mulig av lovpålagt informasjon sendes inn i byggesaken. 

Informasjon som skal føres i matrikkelen

• Bygningstype
• Næringsgruppe
• Bebygd areal (BYA)
• Antall etasjer og deres bruksareal (BRA) og bruttoareal (BTA)
• Heis
• Vannforsyning, avløp
• Energikilder og oppvarming
• Bruksenheter i bygning, herunder:
  
  
  • • Bruksenhetsnummer
    • Bruksenhetstype
    • Bruksareal (BRA)
    • Antall rom, bad, WC, kjøkkentilgang

Hvordan sende opplysninger?

Bygningstype og næringsgruppe

Bygningstype og næringsgruppe er vanlig å få i byggesaken, men spesielt bygningstype har en del feil. Føringsinstruksen for matrikkelen har informasjon om hvordan dette beregnes. Under punkt 9.3 i føringsinstruksen er det beskrivelse på de forskjellige bygningstypene.

Hvordan oppgi:
Søknadsskjema er blanketter fra Direktorater for byggkvalitet, elektroniske søknader bør inneholde tilsvarende felt.

Figur 1 Blankett 5174 - Søknad om tillatelse til tiltak

Figur 2 Fra blankett 5175 - Opplysninger om tiltakets ytre rammer 

Tegninger

For å kunne gjennomføre en mest mulig effektiv saksbehandling er det en stor fordel om tegninger er utarbeidet slik at de er enkle å forstå. Det bør være mulig å se tiltakstype bare ved å se på tegningene.

Tegningene skal ikke bare forstås av byggesaksbehandleren. Tiltaket skal også føres i matrikkelen av egne saksbehandlere, og tegningene blir ofte sett av naboer, senere eiere og andre ansvarlige foretak.

Størrelsen på bygningsendringer skal føres i matrikkelen. Tegninger bør derfor tydelig vise skillet mellom ny og gammel del. Areal bør oppgis på tegninger, med areal per rom, bruksenhet og etasje. Husk at tidligere yttervegg som blir innvendig vegg medregnes i økningen av bruksareal (BRA) ved tilbygg.

Se krav til tegninger for byggesaker på Sandnes kommune - hvordan søker du?

Arealer

Bebygd areal (BYA), bruksareal (BRA) og bruttoareal (BTA) som føres i matrikkelen skal være beregnet i henhold til NS 3940:2023, uten noen tilpasninger etter TEK17 eller reguleringsplaner. 

Hvordan oppgi:
Bruksenheters BRA, etasjens BRA og BTA, samt byggets BYA kan gjerne oppgis på tegninger. For større prosjekt kan det med fordel sendes inn en separat arealoversikt.

Standard for byggesaker er fremdeles NS 3940:2012, med tilpasninger. Da er det greit at dette oppgis. Med tiden vil også TEK17 bli oppdatert til å bruke NS 3940:2023. I eksempelet under er standarden for byggesak brukt, men det er skilt ut overdekket BRA da kun BRA med omsluttende vegger skal registreres i matrikkelen.

Figur 3 Eksempel fra arealoversikt

NB. Vi kontrollerer av og til oppgitt areal ved å måle arealet på tegningene. Vi ber derfor om at dere alltid har mål på lengde og bredde slik at vi er sikre på at tegninger er i riktig målestokk.  

NB. Noen digitale tegninger blir sendt som raster bilder. Det er en stor fordel at alle tegninger blir lagret i 100% størrelse (som regel målestokk 1:100) som vektor tegning.   

For rekkehus (slik det er definert i føringsinstruksen for matrikkelen) skal hver enkelt bolig ha et eget bygningspunkt. Dette gir litt mer oppdeling enn for de fleste bygg. Vi trenger derfor:

• Bebygd areal (BYA) per bolig
• Bruksareal (BRA) og bruttoareal (BTA) per etasje for hver bolig /boenhet 

Etasjer

Alle måleverdige etasjer registreres i matrikkelen. Det inkluderer mellometasjer selv om disse ikke medregnes i etasjeantall etter TEK17 § 6-1.

Hvis det er en mellometasje i 2. etasje, er det en fordel om det navngis som 2. hovedetasje (H02). Det kan så påføres på tegning/søknad at etasjen ikke medregnes i etasjeantallet for byggesaken etter gjeldende regler.  

Det er viktig at mellometasjer ikke utelates fra etasjenummereringen, ettersom etasjebetegnelsen er en del av den offisielle adressen til en bruksenhet. Etter veinavn og nummer kommer bruksenhetsnummeret. For eksempel H0301 der H03 kommer av at bruksenheten ligger i 3. hovedetasje.

Hvis det blir påført bruksenhetsnummer på tegningene der etasjebenevnelsen hopper over mellometasjen, vil alle bruksenhetsnumrene fra mellometasjen og opp være feil når det blir tildelt adresser. 

Som vist i illustrasjonen over er det fire typer etasjer som påvirker etasjebenevnelsen, og dermed også offisiell adresse til bruksenhetene. Det er klare definisjoner på hver av etasjetypene:

• Kjeller (K) – når underkant dekke eller himling er høyst 0,75 m over planert terreng i gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
• Underetasje (U) – når underkant dekke eller himling er høyere enn 0,75 m, men høyst 1,5 m over planert gjennomsnittsnivå.
• Hovedetasje (H) – når underkant dekke eller himling er høyere enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen, og der den frie bredden i høyde 1,9 m må minst være 1,9 m.
• Loft (L) – for rom over øverste alminnelige etasje som ikke oppfyller kravene til alminnelig etasje. Fri høyde må være større eller lik 1,9 m i en bredde på minst 0,6 m. Loftsarealet måles til 0,6 m utenfor høyde på minst 1,9 m.

Gjennomsnittlig terrenghøyde kan bestemmes ut fra fasadetegningene ved å måle hvert hushjørne slik figuren viser. Nedsjaktning for utvendig kjellertrapp, lysgrav o.l. skal ikke tas med i beregningen.

Hvordan oppgi: 
Følg definisjonene over der det brukes etasjebeskrivelse på tegninger og i søknad. 

Heis 

Hvordan oppgi: 
Tydelig tegning av heis, helst også med tekst. 

Figur 4 Heis er tydelig vist

VA og varmesystem 

Vann og avløp kan oppgis i søknadsskjema.

Hvordan oppgi:

Figur 5 Fra blankett 5175 - Opplysninger om tiltakets ytre rammer

Energikilder og oppvarming skal oppgis i søknad om ferdigattest. Selv om ferdigattest kan utstedes uten, er det informasjon som skal i matrikkelen og som vi har hjemmel til å kreve etter matrikkelloven.  

Hvordan oppgi:  

Bruksenheter 

Kommunen ordner med bruksenhetsnummer. Hvis bruksenhetsnummer påføres på tegninger anbefaler vi god kunnskap om etasjenummerering og prinsipp for tildeling av bruksenhetsnummer. Se adresseveilederen fra Kartverket. 

Bruksenhetstype. Så lenge det er påført hva bruksenhetene/rommene brukes som så vil vi lett kunne se/registrere bruksenhetstype. 

Bruksareal skal oppgis etter NS 3940:2023, dette tilsvarer arealet som brukes i salgsoppgaver. Oppgis på tegning eller eget skjema. 

Antall rom, bad, WC og kjøkkentilgang finner vi lett ut av så lenge det er påført romnavn og interiør på tegningene. Hvis dere velger å fylle ut «Boligspesifikasjon til matrikkelen», merk at hvis det er et bad med WC og et lite rom med egen WC skal det registreres bad: 1 og WC: 2. 

Kvalitet i matrikkelen

Matrikkelen er en nasjonal felleskomponent som spiller en viktig rolle i digitaliseringen av samfunnet. Matrikkelen inneholder data som benyttes i samfunnsutviklingen av offentlige og private aktører, av små og store aktører, av deg og meg.

At vi får nødvendig og korrekt informasjon via byggesaken, er viktig for kvaliteten i matrikkelen og for å unngå vanlige feil som:

• At åpent overbygd areal er inkludert i totalt BRA. En feil som gir høyere kommunale avgifter.
• Motsatt feil er at noen garasjer blir kalt carport og areal som skal medregnes ikke er inkludert.
• At areal for leiligheter ikke inkluderer innglasset areal (BRA-b), både for totalt BRA og for BRA per boenhet.
• At areal for boenheter ikke inkluderer sammenhengende garasje/bod og veggen imellom.
• At oppgitt BRA ikke inkluderer innhukk med høyde på minst 1,9 meter («Arealet av innhukkene ved dør- og vindusnisjer i gulvhøyde i omsluttende vegger inngår i arealet» NS 3940:2023).
• At bruttoareal ikke er oppgitt.
• Feil etasjebenevning, og hopper over mesanin/mellometasje i antall etasjer. Alle måleverdige etasjer blir registrert i matrikkelen, også mesanin.

Adressering

Når vi mottar boligspesifikasjon til matrikkelen kan det være noen misforståelser i forhold til adresser, både når det tildeles adressenummer/veinummer og rekkefølgen på bruksenhetene. I vår informasjon om matrikkelen er det en forenklet forklaring på adresseprinsippene.

For mer detaljer om adressering se adresseveilederen fra Kartverket

For store bygg og utbyggingsområder er det en fordel å ta kontakt med Geodataenheten i kommunen tidlig. Dere bør også være klar over at:

• Alle boliger med egen ytre inngang på bakkenivå skal tildeles eget veinummer.
• Ved svalgangsbygg får boliger over bakkenivå adresse ved trappehus/trapp på terrengnivå.

Lurer du på noe?

Servicekontoret

• postadresse: Postboks 583, 4302 Sandnes
• besøksadresse: Rådhusgata 1, 4306 Sandnes
• telefon: 51 33 50 00 
• e-post

Sandnes kommune, Geodata

• postadresse: Postboks 583, 4302 Sandnes
• besøksadresse: Rådhusgata 1, 4306 Sandnes
• telefon 959 89 568 
• e-post