Handlingsveileder for å forebygge og håndtere bekymringer for at ansatte har utsatt barn for vold eller seksuelle overgrep i barnehage, skole og SFO

Formål

Denne handlingsveiledren omfatter bekymring for vold og/eller seksuelle overgrep, som faller inn under straffelovens bestemmelser, der bekymringen retter seg mot en ansatt. Dette kan være fysisk, psykisk eller seksuell vold eller krenkelser, eller digitale seksuelle overgrep og krenkelser. Veilederen er også aktuell i saker som omhandler grenseoverskridende atferd og annen uakseptabel oppførsel. Selv om forholdet ikke rammes av straffelovens bestemmelser, kan det i slike tilfeller være behov for å vurdere arbeidsrettslige sanksjoner   I slike saker må ansvarlig ledelse ivareta hensynet til flere parter og følge opp barnet, foresatte, den ansatte og kolleger på arbeidsplassen. For å kunne håndtere dette på en god måte er det viktig med et forebyggende arbeid og en plan for håndtering av bekymringer og faktiske hendelser. Det er flere faser som beskrives i handlingsveilederen:

• Forebyggende arbeid
• Når bekymring eller mistanke oppstår
• Håndtering av saker
• Etterarbeid og evaluering

Alle barn har rett til et trygt og godt barnehage- og skolemiljø uten krenkelser og mobbing. Alle som arbeider i barnehagene og skolene skal følge med på hvordan barna har det og skal melde når en får mistanke eller kjennskap til at et barn blir utsatt for krenkelser og/ eller straffbare forhold fra ansatte. Det er en skjerpet aktivitetsplikt dersom en ansatt i barnehage eller skole krenker et barn. Handlingsveilederen kan også være aktuell i saker som omhandler grenseoverskridende atferd og annen uakseptabel oppførsel i barnehagelovens §§ 42 og 43 og opplæringsloven §9A. Selv om slike forhold ikke rammes av straffelovens bestemmelser, kan det i slike tilfeller være behov for å vurdere arbeidsrettslige sanksjoner.

Målgruppe for handlingsveilederen

Målgruppe for planen er ansatte i de kommunale barnehagene og skoler / SFO, samt fagstab oppvekst og barnehage- og skolesjef. Disse skal være kjent med egen og andres roller og ansvar i tråd med denne handlingsveilederen. Planen beskriver også samarbeid, roller og involvering av kommuneadvokat, HR, kommunikasjonsavdelingen og politi.

Lovgrunnlag

Barnekonvensjonen, Lov om barn og foreldre, Barnehageloven §§ 41,42 og 43, Opplæringsloven kapittel 9a. Straffelovovn kapittel 25 og 26  og arbeidsmiljøloven.   Handlingsveilederen er utarbeidet i tråd med Bufdirs veileder: Hvordan håndtere bekymring for at ansatte har utsatt barn for vold eller seksuelle overgrep - veileder for utarbeidelse av plan. Kommunens egne erfaringer fra håndtering av  denne type saker er også lagt til grunn.

Begrepsavklaring og definisjoner

«Bekymring» i denne handlingsveilederen er en skjønnsmessig vurdering av beskyttelse- og risikofaktorer. Det er viktig å drøfte med nærmeste leder hvorvidt og hvordan en slik type bekymring kan bli bekreftet eller avkreftet. Bekymringer kan være vage bekymringer eller knyttet til konkrete hendelser, f.eks. uttalelser fra barnet selv, ansattes observasjoner og/eller tilbakemelding fra foresatte. «Vold og overgrep» er i denne sammenheng en samlebetegnelse på ulike volds- og seksuallovbrudd som er definert i straffelovens kapittel 25 og 26.  «Grenseoverskridende eller uakseptabel atferd» er handlinger som ikke rammes av straffelovens bestemmelser, men av arbeidsrettslige normer, interne retningslinjer og barnehage- og opplæringslovens krav om barns retten til trygt og godt omsorgs- og læringsmiljø.

Dokumentasjon

God dokumentasjon er avgjørende for å ivareta de berørtes rettigheter, sikre etterprøvbarhet, opplyse saken og eventuelt bistå politiet.

• Det er av stor betydning å dokumentere i saker som omhandler mistanke om vold eller overgrep.
• Dokumentasjon omfatter notater om hendelser med angivelse av tid, sted og navn på de som er involvert
• Det skal føres referater og notat fra alle møter og samtaler.
• Dokumenter også vurderinger, håndtering av informasjon og oppfølging av berørte. I konkrete saker skal det lages egen plan for mediehåndtering, og retningslinjer for informasjon som gis til berørte parter.
• Personsensitive opplysninger og dokumenter skal arkiveres i henhold til kommunens rutiner. Det kan være nødvendig i den enkelte sak å kvalitetssikre arkivering i dialog med dokumentsenteret.

Forebyggende arbeid

Virksomheten må organisere arbeidet på en slik måte at det reduserer risikoen for at vold eller seksuelle overgrep kan finne sted på arbeidsplassen. Tiltak og rutiner som iverksettes skal også ha som mål å skape trygge rammer for ansatte som har en-til-en kontakt med barn og unge. Eksempel på tiltak kan være åpne/transparente romløsninger i barnehager og skoler, eller retningslinjer for ansattes kontakt med barn og unge på og utenfor arbeidsplassen og i sosiale medier. Personalgruppen bør diskutere etiske gråsoner og regler i fellesskap, og gjennomgå virksomhetens rutiner for håndtering ved bekymring årlig.

Skolene og barnehagene må:

• I ansettelsesprosesser skal politiattest innhentes og referanser sjekkes, jfr. kommunens rekrutteringsveileder.
• Ha rutiner for hvordan ansatte skal handle på bakgrunn av en bekymring eller mistanke.
• Sørge for at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å være oppmerksomme på tegn og signaler som vekker bekymring. Nettressursen Snakke sammen er en øvingsplattform for ansatte som kan brukes i forhold til dette.
• Sikre at ansatte er kjent med avvergelsesplikten og meldeplikten.
• Sikre barnas bevisstgjøring i forhold til egen kropp og grenser. Læringsressursen som Jeg Vet kan nyttes til dette formål. 
• Følge kommunens regler for mobilbruk (vedlagt).

Når bekymring oppstår

Virksomhetsleder sammen med sin leder må undersøke saken og beslutte hvordan saken skal håndteres videre, jfr. opplæringsloven §9a, barnehagelov §41 og 43og/eller straffeloven.

1: Lytt og ivareta barnet, foresatte eller annen varsler.

2: Dokumenter informasjon

3: Varsle nærmeste overordnete leder.

Bekymring eller varsling kan kommer fra:

• Barnet selv eller andre barn
• Ansatte eller foresatte
• Ansatt som erkjenner å ha utsatt barn for vold eller overgrep 
• Politi

Dersom innledende samtaler med involverte parter gir grunn til bekymring for at en ansatt har utsatt et barn for grenseoverskridende eller annen uakseptabel adferd, må leder raskt orientere overordnet barnehage- eller skolesjef – se pkt 8.

Ivaretakelse av barnet og foresatte skal prioriteres.

Den ansatte skal ikke involveres i denne fasen

Gi informasjon om ledelsens vurderinger og videre håndtering av saken. Barns rett til medvirkning skal ivaretas, og de bør få tilbud om oppfølging og hjelp. Undersøk om barnet har behov for tilpasninger i tilbudet, eksempelvis å skjermes fra kontakt med den ansatte bekymringen er rettet mot. Ved bekymring om at den ansatte har utvist grenseoverskridende eller annen uakseptabel adferd som krever reaksjon fra arbeidsgiver, skal dette håndteres som en personaloppfølging av den ansatte.

Av hensyn til både den ansatte og til en eventuell etterforskning fra politiet at færrest mulig involveres i denne type bekymringer/saker.

Avkreftet bekymring for straffbart forhold

Hvis bekymringen eller anklagen mangler grunnlag og saken legges bort uten anmeldelse eller arbeidsrettslig oppfølging, skal barnehagens ledelse sikre nødvendig oppfølging av de involverte parter. Dette gjelder også den ansatte som bekymringen var rettet mot. Det opprettes ikke sak i kommunens elektroniske arkiv. Det vurderes om det er nødvendig med et notat i den ansattes personalmappe. HR- rådgiver og kommuneadvokat kan rådføres. Dette notatet skal være unntatt innsyn for andre, bl.a. ny arbeidsgiver i kommunen eller eksternt. Det kan være nyttig at HR-rådgiver deltar på dette møtet.

Når bekymring bekreftes/ikke avkreftes

Virksomhetsleder involverer barnehage- eller skolesjef som informerer direktør oppvekst når:

• innledende samtaler med involverte parter gir grunnlag for konkret bekymring, fortrinnsvis med tid og stedsangivelse, for mulig straffbar handling.
• eller når en ansatt erkjenner å ha utsatt barn i barnehagen for vold eller overgrep
• eller når politiet av varsler kommunen for å forebygge lovbrudd i barnehagen (jfr. politiregisterloven §27).

I den uavklarte fasen / akuttfasen skal virksomheten ikke la den ansatte være alene med barn. Virksomhetsleder må vurderer økt bemanning for å sikre dette.

For å ivareta personvernet til den ansatte og for å ikke vanskeliggjøre en eventuell etterforskning, skal færrest mulig personer involveres.

Dersom eldre barn ikke ønsker å melde fra til politiet

Det kan tenkes at eleven motsetter seg at politiet blir varslet. I slike tilfeller kan det oppstår en konflikt mellom retten til medvirkning og barnets beste. Elevens mening skal tillegges vekt, men det vil veldig sjelden være tilstrekkelig grunnlag for å unnlate å melde fra om en

Etablering av et team

Barnehage- eller skolesjef etablerer et team som skal ivareta oppfølging og arbeid i saken. Teamet skal bestå av: Barnehagesjef eller skolesjef, virksomhetsleder, kommuneadvokat, HR-rådgiver, eventuelt kommunikasjon, ansatt i fagstab Oppvekst, eventuelt andre.

Teamet planlegger all aktivitet og avklarer roller og ansvar underveis samt informerer hverandre fortløpende. Barnehagesjef / skolesjef har ansvar for informasjon til direktør oppvekst.

Alle møter, vurderinger og konklusjoner skal skriftlig dokumenteres og det opprettes sak i kommunens elektroniske arkiv. Jfr. pkt 5.

Teamets ansvar

• Melding til politiet: Kommunen skal ikke foreta flere undersøkelser enn det som er nødvendig for å vurdere om det er grunnlag for å melde fra til politiet.  Etterforskning og avklaring av om forholdet rammes av straffeloven er politiets oppgave. Barnehage-/skolesjef har ansvar for å anmelde forholdet. Politiet skal kontaktes for anonym veiledning og for avklaring av roller.
• Utpeke en ansvarlig for dialog og rådføring med politiet etter at melding er sendt/varsel er mottatt
• Tiltak / oppfølging av ansatt
• Ivaretakelse og oppfølging av barnet og dets foresatte – i samråd med politiet
• Henvendelser fra media / vurdere behov for media-strategi. Det er direktør Oppvekst som har kontakt med media
• Behov for anonym konsultasjon fra Statens Barnehus, RVTS eller andre Det kan i enkelte saker være aktuelt å vurdere i akuttfasen eller senere i prosessen, da  alltid i samråd med politiet;
• Informasjon til øvrige personal ansatt i barnehagen/skolen eller tilknyttet virksomheten
• Informasjon til andre foresatte i barnehagen
• Informasjonsmøte til andre foresatte
• Informasjon til media

Oppfølging av barn og foreldre

Det er viktig å sikre at barnet får alderstilpasset informasjon, og at både barnet og foresatte får mulighet til bistand og hjelp. Det er viktig å tilrettelegge for godt foreldresamarbeid.

En må i oppfølging av barn og foreldre ikke aktivt spørre ut om saken, det er politiet som har ansvar for etterforskningen.

Oppfølging av den ansatte som er mistenkt eller siktet

Den ansattes personvern skal ivaretas. Når den ansatte er blitt gjort kjent med mistanken/siktelsen er det arbeidsgivers ansvar å vurdere permisjon, omplassering, grunnlag for suspensjon eller oppsigelse. Rådgiver i HR og kommuneadvokat er sentrale for å foreta disse vurderingene sammen med virksomhetsleder. HMS-ansvaret består også når en ansatt er suspendert. Det er viktig at arbeidsgiver følger opp den ansatte, uavhengig av om personen er permittert, suspendert eller på annen måte har fått endret sitt arbeidsforhold.

Den ansatte skal få tilbud om å la seg bistå av tillitsperson i alle møter med arbeidsgiver. Dette kan være tillitsvalgt, advokat eller annen tillitsperson. Den ansatte skal også gis tilbud om oppfølging av bedriftshelsetjenesten.

Det er politiets oppgave å etterforske mulige straffbare handlinger. Barnehagen skal bistå politiet når det etterspørres. Kommunen skal gjennom hele prosessen avklare og rådføre seg med politiet slik at ikke etterforskningen påvirkes og bevis forspilles.

Etterarbeid og evaluering

Etterarbeid

Etterarbeid er den fasen når det er fattet beslutning om anmeldelse, politiets etterforskning fortsatt pågår, politiet har tatt ut siktelse eller henlagt og når akutte behov hos aktuelle barn og deres foresatte er ivaretatt.  Det kan være behov for oppfølging av involverte parter etter at saken er håndtert. Det kan være behov for å gi informasjon til ansatte og foresatte som ikke har vært direkte berørt. Det er viktig at denne informasjonen gis i samråd med politiet og/ eller teamet.

Barn og foreldre: Barn og foreldre som er direkte berørt kan ha behov for informasjon, støtte og hjelp over lengre tid. Barnets rett til medvirkning skal ivaretas, og barnet skal alltid få alderstilpasset informasjon og involveres i beslutninger om tilrettelegging og hjelp i etterkant av den akutte fasen. Virksomheten bør holde barnet og foresatte orientert om den arbeidsrettslige håndteringen av saken så langt som mulig innenfor reglene om taushetsplikt og samtykke.

Informasjon til foresatte, kolleger og samarbeidspartnere som ikke er direkte involvert:

Det må gjøres en vurdering av hvilken informasjon kolleger, foresatte som ikke er direkte involvert og samarbeidspartnere har behov for og bør få, innenfor reglene av taushetsplikten. Er saken under etterforskning må informasjon gis i samråd med politiet.

Det kan være hensiktsmessig å gi kolleger informasjon for å hindre rykter og spekulasjoner, og for å bidra til at barnet får god og tilrettelagt oppfølging. Hverken den ansatte bekymring eller mistanke er rettet mot, eller den som er utsatt, skal identifiseres av virksomheten.

Dersom barnet og de foresatte samtykker, kan informasjon om saken deles med ansatte eller tjenester, med formål å gi god og tilrettelagt hjelp. Det må foreligge et informert samtykke som oppfyller personopplysningslovens vilkår.

Det kan bli nødvendig å gi opplysninger til andre barn og foresatte, dersom det er grunn til å tro at flere barn kan være utsatt for vold eller overgrep. Søk råd og bruk ressurspersoner og faginstanser i kommunen eller regionen. Aktuelle instanser kan være lavterskeltilbud i Mestringsenheten eller Barne- og familieenheten, kommuneoverlegen, RVTS  eller Statens Barnehus.

Oppfølging av personal

Ledere har et særskilt ansvar for å gjenopprette et fullt forsvarlig arbeidsmiljø når uakseptabel atferd eller lovbrudd har funnet sted. Dette gjelder både for å forstå årsakene, iverksette tiltak, hindre gjentakelse og sørge for sosial integrering av de involverte. Det er viktig å skille mellom personalsak og oppfølging av arbeidsmiljøet.

Hvis en eller flere av de involverte skal fortsette å jobbe på den opprinnelige arbeidsplassen, er det viktig å se på behov for sosial tilrettelegging i forkant av slik tilbakeføring.

I oppfølgingen av personalgruppen er det viktig med et nært samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. Leder og annet personell som har hatt et stort ansvar i prosessen må gis mulighet for debrifing og oppfølging.

Evaluering

• Barnehagesjef og skolesjef er ansvarlig for at evaluering gjennomføres både på barnehage – og skolenivå nivå og administrativt/systemnivå.
• Evalueringen skal oppsummere læringspunkter og danne grunnlag for eventuelle endringer av planen på virksomhets - / barnehagenivå og på eiernivå og skrives
• Evaluering bør ta utgangspunkt i punktene i handlingsveilederen og skal anonymiseres
• Det bør vurderes å innhente erfaringer fra barn som er berørt og det skal innhentes erfaringer fra dets/deres foresatte og involvert personal.
• Involverte samarbeidspartnere, blant annet teamet som ble etablert, bør involveres og gi tilbakemeldinger på sin opplevelse av informasjon, håndtering og samarbeid.
• Det kan også være aktuelt å innhente tilbakemelding og erfaringer med samarbeid fra politiet og andre eksterne samarbeidspartnere.