map Kart account_circle Min side

Biokullanlegget på Vatne

Sandnes kommune har et eget biokullanlegg på Vatne driftsstasjon. Anlegget produserer biokull og varme fra hage- og parkavfall, og er et av de første i Norge av sitt slag.

Her finner du en film som viser prosessen fra avfall til biokull: 

Hva er biokull?

Biokull er forkullet biomasse. I Sandnes lages biokullet av hage- og parkavfall gjennom en prosess som kalles pyrolyse. Under pyrolysen skjer det endringer på molekylært nivå, som fører til at biokullet blir motstandsdyktig mot biologisk nedbrytning.

Slik ser biokull ut

Biokull er et svært stabilt materiale og nedbrytes veldig sakte. I Amazonas har de funnet biokullrester i jorden som er mellom 1000 og 1500 år gamle. Denne jorden blir kalt for «Terra Preta» og er mer fruktbar enn jord i nærheten som ikke har biokull innblandet.

Biokull er et veldig porøst materiale som holder godt på både vann og næringsstoffer. I tillegg bidrar det til god jordstruktur. Ett gram biokull har en indre overflate på flere hundre kvadratmeter. Til sammenligning vil en håndfull biokull ha en overflate som er like stor som en halv fotballbane.  

I tillegg til å forbedre kvaliteten på jord, fungerer biokull også som et klimatiltak. Under pyrolysen blir cirka halvparten av karbonet lagret i biokullet. Når biokullet blandes inn i jorden, lager man et lite karbonlager som nedbrytes sakte over mange hundre år.  

Hvordan lages biokull?

Hage- og parkavfallet som kommer inn på driftsstasjonen flises opp og tørkes i en til to uker før det forkulles i anlegget. Gjennom pyrolysen varmes treflisen opp til over 550 ºC i en svært oksygenfattig atmosfære.  

Prosessbeskrivelse - biokull

I pyrolyseovnen blir cirka halvparten av karbonet omdannet til kull, mens resten av karbonet blir sluppet ut til atmosfæren som CO2. Varmeenergien som blir til overs i denne prosessen brukes til å varme opp nærliggende bygg.  

Hvorfor bør jeg bruke biokull?

Biokull har flere ulike egenskaper som er klima– og miljøvennlige. Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) har forsket på biokull i flere år og funnet mange fordeler med biokull. Så om du enten er klimaforkjemper eller planteelsker er biokull noe du kan bruke i hverdagen. Noen av fordelene med biokull er listet opp under.

Tegnet illustrasjon av biokull

Karbonlagring i jorden

Når et tre råtner i naturen blir mesteparten av karbonet i treet sluppet ut til atmosfæren i form av CO2. Når treflis blir pyrolysert slippes halvparten av karbonet ut til atmosfæren og den andre halvparten blir igjen som biokull, som er svært motstandsdyktig mot nedbrytning. Biokull forsinker altså nedbrytningsprosessen av karbonet til atmosfæren og vil derfor fungere som et karbonlager med en tidshorisont på flere hundre år.  

1 kilo biokull holder igjen 3 kilo CO2 fra å slippe ut i atmosfæren.   

Økt vannlagringsevne

Biokull kan lagre opptil 6 ganger sin egen vekt med vann. Dette gjør at du får en mer stabil vanningsprosess, og at plantene ikke trenger vann like ofte som før jorden ble tilført biokull.  

Økt biomasseproduksjon

Planter og trær har bedre vekstvilkår og trives bedre. Dette vil resultere i økt vekst som igjen fører til økt CO2-opptak i plantene.  

Bedre utnyttelse av næringsstoffene fra gjødselen

Næringsstoffene blir skilt ut i jorden etter hvert som plantene trenger det, istedenfor å bli vasket ut av jorden ved vanning og regn før plantene rekker å ta opp næringsstoffene.  

Mørkere farge på jorden  

Det mørke biokullet gjør at det absorberes mer varme i jorden. Dette gir plantene mer varme og bedre vekstvilkår.    

Hvordan bruker jeg biokull?  

Blandingsforhold med ladet biokull: 

I potter: Opptil 1 del ladet biokull til 4 deler jord.

I grønnsakshagen: Omtrent 1 liter ladet biokull per kvadratmeter (m2) med jord.

Ved planting av frø: Opptil 1 del ladet biokull til 4 deler såjord.

Ved omplanting/ompotting: Sett rotklumpen rett i jord som har innblandet biokull (pkt.1).

Det er viktig å huske at forskjellige planter kan kreve/like forskjellige typer jordblandinger. Det er derfor lurt å prøve seg fram med blandingsforholdene. Man kan også fint tilsette sand, perlite og lecakuler slik man vanligvis ville gjort i tillegg til biokullet.    

Hvordan lader jeg biokull?

Biokull er et rent karbonprodukt som ikke inneholder næringsstoffer i seg selv. Biokullet må derfor tilføres næringsstoffer. Derfor sier vi at biokull må “lades” opp før bruk.

Det er finnes mange måter å lade biokull, men så lenge det er gjødsel og vann, vil biokullet bli ladet. Her er noen forslag på blandingsforhold med biokull og næring. Husk å tilføre vann før du bruker biokullet.

1: Ku- og/eller hønsegjødsel. Blandingsforholdet er omtrent 1:1

2: Flytende gjødsel 1:1

3: Hagekompost 1:1

4: Neslevann* 1:1

5: Gullvann** 1:1   

* Neslevann lages ved å ta 100 gram brennesle i 1 liter vann (1:10). Blandingen trenger luft, så ikke sett på et lufttett lokk. Etter 14 dager kan du sile av neslevannet og blande det ut i mer vann (1:10). OBS: neslevann er sterkt og burde derfor utvannes. 

** Gullvann lages ved å blande 9 deler vann og 1 del urin. Det er viktig å ikke bruke urin fra personer som går på medisiner.  

Hvor får jeg tak i biokull?

Dersom du vil prøve rent biokull kan du hente en liten mengde (opptil 10 L) gratis på Vatne driftsstasjon. Les mer om åpningstider på  «Avfall og gjenvinning»

NB: Anlegget er for tiden ute av drift. Det er derfor dessverre ikke mulig å hente gratis biokull.  

Hva er Biokull kompostmiks?

I biokull kompostmiks er det 50% biokull fra Sandnes kommune og 50% kompost fra Reve kompost. Denne miksen blir brukt i kommunale parker og bed. Biokull kompostmiks er et jordforbedrende produkt sprengfylt med masse næring til plantene dine. Det kan brukes i potteplantene inne eller i grønnsaksbedet ute.   

Kompostmiks

Biokull på nye Ruten

Både på nye Ruten og på bussterminalen i Sandnes er biokull brukt i store mengder. Alt er plantet i en blanding av stein, kompost og biokull. Biokullet er laget av hage- og parkavfall fra Sandnes kommune. Komposten er fra planterester og steinen er gjenvunnet fra innleverte gravemasser. Det hele er altså konstruert fra tidligere lokale avfallsprodukter. Beplantningen på Ruten med biokull fører til bedre vekst, mer hardføre planter, tettere bladkroner på trær og reduserer behovet for gjødsling. I tillegg er det lette masser som sørger for god og viktig drenering i områder med mye harde flater.

Biokull er benyttet på Ruten

I forbindelse med byggingen av nye ruten ble Kongeeika flyttet. Dette treet ble plantet av H. M. Kong Olav under Sandnes sitt 125-årsjubileum i 1985. Treet ble plantet i en jordblanding laget av kompost, biokull og singel.

Forsterkningslaget består av 90/150 stein hvor en blanding av biokull og kompost spyles ned i hulrommene. Styrken til forsterkningslaget bevares ved at dette spyles ned etter komprimering. Dette skaper gode vekstvilkår for trær med tilgang på vann, næring og luft. Biokull fungerer som et batteri for vann og næring som frigjøres over tid. Det er lagret cirka 50 kilo CO2 per m2. 

Grøntområdene på Ruten er bygget opp med miljømasser i to lag (4-16 mm og 2-4 mm), kompost og biokull. Miljømassene består av 80 prosent stein, 10 prosentbiokull og 10 prosent kompost. Dette erstatter vanlig plantejord som ofte inneholder torv. Dette fører til robuste områder som ikke pakkes, og samtidig så sikres det god drenering. Med denne metoden lagres cirka 75 kilo CO2 per kvadratmeter med 80 cm tykkelse.   

Hva annet kan biokull brukes til?

Det finns mange potensielle bruksområder for biokull. Norsk biokullnettverk lister opp noen felt hvor det er gjort en del forskning og arbeid med biokull i:

  • Byggebransjen: Blandet med leire eller sementmørtel kan biokull gi en murpuss som isolerer, puster og er fuktighetsregulerende. Biokull absorberer også elektromagnetisk stråling.

  • Dyrefôr: Kan gi både bedre fordøyelse/forutnyttelse, positive dyrehelseeffekter og reduserte metanutslipp fra husdyr.

  • Til dekontaminering av masser: Miljøfarlige stoffer trekkes inn i biokullet og holdes der.

  • Filtrering: Biokull fungerer som aktivt kull ved å være et filtermedium. Den store indre overflaten gir biokullet mulighet til å bli ladet opp med uønskede partikler. 

  • Grønne tak: Biokull brukes som en del av vekstmediet i grønne tak. 

Publisert: 29.06.2020

Sist endret: 24.04.2023